Gateteamet #PayItForward 29 april 2015

I kveld har vi vært med Hjelp oss å hjelpe Gateteam på utdeling! De som er fast på Gateteam er en fantastisk gjeng som bruker mye av tiden på å hjelpe andre mennesker! Jeg blir helt rørt av de <3 Det er helt fantastisk hvor mange som er med på dette og hvor mange som benytter seg av dette tilbudet som fungerer på frivillighet! Det er utrolig mange mennesker som trenger litt ekstra hjelp og det er fint å kunne være med å bidra på denne måten! De har utdeling hver onsdag!

Jeg samler inn her i Drøbak og vi gir det videre der de gangene vi er inne! Helt i min ånd: “pay it forward” Gi det videre! Det du kan gjøre, det du kan bidra med, gi det videre 🙂 En klem, et smil, noen klær, penger, litt av tiden din” : Gi det videre! 

Her er rett før vi pakket bilen og dro innover! Tusen takk!

Her er fra stamsted i Oslo! Mellom byporten og Arkaden er fast plass hver onsdag! I dag var vi ekstra heldig og hadde med varm deilig mat som de på BareMas har laget! Og den smakte helt nydelig og det var mange glade mennesker som fikk varm mat! Tusen takk til dere på BareMas som er fantastisk snille og alltid tenker på andre <3 Jeg blir så glad av dere!!

Jeg møtte en fin fyr i kveld og han forklarte meg at alt han eide og hadde, var det han hadde på seg!

Veldig koselig og han ble veldig glad når han fant seg nye klær og sko

Han fortalte meg at han ønsket seg en snekkerbukse, seilerstøvler og en busserull med søljer på! Jeg håper og kunne oppfylle det ønske, så det er bare å ringe hvis noen har det 🙂 Da hadde både han og jeg blitt glad 🙂

Disse firbeinte nydlighetene er også alltid innom:

Det er møter med mange utrolige mennesker med mange utrolig historier og jeg føler meg heldig som får disse historiene og får oppleve så mange fine mennesker <3

Mye hjertevarme <3 Og tusen takk til alle som hjelper til med å levere klær! Og den største takken i dag går til gutta på BareMas som jeg er så veldig glad i  <3

#PayItForward #Gateteamet #HjelpOssÅHjelpe #Frivillighet

 

 

Tusen Takk 21 april 2015

 

Jeg er helt satt ut over alle fantastiske tilbakemeldinger jeg har fått den siste uka! Helt utrolig 🙂 Det er alt fra meldinger, klemmer på gaten, noen ringer og andre har sendt meg meldinger om egne opplevelser og hvor vanskelig de har det! Mange har takket og sagt jeg er sterk, jeg vet ikke om jeg er det men jeg prøver 😉 Jeg har tom fått meldinger fra jenter i nabolandene! Helt utrolig 🙂 

 

Jeg har også fått spørsmål om jeg har egen side på facebook, jeg hadde jo ikke det men har prøvd på mitt klønete vis å lage en 😉 Kanskje den blir bedre! Jeg er liksom ikke noe teknisk geni!

 

Jeg sier tusen takk til alle som har lest, delt og gitt meg en følelse av at jeg gjorde det riktige! Jeg prøver å være modig og jeg håper det kan hjelpe noen med at flere kan tørre å si noe høyt kanskje bare til en venn eller noen! Jeg har trua på folk, det er så mange fine der ute 😉

 

En fin tirsdagskveld til alle fra den enda litt naive optimisten 🙂

Og stort sett er livet underlig fint og husk #PayItForward <3 Hvis du gir noe videre så skjer endringer!

Som sagt 😉

#JegHarOpplevd april 2015


Jeg har tygd på dette en stund, lenge før #JegHarOpplevd kampagnen på #SoMe! Jeg har vurdert, skal jeg dele, skal jeg ikke! Jeg landet lenge på at det skal jeg ikke! Men en del av meg tenker at jo flere vi som forteller jo flere kan det hjelpe! Vi er desverre for mange som har opplevd overgrep og trakassering! Jeg skrev ned min opplevelse for ca 1 år siden for at jeg skulle bearbeide, men jeg skjemmes ennå…

Uansett: Tanker fra to overgrep:

Følelesen av å bli overfalt er tøff å beskrive, jeg er blitt det to ganger og det var helt forskjellige følelser involvert.

!.gang jeg ble voldtatt var jeg 12 år gammel og på vei hjem fra en venninne, jeg ble dratt inn i skogen ikke så langt hjemmefra og helt ærlig husker jeg ikke alle detaljer, jeg husker å bli truet, følelsen av å være maktesløs, i en annens vold i en annens vilje! Jeg kan ikke huske så mye redsel, jeg tror jeg var lamslått! I ettertid har jeg forstått at det var en fullbyrdet voldtekt som det kalles på fagspråket! Jeg forstår at man må ha fagspråk for å distangsere seg fra de personlige hendelsene, det ville blitt for tøft! Jeg skjønner det. jeg har også distangsert meg fra hele opplevelsen, jeg husker det svarte blikket, jeg husker ordene som sier «ikke gjør motstand» Jeg husker den turkise shortsen som jeg elsket som jeg har kastet når jeg kom hjem, jeg bare husker ikke hvor? Jeg husker at mamma skjønte at det var noe, men jeg ville ikke svare, det ble for stort! Jeg la meg, sovnet bare tror jeg og morningen etterpå bvar barndommen ødelagt og jeg husket ikke hvorfor! Hjernens utrolige mekanisme -fortregning!

Jeg vet ikke hvem dette er, kanskje jeg har sett han i ettertid, men ikke husket det, ikke kjent han igjen..! Vet ikke, det ble for mye å ta innover meg selv når jeg var 12 år, ikke klar for å ta det innover meg! Jeg stilte meg uforstående til hele hendelsen, dette ble en situasjon jeg ble dratt inn i fordi jeg var på helt feil sted på det tidspunktet..Jeg har ikke så mange vonde minner fra dette, bortsett fra følelsen av å bli umyndigjort ovenfor seg selv og bli fratatt makten over sin egen kropp..Men ingen traumer tror jeg annet enn å være redd for skogen, man vet desverre ikke hva som skjuler seg der, kan si det med erfaring!

Dette ble fortrengt i 3 år, jeg ble 15 år og var på fest! Drakk meg full, hadde ikke kontroll! Jeg flørtet med en mann, jeg husker det ikke! Det jeg husker er at jeg kjemper plutselig mot to overgrep, det ene når jeg var 12 og dette som skjedde nå som jeg var 15 år, det skjer igjen! Jeg ropte og skrek om hjelp, men ingen kom, ingen tok dette på alvor, de andre på festen skrudde opp musikken for at jeg bråkte! jeg ropte nei nei nei og jeg vil ikke og ble holdt fast og fikk beskjed om at dette ville jeg like mye, jeg ville ikke, jeg ba, jeg tryglet! Men ble tatt med makt og tatt brutalt! Jeg følte meg skyldig, jeg føler kanskje ennå litt skyld, jeg var tross alt full, kanskje jeg hadde lurt han! Han klarte å få meg til innse at det var min egen feil, man må finne seg i å bli holdt med makt og voldtatt fordi å si nei i fylla det gjelds ikke, det trenger man ikke å ta på alvor! Jeg skjønner jo det når de andre 20 mennenskene på festen skrur opp volumet så denne mannen skal få «arbeidsro»..

Det verste av alt at jeg skjemmes ennå?jeg skulle ikke ha drukket, jeg må ta en del av ansvaret!

Det er blitt vanskelig å si nei, ingen vil høre på det alikevel! det som er så tragisk er at dette er snart 25 år siden og at dette ennå sitter i kroppen, jeg er livredd for å sende ut feil signaler for hvis det blir misforstått så kan jeg takke meg selv!! Jeg leser amnesty sin nye kampagne #NeiErNei og synes det kjempetrist at vi må ha kampagner for at folk skal forstå at sex uten samtykke er feil..ennå tenker 1/3 av landets menn at mye av dette er jentenes ansvar, vi må kle oss tekkelig og ikke fristende, vi kan ikke gi menn falske forhåpninger i tilfelle vi ombestemmer oss og ikke vil alivel, da er vi synderen!

Nei er nei uansett tilstand man er i , jeg forstår det fornuftig sett, men følelsene skjønner ikke det! Jeg gremmes og får virvler av smerter ned i magen når jeg tenkte på det som skjedde, jeg har lyst å kaste opp! Bare den setningen som gikk igjen mens dette foregikk :Du vil dette like mye..jeg ville ikke det! Jeg ropte fortvilet på hjelp og prøvde virkelig å kjempe meg løs, men han var for sterk, for bestemt og jeg skjemmes! JEG SKJEMMES for noe jeg egentlig ikke har gjort, men det føles sånn!! Den verste totale skamfølelsen var når jeg ble irettesatt etterpå for å lage mye styr og alle mente jeg måtte ringe han å si unnskyld?jeg gjorde det, jeg sa unnskyld for at jeg ble voldtatt! Den eneste følelsen jeg kan beskrive det med er patetisk, jeg er patetisk, jeg skjemmes! Han tok i mot unnskyldningen , det var greit sa han! Det tok år før jeg kunne erkjenne at dette var et overgrep, jeg er uten skyld her, men jeg klarer ennå ikke å ta det innover meg fordi jeg var full!

Jeg drikker aldri mere, jeg kan ikke tillate meg selv å miste kontrollen, noen kan misforstå – 

Det gjør vondt…

Men det er ikke håpløst!

15 april 2015

 

 

I går kveld begynte jeg å tenke på hun der figuren i “Kongsvik skole” Hun læreren med støttekrage og forbanner alle fordi at livet er vrient, hun med diagnosehelvete! Folk er jo desverre sånn.. Men jeg tenkte på henne fordi jeg var på AHUS og fikk dianostisert, nå med sikkerthet den sjeldne typen Cluster hodepine, den som er konstant og med smerteanfall! Jadda, det er klart det måtte være den sjeldne typen, klart det tenkte jeg som tidligere er blitt kalt “Et interessant medisinsk tilfelle”  og evt “en vandrende katastrofe”;) Og da begynte jeg å tenke på hun klagekragedamen i Kongsvik 😉 Og jeg tenkte neida, sånn skal jeg ikke bli! Men det føltes utgjort et lite øyeblikk med den diagnosen, men nå som jeg endelig vet hva det er så kan jeg jo gjøre det bedre 🙂 Jeg er så heldig å ha fått en professor i hodepine (ja, de finnes) til å hjelpe meg og da er det håp! Og i dag har jeg googlet litt og det finnes hjelp å få 🙂 

Vi må vente litt med å jobbe veldig med det nå iom jeg skal på nedtrapping og opptrapping av epilepsimedisner og da er det best å ikke knøvle til med mye annet gøy og jeg har også fåttt meg noen medisiner pga av en betennelse grunnet brudd (skjønner dere at jeg tenkte på “diagnosehelvetedamen”;) Man blir liksom mett av medisinene man stapper i seg 😉 

Her har vi stjerna:

Kan bare bli bedre og fordelen av å måtte ta det litt med ro, er at jeg har oppdatert meg på Vikings 😉

Ønsker alle en super dag 🙂

 

9 April 2015

Var på legevakten i går kveld, ikke noe alvorlig heldigvis! Men jeg hadde så vondt at jeg orket ikke å krangle med Robertsen så jeg ga meg fort og ble med! Veldige smerter i skulder, arm og mage! Når vi kom dit fikk vi vite at det er ikke lang ventetid, men det er jo et definisjonsspørsmål 😉 Det kom en gravid gråtende dame alene som selvfølgelig kom inn før meg og noen andre, jeg var ikke syk nok (heldigvis) til å komme først i køen! Veldig fælt å vente på hjelp, men det slo meg når vi satt der på de grusomme stolene at vi kan faktisk når som helst dra på legevakten når vi har behov for hjelp også uten at vi blir ruinert! Vi er så heldig at det store problemet vårt er at vi må vente litt! Jeg tenker på de i andre land som ikke får legehjelp pga forskjellige ting, de som ikke har penger til verken lege eller medisiner! leger og helsepersonell som ikke får kommet inn i områder pga fare for eget liv! Områder som knapt har et plaster eller en penicilin.. 

Det er som Robertsen: Det å ha vondt er ikke farlig 😉 Kan hende årsaken ikke er noe særlig da, men man får tåle litt! Jeg bare “må” så mye før jeg tar ting på alvor!

Det viste seg da at grunnet et brudd i et ribbein pga et anfall ant på Palmesøndag, så har jeg gått og spent meg så veldig at musklene er på tulltur! Jeg er dritgod på å overse signaler på at noe er feil! Det endte med at jeg fikk noen sterke medisiner og ble sendt hjem! Så nå har jeg vært flink og har bestil både time hos lege og kiropraktor..

Så satser hardt på kiropraktor Stig i morgen som får meg gjennom helgen og lege på mandag 🙂 Kan bare bli bedre 😉

Ønsker alle en fin torsdag, jeg skal på Ibsen!