Jeg tenker på de barna jeg møter, for meg er de barn inntil fylte 18 år.. I dag har jeg stått på kjøkkenet det meste av dagen sammen med frivillige og to 14 åringer fra Syria. De vil så gjerne hjelpe og bidra. Jeg synes de egentlig skulle vært på skolen, men etter fylte 10 år i Hellas og er flyktning så har du ingen garanti for mer skolegang.. Jeg vet at når mine barn går ute i regnet så blør hjertet mitt for at de skal bli våt og kald og jeg tenker på alle mødre i krig som sender sine barn avgårde i håp om at de får en fremtid, jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Disse guttene er blide og glade, de skravler og ler stort sett, jeg fikk til og med kjeft av den ene på 14 år fordi jeg ikke tok det nok med ro når armen er skadet 😉 Jeg følte meg som ca 4 år.. Her er Zakarya 14 år og Ziad 14 år. Zakarya kom med mor og søsken, far er i Tyskland og Ziad kom med far og brødre, mor er i Tyskland med søstrene. De lagde nydelig lunch med oss 🙂

Skravlet lenge med disse fine gutta og det er Iwan som er 16 år fra Syria, Han snakker fem språk. Jeg blir imponert, samtidig så er han så redd, han er alene som flyktning og det er vondt.. All familie er igjen i Syria hvis jeg forsto riktig. Han har noen tanter i Tyskland. Og Hussin som er 19 år fra Irak og hvis jeg har forstått det rett så er begge alene på flukt. Jeg vet at Hussin kommer til å bli i Thessaloniki.

Mange camper er lagt ned og mange er bosatt i hus og leiligheter og det er veldig bra, men er du ikke fra Syria og Irak så har du ikke de samme rettighetene. Jeg snakket med en fra Pakistan som måtte flykte for å ikke bli drept og han bor i et forlatt hus med andre i samme situasjon. De er faste brukere av “Hope project” og det er et utrolig godt tilbud. Jeg har vært der i to dager og er innmari imponert. Lederen der har jobbet som frivillig et år helt uten lønns og i dag tror jeg det var mer en 30 mennesker innom. De får alle et måltid, de har tilgang på internett og datamaskiner, de kan spille alt fra biljard til Monopol, de får undervisning og kan se på film. I stuen er det alltid tilgang på te og kaffe og de som har tilbringt tid med mennesker fra Midt Østen vet hvor viktig det er med te 🙂 Jeg sa til hun som er leder at du gjør virkelig en forskjell for mange og hun sa at innimellom så føltes det ikke sånn. Men jeg som kommer utenfra, ser hvor mye det betyr for folk å kunne komme å være trygg, bli mett, bli sett og bare være. Alt mange tar som en selvfølge.. 

Hver dag kommer det båter til øyene, Chios, Lesvos og Kos. Camp Moria fylles opp hver dag og Dråpen i Havet har igjen gjenopptatt sitt arbeid på Lesvos. Jeg synes det er helt forkastelig at ikke vi hjelper Hellas mer. Norge har sagt ja til litt over 1000 kvoteflyktninger i 2018 og resten av Europa er vel ikke så mye bedre.. Italia og Hellas tar støyten for oss. Nærområdene er helt sprengt som Libanon, Jordan og Tyrkia. Jeg tenker at vi kan lære av Bangladesh nå, de tar imot hundretusenvis Rohingya flyktninger og folket der nede tenker på hvordan de kan hjelpe, ikke hvordan de kan slippe som jeg føler vi gjør hjemme i Norge.  

I morgen skal jeg til “Help Refugees Warehouse” og planlegge hva de trenger rundt om i campene, jeg fikk vite at Hope senteret trenger hjelp med strømregningen og det velger jeg å hjelpe de med. Når jeg ser viktigheten i hverdagen med Hope så er det en glede å hjelpe og strømmen her i Hellas er kriminelt dyr.. 

Det har vært to innholdsrike dager, mange fine prater og jeg gjør det jeg gjør best, prøver å lytte 🙂 Det skal så lite til og hvis vi inspirerer hverandre til å hjelpe så er det håp, håper jeg. Men som jeg skrev på twitter i dag på vei til leiligheten: Faen! Verden er så jævla urettferdig!! Så satte jeg på VAMP på headsett på bussturen hjem og klarer å se alt det som er fint også

Marianne på arabisk, gresk og norsk 🙂 

Inntrykksblogg fra Marianne på tur, jeg håper jeg har klart å ikke skrive alt jeg føler, akkurat nå er det så mye..

#Volunteers #Flyktninger #Hellas #Thessaloniki #HopeProject #Syria #Irak #Verden #Lytte #respekt