hits

Det er lettere å ta avstand, enn å lese om ting som mange føler ikke angår oss.. Men vi har alle et ansvar

De siste dagen har jeg tilbragt nettene i Libanon, på grensen til Syria. Jeg har forestilt meg lyden av bomber i drømmene når jeg har skuet over støvete landskap og sett fortvilte mennesker med en ubeskrivelig redsel og resignasjon i blikkene sine.. Helt grusomt. jeg har våknet opp sliten og da får jeg umiddelbart dårlig samvittighet, for jeg har opplevd ingenting i forhold til de som opplever dette daglig.

Natt til i går hadde jeg et så forferdelig mareritt om folk jeg ble kjent med i Hellas og alt jeg måtte overleve en natt nede i en undergang med folk som var ute etter meg for å få lov å leve videre. Det "de" ikke fortalte meg at de drepte min beste venn der nede og det synes som møtte meg på slutten av drømmen var så grusomt at jeg begynte å gråte når jeg skulle fortelle om den. Jeg skal ikke beskrive det, det er for fryktelig. Jeg husker stemmer, lukter, ansikter og alle detaljer. Mannen sa fort at du var jo på årsmøte i RWN og da snakket du vel om det du opplevde i Hellas og det gjorde jeg og det satte tydeligvis i gang noe og jeg har enda ikke tatt tak i det. Etter enda en natt, en drøm om Syria, med bomberegn og redsel så tror jeg kanskje at jeg må kjenne litt på det jeg har opplevd. Men igjen slår den dårlige samvittigheten inn, for det er virkelig ingenting i forhold til de menneskene jeg møtte.. Etter det som skjedde i Syria i går og det vi så på nyhetene om mennesker som ble gasset ihjel i Øst - Ghouta, grufulle bilder med sjokkskadede barn med smerter og skum rundt munnen. Blikkene var hjerteskjærende. Dette har pågått i 2011 og gass angrep startet i 2013, det har skjedd fire ganger som vi vet om. Historien gjentar seg og vi ser på..

Jan Egeland sier at krigen er menneskeskapt, da må det mennesker til for å stoppe den!

Jeg har bilder i hodet fra forrige Hellastur i oktober, den var nok den verste. De forrige var i en relativt trygg camp og den første var i Camp Moria og Better Days for Moria og da tok jeg i mot de som hadde overlevd turen over fra Tyrkia. Våte, takknemlig, redde, resignerte mennesker som hadde livet sitt i en plastpose og gjerne noen unger i armene. Utslitte pappaer som hadde tviholdt på familien sin på overfarten, der mange aldri hadde sett havet før. Og det har ikke blitt bedre, båtene kommer stort sett hver dag og mange liv har gått tapt bare de tre første månedene i 2018.

Sist hjalp jeg hjemløse flyktninger i Nord Hellas og det er vondt nok med voksne hjemløse, helt grusomt. Men det er helt fryktelig med hjemløse barn, småbarn som må sove på en pappeske og foreldre som ofte er så utslitt av å prøve å overleve at de får bare absolutt det nødvendigste for å overleve.. Disse småbarna som selv må ta ansvar for å holde en glovarm tekopp for ingen har tid til å hjelpe de, for foreldrene må selv passe på å få utdelt nok mat til hele familien. Det holdt hardt for å ikke bare løpe ut og favne alle å love de en bedre fremtid, men det kan jeg jo ikke. Barn skal ikke skulle oppleve dette. Barn skal ikke bli bombet ihjel, gasset til døde, skutt av snikskyttere, leve i konstant redsel eller sultet sakte til døde. 

Bilde fra en av mine turer som frivillig:

Verden er grusomt enkelte steder, den er blodig urettferdig. Jeg vet at dette ikke er lett å ta inn. Selv om jeg har vondt og mye dårlig samvittighet så skal jeg reise ut igjen, det har ikke gått denne vinteren. Men jeg er allerede underveis i tankene. Jeg MÅ bidra der jeg kan. Selv om det er sikkert 0.01 % i forhold til verdens problemer, men det er faktisk bedre enn ingenting.

Vi må ikke gi opp

Link Al Jazeera, gassangrep Øst Ghouta 8/4-2018

https://www.aljazeera.com/news/2018/04/syria-chemical-attack-lungs-shutting-180408123716663.html

#flyktninger #Syria #gassangrep #Hellas #bidra #payitforward #bomberegn 

Til og med fått sånn "se jeg er syk bånd" på armen, derfor blir kun her i dag på avd og jeg gremmes ;)

Etter egentlig en helvetesnatt hvor det var klink umulig å sove grunnet stemmer, drømmer, hodepine og jada selvfølgelig en brannalarm som vil ha batteri så den begynte å pipe i natt, så satte jeg snuta mot Sandvika. Sur og vondt i viljen, lysten og i grunn det meste man kan ha vondt i når man ikke vil ;) Jeg kjente at jeg begynt å hoffe når toget rullet inn mot "neste stasjon Sandvika" og jeg drakk og kaffe, hoffet litt til og skjerpet meg og dro opp på SSE (spesial sykehuset for epilepsi) og det er alltid verst for den første personen jeg møter, jeg er jo litt sur da og prøver å ta meg sammen og klarer det sånn nesten, men må liksom understreke at Joda, det er koselig å se DEG, men det er skrekkelig å være her.. Skikkelig modent av meg..Kremt.. Men, tilslutt klarte jeg å ta meg skikkelig sammen og bli den koselig Marianne jeg stort sett er ;) Det er bare noe med hele dette stedet som jeg får krupp av.. Jeg vet jeg er heldig som får hjelp, har muligheten, flinke folk osv.. Men fortsatt.. Krupp og hoffing. Uansett jeg snakket lenge med en koselig lege, ernæringsfysiolog og sykepleier og ble enig med de at jeg slutter på Ketogendietten i morgen. Jeg tar alle prøver og sånn som de skal ta og spiser ketogent mens jeg er her og er i ketose når jeg kom såklart, men jeg tror dietten så lenge jeg gjør det helt rett som jeg har gjort i vinter påvirker Clusterhodepine så innmari at jeg unner ikke min verste fiende å ha det sånn en gang. Til og med fått sånn "se jeg er syk bånd" på armen, derfor blir kun her i dag på avd og jeg gremmes ;)

Første helgen i mars hadde jeg clusteranfall som varte i et og halvt døgn, ingenting hjalp, ikke morfin engang. Familien som er vant til at jeg klarer å ta meg sammen og evt sier "jeg går bare og har det stille litt jeg" ble litt satt ut av å se meg sånn, halve ansiktet henger ned, det renner fra øye og nesebor og og det er innihelvete vondt at jeg vurderer å ta ut øyet og putte is inn der i stedet, virker som en helt optimal og god løsning hvis jeg bare hadde orket. Men når jeg ikke orket å flytte meg fra den ene siden og over på den andre så orker man ikke å finne frem utstyr til øyeoperasjon ;) Uansett, den hodepinen er der konstant, det er alltid smerter 24/7 hver dag, den bare topper seg med anfall. Skikkelig kul diagnose.. Så jeg sa i dag at heller epilepsi, den er søt i forhold akkurat nå. Jeg har ca 2-3 GTK i uka og daglige abcenser og innimellom noe som jeg har fått forklart at heter Myklioider eller noe i den duren, Hvertfall de anfallene som skremmer hikke på ungene og mamma ble oppriktig snurt her en middag når halve meg rykket til og skremte henne og hun sier: Men Marianne da, hva er det DU driver med.. Jeg klarte ikke å stoppe å le og sier at mamma, du vet jo at jeg har epilepsi. Men hun hadde ikke sett disse før og de har egentlig kommet de siste årene tror jeg, jeg har igrunn mistet oversikten. Jeg orker ikke å holde oversikten heller, blir så mye fokus på det da og det for være grenser hvor mye oppmerksomhet disse diagnosene skal få ;) 

Litt som Clustersatan her:

http://epilepsi2509.blogg.no/1461169169_clustersatan_noen_typ.html

Men nå er jeg her da.. På SSE, mitt verstested. Men bare til i morgen, heldigvis! Skal ta en haug eller 18 glass blod i morgen før frokost og litt andre prøver og så kan jeg dra hjem etter frokost, jippi :) 

Skal bare innom Oslo og hente de nye solbrillene mine med styrke og det er absolutt på tide. Når jeg var ute og gikk tur i går, så så jeg ikke hvem folk var før de var nesten under nesa mi eller så hei. Såeh jeg begynner tydeligvis å dra litt på årene i tillegg, bare fryd og jamring med andre ord ;) 

Klageklara, Bitreberit og Sutresiri og alt på engang der altså ;) 

Det hjalp å skrive litt, nu skal jeg finne boka mi igjen og legge meg i stabilt sideleie

#SSE #Epilepsi #Clusterhodepine #Ketogendiett #Lavkarbo #medisiner 

Vi ser mer og mer hat i kommentarfeltene, men jeg er mer redd for de som hater stille i dørene...

Nå er det åtte dager siden jeg så filmen og Utøya og nå først klarer jeg kanskje å beskrive litt om hva jeg føler om den. Jeg hadde ingen kloke ord etter filmen, jeg bare gråt og det gjorde jeg lenge, det er en utrolig sterk film og den redselen som beskrives underveis er så skrekkelig å se på og tanken på at de kunne vært mitt barn som hadde vært der gjorde meg kvalm. Det er en telefonsamtale i filmen som gjorde at jeg ikke kunne si noe, men jeg tenkte fullstendig irrasjonelt etterpå og tenkte at mine barn skal aldri, aldri i politikken. Nå som filmen er litt på avstand, så føler jeg annerledes og håper at mine barn blir engasjert nok til å gjøre en forskjell.. Jeg håper alle som klarer ser filmen og jeg håper de tar innover seg at dette har skjedd og det kan skje igjen. Et menneske klarte å ta livet av 77 mennesker deriblant 69 ungdommer som var noe våre fremtidige politikere kanskje og det var det han ville oppnå. Dette menneske har utrolig nok fans over hele verden. Likevel klarte den norske stat å behandle han med respekt og verdighet, følelsene mine sier at det er fullstendig galt, men fornuften min er stolt over landet Norge som klarer det og det betyr at vi må klare å behandle som havner i rettssystemet med verdighet og det vil også si at jeg ikke har noe der å gjøre!

Mine tanker går til alle som er berørt av det som skjedde 22 juli

Kan lese om filmen her:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/8w5Glw/Poppe-om-Utoya-22-juli--Det-vil-vare-vondt-a-se-det_-men-hvis-det-ikke-er-det_-sa-er-det-ikke-ekte

Filmen er utrolig viktig, den er dessverre mer dagsaktuell enn noensinne.. Vi ser mer og mer hat i kommentarfeltene, men jeg er mer redd for de som hater stille i dørene, de vi ikke ser og jeg tror det er mange.. De som roper de synes og de anser jeg ikke som veldig farlig, men de vi ikke ser de er farlig, men de som roper høyt legitimerer de som lar hatet overta følelsene sine. Bare de siste dagene så ser vi høyresiden og venstresiden i politikken stå steilt mot hverandre og enkelte kommer med grove beskyldninger, hat og uverdige kommentarer. Jeg håper at Listhaug må gå av, denne gangen har hun gått for langt med sine uttalelser! Jeg har ikke tenkt å si noe stygt om henne, men har ofte kritisert hennes utalelser hvor mange har blitt såret underveis. Når vi har vært i Hellas og tatt i mot folk på flukt og hører at flyktninger må ikke bæres på gullstol.. Det er så feil, veldig feil. Som jeg mener er at hun er en veldig god enetaler til "Hylekoret" sitt (hennes eget ord), men hun er ikke god på diskusjoner. Hun er god på å motta ros, men ikke kritikk. Det ser vi på facebooksiden hennes, hun responderer stort sett bare på positive kommentarer og overser de andre. Det er gått for langt når de fleste partier stiller seg bak Rødt sitt mistillitsforslag og det blir spennende to dager og jeg håper selvsagt på mistillitsforslaget går igjennom. Hun har satt statsministeren i dårlig lys og har ikke hørt på henne og det som er tragiskomisk da er at Erna Solberg truer med kabinettforslag pga en minister som tydelig ikke har vist henne den respekten hun som statsminister fortjener.. Jeg er som sagt ikke politisk sterk, men akkurat denne saken har gått så innpå meg fordi jeg føler hun har fått holde på nok og uttalt alt for mye respektløse ting om andre.. Alt fra godhetstyrraniet, elitefeminister og Imamsleiking.. Det er for drøyt synes jeg! Det er mange på venstresiden som har uttalt seg stygt og hatefullt og det er ikke greit, hat er aldri greit, ekstremisme er så galt uansett hvor det kommer fra og vi må kunne diskutere på et saklig nivå. 

Dette er bare noen av sakene som gjør at jeg håper Krf stiller seg bak mistillitsforslaget:

https://www.nrk.no/norge/her-er-syv-skandaler-hareide-og-krf-har-tilgitt-listhaug-og-frp-1.13968363

Og jeg kunne lagt med mange linker hvor jeg mener hun har gått for langt.. Hun fikk masse blomster som støtte og det er fint, hun tok avstand fra rasister og nazister som støtter henne og det er fint, det er bare trist at hun som justisminister må ta avstand fra de. Det skulle være helt unødvendig. På støttedemonstrasjonen så ble det vist nazihilsen, det var en person. Det er en person for mye, selv om han må stå inne for egne handlinger.. Det er skumle tider hvor vi ser mer og mer høyreekstremisme og vi må vise tydelig at vi tar avstand og vi må ikke tie noen ihjel, vi må stå opp mot urett! Vi sier at vi må ikke tåle og vi må ikke tie, men nå må vi ett skritt lenger: Vi KAN ikke tåle og vi KAN ikke tie! 

Jeg takker Camilla Ahamath som satte igang innsamlingsaksjon i Bjørnar Moxnes sitt navn til "Leger uten Grenser" og har til nå runder 12 millioner, det er magisk. Det er også startet innsamling til "Læringssenteret til Utøya" også og de også har fått in mye penger og det er helt utrolig. Jeg er glad for at folk flest viser hva de står for.

Du kan bidra her:

https://www.facebook.com/donate/241150446429792/10156267202190763/

Eller vippse til Utøya sitt læringssenter:  81335

Igjen så skriver jeg det jeg ikke klarer å si, følelsene tar litt overhånd og det er sikkert mye babbel. Men sånn er det når man er overengasjert som jeg får høre til stadighet ;)

#Film #Utøya #Høyreekstremisme #Ekstremisme #Politikk #Justisminister #Mox #Bidra #legerutengrenser #22juli

 

 

 

Kvinnedagen 2018 og enda har vi lang vei å gå...

Dette skrev jeg på kvinnedagen i fjor:

- Det er helt berettiget å utsette partneren sin for vold hvis hun har vært utro i forkant mvh Norsk rettsvesen 2017 
- 1/3 av nordmenn synes det er jentas egen feil hvis hun blir utsatt for voldtekt/overgrep hvis hun var "provoserende" kledd feks
- Det finnes fortsatt babytøy merket med "Adm Dir" i blå og "hjerteknuser" i rosa
- Kvinner blir truet med voldtekt og seksualisert vold hvis de mener for mye, hver dag her i Norge. ref: meg selv bl.a 
Dette er bare noen, men ikke minst viktige saker hvorfor vi har kvinnedag og hvorfor vi må fortsette å fortelle hvor skapet skal stå! Og vi må stå på for kvinner i andre land og vi må ikke tåle og vi må ikke tie.. 
Gratulerer med kvinnedagen #8Mars2017
Jeg synes det er morsomt at når jeg googler #Elitefeminist så kommer dette bildet opp:

Dette skriver jeg i år 2018 og ville tro at vi hadde lært noe på et år, men nei vi er blitt verre. Eller mer har kommet frem i lyset..ref: #MeToo og det verste er at de er få konsekvenser og jeg er igjen skremt..

Jeg er ingen politiker og kunne ikke vært det heller. Jeg er ikke politisk sterk, men jeg har meninger og det som skjer i politiske Norge nå skremmer meg. Vi har en regjering som kaller overgripere monstre, jeg kan skjønne følelsen.. Samtidig så har vi en minister i regjering som mange vil kalle en overgriper, som har utnyttet en jente som var beruset når hun var 16 år. når han selv var voksen. At begge evt var beruset er ingen unnskyldning, som leder har man et ansvar, som voksen har man et ansvar og når hun spurte om hjelp så ble hun utnyttet av en annen voksen som tillot seg "å ha sex" med henne, eller igjen et overgrep. Hun klarte ikke å gjøre motstand, ant var hun i sjokk. Hennes liv siden har vært forferdelig, fra traumer, psykiatri, rus og innleggelser og samme ministeren har vært ordfører og mange unnskylder han med at nå er det så lenge siden av vi må glemme saken, selv statsministeren.. Han må få ny tillit osv. Den andre politikeren som utnyttet henne har sittet på stortinget. Men hennes liv og hennes pårørendes liv er ødelagt og gamle sår er blir revet opp hver gang han entrer tv-skjermen. Jeg kan bare tenke meg selv den opplevelsen.. 

Jeg er egentlig sjokkert over at det er tre sterke kvinner i topp i regjeringen som finner seg i dette, jeg vil at de skal stå frem på kvinnedagen å si at nei, dette er ikke greit. Du må gå av, selv om det er 17 år siden, vi tok feil du skulle ikke fått ny tillit. Ta konsekvens av handling og gå av. Jeg forventer egentlig at alle de som har gått over grensen i #Metoo sakene på Stortinget bør gå av, blir de ikke bedt om gå av, så bør de ta ansvar selv å si beklager å gå selv! Hvilke signaler sender vi ut til alle som er utsatt for overgrep? Jeg er skremt! Jeg er fortvilet! Dette handler ikke om hvilke side av politikken dette har skjedd på, det har skjedd og det er ofrene vi må tenke på, hjelpe de med traumene og be de som har utsatt de ta konsekvenser for det de har gjort. Hva med andre overgripere? De får ikke ministerposter eller fornyet tillit, de blir og med god grunn uglesett stort sett hele livet pga at de har bevist at de har gjort det, at de er i stand til å gjøre det!

Jeg forventer ikke at noen av de sakene vi vet om tar ansvar, jeg tror ikke de skjønner hvor alvorlig det er for de som har blitt utsatt for disse overgrepene hvor vondt det er, de fleste vil ikke si fra eller anmelde. Det blir nesten som å oppleve det på nytt.. Når man må beskrive i detaljer hva som har skjedd og man skal føle seg trygg og at man blir trodd og hvis det er sterke maktpersoner som står bak, så er det ikke lett å si fra.. Det er ikke lett å si fra uansett. Desuten så går alle tankene gjennom hodet: Var dette min feil? Gjorde jeg noe som ble misforstått? Sa jeg ikke nei tydelig nok? Og mens alle disse og flere tanker kverner rundt i hodet så går tiden og etterhvert så setter opplevelsen skikkelig i kroppen og man klarer ikke å ta det innover seg egentlig, man stenger det. Alle reagerer forskjellig, men dette er en reaksjon mange har forklart og jeg selv har kjent på. 

Mange er lei av #MeToo kampanjen. Det er jeg også, jeg er lei at det er et tema i 2018, er vi virkelig ikke kommet lenger... Men det er enda mye å ta tak i og litt etter litt tør flere å stå frem når de skjønner at de ikke er alene, sammen er vi sterkere og mange mener også at vi trenger ikke kvinnedagen lenger her i Norge og der er jeg helt uenig. Jeg synes vi går bakover i utvikling på mange måter. Det er snakk om at fødene kvinner skal ut av sykehus etter seks til åtte timer. Gravide i arbeidslivet har ikke samme rettigheter enda. Det er enda seksuell trakasering og de fleste kvinner har opplevd en eller annen gang å ha opplevd uønsket seksuell adferd. Samtidig så må vi kjempe for kvinner i andre land som ikke har mulighet selv, bevisstgjøring er halve jobben. Feks barnebruder, selv om tallet går sakte men sikkert nedover så er det helt krise enda.. Jenter i enkelte land "ber" om å bli misbrukt hvis de ute på kveldstid alene, India som et godt eksempel. Kvinnene i Iran begynner å tørre å kjempe, men bare et fåtall og de blir fengslet hvis "de blir tatt"  omskjæring, partnervold, voldta sine koner, bytte jenter mot gjeld og evt tjenester. At man samler inn penger til kvinner i flyktningleire så de kan få hodelykt, så de kan føle seg litt tryggere...

Jeg er sjokkert over at vi har klart å skremme Sumaya Jirde Ali til stillhet, hun orker ikke mer hat. Jeg forstår henne. Jeg har kjent bittelitt på det i forhold til henne og det gjør vondt når man blir truet. Jeg er voksen, jeg takler det og som sagt bittelitt.. Hun er 19 år, forfatter og en viktig stemme i debatten og vi har har klart å stilne henne nå.. Hvordan kan vi? Hun skulle til Bergen i dag på kvinnedagen, hun klarer ikke det. Jeg legger ved en kommentar fra Jarl Waage som skriver det jeg tenker her:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/VRavvV/FUCK-FUCK-FUCK-FUCK

Rettelse: Hun har holdt appel i Bergen likevel og at hun tør, hun er modig, jeg blir matt når jeg leser kommentarfeltene.. Her på tv2 sine FB sider...

https://www.facebook.com/tv2nyhetene/posts/10156467863989750

Mannegruppa Ottar er også et trist eksempel på hvordan de oppfører seg mot sterke kvinner: Lan Marie Berg, jeg googlet henne + bilder og der kom det grusomt mye stygt. "Bilde kan være beskyttet med opphavsrett" så jeg legger de ikke her. Men kommentarer som:

- Kunne pult henne da

- Hunne hører hjemme i risåker under en pisk

- Rambo 4 + risåker + miner+ lan, ja dere skjønner tegningen

Osv osv osv osv.. Og dette er norske menn som sikkert mener selv at de er for likestilling, at kvinner og menn er like mye verdt. Men i en "lukket gruppe" på 60.000 medlemmer så viser de sine sanne holdninger og det jeg skriver nå er bare få eksempler.. I fjor truet de i 13 åring som turte å si noe høyt, er dette greit? Nei, trenger vi kvinnedagen og bevisstgjøring, JA! 

Jeg sier ikke at dette ikke skjer med menn og det er like alvorlig, men nå valgte jeg å skrive om kvinnedagen. Men overgrep må taes på alvor uansett kjønn, vold må tas på alvor uansett og urettferdighet! 

Viktig å høre på de kommer etter oss, de unge stemmene: Martine Halvorsen skriver i Aftenposten Si´D

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/wE0JkG/Mener-du-at-kvinnedagen-bare-er-noe-vas-Da-bor-du-lese-dette--Martine-Halvorsen

Jeg skrev fra utstillingen til Arifur Rahman som lagde den anledningen kvinnedagen 2016 for å hedre sin mor som bar barnebrud i Bangladesh:

http://epilepsi2509.blogg.no/1458400662_womas_rights_2016.html 

#Kvinnedagen2018 #8mars #overgrep #politikk #Elitefeminist #verden #metoo #hat #netthat #trusler #ArifurRahman 

 

 

Hallo - Adjø....

"I nåken små sekunder, bara du. Det streife
Hjerta så ein fuglaving"

Jeg hørte på Hallo - Adjø i stad og tårene rant mens jeg satt på bussen og jeg klarer ikke å slutte å tenke på all urettferdigheten i verden, her hjemme, ute i verden.. Det er så fryktelig vondt å vite at andre har det vondt å ikke kunne gjøre så mye annet enn å skrive om det å håpe at andre også vil gjøre noe med det. Jeg skal reise ut for å hjelpe i flyktningleir og jeg tror Lesvos denne gangen, jeg må bare bare vente til jeg er litt bedre.. Jeg har vært syk siden nyttår. Nå er jeg mer til belastning enn hjelp.. 

Hallo -Adjø:

https://www.youtube.com/watch?v=lpKMJLHkciw

Jeg vet at denne teksten ikke er ment til det jeg tenker jeg på, men mens jeg hørte og tenkte på alle mine korte flyktige møte med forskjellige mennesker på mine reiser, jeg har vært fire ganger i Hellas i flyktningleire og hjulpet hjemløse mennesker, flyktninger fra mange forskjellige land og grekere.. Mennesker i nød, mennesker som må starte på nytt, som må svelge stoltheten, som må leve på vent mens de håper på et bedre liv, mennesker som bare har håpet igjen. De har ikke trygghet lenger, de har ikke nok mat til seg og familien, enkelte tør ikke sove pga at de kan bli ranet og barna kan bli utsatt for overgrep.. Det er realiteten i camper i dag i Europa og andre steder er det enda verre. Mitt hjerte brenner mest for Syria, det har det gjort siden krigen startet i 2011 og like lenge har jeg grått med de. De har ikke mye håp igjen heller, de venter bare på når de skal dø, eller når barna skal dø..og begynner litt å miste håpet med tanke på hva som skjer og skjer og skjer på vår vakt. Jeg skjønner ikke hvorfor vi kan tillate at denne krigen har pågått så lenge. Sønnen min sa her om dagen når vi så på nyhetene at jeg håper alle får flyktet der fra, vi så fra Øst Ghouta, jeg også ønsker det. Men så har jeg møtt mennesker på flukt og det er skrekkelig enkelte steder.. Nå i Camp Moria på Lesvos er de hvertfall over 7000 mennesker og de kommer mat til 1000 mennesker to ganger om dagen, det sier seg selv at det ikke går opp. Ingen kaster søppel, ingen vasker toalettene. I enkelte telt har de ingenting, ikke tepper engang, ingenting... Og de er fra overalt og ingen slipper inn. Jeg vet dette for min venn har vært der og sett dette med egne øyne, hun snek seg inn om natten og dokumenterte. Jeg har også lest fra en utenlandsk journalist som har snakket bl.a med livredde fedre som ikke tør å slippe barna ut av teltet i redsel for voldtekt og overgrep. Dette skjer på vår vakt, en camp som vi støtter. "hjelpe de der de er"... Og båtene kommer og vi gjør ingenting. Ingenting...

https://www.facebook.com/kristina.quintano.5/posts/10154990397876087?pnref=story

http://deredactie.be/cm/vrtnieuws.english/News/1.3134014#

Vi skal ta i mot 700 flyktninger fra Syria i år, 700 heldige utvalgte håndplukkete flyktninger. Jeg ønsker de velkommen av hele mitt hjerte, men vet at de får det tøft her også.. De skal begynne på nytt, de skal starte nederst på rangstigen, de skal lære språk, skikker, valuta, tradisjoner osv osv. Vi kan bare tenke oss selv om vi måtte ta ungene under armene med en plastpose og sette ut på en livsfarlig ferd å rømme til Iran og tilpasse oss. De hadde ikke vært lett.. Det er ikke lett å flytte til et annet land selv om det er vestlig, det er mye vi må lære der også.. Jeg skrev akkurat til noen på Twitter at jeg aldri kunne vært på stortinget eler vært politiker.. Jeg er grenseløs, handler utifra følelser og kan ikke diskutere særlig godt, men mener utrolig mye.. Egentlig en dårlig kombinasjon.. Bare mens jeg har skrevet dette har jeg allerede rukket å tørke tårer over han gutten i India på "Redd barna" reklamen og alle de hjemløse barna som bor alene, barna i barnehjem i Russland, de som bor på gaten i Oslo, traffincingofre som går konstant livredde og mister litt og litt mer av verdigheten sin hver dag, kyniske mennesker som lurer andre, fattige norske barn som ikke kan følge opp det som forventes av de, barn på flukt fra krig, barn som lever i en frykt hele døgnet og er på vakt for når neste bombe faller og om de skal dø i dag eller noen i familien skal dø, de som bor i USA og er fattige og ikke har krav på noe, systemet i England som gjør at folk dør på vent og alle de jeg ikke har husket på nå, de har jeg dårlig samvittighet for. Jeg tror ikke vi vet hvor utrolig heldig vi er som er født i dette landet og får hjelp når vi trenger det stort sett.

Lytt, Elias sang, Lars Bremnes:

https://www.youtube.com/watch?v=01NwsLutuRI

Prisoner on the road, Sivert Høyem:

https://www.youtube.com/watch?v=c-0jy3iCB8U

En sa til meg en gang at det må være grusomt å være deg og innimellom er det absolutt det, bare det gå til jobb i Oslo å se alle som sitter på gaten å ikke kunne hjelpe alle, det er vondt men jeg, bare meg kan ikke hjelpe alle.. Jeg bekymrer meg stadig likevel for både de som trenger og ikke trenger.. Jeg er litt håpløs! Men sammen kan vi alle gjøre litt.. Jeg smiler og hilser på alle, viser de respekt og enkelte benytter da sjansen å løpe etter meg og det er fryktelig å si nei, mens andre smiler og hilser igjen. Jeg kjøper =Oslo og er med Gateteamet når jeg kan, jeg hjelper Simone i Drøbak så mye jeg kan og jeg reiser ut når jeg kan og støtter Flyktninghjelpen når jeg kan. Og støtter enkeltsaker når jeg kan, vi må prøve, vi må ikke gi opp og hvis flere prøver så får vi et varmere samfunn og det nytter. Velg din hjertesak og gjør noe

Lytt, Københavnerkneipe Kari Bremnes:

https://www.youtube.com/watch?v=9D72s5b5P-U

Hvis du gir noe videre, så blir flere inspirert og vil gi noe videre og så nytter det. Legger ved sanger underveis, de øker forståelsen og setter seg i hjertet ditt..

#Flyktninger #Syria #Ghouta #Urettferdighet #verden #HalloAdjø #Eliassang #prisonerontheroad  #gateteamOslo #flyktninghjelpen #reddbarna

Camp Moria:

Også kjent som masa og Hylekorist:

 

Jeg er så sliten at jeg sa at nå må du holde opp eller så begynner jeg å gråte og da fikk jeg knuseklem, han er noe for seg selv

Jeg synes så inderlig synd på deg sa legen min fire ganger til meg i dag og jeg er så sliten at jeg sa at nå må du holde opp eller så begynner jeg å gråte og da fikk jeg knuseklem, han er noe for seg selv. Han er en super fastlege som tar seg tid, lytter og forstår og alikevel stiller spørsmål og er nyskjerrig og innrømmer at han ikke kan hvis det er noe fremmed. Det er av den sjeldne sorten. Jeg forklarte han også at det egentlig kun er synd på meg hvis jeg har omgangsyke.. Men da er det skikkelig ordentlig synd på meg i tillegg ;) Men bank mange ganger i bordet for det er det mange år siden vi har hatt her i huset.. 

De siste dagene har vært skrekkelige. Natt til tirsdag hadde jeg tre timers clusteranfall som bare varte og varte og det rant fra øye og nese og jeg vurderte et øyeblikk og sage av meg hode, det virket som en optimal løsning. Endelig i 06.00 tiden sovnet jeg for jeg kjente igjen symptomene på epilepsianfall go tok medisiner så jeg slapp de og sovnet.. Våket i 09.00 tiden i ørska og klarte å dra meg opp i 10.00 tiden og lot katten komme inn på badet, en idiotvurdering for han klarte å spise en tanntråd før jeg fikk et sukk for meg og jeg skjønte jo at det var ikke så klokt og jeg ringte dyrlegen og vi måtte bare komme umiddelbart og det betydde innen en time.. Jeg forklarte at jeg har ikke lappen, ikke har jeg spist osv, men at jeg skal fikse. Heldigvis har jeg en nydelig slekt og Onkel Niels stilte opp og kjørte oss og når vi kom opp spurte dyrlegen om spising og jeg sier at joda jeg rakk en brødskive og han ser litt oppgitt på meg og sier jeg mente katten..... Følte meg et stykke fra lur da ;) Men sprøyte ble gitt og han kastet opp og tanntråd kom opp igjen med mengder av ull.. Dustekatt! Men for en start på dagen og når jeg ikke følger rutiner så glemmer jeg å ta medisiner...Og resten av dagen gikk litt i ett, så det kom jeg på ca kl 21.00 og da er det noe for sent og jeg husket ikke om jeg skulle da dobbelt opp eller ja.. 

Såeh, det ble en ny gøyal natt med tre epilepsianfall og jeg krabbet meg opp for jeg skulle på jobb og etter jeg hadde spist og skulle sminke meg så fikk jeg et anfall til og da måtte jeg bare kaste inn håndkle å ringe jobben og det er det verste jeg vet. Jeg elsker å gå på jobb! Og når jeg prater med de så kommer jeg på nytt at jeg hadde glemt medisiner #koko jeg tok de + noen av de som stopper anfall og sov til kl 14.00. Kjempegøy dag for både ungene og meg, ironialarm her..

Men er typ "fyllesyk" i dag og blikket er litt på halv tolv og jeg har som sagt vært hos legen og hatt en gjennomgang om de siste månedene, om hjernerystelse, arm, ribbeinsbrist, smerter og medisiner. Og vi satt og pratet i 45 minutter og som sagt, han er et unikum :)  

Det er klønete med to diagnoser som ikke gidder å samarbeide litt engang og det er teit å forholde seg til tre forskjellige leger. Nå viste det seg det at jeg har fått medisiner som fremmer epilepsianfall av epilepsilegen på epilepsisykehuset og det ba professoren i hodepine meg å slutte med heldigvis men for en annen grunn, men fastlegen visste at de var farlig for meg.. Er det rart man blir noe oppgitt innimellom. Men som sagt, jeg er heldig, jeg får hjelp og jeg bor i Norge og jeg vet hvor heldig jeg er så det er sagt. Bare et hjertesukk etter å har tilbragt det meste av tiden i sofaen og sengen siden nyttår..

Jeg regner med at jeg gjør som krokusen, våkner til live til våren :)

God helg <3

#Epilepsi #Cluster #Sutreputre #Lege #Fastlege #Hodepine #medisiner #Oppgitt #hjernerystelse #osv

Lenge leve vinteren! Mere snø, nei til sommer ;)

Jeg leser daglig opptil flere sinnastatuser over at det enda snør og over at vi faktisk har vinter selv om vi bare er i februar.. Folket har talt, vinter er tydeligvis ut selv om vi bor i Norge. Jeg skjønner ikke dette, vi har hatt noen møkkamilde vintre med masse regn som folket har klagd uendelig på i åresvis og endelig får vi snø så er jammen det galt også. Når blir vi glad liksom? Det er mange fordeler med vinter og den kan komme til å vare helt ut mars hvis vi er skikkelig heldig ;) Dessuten får alle på min alder karamell og sukker i blikket når vi mimrer om snørike barndommer og for ikke snakke om OL i 1994 når selveste Gud var norsk og velsignet hele OL byen og resten av landet.. Hva gir du meg, nå er det bare klaging over måking, skraping osv etc. Men iom jeg liker å gi ting videre så skal jeg nå skrive noen helt klare fordeler med vinter:

1. Ingen edderkopper. Bare det er en helt klar fordel, det er en så stor fordel at jeg nesten kunne valgt å bo på Sydpolen året rundt.

2. Vi som har katt vet at man slipper mye billigere unna når det gjelder vegg til vegg teppe med spurv og mus, det er virkelig ikke gøy og styre med

3. Man slipper masing om maling av hus av en overivrig mann, det er ikke mulig når det er minusgrader eller fuktig

4. Hagearbeid, jeg refererer her til punkt 1 edderkopper og andre ekle dyr som dessverre bor i umiddelbar nærhet..

5. Tenke på bikinikropp, bedre å pakke seg inn i gedigen jakke fra Stormberg ;)

6. Støvet synes ikke så godt inne sånn som det gjør om sommeren..

7. Fyre i peisen er mye koseligere om vinteren og noe mer logisk enn om sommeren

8. Tenne stearinlys og sitte ned sofaen og lese bøker med god samvittighet

9. Vaflene på speiderhytta

10. Ake, ski, skøyter, slalom for de som synes det er gøy. Her holder jeg meg til punkt nr 8: lese bok ;)

11. Trim og kroppslig utfoldelse ved måking, dette gjelder ikke meg dessverre ;)

12. Fastelaven (vi snakker boller med krem), morsdag og Valentines for de som feirer det og karneval. Masse gøy! 

Egentlig hadde det holdt med punkt en på min liste, men noen setter jo pris på de smådjevlene.. Men nå kan dere lese at det er mye fint med vinteren og tenke at dessverre kommer våren og sommeren fort nok med alt for mye mediehysteri om flått og jeg blir like skremt hvert år og duene kommer... Herregud de idiotiske duene kommer og sier den ene setningen de kan i treet utenfor vinduet mitt...... Brennmanetene kommer, vi blir solbrent og vi må stresse med 17 mai utstyr og kaker.. Gud bedre, vi bare stopper tiden og blir i februar ;)

God vinter videre dere! Vi står han av 

#Vinter #Lei #Sutring #Sommer #Fastelaven #Edderkopper #Tips #Råd #mimre 

Så lenge folk har opplevd og opplever så MÅ vi si fra..Regjeringen kan gjerne si fra høylytt #metoo

Jeg kjenner jeg er forbannet, trist og fortvilet. jeg skriver kun på det mine inntrykk og det jeg føler. Jeg føler at nesten hver dag så dukker det opp en ny sak av av maktmennesker som ha misbrukt sin posisjon på enn eller annen måte og til og med i et og to partier har de prøvd å verne om en person som de visste ville utnytte situasjoner og det gjorde han og hva sier det. Hvorfor sier ingen fra, hvorfor er folk så redd? Hvorfor? Vi har tre sterke kvinner i regjering, jeg føler ingen av de har sagt tydelig fra hva de mener om dette #MeToo hvorfor. Jonas Gahr Støre sto støtt i hele Giskesaken som for meg er ennå litt diffus, jeg føler jeg vet ingenting om hva som har skjedd der. Jeg har lest om saken og ser at det er mange varsler, men med en konkret og uansett så ble det her en konsekvens av handling .

https://www.vg.no/spesial/2018/giske-saken/

Vi har en ung høyreleder som hadde sex med en full 16 åring, vi har en FRP leder som i tunge tider synes det er innafor å sende hardporno bl.a til en 14 åring og invitere til trekantsex også da med en mindreåring, hvor er lederne som skal si at nei dette er faen ikke greit? Hvor er det? Som sagt, Støre har ikke vært noen tåkefyrste her, han har vært tydelig hele veien, at han stiller seg på varslernes side hvorpå statsministers sier: ? Dette er en veldig lei sak, både for Kristian og for Høyre. Det skal være sånn at vi oppfører oss ordentlig mot hverandre i Høyre.......... Jeg tror hun mumlet noe etterpå om at det var jo litt verre enn hun hadde trodd og at hun beklagde, men igjen, jeg mangler tydelighet fra partiledere! Gå ut offentlig å ta avstand, si fra! Nei, dette er ikke greit. Vi vil ikke ha dette i partiet vårt, vi vil ikke se det. Ikke benytt makten du har.

https://www.nrk.no/norge/leirstein-foreslo-gruppesex-med-15-ar-gammel-partifelle-1.13861200

https://www.nrk.no/norge/aftenposten_-fylkeslag-satte-inn-tiltak-nar-kristian-tonning-riise-kom-pa-besok-1.13862241

Mange sier at jenter må bare si fra, gutter også, men når man blir utsatt for noe man overhodet ikke forventer så får man sjokk og klarer ikke å reagerer sånn som man selv ønsker. Og man blir skuffet over seg selv også. Dette gjør så vondt på så mange måter og det hjelper ikke at flere dømmer de.

Dette har tydelig skjedd i alle yrkesgrupper.. De dukker opp flere og flere saker, det har allerede rukket å laget skuespill/markering om dette både i Sverige og i Norge og ant flere land om dette. Og dette er bare om de som har valgt å si fra, tenk da alle som ikke tør å si fra...Og det er mange! 

#MeToo startet i oktober 2017 og har fått massive konsekvenser, til det bedre tenker jeg

https://no.wikipedia.org/wiki/Me_too

Jeg husker min første jobb som 13 åring alle de slibrige spørsmålene jeg fikk av sjefen min og jeg skjønte ikke at det var galt og det var høylytt latter på bakrommet både av kvinner og menn når jeg prøvde å svare på noe jeg egentlig ikke helt skjønte, men skjønte såpass at det var ekkelt. Husker også at jeg danser med noe jeg tror er en venn som plutselig klyper meg i skrittet og som sier, du vil dette like mye som meg, vi gå nå..Vi gikk ikke, men jeg reagerte ikke for jeg fikk sjokk, jeg forventet ikke dette. Jeg husker sykepleieren som skulle varme meg etter et anfall jeg hadde hatt og jeg hadde blitt liggende på gulvet lenge og blitt kald. Jeg trengte ikke å bli "varmet" opp mellom bena og på brystene. Dette var på et sykehus og jeg var full av medisiner, men klarte å dytte han bort til slutt..Men jeg sa aldri noe til noen av legene.. Hvorfor, jeg vet ikke? Det verste av alt jeg kunne fortsatt.. Jeg har delt før på #Jegharopplevd og det han hende at iom jeg har opplevd at hjernen min har tenkt at da må jeg bare finne meg i at det er ok at andre bare tar seg til rette. Det skjer ikke mer, nå er jeg klar på grenser tror jeg og føler jeg. Det er jeg vel helt til noe totalt uventet skjer, da vet jeg ikke hvordan kroppen reagerer..

http://epilepsi2509.blogg.no/1429210790_jegharopplevd_april_2.html

Uansett jeg er glad for at folk tør å snakke om hva de har opplevd, samtidig som jeg blir så sykt skuffa over mennesker med makt og andre forøvrig som misbruker og tar seg til rette på andre på andre, det er vondt å oppleve det. Jeg skulle ønske dere som utøver sånn hadde skjønt det....Og jeg skulle ønske flere ledere tar klarere avstand og sier at nok er nok og at dette vil få konsekvenser annet enn å bli ordfører å bli minister senere! 

Jeg føler vi er et forgangsland med tre sterke damer i front i regjering, men det hjelper for svarte ingenting når de ikke tør å stå opp for urett!

#Metoo #Politikk #Giske #UlfLeirstein #KristianTonning #Høyre #Venstre #FRP #Arbeiderpartiet #Jegharopplevd #Skuffa #Sifra 

 

 

Etter jeg hadde vært i dusjet så fant epilepsien ut at det var verdt å få anfall rett i dusjkabinettet og au! #Hjernerystelse

 

Bihulebetennelse er ren ondskap, såpass ondskap at det nytter ikke å skrive det rett engang. Det begynte sånn forsiktig dagen før nyttårsaften og så kom det skikkelig, jeg gikk på vilje og mengder med smertestillende på nyttårsaften og vi kosa oss masse med fin familie og god mat  De tre neste dagene sov jeg ;)

I går orket jeg ikke mer og slepte ut juletre med Tigergutt i forkant og ordnet og styret her og etter jeg hadde vært i dusjet så fant epilepsien ut at det var verdt å få anfall rett i dusjkabinettet og au! Jeg har grunn vondt i hele pannen. Det tok ikke veldig lang tid før jeg kastet opp, var kvalm resten dagen og sov igjen da.. Størsten hentet medisiner sammen men engelstesøster som kom kjørende og fikset og hun fikk kjøpt inn litt cola zero til den kvalme mora i litt dobbel forstand. Ungene lagde seg toast til middag og størsten lagde microris til meg, klarte ikke annet, såvidt det og så sovnet jeg igjen. Jeg ville ikke ringe legevakten for da vet jeg at AHUS venter og ikke akkurat med åpne armer, men med tikkeklokker og mye mas. Jeg satt på vekkeklokken selv i natt og holdt på å stå opp kl 02.00 å lage frokost ;) Ondskapsfulle tikkeklokker, pil ned:

Jeg ringte legevakten i dag som insisterte på at jeg måtte til legen spesielt hvis jeg hadde vondt i hodet fortsatt og det har jeg bortsett fra når jeg sover, føles ut som en alt for trang hjelm sitter på hele tiden. utrolig slitsomt. Og jeg fikk nummer til legevaktslege her i Drøbak som bare sa: Men du har jo epilepsi og du klarer å prate, trenger ikke å se på deg jeg da. Dette går sikkert fint. Har du vondt i hodet? Ja det har jeg, ja men du kan prate, ikke vits at du kommer hit og prater, lykke til! Samme legen som ikke kunne ta tempen på meg i høst fordi klokka var over 14.00.. Så hvis det blir verre så får jeg heller dra til Ski ;) Ikke akkurat min favorittlege og det sa jeg til de på Ski også og min fastlege, han sier ikke stort men han fnøs litt over den tempenhistorien. Men jeg og gjøklegen ble enig om som alltid med epilepsi og hjernerystelser: Noe anfallsdempende medisiner og ta de veldig rolig noen dager, ikke mye av noe som er gøy. Det sa ikke legen, men google ;) Jeg driver med opptrapping av nye medisiner og akkurat som sist, når jeg runder den siste opptrappingen så begynner anfallene. Her om natten hadde jeg tre anfall og jeg føler litt som jeg er overkjørt av en skrutrester og spyttet ut i andre enden..  Hadde et nytt anfall i ettermiddag og minsten kom hjem og jeg rakk å gjemme meg under pleddet og han sa, Mamma da: jeg bryr meg ikke om litt blod, du er like vakker uansett. Det er lov å smelte litt da. Jeg lover, jeg så ikke ut! Bilde øverst på bloggen. Jeg prøver ikke å dramatisere epilepsi, jeg prøver å avdramatisere det. Det er stort sett ikke farlig, akkurat sånn som jeg har det nå så må jeg ta hensyn og ta det litt med ro, litt ekstra medisiner, være forsiktig med bok, skjerm, tv og alt som er gøy.. Dette er skrevet gjennom dagen. Skrevet, sovet og lest og jeg husker ikke slutten på boken...... Må lese den en gang til, må huske slutten på denne ;)

Så hvis jeg ikke svarer telefonen, er litt fraværende så er dette grunnen. 2018 begynner litt sløvt, men da regner jeg med at resten blir strålende :) Jeg har det ikke fælt, men synes det er kjipt akkurat nå. Men igjen jeg er heldig. Jeg ser bilder Kristina sender fra Lesvos og Camp Moria og tenker at dette er rene luksusen i forhold.. Men som sagt, det er kjedelig å være i horisontalt.. Jeg vil så masse! Men godt nytt år alle <3

#Epilepsi #Bihulebetenelse "anfall #Opptrapping #Hjernerystelse #Legevakt #Godtnyttår #Au #kjedelig  "antmasseskrivefeil

2017 har vært litt av et år.. Alt fra Hellasturer, kreft, dusteduer, edderkopper og fantastiske opplevelser #oppsummering

2017 året som har vært fylt av kontraster. Jeg har lært så mye, møtt så mange fantastiske mennesker fra ut og innland. Kjent på det å klare seg helt alene i situasjoner jeg egentlig aldri har drømt om og det har gått bra, jeg har lært meg bedre å kjenne og vet at jeg er ganske tøff. Jeg har vært og er egentlig ganske syk men klarer mye på tross av det, men er lei av å ha konstant vondt et eller annet sted. Jeg vet at man kan male en flyktningleir med brukket arm og med en biceps med rift i.. Jeg har vært to ganger i samme leiren i Nord Hellas og skrevet derfra for #Debatt1 og vært som poteten og jobbet litt med alt der, grekerne ler av det norske utrykket "Jeg er litt som poteten, jeg kan bruker til alt" ;) Men det stemmer fint på meg, jeg er tilpasningsdyktig.

Første turen holdt vi på å fryse oss fordervet, det var kuldeperiode i Hellas og det har ikke vært så kaldt på mange år. Jeg gikk konstant med ull og alt vann forsvant i camp og innimellom forsvant strømmen også, det setter ting litt i perspektiv når man er 170 mennesker som bor sammen og vi har ikke vann og alle må lage mat og bruke toalett, hygiene etc.. Vi desinfiserte camp hver dag med blekemiddel..

Når jeg var der i mai så var armen ødelagt og jeg passet best til omsorgsoppgaver og jeg passet et par veldig syke tvillinger. Ingen vet hva som feilte de, utrolig vondt å se på de, jeg passet de i 4, 5 time og jeg kunne ikke gi de noe å spise, da kunne de kveles.. Litt av et ansvar og de rykket til hele tiden og kunne ikke holde kroppen i ro. De var født frisk og ble syk når de var 7 år. Nå var de 13 år. Det samme skjedde med broren og han døde når han var 11 år.. 

Jeg ordnet med biblioteket og malte oppholdsrommet. Jeg hadde med 37.000 kr til utdanningsprogrammet og kjøpte inn div ekstra som de ikke hadde.

 

Rett etter at jeg kom hjem fra min første tur fra Hellas i januar så fikk jeg min Hylekoristkopp fra Agenda magasin og det føltes godt. Det føltes som om noen hører når jeg hyler som verst og at jeg innimellom hyler noe fornuftig. 

I februar jobbet jeg en del og ordnet med FAU og skoleting og begynte ny innsamling til ny tur 30/4 til samme campen og nå var det enklere å samle inn for nå visste jeg hva som trengtes mest og det var utdanningsmatriell og penger til å holde lærere på stedet.

Vi hadde en litt vond februar også fordi Stein Rune fikk kreft, utrolig nok gikk det bra. Men det var en tøff måned og jeg var reddere enn jeg trodde jeg kunne bli og når vi var på Ullevål og ventet på at han skulle få første cellegiftkuren og fikk beskjed om at han ikke trengte så reagerte vi hver vår vei. Jeg gikk rett ned i kjelleren av lettelse, da skjønte jeg hvor mye jeg hadde tatt meg sammen og han ble helt fantastisk glad naturlig nok og vi reagerte helt forskjellig, men vi var like glad. For en utrolig flaks vi hadde..

I mars kommer de idiotiske dusteduene, det slår ikke feil. De flytter inn i naboens tre som står rett utenfor soveromsvinduet mitt og de kan EN setning og de gjentar den ofte, at de ikke blir lei seg selv.. Ofte får de besøk av en fugl som garantert tar lykkepillen og det skjønner jeg jo nesten når han velger å besøke den tragiske dustegjengen og ikke minst hakkespetten og hans står igrunn og slått hodet i treet i noe som jeg tolker i ren frustrasjon over dustekompaniet som sier: Prhooo prhooo prhoooo og det er liksom det.. De kan ikke mer, de er så dum! 

I april var jeg veldig syk med mye anfall, jeg fikk et brudd i armen jeg ikke visste om før i juni og jeg riftet opp bicepsen som jeg heller ikke visste om før i juni så jeg bare kjørte på som jeg pleier, ikke lurt i det hele tatt. Det er vondt enda, konstant liksom. Men nå går jeg til en engelosteopat og jeg kan nesten rette ut armen igjen. Epilepsi er litt teit sånn for man vet aldri hvordan man har skadet seg og når jeg kom til legen første gang hadde jeg ramlet med ansiktet på et glass og det så ikke pent ut, men det var bare overflateskader heldigvis selv om det så litt drama ut. De plukket glass og jeg maste om armen..

30 april dro jeg tilbake til Thessaloniki og jeg leide verdens søteste AirBnb leilighet av verdens søteste husvert og det var nesten litt som å ha et hjem nr to, jeg ble lommekjent i byen og møtte masse fine mange frivillige fra all over og jeg møtte mange fine folk som bodde på Elpida Home og jeg bidro med mitt. Som sjef Costas sa, du er ikke frivillig du Marianne, du bare hører til her og da ble jeg rørt :) Jeg fikk bidratt til tross for dustearm, jeg fikk hjulpet en familie som skulle til Norge, ordnet biblioteket, pusset opp og vært barnevakt, trøstet, klemt og lyttet. Viktige ting som betyr mye i det lille

Etter Hellastur nr to så bestemte jeg meg for å være mer aktiv i Gateteam Oslo og jeg ble twitter og Instagram ansvarlig. De har skjønt at jeg ikke kan dele ut noe annet en klemmer, jeg evner ikke å si nei og sette grenser, så jeg passer til å ta bilder og høre på historier og evt dele de videre. Det er veldig koselig å få være med der og jeg er med alle onsdager jeg kan :)

Vi har også fått oss båt, den heter Frank :) Etter førstekona til Stein Rune, like greit så slipper han å rote med navnene og iom jeg er så glad i førstekona til Stein Rune også så er Frank et verdig navn på vår fine båt. Det er koselig å dra ut på småturer i den med kaffe på termos og sjokolade i veska :)

Frøken K og jeg har vært på Kiefer Sutherland konsert og hun var enig med seg selv at han bør fortsette som skuespiller, jeg var greit fornøyd ;)

Vi dro mange til Kroatia, storfamilie på tur, så koselig og vi møtte Frøken K med familie også. Kan nesten ikke bli bedre. Jeg tror nesten det er det beste stedet jeg har vært utenom Island. Sitte uti vannet å lese bok, helt magisk. Folkene, maten, stemningen og alt var bare kos utenom myggen.. 

Stein Rune dro i gang en fest hvor Frank (les førstekone) og Herman spilte og det var god stemning med alle godvennene, lenge siden vi har hatt det så gøy ute :)

I sommer var vi på stranden så fort vi hadde mulighet og bare ligge rett ut i sanden og filosofere og nyte akkurat der og da og tenke på hvor heldig jeg er, jeg elsker stranden! Elsker den!

Jeg fikk Carmina Burana billetter til jul av Stein Rune, men iom han dro før meg til Venezia så dro jeg sammen med Inger og vi kosa oss, magisk forestilling. Litt kaldt bare. Midt på natten etter dro jeg til Italia mens ungene var hos Pappa og Inger. Vi var der i fem dager og feiret Viggo sin 40 års dag med masse fine folk, kjempekos :) Stein Rune og jeg hadde en dag inne i Venezia hvor vi til og med kjørte Gondol, det var merkelig stille. Opplevelse. Uansett, den turen var supergøy og jeg fikk en større forståelse for det å være DJ og man kan faktisk sammenlikne 4 djér som sitter og prater med de fire gutta i "the big bang theory" De er på samme detaljnivå og det er uforståelig og fasinerende å høre på og jeg var glad jeg hadde med meg mange bøker ;) Vi var på strandparty og vi ble presentert alle DJéne ved navn og jeg som "the wife" ;) Ja ja

I september hadde jeg bursdagsfest med mange av godvennene, så koselig. At man ikke gjør det oftere... Det er så koselig :)

Ny tur til Thessaloniki 15 oktober. Bodde i samme søte leilighet, hjem nr to :) Denne gangen jobbet mot hjemløse flyktninger. Det var tøft, vondt.. Jeg samarbeidet med "Hope project", "Help refugees" og "Soul food kitchen" Jeg fikk kjøpt inn mat, utstyr til å ha mat å levere ut, betalte strømregningen til Hope og kjøpt inn bleier til mange camper i Nord Hellas til 32.000 kr

Jeg var med å lage opptil 400 måltider om dagen som vi leverte ut to ganger daglig tre forskjellige steder. Til lunch: kald chai og til kvelds: varm chai. En ting er å se hjemløse voksne, det er vondt, men å se hjemløse ett og to åringer det er bare så hjerteskjærende grusomt og de har ikke nok av noe.. Jeg har ikke tatt det inn enda, ikke hatt noe debrief og ikke klart å føle så mye. Det er bare så vondt.. I camper er de realtivt trygge, det kommer helt an på campen såklart, men på gaten.. Der er det den sterkeste rett og jeg kan nesten ikke tenke på det. Er du fra feil land så har du ikke krav på noen ting.. 

Jeg avsluttet Hellasturen med å tatovere ungenes navn i oldruner på ankelen. Jeg har ikke planlagt ny tur enda, jeg må bli friskere.. Jeg hadde feber hele denne turen og bristet to ribbein natten før jeg dro hjem under anfall og jeg fikk et anfall utenfor leiligheten der og da sov jeg nesten en hel dag.. Så jeg må prøve ut de nye medisinene før jeg planlegger så mange nye prosjekter.

Året hadde jo ikke vært noe gøy uten noen VAMP konserter og det har hvertfall vært to, kanskje tre.. husker ikke helt ;)  En sammen med Nina på Akershus festning, den var helt magisk og en jeg bestilte som debrief etter siste Hellastur hvor jeg dro helt alene og det var også helt fantastisk såklart, den stemmen.. Tørker tårer hver gang

Her hjemme i Drøbak prøver jeg å hjelpe Simone en dame fra Romania som er alene med tre barn som bor hos hennes mor når hun er her. Amta, vår lokalavis har også bidratt med å lage to artikler og Simone sier det har hjulpet og flere ser henne nå og tør å prate med henne og hjelpe henne. Da nytter det :)

I januar skrev jeg i Bjørgboken (kalenderboka) min at jeg ikke skulle være med å arrangere Julemarkedet på Montessori, det varte helt til august. Da satt jeg igjen med hovedansvaret med min gode partner Camilla og det ble bra med masse godt samarbeid, såpass godt samarbeid og masse nye ideer at jeg har sagt ja et år til hvor vi blir to ledere. Hun som blir sammen med meg, tar over etter 2018 julemarkedet :)

Hele desember har jeg gjort Omvendt julekalender og det nytter, gir noe til noen eller noe hver dag. Litt for å bevisstgjøre og for å vise at det går an og at det nytter. Desember skal ikke bare være stress og mas men også en tid for å spre smil og glede og da kan man dele litt av det man har og det nytter 

Og i desember så jeg utenat jeg trengte det selvfølgelig at jeg har verdens flinkeste barn :) Størsten som danser og som i år hadde 13 forskjellige roller i årets forestilling SOS Mars. Helt fantastisk! Og minsten som fikk utdelt speiderskjerfet etter innkjøring i høst, stor stas :) 

Julen har vært så koselig, vi er så heldig. Vi har alt vi trenger og mer til. Vi kan dele! Vi har masse familie og venner, vi får hilsner og kort, gode ord og tanker. Da er det fint å kunne gi noe tilbake og jeg håper at vi alle kan bli litt flinkere til det i 2018 for jeg vet at det nytter, så avslutter med dette målet for 2018:

Og det mener jeg helt til det kommer til edderkopper, der står jeg enda på at dødsstraff gjelder. Jeg har allerede begynt å grue meg til de dukker opp og skuler bort på juletreet innimellom.. I august forstuet jeg to tær  når en gigaedderkopp kom kravlende mellom tærne mine etter jeg hadde dusjet og jeg hylte som en gal og sparket nesten dusjkabinettet nesten til døde.. Det var en vond dag både psykisk og fysisk..Og det har vært mange episoder i 2017.. Jeg satser hardt på 2018 at de har funnet seg et nytt sted hvor de kan begynne sin jordovertakelse.. La oss alle be for det! Godt nytt år alle sammen <3

#Hellas #Epilepsi #Kreft #Frivillig #Gateteam #Elpidahome #Venner #VAMP #Kroatia #Oppsummering #Hylekorist #Godhetstyrann

 

 

Herreguda Facebook, makan til mas. Akkurat som ikke det er nok å styre med i desember så begynner Facebook å mase også....;)

Herreguda Facebook, makan til mas. Akkurat som ikke det er nok å styre med i desember så begynner Facebook å mase også. Det er så og så mange som venter på å høre fra deg, det er leenge siden du har delt noe nå, kom igjen a, skriv litt, du har vel sikkert noe på hjertet osv. Og det har jeg jo, det har jeg alltid, men jeg prøver jo å kjenne min begrensning, dessuten er jeg lei av å mase og begynner å kjenne at uansett hva vi gjør så blir det bare verre.. Og jeg må ikke bli sånn. Det har jeg lovet meg selv. Jeg skal aldri bli et kaldt og kynisk menneske, jeg skal være naiv og tro det beste om de fleste og tenker at det er en grunn for at de gjør som de gjør osv og prøve å forstå folk ihjel og det funker ofte helt til jeg leser nyheter......... Og jeg vil tro og tenke at det nytter og jeg vet jo at det gjør det selv om det er et steg frem og femten tilbake, men vi får fortsette å bevege oss sakte men sikkert fremover og håpe videre. 

Det er jo som sagt desember og det betyr omvendt julekalender og prøve å gjør eller gi noe til noen andre hver dag frem til julaften og det er tilfeldig hvem eller hva jeg støtter, det er de jeg tenker på da. Og selvfølgelig de sakene jeg brenner mest for som ERCI, Northern lights aid, =Oslo, Kristina som reiser til Lesvos 2 januar og til Camp Moria, Simone, de svakeste i samfunnet, Gateteamet osv osv. Det er så mange jeg vil hjelpe og tiden, helsen, økonomien og jeg strekker ikke til.. Skulle ønske armene rakk rundt jorden og omfavnet alle som trengte det <3 Som en av vennene til størsten min sa, du er jo sånn Moder Jord du og det er egentlig akkurat sånn håpet er å være, se alle og kunne ha nok til å hjelpe alle. 

Jeg prøver å huske å puste, det er jo i grunn viktig ;) Jeg puster bare øverst i brystet pga to brista ribbein og jeg blir litt dum av det tror jeg for hjernen for ikke nok oksygen og jeg leser mye feil og lever litt i en annen virkelighet enn andre innimellom tror jeg ;) Det tar liksom noen minutter før jeg tenker, men det stemmer jo ikke og leser på nytt og skjønner :) Så det har blitt noen interessante mailer og meldinger den siste måneden og jeg er på opptrapping av nye medisiner og jeg blir litt kort av de også tror jeg, gud bedre jeg skriver så himla mye feil og enda jeg går over setningene, så er det enda mange feil jeg ikke ser, så en på twitter skrev at selv om du har dysleksi osv.. Så da har jeg en dypere forståelse for de som har det ;) Det går litt hurramegrundt med mye anfall, mye svimmel, stort behov for å klare alt, blir fortvilet når jeg ikke gjør det og ikke klarer å puste.. I grunn. Men det går jo bra, kjempebra ;) 

Snart jul og jeg gleder meg. Er ferdig med alle julegaver og snart skal jeg igang med fire ivrige pepperkakebakere her og det er helt nydelig med stor stemning og glade barn. Og vi koser oss med Jul i svingen på NRK og jeg må si at jeg kjenner meg igjen i Klara Klegg fra jeg var liten.. Litt dårlig impulskontroll og god fantasi ;) Så da håper jeg Facebook er fornøyd et par ukers tid og ikke maser mer på meg i julestria og at alle vil være med å hjelpe noen litt i omvendt julekalender <3 Det nytter virkelig hvis alle blir med :) Alle blir så mye gladere midt oppe i alt stresset hvis de føler at de blir sett litt og bare smilt til :) 

Jeg skal skrive en oppsummering av 2017 for fy søren for et år det egentlig har vært! tre turer til Hellas og mye mye mer.. Men det kommer når facebook maser på nytt og jeg får ånden over meg ;) I mens: ta vare på hverandre og andre <3

 

PAY IT FORWARD #Jul #Payitforward #Omvendtjulekalender #detnytter #Simone #Gateteam #Lesvos #Erci #epilepsi #Cluster #erlikoslo 

Så unnskyldt evt skrivefeil, faktafeil, feil osv det er grunner ;)

 

"Men Gud bedre, jeg er jo en kjedelig oppgave.. Håpløs jeg vet.." Vært på SSE... Den dagen med andre ord!

Jeg har vært på mitt absolutt verstested i dag, SSE. Jeg får vondt i viljen så fort jeg ser skiltet til Sandvika. Men når jeg er der er det jo greit og hvertfall når det bare er en legetime. Jeg satt og ventet en stund og så kom jeg inn til Doktor og jeg skal begynne på nye epilepsimedisiner og jeg skal trappe opp fra fredag og det innebar mer enn å begynne med medisiner. Jeg må rydde kalenderen, jeg må regne med flere anfall, jeg må legge inn å være svimmel, jeg må legge inn å si nei, jeg må ta det med ro eller var det ikke vits sa hun. Nå MÅ du høre. Ikke kjempe mot deg selv, men ta disse ukene og hjelp deg selv til et mulig bedring. Det kan hende disse medisinene hjelper. Men det som er at det er alltid verre før det er bedre, men jeg må bare legge inn det også. Hun skal ha for å ikke spørre om jeg ville bli lagt inn da.. Hun har vel skjønt at det skjer typ aldri, hvis det ikke helt krise og selv da hadde jeg vurdert et annet sted ;) 

Men jeg kjenner jo at hun har rett, jeg er typ treg i oppfattelsen for hun sa dette for to år siden men da ble jeg bare kjempevrien og gjorde alt for å motbevise henne.. Da snakket hun om "Prosjekt Marianne" .. Jeg trodde hun skulle gi meg et spennende prosjekt, men Gud bedre, jeg er jo en kjedelig oppgave.. Håpløs jeg vet.. Men nå er jeg så himla sliten etter å ha vondt i armen, bristede ribbein og ofte feber og cluster anfall og epilepsianfall og snart hysterisk anfall osv.. Kjedelig, men sånn er det akkurat nu! Jeg er glad jeg er ferdig med alt av julegaver, kalendere osv, så jeg kan gjøre det som står i kalenderen, men jeg må si nei til det meste annet til jeg er på maks dose og noen uker for å se om det virker.. Så sier jeg nei så betyr det egentlig bare at jeg er superflink og gjør oppgaven med karakter 6. 

Jeg føler alltid at jeg skuffer noen når jeg må være så kjedelig, mulig det er bare meg selv jeg skuffer, men det er kjedelig nok 

Men sånn sett er jo desember den beste måneden å ta det med ro på, bare kos hjemme og lage jul :) Prøver å være evig optimist og posimistisk som søsteren sier så klokt ;)

September 2015, Prosjekt Marianne:

http://epilepsi2509.blogg.no/1441207028_prosjekt_marianne.html

#Epilepsi #Cluster #SSE #Medisiner #ProsjektMarianne 

Dette ordtaket stemmer litt om dagen "Hun er sterk, men hun er sliten" 

Dette ordtaket stemmer litt om dagen "Hun er sterk, men hun er sliten" 

Jeg var hos legen på torsdag, på vei ned så så fikk jeg et lite anfall og tråkket over i Grandebakken og jeg rykket til og telefonen føyk ut av lommen og rett i asfalten og gikk i tusen knas.. Det var sånn overtråkk som gjør hysterisk vondt i ti minutter og så går det over. Heldigvis, jeg slapp billig unna og uansett så var jeg på vei til legen så pytt sann tenkte jeg og gikk videre. Kom inn til min fasteste fastlege og han spør om hvordan jeg har det og jeg bare begynner å gråte. Det er så teit, jeg gjør aldri det.. Men feber i over to uker, bristet ribbein både foran og bak og en arm som ikke er helt bra enda, det blir litt mye. Tror jeg blir litt nummen av morfinen som jeg bare tar innimellom for jeg funker ikke da, jeg blir nummen og det er ingen god følelse. Clusterhodepine er en daglig fiende som henger med og det blir noen epilepsianfall ekstra med mindre søvn og feber. Og jeg må på sykehuset iom de epilepsimedisinene mine var en vits mente han legevaktslegen som jeg var hos forrige uke.. Jeg har ringt SSE og fått time i november utrolig nok. Bare det er et lite under selv om de sa i mars at vi skulle ta opp tråden igjen i høst. 

Det er mange inntrykk fra Hellas som skal sorteres, denne gangen var det litt vanskeligere enn de andre gangene iom jeg møtte de som ikke tilhørte noe sted, de var hjemløse.. Ikke alle camper er trygge, men tryggere enn å bo på gaten..Det er fryktelig vondt å se små barn som er tynnkledd, utrygg og bor på gaten. Jeg kan bare tenke på hvor grusomt det er å ikke kunne tilby barna sine det de trenger. Og snakke med folk på flukt som har opplevd å bli behandlet så stygt for de har nødvendigvis flyktet for livet. Det jeg stadig lærer i møtet med all slags folk er at vi er ikke så forskjellig som vi tror og vi alle streber etter det samme: Aksept, trygghet, kjærlighet, familie og bli respektert for den vi er.. Ikke bli behandlet som annenrangs fordi vi er i en annen livssituasjon som man ikke har bedt om. Det er vondt og jeg kan ikke si at jeg forstår de, for det har jeg ikke mulighet. Men jeg grått mange tårer for de og sammen med de og sier hvor utrolig lei meg jeg er for at de må oppleve dette. Samtlige forteller meg da, at det går greit mens de gjerne vil dele det lille de har med meg. Det er en raushet som jeg nå savner her hjemme. Vi sender ut barn til utrygge land som vi selv ikke ville vurdert å reise til engang. Vi opplever at barn flykter ut av Norge for å bo gatelangs i Europa i frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan..

Jeg sier jeg er sliten og så blir jeg enda mer sliten av meg selv for jeg får så dårlig samvittighet for at jeg er sliten i all min luksus, i mitt trygge hjem, i alle julegavene jeg kjøper for at jeg vil skape en magisk høytid for egne barn. Jeg har det bra selv om jeg er syk og som sagt jeg er heldig. Jeg vant i lotto den dagen jeg ble født i verdens rikeste land og jeg opplever ofte at i all vår luksus så vil vi ikke dele og vi orker ikke å forholde oss til andres elendighet. Vi orker ikke å bry oss. Dette gjelder noen, mens mange er hjertevarme og rause. Jeg møter som oftest de når jeg står med Gateteamet, når jeg ber om at vi husker på Simone i Drøbak, når jeg ber om hjelp før jeg reiser ut for å hjelpe. De fleste har medfølelse. jeg snakker om de som har makten og som representerer landet som jeg opplever som lite raus og inkluderende. De snakker om oss og dem og jeg ønsker at de kunne snakke om vi. Vi er alle fra samme planeten og som sagt, de fleste av oss bærer de samme drømmene.. Jeg håper flere velger å se mennesker som ikke har det like bra som oss, ikke overse de for at vi ikke orker. Om ikke annet så spander et smil, det å vise respekt er undervudert, det kan gjøre dagen til noen. Og er du skeptisk, så snu den varme siden til og tenk at dette kan være et menneske i nød og kanskje trenger litt oppmerksomhet. Det er mitt største juleønske i år og at flere blir med på omvendt julekalender, jeg gjorde det i fjor. Jeg prøvde å gi noe videre til noen hver dag og det nyttet, noen flere hang seg på, om så bare for noen dager. Men da nytter det og mange sier at jeg inspirerer de til å bidra og da håper jeg inspirasjonen også blir til handling, for igjen: Det nytter! Jeg som bare meg får ikke reddet hele verden, men av og til så kan det være 100% for den ene og da hjelper det verden bittelitt og for den enkelte en hel masse og da vil den som har blitt hjulpet, hjelpe videre og da gir vi videre automatisk.

Jeg tror ikke jeg når ut til så mange, men når jeg ut til noen så er det verdt det og jeg håper flere hjelper og oppfordrer ander til det samme og sammen så gjør vi verden til et litt bedre sted <3 Kveldstanker en helg hvor det er stille i huset, fyr på peisen og katten sover ved siden av meg. God helg og Pay it Forward <3

#Payitforward #Detnytter #Gateteamet #Volunteers #Epilepsi #Clusterhodepine #Luksusproblemer #Tanker #Oktoberbarna

Så kjenner jeg at det bygger opp til et kjempenys og det er nesten så jeg blir religiøs.. Jeg må nyse og så gråte..

 

 

Sitter og snakker med minsten og så kjenner jeg at det bygger opp til et kjempenys og det er nesten så jeg blir religiøs, men ingen bønner hjelper og jeg må nyse og da må jeg gråte etterpå for det er så vondt ;) Så blir jeg himla trøtt av de kokomorfinen at må gjespe hele tiden og kjære all verden..... #Hyyyyl Bedre å skrive det, for det gjør så vondt. Jeg puster bare helt øverst i brystet, ikke rart det går litt rundt for meg ;) Sånn som på bildet, alt er litt diffust

Når jeg dro til Hellas for to uker siden så sa jeg at kanskje du bare skal kjøre meg på sykehuset ;) Det hadde nok vært best, jeg har ikke vært veldig frisk på den turen. Har enda feber, armen er ikke bra enda og nå et eller to bristet ribbein. Er litt mye med alt. De smertestillende jeg fikk for ribbein, påvirker Clusterhodepine og gjør den verre og det at jeg ikke får sove nok iom jeg våkner hele tiden pga ribbein gjør at anfall øker og nå er det  skikkelig gærent her ;) Føler meg skikkelig dårlig, jeg sovner sittende i indianerstilling i sofaen og da er det ikke digg å våkne en times tid etterpå.. Jeg koker innvendig og alt er igrunn vondt.. 

Så på nytt på nytt i går kveld og humret litt sånn øverst i brystet, heldigvis var det ikke den morsomste episoden. Når jeg var på legevakten på torsdag så sa legen: Går du bare på disse epilepsimedisinene? Det er jo helt latterlig, Hvem følger deg opp og når jeg sa det, så bare ristet han på hodet.. Så kanskje jeg må ringe sykehuset på mandag. De sa jeg skulle få time til høsten, men de "glemmer" de liksom hver høst og jeg må ringe å mase

Mannen sa til meg når jeg var i Hellas at du høres ikke helt frisk ut, kommer du til å kollapse når du kommer hjem? Jeg benektet det selvfølgelig for jeg klarer og orker alt, men jeg orker jo egentlig ikke når han har helt rett og det har han nå igjen og sånn egentlig er han vel ikke så glad for det denne gangen ;)  Jeg skal være litt forsiktig fremover, skal jobbe litt og ordne med litt jul og Gateteam osv, men det er ikke stressende. Det vondeste er å puste og det kompliserer det meste egentlig ;) Så jeg puster helt øverst i brystet og prøver å la være å le, gråte, hoste, nyse, klemme for hardt, i det hele tatt ;) 

Jeg har lånt årets tykkeste bok, den nye til Ken Follett på 850 sider og skal kose meg med den og har enda nr 3 av Stefan Ahnhem, så det er fint :) 

Klageblogg fra Klageklara ;) kan bare bli bedre nå ;) 

#Epilepsi #Cluster #Ribbeinsatan #Dustearm #Hverdag #Medisiner #koko

Faen! Verden er så jævla urettferdig!! Så satte jeg på VAMP på headsett på bussturen hjem og klarer å se det som er fint også..

Jeg tenker på de barna jeg møter, for meg er de barn inntil fylte 18 år.. I dag har jeg stått på kjøkkenet det meste av dagen sammen med frivillige og to 14 åringer fra Syria. De vil så gjerne hjelpe og bidra. Jeg synes de egentlig skulle vært på skolen, men etter fylte 10 år i Hellas og er flyktning så har du ingen garanti for mer skolegang.. Jeg vet at når mine barn går ute i regnet så blør hjertet mitt for at de skal bli våt og kald og jeg tenker på alle mødre i krig som sender sine barn avgårde i håp om at de får en fremtid, jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det..

Disse guttene er blide og glade, de skravler og ler stort sett, jeg fikk til og med kjeft av den ene på 14 år fordi jeg ikke tok det nok med ro når armen er skadet ;) Jeg følte meg som ca 4 år.. Her er Zakarya 14 år og Ziad 14 år. Zakarya kom med mor og søsken, far er i Tyskland og Ziad kom med far og brødre, mor er i Tyskland med søstrene. De lagde nydelig lunch med oss :)

Skravlet lenge med disse fine gutta og det er Iwan som er 16 år fra Syria, Han snakker fem språk. Jeg blir imponert, samtidig så er han så redd, han er alene som flyktning og det er vondt.. All familie er igjen i Syria hvis jeg forsto riktig. Han har noen tanter i Tyskland. Og Hussin som er 19 år fra Irak og hvis jeg har forstått det rett så er begge alene på flukt. Jeg vet at Hussin kommer til å bli i Thessaloniki.

Mange camper er lagt ned og mange er bosatt i hus og leiligheter og det er veldig bra, men er du ikke fra Syria og Irak så har du ikke de samme rettighetene. Jeg snakket med en fra Pakistan som måtte flykte for å ikke bli drept og han bor i et forlatt hus med andre i samme situasjon. De er faste brukere av "Hope project" og det er et utrolig godt tilbud. Jeg har vært der i to dager og er innmari imponert. Lederen der har jobbet som frivillig et år helt uten lønns og i dag tror jeg det var mer en 30 mennesker innom. De får alle et måltid, de har tilgang på internett og datamaskiner, de kan spille alt fra biljard til Monopol, de får undervisning og kan se på film. I stuen er det alltid tilgang på te og kaffe og de som har tilbringt tid med mennesker fra Midt Østen vet hvor viktig det er med te :) Jeg sa til hun som er leder at du gjør virkelig en forskjell for mange og hun sa at innimellom så føltes det ikke sånn. Men jeg som kommer utenfra, ser hvor mye det betyr for folk å kunne komme å være trygg, bli mett, bli sett og bare være. Alt mange tar som en selvfølge.. 

Hver dag kommer det båter til øyene, Chios, Lesvos og Kos. Camp Moria fylles opp hver dag og Dråpen i Havet har igjen gjenopptatt sitt arbeid på Lesvos. Jeg synes det er helt forkastelig at ikke vi hjelper Hellas mer. Norge har sagt ja til litt over 1000 kvoteflyktninger i 2018 og resten av Europa er vel ikke så mye bedre.. Italia og Hellas tar støyten for oss. Nærområdene er helt sprengt som Libanon, Jordan og Tyrkia. Jeg tenker at vi kan lære av Bangladesh nå, de tar imot hundretusenvis Rohingya flyktninger og folket der nede tenker på hvordan de kan hjelpe, ikke hvordan de kan slippe som jeg føler vi gjør hjemme i Norge.  

I morgen skal jeg til "Help Refugees Warehouse" og planlegge hva de trenger rundt om i campene, jeg fikk vite at Hope senteret trenger hjelp med strømregningen og det velger jeg å hjelpe de med. Når jeg ser viktigheten i hverdagen med Hope så er det en glede å hjelpe og strømmen her i Hellas er kriminelt dyr.. 

Det har vært to innholdsrike dager, mange fine prater og jeg gjør det jeg gjør best, prøver å lytte :) Det skal så lite til og hvis vi inspirerer hverandre til å hjelpe så er det håp, håper jeg. Men som jeg skrev på twitter i dag på vei til leiligheten: Faen! Verden er så jævla urettferdig!! Så satte jeg på VAMP på headsett på bussturen hjem og klarer å se alt det som er fint også

Marianne på arabisk, gresk og norsk :) 

Inntrykksblogg fra Marianne på tur, jeg håper jeg har klart å ikke skrive alt jeg føler, akkurat nå er det så mye..

#Volunteers #Flyktninger #Hellas #Thessaloniki #HopeProject #Syria #Irak #Verden #Lytte #respekt 

Hadde jeg vært en bil, så hadde jeg blitt avskiltet ;) Eller tenk hvis jeg var et dyr.....Hjelpes ;) 

 

Facebook mener det er mange som har lyst å høre fra meg iom det er lenge siden jeg har hatt noe på hjertet.. Det er ikke helt sant for jeg har mye på hjertet, så mye at det er vanskelig å porsjonere seg og skille ut det jeg brenner mest for.. Jeg har skriveplaner, jeg skal skrive et portrettintervju hvis den personen jeg vil snakke med er enig :) 

Jeg er egentlig veldig sliten, jeg blir sliten av å ha vondt hele tiden i armen og i hodet, men når jeg setter ting i perspektiv så er jo livet bra. Men fortsatt er jeg sliten og jeg har egentlig lyst til å sitte inne i et rom helt for meg selv å lese bok etter bok og det gjør jeg forsåvidt, men jeg vil bare ha det stille. Mange lurer på om jeg skal til Hellas når jeg ikke er helt i vater, jeg skal det! Uansett så for jeg hjulpet! Jeg har med penger som kan bidra til å hjelpe og jeg har tid til å bare være litt, ikke kave så mye. Høres sikkert rart ut for det kommer til å bli tøft, det vet jeg fra tidligere turer, det er mange vonde, sterke inntrykk, men like mange sterke, fine møter med folk som lever i en situasjon som jeg vil prøve at jeg kanskje kan hjelpe de.. Om ikke annet for å dele deres historie og fortelle de at vi har ikke glemt de. Og alle de verdifulle møtene beriker.. Jeg reiser om en uke og blir i ti dager..

Jeg fikk høre her om dagen at: "Marianne, jeg lærer av deg og vil hjelpe andre" og da tenker jeg at halve jobben er gjort. Inspirerer man andre til å ville bidra så virker mottoet mitt #PayItForward i praksis. Drøbak sin flotte Simone smilte fra øre til øre her om dagen og sa at nå var det flere folk som hjalp henne og flere turte å prate med henne og hun sa "Thank you Marianne" , jeg gjør ikke dette for at jeg skal bli takket, men for at jeg mener at alle mennesker er like mye verdt og at alle mennesker kan gjøre en forskjell for noen og det nytter..

Jeg ser de flotte onsdagene jeg for lov å være med Gateteamet i Oslo med den fantastiske oppgaven med å ta bilder og snakke med folk for å fortelle litt om hvordan livet som hjemløs og rusavhengig er. Ikke alle er det, men vi møter mennesker i en tøff livssituasjon og mange sier gang på gang at de kommer ofte bare for å bli møtt med respekt og et sted hvor ingen dømmer de. Det koster ikke mye å være et medmenneske. Jeg er Instagram og twitteransvarlig for Gateteamet hvis du vil følge oss :) Vi er på plass hver onsdag midt i Oslo sentrum hvor vi deler ut mat, klær og omsorg og alt er basert på frivillighet #DetNytter. Innimellom møter det opp folk du kanskje du har sett på tv, jeg var så heldig å møte Arild fra Petter Uteligger og han var en fin type :)

Hvis du vil være en frivillig, finn noe du brenner for og hopp i det. Jeg kan nesten love deg at du vil trives. Og man får hjulpet andre og det er verdifullt. Alle kan bidra litt <3 Egentlig skulle jeg skrive litt om hvor sliten og dårlig form jeg føler meg, men det er så kjedelig.. Jeg har en herpa arm, men får behandling nå. jeg ble stukket av veps i går og har en litt hoven hånd og litt feber og da kommer det litt anfall i flere former dvs epilepsi og cluster. Kjedelig, men da kan det bare bli bedre ;) Hadde jeg vært en bil, så hadde jeg blitt avskiltet ;) Eller tenk hvis jeg var et dyr....... Hjelpes ;) Jeg tror jeg skal være takknemlig for det fine livet jeg har <3 Her hentet fra noe jeg skrev for noen år siden og det er jo litt sånn ;):

"Husker en venninne og jeg snakket om "hjelpere" rundt oss om vi trodde på engler eller hva det er.. Og venninnen min mente hvis jeg var så uheldig å ha en måtte den ha seriøse psykiske lidelser i.o.m den gjorde en fantastisk dårlig jobb;) Da mente hun at jeg er en ulykkeskråke eller som pappa sier "en vandrene katastrofe" Hmf,,hadde han ikke hatt rett ville jeg bli dypt krenket!! Men han har rett og han tenkte når jeg var yngre at han skulle tegne en spesiell ulykkesforsikring på meg, jeg er helt sikker på at han vil nekte på alt i dag med tanke på bevisets stilling;) 

Når jeg var liten sto jeg rett opp og ned å falt og mantra mitt var "oi,jeg var bare litt uheldig jeg", mamma fikk senskader av dette tror jeg...Hun måtte holde meg i nakken til 2 sekunder før vi skulle ut og ha med 3 ekstra strømpebukser og våte kluter..jeg tryna for et godt ord og jeg skjærte meg på alt av nye kniver, ramla på sykler, ned fra trærne, mistet litt av fingertuppen i en klemt dodør (det var faktisk ikke min skyld, men sikkert den skada hjelperen;), men jeg har en tendens til å kløne alt litt til ;)"

Bare noen tanker før leggetid en lørdagskveld :) Peace out, så regner jeg med Facebook blir fornøyd iom jeg har noe med å bidra med igjen ;)

#Epilepsi #Cluster #Hellas #Frivillig #Gateteamet #Payitforward #Detnytter #detnytter #frivillighet #volunteers

Etter 5 mnd så er jeg tilbake i fatle, jeg har prøvd å være forsiktig men kroppen er ikke forsiktig når den har anfall..

Hva tenker du på i dag Marianne spør Facebook og akkurat i dag tenkte jeg tydeligvis ikke så mye iom jeg klarte å pusse tennene i "brunkremen" min og vaske håret med balsam, da bare vet man at dagen blir alt annet enn glitrende ;) Mer enn skikkelig stilig, tennene ble ikke akkurat "Chrystal white", mer "medium brown" Jadda.....  Jeg måtte til legen for ørtende gang med den idiotiske dustearmen og mantraet er som følger: "Eh, du må ta det med ro, ta på fatle og ikke gjør mer enn du må. Stakkars deg Marianne, er det noen som har grunn til å klage så er det du.." Vi var igrunn enig om at det hjelper ikke å klage så mye, men jeg er noe lei. Etter 5 mnd så er jeg tilbake i fatle, jeg har prøvd å være forsiktig men kroppen er ikke forsiktig når den har anfall og det har vært noen. I natt har jeg sovet bare bittelitt, det gjør for vondt. Jeg spurte pent om vandrede morfindrypp, men det var visst ikke på tale ;) Men det kjennes ut som en god ide, en skikkelig superduper god ide. Eller kanskje en sånn pumpe, det hadde vært mer enn fantastisk ;)

Dessuten maser bloggsiden på Facebook også om at folk vil høre fra meg, det er jo koselig. Jeg kjøper ikke Facebook sin markedsføringsmas, men by all means jeg kan jo klore ned noe ;) 

Det har vært mye i det siste og det elsker jeg jo, masse på jobb, fått vært på Gateteam og det er så koselig :) I stad plinget det inn vipps til Hellas kontoen og nå er det ikke lenge til jeg drar og jeg har snart samlet inn 11.000 kr, det gledes! Jeg vet jo ikke hvilken camp jeg skal enda, men snart vet jeg mer :) 

Jeg har møtt masse fine folk, vært på VAMP konsert og det er like magisk hver gang, det har igrunn skjedd mye. Det har gått i ett siden Veneziaturen vår og for en tur :) Lever på den enda, mange fine dager med flotte folk. Folk kaller meg litt Donald for jeg er litt uheldig, og jeg ser den, men jeg er litt Anton også iom jeg føler meg ofte veldig heldig med alt jeg får være med på. Men nu må jeg ta det med ro, skikkelig helt ordentlig kjedelig sitte i ro. Jeg skal bare ordne litt og til tannlegen.. Men skal virkelig ordentlig prøve, jeg orker ikke den armen mer. Det er nok nå, jeg slår opp med epilepsien, tar Clustersatan i samme slengen ;) Men med tanke på hvor upassende de er, så skjønner de vel ikke poenget og nekter på kniven ;) Mulig jeg gir de litt mye kreditt nå, men innimellom er de bare forjævlig. Men nå har jeg masse skrivefeil og det betyr anfall er på vei, sånn går det uten søvn, så jeg tror jeg skal legge meg i stabilt sideleie og ta noe god medisiner. 

God natt herfra og ta vare på hverandre og andre :)

Bare lytt til denne før dere legger dere, VAMP sin nye <3

https://www.youtube.com/watch?v=xpSH8O36rYk&t=5s

#Epilepsi #Arm #Cluster #Sutrepella #VAMP #Donald 

"Kjære edderkopper" Søknad nr 2

Det er den tiden på året igjen hvor dere føler sterkt for å komme dere inn på mitt område.. Fornuftig sett vet jeg at dere er her hele tiden, men dette er tiden hvor dere virkelig jævles med meg og da dessverre min familie også. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hyler så vinduene klirrer og ungene kommer galopperende for å se størrelsen på dere. Mannen dauer av latter og er i mine øyne noe lite forståelsesfull for min dype skrekk for dere. Det er nesten så jeg mistenker dere for å ha tatt han med på et av deres styremøter nede på roterommet og laget en avtale med han at hvis dere for skremme litt livet av meg og kose dere på min bekostning så kan han bære dere ut og late som han dreper dere og han i tillegg til dere ler dere skakk av meg.. Jeg vet jo at dere er litt smartere enn oss mennesker og bare venter med planetovetakelse som jeg allerede tror dere har fått til i Australia, men resten av verden har bare ikke skjønt det enda.. 

I går lå det noe som så ut som en av deres største slektninger død utenfor kjøkkenet, jeg stirret på den et kvarter før jeg såvidt turte å hoppe forbi, men jeg turte aldri å slippe den ut av syne tilfelle den skulle løpe å gjemme seg, jeg vet nemlig av tidligere erfaringer at dere er god på å "leke død" for å så hoppe til live og løpe etter meg. Mannen "sov" på sofaen og nektet å hjelpe til for å fjerne den, men heldigvis kom pappa og kastet den ut, men når han holdt opp for å vise meg stupte jeg opp på kjøkkenbenken i ren James Bond stil (synes jeg selv da;) og ble liggende der tilfelle den skulle stikke meg med det ene beinet.. I dag skulle jeg ordne med plastsøppel og der lå en av deres gigakamikazekopper i en plastkopp klar til å angripe, jeg hylte og krøllet både fingre og tær så neglene brakk nesten.. Ikke bare det, dere har lagt en gravid grønn edderkoppjævel i postkassen min og mannen har lovet å fjerne den, men jeg tør jo ikke å sjekke og jeg stoler jo ikke helt på han iom dere ant har manipulert han over på deres lag.. Tenker dere har deres egne youtube kanal hvor dere viser hverandre tips og råd om hvordan skremme oss mest mulig. Ikke snilt, ikke snilt i det hele tatt! Jeg har så mange historier om hvordan dere sakte med sikkert har prøvd å skremme livet av meg siden jeg var liten og etter internett kom har dere fått flere mennesker på laget deres for å hjelpe dere med å skremme meg, alle tagger meg i linker og videoer bare så jeg kommer litt nærmere et hjerteinfarkt for hver video jeg ser.. Jeg skulle aldri vært åpen om hvor jeg redd jeg er, for det er visst legalt å skremme folk med aracknofobi.. Det er ikke snilt det heller. 

Jeg synes grunn dere kan ta dere sammen og emigrere til Australia, det er stort nok for dere! Dere trenger ikke å ta over hele jorden for å så påkalle romvesenslektningene deres til å komme og spise oss til middag.. Ta dere sammen, jeg er for fred og kjærlighet men dere tynes min siste rest for fredelige løsninger.. Jeg tør jo ikke å ta dere selv så både pappaer, svigerfar, naboer og selv egne barn blir sendt ut for å takle dere når jeg står naken oppe på sofaen etter en dusj og hyler og bærer meg.. Ta dere sammen skikkelig!! 

https://www.dagbladet.no/tema/dette-krypet-stortrives-i-boligen-din/63281456

 

Jeg skal sprute gift rundt omkring i morgen og håpe på at dere tar hintet og HOLDER DERE UNNA, jeg gruer meg til resten av høsten med å dø litt av skrekk hver dag og undersøke alle rom jeg går inn før jeg tør å senke skuldrene og det er jo da dere gjerne slår til. Skulle hatt slike stativ å klatre opp på.. Pil ned!

 

Jeg ser komikken etterpå og minsten har gledelig delt med alle lærere og andre foreldre på skolen om hvordan mamma hylte og skrek av en edderkopp som sto på foten min etter en dusj og hvor jeg kastet katten inn og lukket døren, historien blir bedre for hver gang ;) Eller den som kom svømmende i badekaret, den bare ventet på at jeg hadde tatt balsam i håret og var glatt på hendene. Ikke lett og få "bittelille" meg opp av badekaret hylende og med glatte hender mens en edderkopp kommer svømmende klar til angrep. Igjen påstår mannen at den prøvde å svømme for livet, men jeg er ikke så lettlurt lenger, litt for mange hendelser til at jeg tror dette er "bare sånn det er".. Nope, nada, nei! Bare bestill dere billetter, jeg skal starte vippskampanje og hjelpe dere "Down under" Håper dere kan ta denne søknaden mer på alvor enn mitt første brev som jeg følte meg nesten oversett så mye at det minnet om en krenkelse ;)

Les det gjerne på nytt: 

http://epilepsi2509.blogg.no/1424947890_kjre_edderkopper.html

#Edderkopper #Fobi #Debiterfaktisk #Husedderkopper #Jegdørsakte #Kjæreedderkopper 

Og snart får jeg hysterisk anfall tror jeg ;) 

I går ringte telefonen og det var AHUS på tråden og de sier: Doktor har time i morgen kl 09.00 eller 09.45, hvem vil du ha? Jeg spurte hva hvis jeg ikke kan og da sier de, da får du en time etter jul ;) Så da var det bare å dra til til AHUS i dag og møte professoren i hodepine og alle mine "gode forslag" var visst ikke så gode ;)  Men i dag hadde han god tid og lyttet til min desperasjon (ja, det har gått så langt at jeg faktisk er desperat) om at jeg blir småkoko med konsekvent vondt i hodet hele tiden, uansett når på døgnet så er det hodepine og noen ganger så er det bare jævlig. Så Professoren kunne fortelle meg at jeg er en av de 10 % som tilhører "aldri smertefri" prosenten.. Vi er få, så gratulerer liksom, det er få lottomillionærer også, kunne jeg ikke vært en av de isteden ;) 

Men som epilepsilegen min sa engang: Du er et interessant medisinsk tilfelle og kanskje jeg får begynne å ta det som en hedersbetegnelse... JIPPI liksom, men interessant det er jeg hverfall da.. ;) Sjelden figur i legemiljøene..

Men i dag har jeg fått sånn sprøytepenn og etter 4 timer i buss og tordenvær underveis så var det bare å sette den når jeg kom hjem og AU... Slem sprøyte, det gjorde jo vondt å stikke meg selv ;) Men jeg blir vel vant til det :) 

Jeg sa jeg hadde lyst å reise på "Clusterbuster" event i Chicago, men han sammelignet det med sånn jeg synes det er på SSE, en gjeng med samme diagnose som bare snakker sykdom og det orker jeg jo ikke.. Og jeg nevnte jeg hadde hørt at rødt kjøtt trigget cluster, men han mente at nei, det var nok også bare oppspinn.. Jeg vet at sukker trigger, så det holder jeg meg unna så langt jeg klarer, mulig han er uenig, men jeg vet det 

Han spør om datoer og hvor mange anfall jeg har hatt siden februar og jeg spurte om jeg måtte skrive det ned, jeg er så lei av å vondt at jeg orker ikke å legge mer fokus i det å ha vondt og hvis jeg må laste ned apper og holde kontroll så føler jeg at det tar alt for stor plass i livet mitt og Professor var i grunn enig. Så detaljene var ikke så viktig :) Men han lo når han så meg: Brillene på halv tolv, en bok i ene hånden, kaffe i andre og en sekk halvveis på og en paraply under armen og han sier: Ja, du er deg selv lik ja ;) Så han skulle ta meg i hånden når vi kom på kontoret, men høyre armen er jo litt indisponert enda, men vi fikk det til professoren og jeg ;) 

Men han skjønner problemet, clusterhodepine og epilepsi er ikke to diagnoser som harmonerer og SSE har gitt meg noen medisiner som gjør at krasjer litt med de medisinene jeg går på for cluster og de må trappes ned og da kanskje det påvirket epilesianfall og snart får jeg hysterisk anfall tror jeg ;) 

Men livet er fint, på fredag skal jeg på Carmina Burana og lørdag så suser jeg til Venezia og skal møte Robertsen og mange fine folk, det gleder jeg meg til :) Vi har nå en gang bare dette livet og da er det bare å fylle kofferten opp med medisiner og dra ;) 

Jeg har hvertfall kule solbriller med speil og palmer og da skal det mye til for å ødelegge dagen ;)

Oppdatering fra Clusterkoko 

For spesielt interesserte:

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/cluster-hodepine/

Legger meg i stabilt sideleie resten av dagen:

#Cluster #Ahus #SSE #Epilepsi #medisiner #anfall #

Men faen da! Håper flere enn meg er lynforbanna!!!

Men faen da! Det er jo ikke greit at 80 nazister for lov å gå gjennom gatene med sitt avskyelige budskap, hva skjer med landet vårt? Jeg kjenner jeg blir helt fortvila! Grensene våre flyttes hele tiden.. De fikk ikke lov å protestere i Fredrikstad, men uten lovlig demonstrasjon så fikk de altså gå i gatene i Kristiansand og en modig mann prøvde å gå i mot og blir arrestert.. De sier det er for hans egen sikkerhet, men hallo! De hadde tid på seg og tilkalle flere politifolk, de hadde tid.. Men valgte å la de gå likevel for de ville ikke ha bråk.. Jeg kaller det feigt, jeg kaller det på grensen av en skandale. Men jeg er en som føler og jeg føler meg forbanna! Jeg føler meg ikke krenket for det ordet er misbrukt og oppbrukt, men jeg er god gammeldags forbanna! Jeg er forbanna på de homofiles vegne, jeg er sinna for alle mine venner med utenlandsk bakgrunn og jeg er lei meg og sinna på vegne av jøder som nå føler kalde gufs fra fortiden.. 

Vi er alle fra samme planet og vi er alle sammen like mye verdt. Hvem er vi til å dømme, hvordan kan de gå i 2017 med parole "Knus homolobbyen" Bare hvordan? Er de redde og hva er de redde for? Kan jeg forstår de hvis jeg hadde hørt hvordan og hvorfor? Jeg vet at det alltid er en grunn for at folk gjør som de gjør, men en ting er å forstå en helt annen ting er å godta og det gjør jeg for svarte ikke! Jeg er sint

Dette sto på NRK sine nettsider på lørdag:

"Den nynazistiske gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» hadde planer om å demonstrere i Østfold, men på grunn av politiets høye beredskap dro de til Kristiansand i stedet."

https://www.nrk.no/sorlandet/nynazister-demonstrerer-i-kristiansand-1.13621490

Jeg er så blond jeg at jeg skjønner ikke hva "Homolobbyen" er og har prøvd å google, men som jeg ser så er det ikke så mange  andre som skjønner det heller virker det som.. Som jeg prøvde å få svar om hva "Besvikelsen" er, men fikk aldri noe svar der heller. Kanskje det bare er "fine" ord de slenger rundt seg for at de er homofober og rasister... Jeg blir så oppgitt, og jeg skriver i sinne.. Kanskje det er mye som blir litt feil her, men dette er ingen kronikk eller et debatt innlegg, dette er kun føleri om hva jeg som person ikke finner meg i! 

Jeg synes det er helt ille den veien vi går.. Det har vært saker som er helt klart lovbrudd og folk blir frikjent eller får strafferabatt på de helt usannsynlige steder..

ref: Hemsedalsaken, berettighet harme for å banke kjæresten, strafferabatt fordi voldtektsoffer var prostituert, strafferabatt for gruppevoldtekt fordi de var flere og nå er det altså lov å demonstrere ulovlig for de vi er redd for bråk! Håper flere enn meg er lynforbanna.

Linker til alle saker jeg har nevnt under

https://www.nrk.no/nyheter/frikjent-for-voldtekt-i-hemsedal-1.13078406

http://www.dagsavisen.no/innenriks/legitimerer-partnervold-1.931400

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/voldtekt/mann-fikk-lavere-straff-fordi-voldtektsofrene-var-prostituerte/a/23946063/

http://www.tv2.no/a/9132258/

En bønn til slutt: Hvis du er redd for homofile, utlendinger eller mennesker med annen religion, snakk med noen. Helst de du er redd for, jeg kan nesten garantere at du slutter å være redd og være så sint. Eneste invasjonen vi har hatt i Norge i moderne tid er nazistene og vi går nå og frykter alle de andre og det heter ikke det en gang.. Det er ikke de og oss, de er VI. Og vi har ytringsfrihet, men i det ligger et ytringsansvar..

Hissigblogg i dag

#Nazister #Overgrep #ytringsfrihet #Ytringsansvar #Homolobbyen? #Samfunn #Mangeutropstegn

Hvis man får dårlig samvittighet av hva andre gjør, så gå litt i deg selv istedenfor å få andre til å føle seg kjip.. Roteblogg

 



Hva tenker du på i dag, Marianne spør Facebook og akkurat i dag føler jeg for å svare:

Som sagt før alle som kjenner meg vet at jeg er en tenker og av og til tenker jeg lenge før jeg handler ref. bloggsaken hvor jeg ble saksøkt, da hadde jeg tenkt lenge før jeg skrev. Nå har jeg tenkt og tenkt om jeg bør skrive noe og landet på at jeg prøver. Dette er ikke veldig alvorlig, men nok til at jeg grubler på det..

Innimellom, ikke så ofte så får jeg slengt kommentarer, sikkert ikke ment som negative men som egentlig ikke er så koselig.. Som feks:

"Å, der kommer den evige dårlige samvittigheten min, når jeg ser deg så får jeg sååå dårlig samvittighet"

"Må du drive med alt "det gode" du gjør, bare for å få oss andre til å se kjip ut"

Og så videre.. Som sagt ikke veldig alvorlig, men nok til at jeg ikke synes det er superkoselig.. Jeg gjør det jeg gjør for at det føles helt naturlig for meg å hjelpe, jeg gjør ingenting for at det skal se bra ut eller for å late som eller evt gi andre dårlig samvittighet. Jeg gjør det gjør for å hjelpe...Det har alltid vært viktig for meg :) Jeg har styrt med mye fra jeg var liten, da var ikke alltid verken handlinger eller impulskontroll på sitt lureste men stort sett var det en god mening i bunn. Nå er det viktig å kunne bidra der jeg kan. Det er ikke alltid gøy å være frivillig som feks når man åpner søplesekk med brukte klær nr 39 en dag og det kommer en møll flyvende ut, eller sortere andres skitne bhér ;) Men det hører med, jeg har også stått i en nedlagt fabrikk i Hellas og sortert klær og det er drepende kjedelig, men det er de små tingene som faktisk er viktig..Det er de som utgjør den lille forskjellen og det er viktig for meg å lære mine barn om hva jeg synes er viktig, vi deler alle den samme planeten og derfor er det viktig å erkjenne at vi alle er like mye verdt og handle deretter. Vise folk respekt uansett.

Hvis man får dårlig samvittighet av hva andre gjør, så gå litt i deg selv istedenfor å få andre til å føle seg kjip

Det finnes frivillige som kommer for å få action, jeg har hørt om de som klager over hvorfor kommer de ingen flyktninger når tross alt DE er på Lesvos for å hjelpe til. Eller de som velger å dra fra en camp for det skjer for lite, det var ikke derfor de kom.. Så det å være en frivillig innebærer mange oppgaver som kanskje virker meningsløse for deg som person, men som utgjør den store forskjellen for fellesskapet. Som det å sortere klær! For de som har mistet alle klærne sine under flukt, så betyr det masse å få komme inn et sted å kunne finne seg klær som er brettet og sortert <3 Det betyr masse for de vi møter på Gateteam at vi kan hjelpe dem med de trenger og klær og utstyr ligger rent, pent og sortert. Vi vet selv at vi liker å handle i innbydende butikker

Som jeg sier til det kjedsommelige, det koster så lite å gjøre noe for andre og vi har alle forskjellige ting vi brenner for og da dekker vi flere områder og det er gull verdt :) Som f.eks å gå med rødvinstralle på gamlehjem, der finner man ikke meg ;) For andre er det utenkelig å stå og slå av en prat med rusmisbrukere eller dra i flyktningleir, men der finner du meg. Denne helgen har jeg venner som jobber frivillig på Havnebluesen i Drøbak og frivilligheten er overalt og vi er avhengig av den tror jeg og alle de jeg kjenner som jobber frivillig gjør det faktisk ikke for å gi andre kjip samvittighet eller for å se bra ut, de gjør det for å hjelpe. Og man kan ikke hjelpe uten at noen hjelper deg igjen. Som å donere klær og utstyr til Gateteam eller gi penger som jeg kan hjelpe til med i Hellas, sirkelen er rund og vi alle er avhengig av hverandre og mottoet er jo "Pay it forward" og er det dårlig samvittighet jeg gir videre, så gir jeg hvertfall noe ;) Neida, joda. Er det frivillige som bare gjør det for å se bra ut, så gjør de hvertfall noe bra underveis ;) 

I alt roteskriveriet mitt mener jeg at vi alle trenger hverandre, vi utfyller hverandre og vi kan alle bidra på hver vår måte <3 Det nytter, det ser jeg hver dag :)

Som sagt:



 

#Roteblogg #Nokenroteblogg #frivillig #Detnytter #Dårligsamvittighet #Hjelpmegåhjelpe #Flyktningleir #Gateteam 

 

I går hadde jeg et anfall på stranden.. PÅ stranden, jeg mener hallo!



Blir mye sykdomsprat nå, men det er jo ferie og ferie betyr gjerne å være litt ekstra syk ;) Får liksom aldri hentet seg helt inn fra alt det koselige som skjer og som jeg vil være med på ;)

I går hadde jeg et anfall på stranden.. PÅ stranden, jeg mener hallo! Det er ikke normalt, heller mot normalt ;) Skikkelig innafor å ha et epileptisk anfall mens jeg ligger og hører på musikk med på magen... Dvs med hodet ned i sanden.. Jadda! Jeg tror jeg hadde sand på steder sand aldri ha ment å være og jeg har hverfall svelget en spiseskje med sand (red adm: anbefales ikke) og sand i øynene, øyevippene, håret og i det hele tatt.. Alt ble ikke borte etter en lang dusj etter å ha fått i meg litt medisiner. Magen kjentes ut som en sementblander og jeg så nydelig ut. Jeg ble beordret hjem umiddelbart og den 10 minutters gangen hjem kjentes ut som bestigning av Mount Everest. Men uansett, på stranden, hallo! Det er helt dust ;) Jeg burte ha ant noe når jeg plutselig sa til søsteren at jeg MÅ bade nu, jeg dør og kjente i grunn at jeg var superirritert og det blir jeg så sjelden at alle varselslamper burte ringe høyt og lenge. Tror ingen andre merket at jeg var litt småhissig. men etter å ha kjølt ned hodet og la meg for å kose meg med musikk sa det pang.. Men ja ja, da kan jeg krysse det av listen også. Det som er dumt er at dustearmen blir så vond etter anfall.. Jeg hadde to til i natt bare for å liksom sette standaren. I dag har jeg vært flink og nesten bare vært i ro :) Klapp på skulderen ;) 

Positive med å ha anfall på en søndag er at jeg måtte sove et par timer og det resulterte i at ingen lagde middag og det ble bestilt kinamat :)

Aldri så galt osv ;)

Jeg elsker å være på stranden og jeg har nesten svart belte i strandværing så dette er mitt territorium og epilepsi bør holde seg unna. Mamma spurte på telefon i dag: "Hva om du hadde vært i vannet da?" Men det orker jeg ikke å tenke på, stranden er mitt paradis og jeg kan ikke begynne å bli redd for å gå dit jeg elsker høyest å være :) Jeg regner dette som et engangstilfelle, noe annet er uhørt, uhøflig og jeg finner meg rett og slett ikke i det ;)



 

Mens jeg har skrevet dette har jeg sikkert sett minst femten skrivefeil og det betyr at det er flere anfall som kommer, størsten pleier å si: "Mamma, nå skriver du så mye feil at du må ta medisiner" ;) Hun hører jeg trykker enterknappen iltert ;)

Ellers er livet strålende, vært masse og badet :) Masse fine folk og i morgen skal vi treffe fine folk vi sjelden ser :) Elsker det og stort sett er mitt største problem om dagen om jeg orker at håret blir vått enda en gang og da har jeg det faktisk helt nydelig :)

Krampeposimistisk klem fra SommerDrøbak



#Epilepsi #Anfall #Sommer #Drøbak #Strandliv #LaHumlaSusa #Livet #sand

Kroniske sykdommer er uhøflige ;) Kunne tatt seg ferie de også..#Dustediagnoser



Kroniske sykdommer er ikke enig med ferier, de tar heller ikke ferier noe som jeg egentlig finner noe uhøflig.. Hvorfor kan ikke de ta seg fem uker ferier som de fleste andre og hvis du har flere en en diagnose så bør de samarbeide og samkjøre feriene ;) Mine er nå blitt med meg på ferie, dvs Clusterhodepine og epilepsi er med på tur, de liker rutiner og ferie betyr null rutiner..... ;) Så dvs noe mer medisiner og en del utfordringer.. Jeg skriver på Facebook at jeg har det fantastisk og det har jeg virkelig, men det er litt på tross av og litt på trass av ;)

Dag en hadde jeg anfall på tur inn i klesskapet og ble funnet i en haug utenfor der og i går spiste jeg en halv kule sjokolade is og det har betydd mye vandring i natt med rennende øye og rennende nese pga sukker og det tåler ikke clusterhodepinen, såeh da ble det mye medisinkræsj og en del artige drømmer på morgenen ;) Regel nr 1 i livet er igrunn: IKKE spise sukker, klarer jeg det så er livet greit :) 

Vi har det fantastisk, Kroatia er helt vidunderlig og fordelen er at jeg er i umiddelbar nærhet til å hoppe i havet når jeg vil og det er det beste jeg vet, da føler jeg at sjelen blir renset når jeg forsvinner under vann, jeg har svart belte i å være på stranden så lenge jeg har litt skygge, vann og noe å knaske på :)

Når jeg tenker igjennom så er det luksusproblemer og som sagt jeg har det fantastisk :) Storfamilie på tur og vi har møtt verdens beste venner to dager og folket her nede så utrolig koselige, ærlig og raus :) Strendene er magisk med krystallklart vann og det er nesten lunka og vi koser oss med god mat. 

Men jeg mener virkelig at alle som er kronisk syke burte også få ferie, vi burte få fri fra hverdagen som alle andre. Tenk fem uker uten et eneste symptom, jeg lurer på hvordan det hadde vært.. Så lenge jeg kan huske så har jeg hatt vondt i hodet av en eller annen grad. Jeg mener ikke å klage for det er livet for kort til og som sagt, livet er stort sett vidunderlig. Jeg prøver å la være å bruke armen, det går kjempedårlig, men jeg prøver ;) Jeg har teipet sammen to fingre for jeg gjorde noe merkelig med den ene som er blitt vældig vond, så jeg prøver å ta det med ro..PRØVER ;) Men selvfølgelig er ikke dette samme armen så jeg føler meg bittelitt handikappet, men alt går ;) 

Jeg ser at resten av verden ikke har ferie og jeg gråter med bl.a Jemen nå og skulle ønske jeg kunne hjelpe.. Jeg trøster meg med at jeg skal nedover til Hellas og bidra igjen snart <3 #frivillig 

Men en kjapp ferieoppdatering fra Kroatia, her går det i mye medisiner og godt selskap og jeg legger meg kl 22.00 hver kveld, partyløven sin det ;) 





#Epilepsi #Cluster #Ferie #Kroatia #Kronisksyk #smerter #medisiner Roteblogg fra ferieMarianne

 

Håper det kan hjelpe noen, at andre finner styrke til å kjenne på hva et overgrep gjør med deg. Det er vondt, fryktelig vondt..



Jeg har lenge fundert over hvorfor jeg valgte å slutte hos psykolog for å gjøre noe med det han kalte overgrepstraumer og jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg gjorde det. Jeg synes ikke det hjalp noe egentlig. Det skal nevnes at jeg er ekspert på å prate om meg selv uten å vise noen følelser. Etter lang tid skjønte jeg at jeg egentlig hadde reagert mye sterkere på noe han fortalte meg en det jeg trodde, jeg ville bare ikke tilbake..Han fastslo etter 15 minutters samtale at jeg hadde PTSD og jeg følte meg ikke hjemme i den diagnosen i det hele tatt. Synes at det krever litt mer enn 15 minutter til å gi den diagnosen til noen. Det viste seg etter en del tester SSE (statens senter for epilepsi) gjorde at jeg ikke har det og det kjennes mer riktig. Jeg har ikke det. Jeg tror heller ikke samtaleterapi er noe som fungerer på meg og jeg har vel landet på at jeg ikke trenger noe mer hjelp, jeg er blitt over 40 år og tryggere i meg selv og ikke minst sterkere og tør å sette mer grenser for hva som er greit.

Jeg fant tilslutt ut etter mye grubling over lang tid på hvorfor jeg valgte å aldri gå tilbake. Det var fordi han fortalte om et overgrepsoffer som klarte tilslutt å ta i mot hjelp etter hun hadde innrømmet at hun faktisk likte en del av overgrepene og for meg ble det helt mer enn feil, jeg visste ikke hva jeg skulle si og det syntes nok. Han var kjapt ute å forklare at han sammenlignet ikke, men brukte det som eksempel. Uansett et sånt språk ble helt feil.. "Hun innrømmet". Jeg følte at noen holdninger kom frem der..Og for meg ble det en slags sammenligning.. Jeg har følt nok skyld for overgrep nr to som var festrelatert og jeg var full.. Og når en fagperson sier noe sånt så ble det fullstendig galt, jeg orket ikke å gå tilbake. Det tok som sagt litt tid før det sank inn hvorfor..

Jeg har skjønt at man skal trå veldig forsiktig når det gjelder overgrep, man skal ikke synse og men sterkt. Vi reagerer alle forskjellig, vi er alle forskjellig. Skamfølelse og skyldfølelse er en stor fellesnevner, men jeg lar det bli med det. 

Jeg valgte å dele min historie for to år siden under #JegHarOpplevd kampagnen og det er vel det som har hjulpet meg mest. Det å dele var med på å ta bort skam. Det å dele var med på å hjelpe andre, det er verdifullt. Jeg eksponerte meg fullstendig og jeg fikk ingen negative reaksjoner, men mange har takket. Første gang jeg fortalte "min historie" til den psykologen så tørket han tårer, jeg fikk litt dårlig samvittighet for at han ble lei seg.. Så det var også en grunn for at jeg ikke ville tilbake. Jeg kan fortelle dette uten å foretrekke en mine, men da forventer jeg nesten at det skal gjelde de som evt lytter også, men det kan jeg ikke kreve av noen.. 

http://epilepsi2509.blogg.no/1429210790_jegharopplevd_april_2.html



 

Enda kan jeg få vondt i magen av enkelte lukter, spesielt alkohol. Enkelte aftershaver blir jeg kvalm av og det kan være situasjoner hvor jeg føler meg utrygg, men alt dette har jeg jobbet meg gjennom selv og tør mye mer og kjenner meg sterkere i meg selv.

Jeg har ingen traumer lenger, det er vondt å tenke på og når jeg kjenner etter så kan jeg bli småkvalm, men jeg klarer å legge det vekk. Jeg har opplevd og det går greit. Jeg kan enda føle på skam og jeg drikker aldri alkohol, men det er en måte å takle det på. 

Voldtekt og overgrep er et samfunnsproblem og vi må ha mer åpenhet rundt dette, vi må ha strengere straffer. Vi må gjøre forebyggende holdningsarbeid tidlig, jeg tenker allerede i 8 klasse hvor ungdommen lærer å høre på andres grenser og ikke presse på. #NeiErNei kampagnen til #Amnesty er bra, men det er for sent på videregående skole. Og allerede i barneskolen er det viktig å lære barna om de "vonde hemmelighetene" Jeg har tro på å begynne tidlig.. Jeg lærer mine barn at det er "lettere å si nei, enn å si stopp" og det gjelder alt fra røyk, alkohol, narkotika og sex. Sier du nei med en gang så slipper du å stoppe det lenger innpå deg selv for da er det vanskeligere. Jeg har skrevet litt om hva jeg mener er et samfunnsproblem før på #Debatt1:

http://debatt1.no/vi-ma-rope-vi-ma-rope-til-vi-blir-hort/

http://debatt1.no/seksuelle-overgrep-er-ikke-bare-skadelig-for-enkeltpersoner-men-for-hele-samfunnet/

Jeg deler igjen for at jeg håper det kan hjelpe noen, at andre finner styrke til å kjenne på hva et overgrep gjør med deg. Det er vondt, fryktelig vondt.. Det å erkjenne at noen har tatt seg til rette i din kropp er grusomt.. Men det kan bli bedre, jeg vet at de kan det

Vi har bare ett liv, vi må ta tak hvis vi klarer, å tørre å leve det



#Overgrep #Voldtekt #Jegharopplevd #Neiernei #amnesty #debatt1 #livet 

Brudd... I den idiotiske dustearmen som jeg har sutret over i 2,5 mnd nå..

Alltid litt spennende med epilepsi, vet aldri hvorfor man har skadet seg.. Bare at man har det ;)

Brudd... I den idiotiske dustearmen som jeg har sutret over i 2,5 mnd nå.. 3 april knuste jeg et glass med ansiktet under anfall og så deretter ut og havnet på legevakten. De pirket ut glass og det var kun overflatesår men jeg hadde så vondt i armen at jeg måtte på røgnten. Det var ingenting galt og armen ble bare verre, havnet på nytt på legevakten denne gangen på Ski sykehus og ble sendt hjem med Tramadol og beskjed om å oppsøke fastelege dagen etter.. Jeg gjorde det, eller ikke fastlegen men han som deler kontor med han. Han mente jeg hadde røket en muskel og sa vi kunne ta MR men det ble liksom ikke noe bedre av det så vi droppet det.. Jeg dro til Hellas og gjorde alt jeg ikke skulle med den armen, hadde den i fatle men det har jo aldri stoppet meg før og en av dagene der nede så var jeg hos legen i camp og hos en fysioterapeut som masserte armen grundig.. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ble kvalm. Den dagen ville jeg bare hjem, det var så vondt. Når jeg kom meg hjem så var jeg på nytt hos legen og nå bestilte han MR og jeg fikk time i dag, en måned etter. Jeg ringte og spurte om de kunne klare det litt før, men iom jeg hadde sånn vrien MR som leger måtte se på osv så måtte jeg vente.. Logisk i mitt hodet var at da kommer man fortere inn hvis det er "sånn vrien" men jeg er jo sjelden logisk.

http://epilepsi2509.blogg.no/1491228313_man_skjnner_det_blir_en_innmari_drlig_dag_nr_man_knuseret_glass_med_pannen_.html

Amen og halleluja, i dag var jeg på MR og han sa etter første 20 minutters runde at "Du, du har ant et brudd under albuen".. Jeg holdt på å svime av og tenkte nå er sommeren litt ødelagt hvis jeg må operere. Ny 20 minutters runde i MR hvor jeg igjen prøvde å dagdrømme om Island, varme kilder og lavalandskap. Etter den runden måtte jeg ta nye røgnten og nå gikk det fort. Etter røgnten så fikk jeg prate med røgntenlege som sa at ja, du har et brudd men det har grodd sammen (det var jo 2,5 mnd siden) men nå er det hevelse og veske rundt bruddet som kommer til å gjøre vondt i månedsvis.. Og jeg spurte hva skal jeg gjøre da? Eh, du må ringe fastlegen, jeg vet ikke det.. Så da er det på`an igjen og "du sa han, det er lurt å bruke slynge.." Det visste han da ;) 

Jeg har brukt fatle og ble verre, jeg har bandasjert og hovnet så opp at gifteringen er av (Så ikke helt bra ut når jeg måtte ta den av når jeg var på tur i Hellas;) Men jeg fikk den nesten ikke av, brukte masse såpe og krem og til slutt kom den av ellers måtte jeg klippe den av.. Så den er på ferie i lommeboken :) Tilslutt har jeg bare gått med den og en venninne sa til meg "at sånn som du holder den armen så ser det ut som du har fått slag.". I noe stivnet positur der altså ;)

Så nå er jeg faktisk litt sur og det er så sjelden jeg er.. Skikkelig god gammeldags sur! Jeg seriøst hoffet meg hele veien hjem fra Ski og jeg gikk at et stopp før så jeg kunne gå av meg hoffingen for det er noe av det verste jeg vet og klage.. Jeg skal på sommerfest i kveld, jeg skal bli blid igjen til det :) Men alt man ikke skal gjøre med brudd i armen har jeg gjort, det er nesten et under at det har grodd pent sammen hvis jeg skal orke å være litt positiv akkurat nå.. Men nå skjønner jeg hvertfall hvorfor jeg har synes det har vært nesten uholdbart til tider, det å vri opp en klut er noe av det verste. Brekker meg nesten av smerte.. Men jeg har gjort det da, vasket hus, båret tunge varer, malt store områder i flyktningleir og sagt hele veien: Det går bra, kjempebra... Skjønner også nå hvorfor jeg følte sterkt for å bite han som tok hardt tak i meg på trikken. Jeg skjønner mye hvorfor og hva har jeg lært: Må stå litt mer på mitt og stole på at hvis noe føles så feil som det har gjort nå at jeg tar det mer på alvor.. Så igjen har jeg hørt to ganger i dag: Du må ta det litt med ro da og jeg kveles nesten av den setningen, men jeg må jo det.. 

Sutreblogg fra BitreBerit som nå skal sure ferdig og klistre på seg smilet

 



#Epilepsi #brudd #røgnten #MR #AU #Sutreblogg #sur 

Jeg later ikke som jeg er syk, jeg later som jeg er frisk



 

Leste en artikkel i går om en jente på 22 år som var sykemeldt og hun fikk kritikk for at hun la ut bilder fra når hun var trening eller opplevde ting. Da blir jeg lei meg! Som kronisk syk så vil man gjerne dele fra de dagene som er gode, man har ikke lyst eller ork til å dele fra de dagene som er kjip og som kronisk syk så er det dessverre flest av de.. Her er artikkelen:

http://www.tv2.no/nyheter/9160249/

Jeg later ikke som jeg er syk, jeg later som jeg er frisk og med å late som jeg er frisk så opplever jeg mye fint, men det betaler seg ofte med en sånn dag som jeg har i dag hvor det kjennes mer fristende å dra ned innerst i helvete å ta en kaffe med de som henger der nede og slå av en prat om edderkopper enn å kjenne etter hvor vondt i hodet jeg har. Jeg er allerede på runde tre med smertestillende, migrenetabletter og nesespray mot clusterhodepine. Har hatt et epilepstisk anfall og stoppet flere med anfallsdempende medisiner rett og slett for at jeg orker ikke flere anfall for da blir hodepinen enda verre. Jeg mener ikke å sutre og klage, jeg bare forklarer at sånn er det. Jeg legger sjelden ut gode visdomsord eller smilende selfier fra disse dagene, men prøver å henge med..

Jeg tror det er viktig å ikke la sykdommen definere deg som menneske og ikke fortelle alle rundt deg hva det koster deg å være med på ting. Jeg velger å gjøre mye på tross av og jeg føler at det hjelper meg på mange måter selv om jeg har dager hvor jeg er nede for telling. For hvis jeg bare skulle ligge rett ut i et mørkt rom så er det lite til liv.. Men å få være tilstede for familien min som er det viktigste, få være med å bidra, være på jobb, gå på konsert, kino og møte venner og få leve og gjøre "vanlige ting" så tenker jeg ikke ofte på at jeg er ufør eller syk. Jeg orker ikke å la det være størstedelen av livet mitt.. Kanskje jeg overdriver litt for jeg får stadig beskjed fra kjente og ukjente at "Nå MÅ du ta det litt med ro og ta vare på deg selv" Og det er riktig innimellom, men samtidig så har jeg det bedre med å få styre med alt det jeg gjør og min fastete fastlege er enig i det, hvis jeg husker å trekke pusten helt ned innimellom. Det er enda vondt etter jeg brakk brystbeinet i vinter ;) 

Jeg er en av de som er heldig! Jeg twitret med noen andre som er syk i går og de har fått beskjed om: "Er så drittlei av at du bare sitter der" og "Du orker det du vil" Det er ekstremt lite forståelsesfullt.. Når man orker er det ofte for man har kvinnet seg opp lenge og forberedt seg som best man kan og det hjelper ingen å trykke folk ned med å slenge dritt. Jeg kjenner ikke mange syke som er fornøyd med situasjonen.. De aller fleste ville byttet og vært frisk og hatt en jobb og fungert normalt. Jeg vet det, for jeg jobber litt og det er fantastisk :)



Det skal nevnes at jeg har møtt de som gjør karriere av sykdommen sin og ikke kan snakke om annet, de synes jeg synd på og de irriterer meg, men hvem er jeg til å dømme? Men jeg synes det er trist for verden er stor og det finnes mye interessant annet enn sykdom. Klart det er viktig å være åpen og snakke om det som plager deg osv, men ikke la det overta livet. Men som sagt, det er alltid en grunn for at folk gjør som de gjør og hvem er jeg til å dømme :) 



Dette ble litt rotete, men det er sånn jeg er i dag. Telefonen viser at jeg har gått ca 89 skritt og er oppgitt, jeg har glemt å fortelle den om situasjonen.. Jeg ser for meg at den nesten rister på hodet og smatter oppgitt ;) Livet med epilepsi og clusterhodepine er en dans på roser for innimellom stikker det noe sinnsykt og dette er en sånn dag, nesten. Jeg funker litt, i sakte modus. Men det går bra, ikke kjempebra ;) Jeg skal klare å lage middag og jeg skal klare å hjelpe ungene å rydde rommet og jeg skal klare å holde meg våken til mitt favorittprogram Criminal Minds i kveld. I morgen er det bedre, jeg får besøk av en bestevenn, er invitert på cavakveld hvor jeg tar med en cola zero og godt humør. På lørdag skal jeg på Kiefer Sutherland konsert med en bestevenn og jeg gleder meg. Aner ikke hvordan han er musikkmessig, men er ennå fjortissforelsket etter Lost Boys på 80-tallet ;) Det blir bra



I rest my case ;)

Husk å skape dagen uansett hvordan formen er, for vi får ikke dagene tilbake <3 

Skrevet før om hvordan det kan oppleves å være ufør:

http://epilepsi2509.blogg.no/1475251248_ord_med_u_dvs_usjarme.html

 

#Epilepsi #Clusterhodepine #Ufør #Syk #Kronisk #Livet #Levelivet #Bidra #Creadiem

 

Folket uten filter <3



Ærlighet, takknemlighet, smil, tårer og litt håp er noe av det som slår meg når jeg prater med brukerne av Gateteamet. De vil prate, de vil dele og den ærligheten man møter er en sjelden vare i hverdagen, det er vakkert. Jeg kaller de "folket uten filter" og det mener jeg som en hedersbetegnelse. De forestiller seg ikke, de overlever, noen uttalte at Gateteamet hadde reddet livet deres og de møter folk som har tid til dem, tid til en prat en klem og litt oppmuntring, de frivillige som er der gleder seg over at de kan bidra til at de går litt varmere derfra, litt mettere, litt gladere, de skal så lite tid for å bedre hverdagen til noen, Petter Nyquist (kjent som Petter Uteligger) kom innom utdelingen i kveld og jeg spurte hva han synes var viktigst med Gateteamet og han sier at tilstedeværelse betyr så mye, det å bli sett og lyttet til, det er så utrolig viktig og Gateteamet bidrar til det og øker følelsen av egenverd hos folk. Det er helt uvurderlig. Utrolig fint at han tar seg tid til å komme innom å slå av en prat med alle som setter så pris på han. 

Siw leder og Petter

Dette er Frode, jeg har møtt han før og da snakket jeg lenge med han og han fortalte meg at det eneste han ønsket seg var en busserull med søljer, en snekkerbukse og seilerstøvler. Jeg skrev om det på Facebook og statusen ble delt over 40 ganger men enda har jeg ikke fått tak i det.. Jeg har ikke gitt opp :) Han husket at han hadde fortalt meg det og ble glad jeg ikke hadde glemt det. Skrevet litt om det for 2 år siden:

http://epilepsi2509.blogg.no/1430334113_gateteamet_payitforwa.html

Fine Jessica, utrolig nydelig dame. Gateteamet har reddet livet mitt sa hun, hun har kommet innom siden den første utdelingen de hadde for noen år siden. Hun fortalte hun ble stukket av veps for noen dager siden, men hun ble så glad for at vepsen var i live at det gjorde ingenting sa hun.. Vakkert. Det har betydd uendelig mye for mange og alle jeg snakket med hadde noe godt å fortelle om oss. Jeg tar null kreditt der, jeg er bare innom når jeg kan, men Siw og de faste står der hver onsdag uansett og gjør livet litt bedre for mange. 


 Gunnar er også fast innom og han hjelper til der han kan og det trengs alltid, utrolig koselig mann :)

Monika og Dan Tore, de har vært sammen i seks år nå. De snakket jeg lenge med, fikk høre en del av historien, men jeg glemte å spørre om jeg kunne dele og da gjør jeg ikke det, det handler om respekt. Alle bilder jeg legger ut har jeg fått tillatelse til.






Noen bilder av de faste frivillige, jeg spurte alle jeg rakk om hvorfor de var i Gateteamet og det var mye av det samme som jeg tenker: Det koster så lite å gjøre litt som kan bedre hverdagen for andre, det er fint å kunne bidra, det er egentlig ikke et spørsmål for det føler helt naturlig å hjelpe der man kan og når "så lite" kan utgjøre så mye så er det fint å kunne hjelpe. Det lille ekstra koster så lite

Ingjerd, (hun har ansvar for mat) og Siw (Hun er leder og grunnlegger for hele Gateteamet) med Tone i midten

Wenche som har ansvar for hygiene sammen med Anita

Alex, han har vært vakt ca i tre år

Kristin har vært med ca et halvt år og jobbet i dag som vakt


Og mange flere, det er en utrolig gjeng :) Når kl er blitt 20.00 og vi har delt ut masse mat, klær, hygieneartikler og ikke minst klemmer så hører vi med Marita Kafeen om de vil ha maten som er til overs. Der jobber de også frivillig og det er et flott tilbud. Vi gikk dit med det vi hadde og vi hadde bl.a annet med sjokoladekake som var til overs. En jente på fem år hadde bakt og de hadde kjørt i tre timer for å levere. Det er sterkt <3 Hun ville ikke fotograferes og det må man respektere, men kudos skal hun ha uansett :) Her bærer vi med oss for å gi videre



Marita Kafeen

To glade frivillige, Claudine og Ingvild


Maria, hun fortalte meg at de alltid trenger kvinneklær til Marita Wimen. De trenger alt, men spesielt undertøy og bhér og vil du levere klær så sier jeg med strengstemmen at det må være helt, rent og noe du selv ville vist deg ute i. Samme gjelder når man leverer klær til Gateteamet, til mottak eller skal gi noe videre. Men hos Marita kafeen er det nesten tomt for kvinneklær nå..

https://www.facebook.com/pages/Maritakafeen/200702953305919



Vil du være frivillig? Vil du bidra med deg selv, klær, mat eller penger? Vårt vipps nr er 100595 og her er vi på facebook: 

https://www.facebook.com/gateteamOslo/



Jeg takker for i kveld og tenker på hvor uendelig heldig jeg er som kan gå å legge meg i senga mi og slipper og bekymre meg fra dag til dag. Når man snakker med folk i så utrolig vanskelige livssituasjoner så får man et annet perpektiv.. Ambulansen kom også innom i kveld og hentet en dame som var syk og hun hadde en utrolig tøff livssituasjon, jeg tørket tårer i smug og landet på at en forkjølelse og litt feber er virkelig ingenting å skrive hjem om.. 

Igjen, det nytter <3 Gi litt av deg selv og se mennesker, ikke overse! Vær tilstede i øyeblikkene og del av deg selv <3

#Gatetemet #Payitforward #Frivillighet #Detnytter #Petteruteligger #Vipps #Nestekjærlighet 

 

Mange spør hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå..





Nå er det ti dager siden jeg kom hjem fra min tredje tur fra Hellas hvor jeg bidro i camp. Jeg drar ned igjen til høsten. Men etter jeg kom hjem har livet gått i 1000 km i timen og jeg har ikke rukket å trekke pusten nesten, det var rett til to fantastiske 11 års feiringer til minsten min. Jeg har jobbet, det har vært 17 mai og så ble  minsten og jeg syk og vi hadde høyt sofaføre her. Det gikk så i ett at lederen i camp sendte meg melding etter noen dager for å høre om jeg hadde kommet meg vel hjem.. Jeg glemte å sjekke inn, men alt var jo bare bra og vi har snakket siden :) Allerede har folk begynt å vippse litt til neste tur og det er rørende. Jeg har bestemt meg for at hvis alt passer så drar jeg ned igjen i uke 42 og jeg regner med at da har jeg klart å samle inn en del penger igjen. Jeg har startet et innsamlingsfond oppkalt etter barna og det heter Victoria&Mathias utdanningsfond for hoveddelen av det jeg samler inn går til utdanningsprogrammet til ElpidaHome. Denne gangen gikk over 30.000 kr til utdanning og jeg kjøpte maling og utstyr og malte oppe for å gjøre det litt finere. Jeg kjøpte basicutstyr som te-siler og kopper og jeg kjøpte inn till frukt, kjeks og kaker til de andre frivillige. Må passe litt på alle. 

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

Mye av dette har jeg nevnt før, men mange har spurt meg om hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå, nå begynner jeg å lande litt. Det var fint, det var ikke så tøft å dra denne gangen derfra fordi jeg vet at man kan komme tilbake. Det som gjorde mest inntrykk var de syke tvillingene som var nødt å tilbringe 4,5 timer med meg uten at de kunne si verken fra eller til. Men jeg tok vare på de så godt jeg kunne og de skjønte at de var trygg for de roet seg helt ned og stemningen i rommet var rolig. Men det er veldig vondt å se så syke barn.. Familien som skal til Norge etterhvert var helt fantastisk å møte og flere fra Bergen vil gjerne møte de og være familievenn, det gjør meg veldig glad og det nytter. Jeg regner med at jeg får møtt de i Bergen også når jeg får rotet meg over fjellet :)



Oppsummering er at det var fint å være i Hellas, jeg fikk utrettet noe og det er viktig for oss å bidra så godt vi kan. Det er hele familien enig om, det å gi noe videre er veldig viktig for oss. Vi ser at det nytter og det å være frivillig er utrolig givende. Nå har jeg vært i FAU 5 år tilsammen med barnehage og skole, jeg jobber for Gateteamet når jeg kan og har overtatt twitterkontoen deres for å prøve å nå frem til flere og jeg driver fortsatt "refugees welcome to Drøbak" og vi samler inn og gir videre der det trengs og vårt prosjekt Volunteers, det betyr at vi hjelper der det trengs når vi kan :) 



Oppsummering er at jeg er takknemlig for å ha vært der og for å kunne dra ned igjen. Følelsen av å høre til der er også sterk, det betyr mye. Lederen der er person som er akkurat på rett sted, han har et enormt hjerte med plass til alle og han strekker seg langt for at alle skal ha det så bra som mulig, det er fantastisk å se. I hvertfall når når det er fortvilende mennesker som har livet på vent og nå er behandlingstiden for familiegjenforeningsaker økt til saksbehandling opptil 1,5 år.. Siden Elpida åpnet i Juli 2016 så har de hjulpet 45 familier med å bosette seg i Europa, det kan høre lite ut men når man tenker på hva det gjør for de familiene så nytter det, hvert menneske, hvert sitt liv, hver sin historie. Det er fantastisk når man setter det i perpektiv. Ikke tenke strømmer, horder eller kriser men mennesker og jeg har møtt mange av de og de flytter rett inn i hjertet <3 Og da koster det så lite å bidra litt med tiden sin for å prøve å gjøre en forskjell for de og da tenker jeg først og fremst barna og først og fremst utdanning. Det er det aller viktigste å opprettholde uansett hvor man er, viktig for barna og viktig for muligheten til å tilpasse seg lettere når de får et hjem.. 

Jeg gjentar meg selv, det nytter <3 Gi noe videre <3



#Payitforward #Erci #Elpida #Detnytter #Frivillighet #Helleas #Flyktningleir #Utdanning #Victoria&Mathias 

ERCI:

https://www.facebook.com/ercintl/

ElpidaHome:

https://www.facebook.com/elpidahome/

 

 

Når man jobber som frivillig, eller jeg da. Jeg tenker på camp når jeg legger meg, jeg tenker på camp når jeg våkner om natten.



Når man jobber som frivillig, eller jeg da. Jeg tenker på camp når jeg legger meg, jeg tenker på camp når jeg våkner om natten, jeg drømmer om camp og jeg tenker på det på dagen. Tenker løsninger, tenker på historiene til de du møter og drømmene er gjerne en blanding av alt. Jeg drømte jeg møtte et par som hadde mistet barnet sitt under flukt fordi mammaen måtte gjemme han under klærne også ble han kvalt..Det var en av drømmene.. Det er mye inntrykk. Det høres veldig dramatisk ut, men mye av det å være frivillig består av enkle og kan oppfattes som kjedelige oppgaver. Men når man tenker helhetlig så er det helt nødvendig. Jeg fikk høre om noen "frivillige" som hadde reist videre herfra for det var ikke nok drama, da må man se seg i speilet og finne ut hva man driver med. hva er intensjonen for å reise ut? Hvorfor vil man bidra? For meg er det ikke et spørsmål, jeg har ikke noe valg, jeg må hjelpe! Alt annet strider i mot og ja, det er innimellom krampekjedelig å sortere klær, men når man tenker på de osm trenger akkurat de klærne så er det verdt det. Jeg lurer på hvor mange timer jeg har tilbragt alene og sammen med andre på lageret vårt i Drøbak og hvor mange vi har hjulpet med det. Da er det verdt det :) I dag har jeg organisert biblioteket og skrevet inn alle bøkene, med forfatter, tittel, sjanger og om det var voksen eller barnebok. Øynene gikk i kryss tilslutt, men et bibliotet er jo helt fantastisk å sette i stand og jeg er lei meg for at jeg ikke får gjort det helt ferdig, men det er godt i gang og jeg regner med det kommer en ny frivillig som brenner for bøker som kan jobbe videre med saken.



Jeg har fått malt der jeg ville og det ble enorm forskjell, det gjør utrolig mye for fellesskapet at det ser rent og ordentlig ut. John, Siba og jeg malte i går og brukte et 10 l spann og det holdt akkurat :) Fantastisk



 

I dag hadde jeg et nytt kjapt møte med Costas og læreren og resten av pengene skal gå til "fruktfond" som holder i flere uker. Dvs at ungene får en fruktpause i skoledagen sin, det er sunt og de kan bruke det som undervisning. Dette er Montessori tankegang og jeg var helt med på den. Dette er viktig, læring i praksis og på tvers. Elsker det :) Da har jeg fått bidratt masse til utdanningsprogram, utflukter, materiell, frukt og kjøpt maling, kopper og te-siler. Vidunderlig med disse små tingene som gjør så mye <3 Jeg har også kjøpt kjeks og frukt hver dag til de frivillige, noen må liksom passe litt på de også ;) Fikk beskjed i dag at dette kom de til å savne at noen tenkte på de og alltid delte noe. Jeg har blitt invitert til Hong Kong, Portugal, Irland osv. Utrolig koselig å få nye venner fra alder 20 - 72 år. Det er så fint med frivillige, man tenker aldri på alder, vi har bare felles mål :) 



 

Jeg er takknemlig for å kunne være med å bidra og planen er å reise ned igjen i uke 42 hvis hjemmesituasjon osv tillater det :) Jeg kommer til å fortsette å samle inn penger til Elpida, til barna og til utdanning <3 Det nytter og det er nydelig å se i praksis. Jeg har startet et "utdanningsfond" hvor jeg brukte egne barns mellomnavn for jeg vil at alle barn skal få muligheten. Det heter Victoria&Mathias Utdanningsfond og alt går direkte til Elpida Home refugee center :) Det siste min nye venn fra Portugal sa til meg før vi sa farvel i stad var: Marianne, du må fortsette som du gjør, du ser det ikke men du gjør en virkelig stor forskjell med å samle inn penger og komme hit og bidra sånn som du gjør, det er inspirerende og jeg ble utrolig rørt. Det betyr mye. Jeg har følt meg litt ubrukelig med den dustearmen som ikke virker, men som Costas sa før i dag. Du er nesten ikke frivillig, du hører til her og gjør alle de viktige små oppgavene som utgjør den store forskjellen. Og så sliten som jeg er nå, så er det fint å høre det :) Da nytter det <3

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

"Lik og del" ;)

Jeg har lukket igjen kofferten og takker for meg denne gangen og takker alle som har bidratt <3



En liten venn som koser seg i Olivenlunden <3

Takk for denne gang Elpida

#Elpida #Erci #Hellas #Flyktningleir #Detnytter #Payitforward #Volunteers #VictoriaogMathiasfond #Blimed 

Den nydelige gutten bet fast i tommelen sin så den ikke skulle dette ut ved første rykning




Når man reiser første gang i camp er man helt uforberedt på luktene, lydene, stemningen og hvordan man selv reagerer i en flyktningleir..Neste gang er det litt lettere tenker man gjerne og nå som det er min tredje tur så gruet jeg meg ikke i det hele tatt. I går vandret jeg rundt i Thessaloniki og nøt livet og orienterte meg og i dag reiste jeg til Elpida med bussen og gledet meg til å se om det var noen kjente der igjen. Møtte allerede en på bussen og i dag kom det mange nye frivillige og de er fra overalt: Hong Kong, Sveits, Kroatia, USA, Irland, Frankrike, Syria og jeg da fra Norge :) Jeg møtte gamle kjente også mye smil, glede og klemmer. Fikk et kjapt møte med sjefen, iom han er nesten kun å finne løpende, så fant vi ut etter ti minutters seanse at vi snakkes i morgen, da er det "sikkert" roligere. Jeg er litt ubrukelig pga armen, men i dag trengte et par hjelp med å passe to gutter på 13 år, tvillinger en time eller to fordi de var syk. Jeg har opplevd tøffe ting før men dette var noe av det tøffeste jeg har gjort, ikke fordi det var så vanskelig med å se to så syke gutter stivnet i posisjoner med konstante rykninger til og med i øynene.. Det som er så tøft er å ikke kunne gjøre noe for at det skal bli bedre.. Og det er vrient med barn man ikke kjenner med å holde hånden osv, man må trå varsomt og ingen av oss forsto hverandre og jeg satt der i over 4 timer. Jeg hadde heldigvis en sykepleier som kom innom

Ingen vet hva som er hovedsykdommen til disse guttene, broren ble først syk i 7 års alder og døde. Disse to ble syk i 7 års alder og har vært syk over halve livet sitt. Nå er foreldrene redd for minstemann..De satt i forvridde stillinger og snakket litt sammen og lekte med barneleker, en av dem hadde en stygg hoste. Jeg fikk beskjed om å ikke gi de noe å spise for da kunne de kveles.. De var naturlig nok skeptisk til meg, en ukjent dame med en walkie talkie som bråket i eningen før jeg klarte å få skrudd den av. Etterhvert prøvde de å sove og den nydelige gutten bet fast i tommelen sin så den ikke skulle dette ut ved første rykning, jeg kjempet mot tårene og minnet meg på hvor ekstremt heldig jeg er med to friske barn og ikke er på flukt. jeg skulle egentlig bare sitte en times tid, men barnslig som jeg er så ville jeg ikke at enda en fremmed skulle være hos de så jeg ble, de flyttet veldig raskt inn i hjertet mitt og har fått fast plass. Jeg fikk lov å "trøste" den ene, men han andre merket jeg fort at han ikke ville ha meg nær og da presset jeg meg ikke på, det handler om respekt. De bor på et rom med foreldre og en bror, det er så ille og enda verre er det for de som enda bor i telt.. Jeg blir så lei meg! Uverdige forhold.. Jeg legger ved et bilde som sykepleieren sa var ok at jeg la ut. Her sitter de og leker...



Dette er en liten del av rommet



Vår teamleder spurte oss i dag: Hvem er du frivillig for? Er det for din del så at du selv skal føle deg bra eller er det for å bidra. En del frivillig arbeid er nettopp de kjedelige tingene som å brette og sortere klær, grave i hagen eller passe barn i mange timer.. Akkurat i dag var dette det rette stedet for meg å være <3

Men det er så viktig, disse tingene er med å gjøre en forskjell for felleskapet og det nytter <3

I morgen skal vi diskutere hva penger jeg har samlet inn skal brukes til :) Det er mange fine prosjekter i gang og kjøkkenvaskene jeg kjøpte sist står der og brukes :) Jeg skal komme tilbake til det. Dette er første dagen og den var tøff. Når jeg var ferdig var det blitt så sent at alle de andre var reist og det neket som jeg er hadde glemt medisiner i leiligheten så jeg tok en taxi hjem og nå har jeg endelig fått spist, det er typisk å glemme.. Jeg skal tilbake i morgen, bare å brette opp ermene og forberede seg 

Det er fortsatt mulig å bidra, vipps: 90090029 merkes Hellas



#hellas #elpida #flyktningleir #detnytter #payitforward #thessaloniki #volunteers 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Epilepsi2509.blogg.no MarianneM10 #MariannesTanker

Epilepsi2509.blogg.no MarianneM10 #MariannesTanker

43, Frogn

Er fra Drøbak og skriver litt om å ha epilepsi, men har mye annet på hjertet ;) Er nyskjerrig, leser mye og brenner for rettferdighet! Livsmotto : #PayItForward Drømmer om en bedre verden og stadig en tur til Island ;) Er en #Volunteer Alt handler om å bidra til en bedre verden, det nytter <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker