Vi har en forbanna plikt til å hjelpe! Ikke sitte her oppi våre varme stuer og være best…

Jula er en høytid hvor rausheten skal flomme over tenker jeg, ikke på materielle goder men på omsorg, kjærlighet, nestekjærlig, smil og klemmer og de vi ikke når fysisk skal vi vise respekt og prøve å hjelpe det vi kan. Noen kan hjelpe med bidrag, andre kan spre ordet og vise at de bryr seg. 

Jeg synes tendensen er mer og mer omvendt.. Vi er mer skeptisk til folk, mistenker mange for skjulte agendaer, vi er ikke raus lenger mot folk i nød og på Twitter i går leste jeg et svar som fikk meg til å sette kaffen i halsen:

Dette er saken: 

“A handful of aid groups regularly leave water, food and supplies in the southern Arizona desert for migrants attempting to cross from Mexico into the United States. Their aim, they say, is to prevent people from dying as they cross an unforgiving terrain.”

https://www.washingtonpost.com/news/post-nation/wp/2018/01/23/border-patrol-accused-of-targeting-aid-group-that-filmed-agents-dumping-water-left-for-migrants/?noredirect=on&utm_term=.56bdb13ccd7e

 

Noen frivillige har satt ut vann og nødutstyr til folk på flukt gjennom ørkenen og “Border Control” velger å helle ut vannet for at folk ikke skal oppmuntres til å flykte til USA.. Dette skaper selvsagt reaksjoner og det er så enkelt at man hjelper folk på flukt, i nød og generelt. Så skriver en jeg lenge har hatt respekt for på Twitter, tatt ut av diskusjonen her:

Det er med på en med andre ord, det er helt greit å tømme ut vannkilder som kan redde liv.. En syv-åring døde når hun kom til grensen og sånn jeg tolker dette utsagnet så for foreldre takk seg selv som drar unge farefull ferd. En ting har jeg lært av å hjelpe folk på flukt: Ingen foreldre velger å dra med unger på en grusomt farlig reise hvis de absolutt ikke må og de rømmer fra noe verre.. Vi har en forbanna plikt til å hjelpe! Ikke sitte her oppi våre varme stuer og være best. Alle mennesker er like mye verdt, ikke alle mennesker har like heldig utgangspunkt og da skal vi andre hjelpe mener jeg! Jeg blir så lei meg, dette er så under beltestedet og dessverre bare en av mange som mener det. “Bare la de drukne” er et utsagn jeg har fått servert mange ganger.. “Bedre at de dør en at vi skal betale for de” sier stadig flere og flere har jeg inntrykk av..  Hva skjer med oss? Er vi så høy på oss selv for at vi selv hadde flaks og ble født akkurat her og klarte oss? Det er mange her hjemme som trenger hjelp også, vi skal hjelpe de også! Så klart, vi skal hjelpe folk i nød, ferdig snakka om det er i Sibir eller om det i på Flisa! Jeg blir så sint at jeg sikkert skriver ulogisk, mens essensen er: Hjelp til der du kan, bidra til et varmere samfunn, tenk deg om før du poster noe på nett og vær raus. Vær raus med det du kan dele og igjen det trenger ikke være penger eller materielle ting. Del av det du kan: Smilet ditt, tiden din, et fin melding, del artikler, vis hva du står for og tør å stå i det!

Jente (7) pågrepet av amerikansk grensekontroll døde i varetekt:

https://www.nrk.no/urix/jente-_7_-pagrepet-av-amerikansk-grensekontroll-_-dode-i-varetekt-1.14340619

Husker jeg hadde pause på “jobb” i Camp Moria og da kom det en liten jente, enda våt fra båtturen over og så på meg og strakk ut hånden..Hun trengte den bananen jeg skulle spise mer enn meg og da hjelper man. Man hjelper mennesker i krise, man gjør det ikke verre. Den bananen betydde ikke mye for meg, akkurat betydde den mye for et barn som var sulten. Jeg har endeløse opplevelser som tilsier at hvis man hjelper noen, så hjelper de videre og da nytter det.. Sånn mange driver på nå med å rope fra hver sin kant og beskylde hverandre hjelper ikke.. Vi MÅ kommunisere sammen uansett hvor uenig vi er.. Jeg vet at den personen som skrev dette jeg referer til her oppe er en fin person, men jeg skjønner ikke hva den tenker her. Om ikke annet så engasjerte det veldig mange og det er bra, da blir det mer fokus selv om jeg selv synes det er fysisk vondt å lese..

Det florerer så mye hatmeldinger mot de som prøver å hjelpe eller har en mening, noen orker ikke mer.. Jeg googlet hatmeldinger og det flommet over, jeg orker ikke å spre det videre. Uansett som du ikke liker flyktninger, venstreside, høyreside eller noe: IKKE send hatmeldinger, ikke send trusler, ikke vær det mennesket..

Jeg har fått min dose jeg også og alle sier: Ikke bry deg om det, det er de som er tapere etc. Men det er ikke gøy å bli landssviker, muslimhore, håper du bli gjengvoldtatt, jævla godhetstyrann etc etc.. Tenk dere om! Ord skader og påvirker og vi ser at det er mer og mer vanlig å sende ut stygge meldinger, taler osv utenat vi bryr oss. Vi må bry oss mere! Si fra! Nok er nok! Sier Tante Laila noe stygt over julekaffe, si fra! Dette vil du ikke høre. 

Jeg blir ofte kalt naiv og får beskjed om å roe meg ned, men så lenge jeg ser at det nytter så vi jeg hjelpe! Og i desember har jeg omvendt julekalender og det er ikke sånn at jeg har så mye å gi, men jeg håper å oppfordre andre til å bli med og da nytter det. Jeg ble med på årets julebrev til Flyktninghjelpen og det håper jeg gjorde sånn at mange flere ville bidra til deres gode arbeid og så gir jeg litt til andre organisasjoner jeg vet gjør en god jobb ellers prøver jeg å glede noen i hverdagen og det sprer seg og da nytter det og “gi det videre” er mitt hovedmotto. Men “gi det videre” kan tolkes negativt også, så tenk deg om hva du deler, på hva du velger å gi videre.. Skrev meg bort som vanlig, men det er jul og VÆR RAUS, hele året helst, men gjerne litt ekstra. 

Fresendeoppgitt Marianne på en søndag! 

Vil du være med på Flyktninghjelpen sin juleaksjon hvor de hjelper til i Afghanistan? Vipps: 2142 Vipps en Kaffe Latte og hjelp barn i kriseområder!

Intervjuet med Flyktninghjelpen:

Én kopp kaffe kan redde liv
Vi tenker ikke over det, men prisen du betaler for én kopp kaffe kan faktisk være nok til å holde liv i et barn på flukt i et par uker, sier Marianne Myrvold Robertsen.
I løpet av en knapp måned under flyktningkrisen i 2015 samlet den engasjerte 44-åringen fra Drøbak inn 52.000 kroner til Flyktninghjelpens arbeid. Siden har hun vært fire ganger i Hellas, hvor hun har jobbet som frivillig. Og med jevne mellomrom gir hun pengebeløp av varierende størrelse til Flyktninghjelpen.
Jeg har truffet mange skjebner. Mødre som har måttet selge døtrene sine for å få penger til mat, og unge gutter som har blitt misbrukt.
Hennes mantra er at alle har plikt til og kan bidra til å hjelpe mennesker på flukt, enten det er her hjemme eller i nærområdene.
Engasjert: Jeg har møtt mødre som har måttet selge døtrene sine for å få penger til mat, sier Marianne (44). I 2015 samlet hun inn 52.000 kroner til Flyktninghjelpens arbeid. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
Det handler ikke bare om å gi, men det handler også om hva slags personer vi ønsker å være og hvilke verdier vi bringer videre til neste generasjon.
Hun viser til at engasjementet og ønsket om å hjelpe også smitter over på barna.
Det gledet hjertet mitt da datteren min på 14 år ga meg hele ukelønnen sin før jeg dro ned til Hellas sist gang. Hun mente at det var andre som trengte de 200 kronene mer enn henne, avslutter Marianne, og avslører at Jan Egeland er hennes store forbilde.
Takket være generøse givere og ildsjeler som Marianne når vi hvert år frem til flere millioner mennesker med livsviktig hjelp.

#Værraus #Omvendtjulekalender #Flykninghjelper #Hatmeldinger #USA #Folkpåflukt #Jul #detnytter #Gidetvidere

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg