Etter egentlig en helvetesnatt hvor det var klink umulig å sove grunnet stemmer, drømmer, hodepine og jada selvfølgelig en brannalarm som vil ha batteri så den begynte å pipe i natt, så satte jeg snuta mot Sandvika. Sur og vondt i viljen, lysten og i grunn det meste man kan ha vondt i når man ikke vil 😉 Jeg kjente at jeg begynt å hoffe når toget rullet inn mot “neste stasjon Sandvika” og jeg drakk og kaffe, hoffet litt til og skjerpet meg og dro opp på SSE (spesial sykehuset for epilepsi) og det er alltid verst for den første personen jeg møter, jeg er jo litt sur da og prøver å ta meg sammen og klarer det sånn nesten, men må liksom understreke at Joda, det er koselig å se DEG, men det er skrekkelig å være her.. Skikkelig modent av meg..Kremt.. Men, tilslutt klarte jeg å ta meg skikkelig sammen og bli den koselig Marianne jeg stort sett er 😉 Det er bare noe med hele dette stedet som jeg får krupp av.. Jeg vet jeg er heldig som får hjelp, har muligheten, flinke folk osv.. Men fortsatt.. Krupp og hoffing. Uansett jeg snakket lenge med en koselig lege, ernæringsfysiolog og sykepleier og ble enig med de at jeg slutter på Ketogendietten i morgen. Jeg tar alle prøver og sånn som de skal ta og spiser ketogent mens jeg er her og er i ketose når jeg kom såklart, men jeg tror dietten så lenge jeg gjør det helt rett som jeg har gjort i vinter påvirker Clusterhodepine så innmari at jeg unner ikke min verste fiende å ha det sånn en gang. Til og med fått sånn “se jeg er syk bånd” på armen, derfor blir kun her i dag på avd og jeg gremmes 😉
Første helgen i mars hadde jeg clusteranfall som varte i et og halvt døgn, ingenting hjalp, ikke morfin engang. Familien som er vant til at jeg klarer å ta meg sammen og evt sier “jeg går bare og har det stille litt jeg” ble litt satt ut av å se meg sånn, halve ansiktet henger ned, det renner fra øye og nesebor og og det er innihelvete vondt at jeg vurderer å ta ut øyet og putte is inn der i stedet, virker som en helt optimal og god løsning hvis jeg bare hadde orket. Men når jeg ikke orket å flytte meg fra den ene siden og over på den andre så orker man ikke å finne frem utstyr til øyeoperasjon 😉 Uansett, den hodepinen er der konstant, det er alltid smerter 24/7 hver dag, den bare topper seg med anfall. Skikkelig kul diagnose.. Så jeg sa i dag at heller epilepsi, den er søt i forhold akkurat nå. Jeg har ca 2-3 GTK i uka og daglige abcenser og innimellom noe som jeg har fått forklart at heter Myklioider eller noe i den duren, Hvertfall de anfallene som skremmer hikke på ungene og mamma ble oppriktig snurt her en middag når halve meg rykket til og skremte henne og hun sier: Men Marianne da, hva er det DU driver med.. Jeg klarte ikke å stoppe å le og sier at mamma, du vet jo at jeg har epilepsi. Men hun hadde ikke sett disse før og de har egentlig kommet de siste årene tror jeg, jeg har igrunn mistet oversikten. Jeg orker ikke å holde oversikten heller, blir så mye fokus på det da og det for være grenser hvor mye oppmerksomhet disse diagnosene skal få 😉
Litt som Clustersatan her:
http://epilepsi2509.blogg.no/1461169169_clustersatan_noen_typ.html
Men nå er jeg her da.. På SSE, mitt verstested. Men bare til i morgen, heldigvis! Skal ta en haug eller 18 glass blod i morgen før frokost og litt andre prøver og så kan jeg dra hjem etter frokost, jippi 🙂
Skal bare innom Oslo og hente de nye solbrillene mine med styrke og det er absolutt på tide. Når jeg var ute og gikk tur i går, så så jeg ikke hvem folk var før de var nesten under nesa mi eller så hei. Såeh jeg begynner tydeligvis å dra litt på årene i tillegg, bare fryd og jamring med andre ord 😉
Klageklara, Bitreberit og Sutresiri og alt på engang der altså 😉
Det hjalp å skrive litt, nu skal jeg finne boka mi igjen og legge meg i stabilt sideleie
#SSE #Epilepsi #Clusterhodepine #Ketogendiett #Lavkarbo #medisiner
