I begynnelsen av september i fjor fikk jeg beskjed av legen om at nå måtte jeg begynne å ta meg selv på alvor og starte opp “prosjekt Marianne” http://epilepsi2509.blogg.no/1441207028_prosjekt_marianne.html og det klarte jeg i ca tre dager. Jeg så en facebookstatus på Drøbaksvenner hvor en jente hadde begynt å samle inn dyner til folk på flukt. Samtidig hadde jeg begynt å samle inn i min garasje og hadde allerede vært en tur på Bjørnebekk mottak med tyve sekker med klær og fotballer. Hun startet også opp “Refugees welcome to Drøbak” og jeg sendte en melding med at jeg kunne sikkert hjelpe til med noe iom folk i Drøbak var vant til at jeg stadig maste om noe som jeg skulle ha med inn til #Gateteamet og vi trengte ikke å holde på i hver vår kant når vi kunne samarbeide. Vi møttes på kafe en gråværsdag og tok en kaffe og etter ca 15 minutter var jeg medadmin i “Refugees welcome to Drøbak”. Vi bare begynte et samarbeid og jeg har blitt kjent med et av de fineste menneskene jeg vet om og jeg har lært så mye dette året. 

Jeg skriver selvfølgelig om Kristina Quintano. Vi ble kjent ved en tilfeldighet og har opplevd så masse det siste året. Vi har vært på åpen dag på Bjørnebekk hvor vi skulle møte andre “Refugees welcome” folk og det morsomme var at ingen visste hvem noen var iom alle hadde skiftet profilbilde til “refugees welcome” logoen 😉 Ble mye spørring.. Vi fikk et lite lager av Frogn Kommune og Thore Vestbye stilte seg bak det vi gjorde. Plutselig var “hele” Drøbak med oss følte det som. Hver gang vi var på lageret så kom det folk innom og bidro. Vi møtte Einar som hjalp oss med alt det praktiske og det trengte vi. Han bygde hyller og var med og hjalp oss å tenke. Vi reiste rundt på noen mottak og leverte ut utstyr og Kristina fikk spørsmål på telefon om det var hun som kunne “pusse verden opp på et kvarter” 😉 I julen dro Kristina til Lesvos. For hver eneste status Kristina la ut så gråt jeg og følte på hvor jævlig urettferdig verden er. Hun skrev et åpent Brev til Sylvi Listhaug som er lest mer enn tre millioner ganger både i Norge og utlandet. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-klamrer-meg-til-et-stjalet-WiFi-Det-er-krig-der-ute-Noen-ma-fortelle-verden-hva-som-skjer–Kristina-Quintano-16318b.html Det fikk en enorm oppmerksomhet og netttrollene våknet selvfølgelig også.. Men det er fantastisk skrevet og det gjorde til at jeg bestemte meg også for at jeg må dra, jeg må bidra det lille jeg kan. Så jeg dro til Lesvos i vinterferien, da var Kristina i Libanon når jeg kom, men vi møttes på Lesvos etterhvert. http://epilepsi2509.blogg.no/1456732735_prisoners_of_the_road.html

Her pakker vi bilen før vinterferien med sokker og utstyr som skal til Camp Moria

Her sitter Kristina med et lite barn og tegner så moren kan slappe av i to sekunder og se at barnet faktisk koser seg. Vi er i “Better days of Moria” her. Raus, klok, varm, nær og inkluderende er bare noen få ting som beskriver Kristina. Hun ser verdien i alle, alle er like mye verdt og for mange er det en vanskelig tanke. Men vi er det #Equalworth

Jeg har vært på Lesvos en gang og vil gjerne reise ut igjen for å bidra når jeg har mulighet, Kristina har reist i hver eneste ferie hun har hatt og reiser ned igjen nå til Libanon

Samtidig som hun reiser hvert ledige minutt så har hun gitt to bøker hvor alt overskudd går til å hjelpe folk på flukt #Julegaven og #Sherlocked Bøker med mening, vakre bøker som man bli ekstra glad i. Hun har skrevet for Amta underveis. Både fredagskommentar og reisebrev. Litt komisk at vi begge ble intervjuet hver vår gang “på baksiden” og vi sa nesten det samme:

Julegaven

Sherlocked

Dette året har vi pakket og sortert, delt med alle som trenger det. Alle fra de på gaten i Oslo til folk på flukt. Vi har levert og sendt fra Kirkenes til Libanon og vi fortsetter. Fra et forlag og en garasje fyllt opp av dyner og utstyr så har vi fått gjort mye, møtt mange og lært enormt. Vi har vært med på mange arrangement bl.a #EtSmykkeForEnFlyktning til #NOAS hvor vi donerte hvert vårt smykke og Kristina holdt et innlegg på selve arrangementet. Føler vi har vært litt overalt 🙂 Det litt komiske er alt vi enda har nesten alle dynene i garasjen til Einar, det ble aldri behov for dyner, men dynene satte oss i gang. En dag jeg hadde det innmari vanskelig så sa Kristina til meg mens hun så meg dypt inn i øynene at jeg skjønner det er tøft, men denne dagen glemmer du aldri og det er sant og det gjorde til at jeg klarte å snu tankengangen min å se det verdifulle også i tunge dager, man lærer noe hele tiden og dette året har en reise i egen utvikling og en fysisk reise hvor jeg har møtt utrolig mange flotte folk <3

Vi kommer til å fortsette, vi er #Volunteers

I helgen skal vi til Trondheim og møte mange andre “godhetstyranner” Jeg gleder meg. Den følelsen man opplever når man er mange mennesker møtes på tvers av alt men alle har samme mål, utrolig 🙂

En blogg hylles til flotte Kristina, jeg er så glad i deg

Det er mye mer jeg gjerne vil skrive, jeg har mye mer på hjertet, det har jeg alltid. Men husk at du også kan gjøre en forskjell #PayItForward 

#RefugeeswelcometoDrøbak #Volunteers #Julegaven #Sherlocked #Amta #Frivillighet #Gateteamet #Lesvos #Libanon #PayItForward #Noas #Etsmykkeforenflyktning #Godhetstyrann #Drøbak #KristinaQuintano #55pluss