Dette ordtaket stemmer litt om dagen “Hun er sterk, men hun er sliten” 

Jeg var hos legen på torsdag, på vei ned så så fikk jeg et lite anfall og tråkket over i Grandebakken og jeg rykket til og telefonen føyk ut av lommen og rett i asfalten og gikk i tusen knas.. Det var sånn overtråkk som gjør hysterisk vondt i ti minutter og så går det over. Heldigvis, jeg slapp billig unna og uansett så var jeg på vei til legen så pytt sann tenkte jeg og gikk videre. Kom inn til min fasteste fastlege og han spør om hvordan jeg har det og jeg bare begynner å gråte. Det er så teit, jeg gjør aldri det.. Men feber i over to uker, bristet ribbein både foran og bak og en arm som ikke er helt bra enda, det blir litt mye. Tror jeg blir litt nummen av morfinen som jeg bare tar innimellom for jeg funker ikke da, jeg blir nummen og det er ingen god følelse. Clusterhodepine er en daglig fiende som henger med og det blir noen epilepsianfall ekstra med mindre søvn og feber. Og jeg må på sykehuset iom de epilepsimedisinene mine var en vits mente han legevaktslegen som jeg var hos forrige uke.. Jeg har ringt SSE og fått time i november utrolig nok. Bare det er et lite under selv om de sa i mars at vi skulle ta opp tråden igjen i høst. 

Det er mange inntrykk fra Hellas som skal sorteres, denne gangen var det litt vanskeligere enn de andre gangene iom jeg møtte de som ikke tilhørte noe sted, de var hjemløse.. Ikke alle camper er trygge, men tryggere enn å bo på gaten..Det er fryktelig vondt å se små barn som er tynnkledd, utrygg og bor på gaten. Jeg kan bare tenke på hvor grusomt det er å ikke kunne tilby barna sine det de trenger. Og snakke med folk på flukt som har opplevd å bli behandlet så stygt for de har nødvendigvis flyktet for livet. Det jeg stadig lærer i møtet med all slags folk er at vi er ikke så forskjellig som vi tror og vi alle streber etter det samme: Aksept, trygghet, kjærlighet, familie og bli respektert for den vi er.. Ikke bli behandlet som annenrangs fordi vi er i en annen livssituasjon som man ikke har bedt om. Det er vondt og jeg kan ikke si at jeg forstår de, for det har jeg ikke mulighet. Men jeg grått mange tårer for de og sammen med de og sier hvor utrolig lei meg jeg er for at de må oppleve dette. Samtlige forteller meg da, at det går greit mens de gjerne vil dele det lille de har med meg. Det er en raushet som jeg nå savner her hjemme. Vi sender ut barn til utrygge land som vi selv ikke ville vurdert å reise til engang. Vi opplever at barn flykter ut av Norge for å bo gatelangs i Europa i frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan..

Jeg sier jeg er sliten og så blir jeg enda mer sliten av meg selv for jeg får så dårlig samvittighet for at jeg er sliten i all min luksus, i mitt trygge hjem, i alle julegavene jeg kjøper for at jeg vil skape en magisk høytid for egne barn. Jeg har det bra selv om jeg er syk og som sagt jeg er heldig. Jeg vant i lotto den dagen jeg ble født i verdens rikeste land og jeg opplever ofte at i all vår luksus så vil vi ikke dele og vi orker ikke å forholde oss til andres elendighet. Vi orker ikke å bry oss. Dette gjelder noen, mens mange er hjertevarme og rause. Jeg møter som oftest de når jeg står med Gateteamet, når jeg ber om at vi husker på Simone i Drøbak, når jeg ber om hjelp før jeg reiser ut for å hjelpe. De fleste har medfølelse. jeg snakker om de som har makten og som representerer landet som jeg opplever som lite raus og inkluderende. De snakker om oss og dem og jeg ønsker at de kunne snakke om vi. Vi er alle fra samme planeten og som sagt, de fleste av oss bærer de samme drømmene.. Jeg håper flere velger å se mennesker som ikke har det like bra som oss, ikke overse de for at vi ikke orker. Om ikke annet så spander et smil, det å vise respekt er undervudert, det kan gjøre dagen til noen. Og er du skeptisk, så snu den varme siden til og tenk at dette kan være et menneske i nød og kanskje trenger litt oppmerksomhet. Det er mitt største juleønske i år og at flere blir med på omvendt julekalender, jeg gjorde det i fjor. Jeg prøvde å gi noe videre til noen hver dag og det nyttet, noen flere hang seg på, om så bare for noen dager. Men da nytter det og mange sier at jeg inspirerer de til å bidra og da håper jeg inspirasjonen også blir til handling, for igjen: Det nytter! Jeg som bare meg får ikke reddet hele verden, men av og til så kan det være 100% for den ene og da hjelper det verden bittelitt og for den enkelte en hel masse og da vil den som har blitt hjulpet, hjelpe videre og da gir vi videre automatisk.

Jeg tror ikke jeg når ut til så mange, men når jeg ut til noen så er det verdt det og jeg håper flere hjelper og oppfordrer ander til det samme og sammen så gjør vi verden til et litt bedre sted <3 Kveldstanker en helg hvor det er stille i huset, fyr på peisen og katten sover ved siden av meg. God helg og Pay it Forward <3

#Payitforward #Detnytter #Gateteamet #Volunteers #Epilepsi #Clusterhodepine #Luksusproblemer #Tanker #Oktoberbarna