Lei. Drittlei faktisk! Men det går bra ;)

Men, hei så koselig å se deg, går det bra med deg? Nei det går ikke bra har jeg begynt å svare og det er greit, folk skjønner og er oppriktig interessert hvordan jeg har og alt det der er så fint, det som er vanskelig er når jeg møter omsorg, omtanker og medfølelde blikk.. Der er jeg så vanvittig dårlig på å ta i mot, men når jeg velger å være ærlig så må jeg lære meg å ta i mot igjen. Det er vanskelig, derfor er det lettere å si “men det går bra, kjempebra” 😉 Jeg kjenner jeg begynner å unnskylde meg fort med at når man setter ting i perpektiver så går det jo bra, jeg sover ikke på en bensinstasjon i Helleas eller lever i bomberegnet i Aleppo.. Men tiltross for perpektiver så kjennes det ikke bra nå og det er også greit. Livet er ikke bare solskinn, klemmer og sol. Det er også regnvær, grått, trist og av og til torden. Det er livet, det er sånn alle har det innimellom. Jeg tenker at det må også være slitsomt å være konstant lykkelig, jeg føler ikke det er ekte. Å være fornøyd er godt nok og jeg er stort sett fornøyd og ofte veldig glad og ser lyst på livet og det er jeg nå også, men lei. Drittlei faktisk og jeg tillater meg selv å kjenne på det. Kanksje jeg lærer noe underveis.

Grunntanken min er uansett at det går bra og kjempebra til og meg, men akkurat nå kunne det vært bedre. Sånn er det! 

Sånn her kunne jeg tenkt meg å ligge ca 1 mnd på en steinmur på Island, det hadde gjort meg innimargen lykkelig nå. En bag med hodepinetabletter, kaffe og badetøy til varme kilder helt alene for meg selv hadde vært midt i blinken 😉 Kanskje en dag

Veldig kort innomblogg og ønsker alle en helg hvor de er fornøyd

#Cluster #Livet #Generellt #Island #Lei #Drittlei #LittKomisk #Fornøyd

17 mai da er vi så glad, cluster vi har har fra morgen til kveld…;) Trallalaaaah

I dag 19 mai har jeg enda clusterhangover fra 17 mai. Var hos kiropraktoren for å løse opp litt i nakken og de sammenbitte tennene og mens jeg var der minnet jeg meg selv på at jeg har født og overlevd og at jeg er heldig som kan gå dit.. Når han trykker til øvers i nakken så kjenner det ut som hjernen revner og når han legger hele (nesten sikker på det) tyngden på skulderen som er litt vond så kjenner jeg mascaraen renner av og når han ber meg snu meg så henger det deilige papiret fat i ansiktet og mascaraen har rent av. Et syn for guder, jeg er bare nydelig. Spesielt nydelig når man glemmer og dobbeltsjekke i speilet på vei ut og finner ut 3 km senere hjemme at jeg har gnidd sminke ut overalt. Ære være solbriller 😉 

I går lå jeg stort sett i stabilt sideleie på sofaen og i senga og gjorde ingenting, det var ikke mulig igrunn. Jeg kvinnet meg opp til litt småting og gruet meg til gjengen kom hjem fordi de lager lyd 😉 Vant ikke årets mor tittelen dette året heller.. 😉 Men selvfølgelig var det koselig når de kom hjem, det er det alltid. Men det finnes klostre hvor man lever i stillhet på dagesvis og det høres akkurat nå ut som drømmeferie 😉 

Når jeg skulle gå å ta bussen i dag så hadde jeg delmål, en fot foran den andre og det ble mantraet hele veien ned til Drøbak og der møtte jeg en dame jeg vet hvem er. Det var før jeg var smart nok til å ta på solbriller og hun ser på meg og sier: Å ja, det er såpass ja.. 

Ikke så rart når det renner fra øynene og de har krympet i størrelse samtidig som rynken i pannen bare har gravd seg dypere #Jadda

Men så kom jeg meg opp på Drøbak City og skulle kjøpe en gave og der snakket jeg med en koselig jente som sier: Å er det du som er hun der #refugeeswelcometoDrøbak dama? Kjente deg igjen fra Facebook og da ble dagen litt lysere for tross alt så pynter jeg jo litt på bildene 😉 Også puttet hun en pose sukkertøy i posen min og sier at den er din for den gode jobben du gjør, blir jo rørt da 🙂 Jeg kan selvfølgelig ikke spise den iom den er full av sukker, men tanken var nydelig og jeg regner med at barna blir glade 😉

Så sånn går nu dagan her i Paradis Slyngveien og jeg regner med at det blir litt bedre i morgen, satser på det og at Professoren fra Ahus ringer snart og har en genial løsning så dette tar seg en pause innimellom og skal høre om han vet noe om NTNU og botox eller igrunn hva som helst. Flaksen hadde vært om vi kunne fyllt den pannerynken full av botox, litt sånn vinnvinn der altså. Men det spørs vel det 😉 Uansett evig optimist, det kan bare bli bedre 😉

En fin torsdag videre til alle og husk smerte er tegn på at man lever eller noe i den duren 😉

#Clusterhodepine #Au #Møkkadager #Kiropraktor #Smerte #Mai 

Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne.. #DenEne

Historie om den ene. Jeg jobbet som lærer og jeg var ung, følte at jeg taklet verden på strak arm, var glad i alle elevene mine og synes livet var fantastisk, jeg var grenseløs i mye av det jeg gjorde som jeg kan være enda..

Jeg hadde en elev som ikke var som alle andre. Søt, grei, store vakre øyne og veldig sjenert. Hun begynte å skrive lapper til meg som hun ga meg i friminuttet. Det var enorm tillitserklæring. Etterhvert så begynte vi å prate i friminuttene og etterhvert kom hun til meg hvis noe var vanskelig. Både på jobb og hjemme og jeg synes hun var en fantastisk jente. Jeg skjønte ikke alvoret da, jeg ville bare hjelpe og utifra alle pedagogiske måter og innfallsvinkler så gjorde jeg antakelig mye feil ,men hun åpnet seg for meg og vi pratet mye sammen. Jeg skal ikke fortelle hennes historie, for den er hennes og vil hun dele, så er det hennes valg. Men etter at jeg flyttet hjem til Drøbak så fikk jeg noen brev og hun fortsatte å fortelle meg hvordan det gikk og i dette vakre vesenet så var det en enorm styrke. Hun reiste seg og tiltross mye  motgang og mobbing så klarte hun å holde på sine verdier og tilslutt nektet hun å finne seg i mere dritt og utnyttelse og fant etterhvert seg selv mer og mer. Jeg har hatt kontakt med henne etter at hun er blitt voksen og jeg mer voksen og hun sier at hadde det ikke vært for at jeg så henne, annerkjente henne og lyttet til henne så er det ikke sikkert hun hadde valgt å leve videre. Dette er ingen ros til meg, det bare viser hvor viktig det er å se alle og virkelig se alle. Jeg følte ikke at jeg hadde gjort mye for henne, men for henne så ble det en som så hvor fantastisk henne var/er og sa det til henne. Den ene. Det er så viktig, du kan gjøre en forskjell i en annens liv ved å bare være tilstede, annerkjenne, se og lytte <3 Jeg er fortsatt utrolig glad i dette menneske og gleder meg over hva som har skjedd i livet hennes <3 Dette er en veldig kortvesjon for som sagt, dette er ikke min historie. Men det gir et inntrykk om hvor viktig det er å være tilstede.

Jeg var på foredrag med Kristin Oudmeyer i går som er leder i Unicef for kampagnen #Den1ne. Derfor ville jeg dele historien for å vise hvor sant dette er. Hun satte i gang tanker hos oss og mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et barnehage/skoleproblem. Det skjer overalt og det er desverre mange typer mobbing.. Men for å ramse opp noen helt opplagte ting:

– Barn er ikke vanskelig, de har det vanskelig. Alltid en grunn for at barn/vosken gjør som de gjør. Må se alle barna, være den trygge voksne, sette grenser, være tydelig, fremsnakke, liv og lære, lære barn å si fra og lytte til dem , tørre å ta opp kampen for dem (har litt dårlig erfaring her, men kan si med stolthet at jeg virkelig tok opp kampen for mitt barn som jeg mente ble krenket) Tåle å høre om hvis ditt barn mobber andre, være proaktiv, være i forkant, være raus, se barn, se igrunn voksne også. Skal så lite til å si noen gode ord. Sette ord til handling, lære barn verdier som skaper gode voksne, lære de at det er greit å sette grenser. Lettere å si nei enn å si stopp, gjelder alt fra mobbing til narkotika. Sier du nei med engang så slipper du å stoppe det senere når det er kommet nærmere inn på kroppen. La barna få vite at du er på deres side uansett hva som har skjedd. Vi har også gjort feil og feil er noe man lærer av.

Jeg har troen på at vi blir mer og mer bevisste og at vi kan gjøre en forskjell. Lær deg nettverdenen for barnas skyld, men ofte er det vi voksne som må lære oss nettvett.. Barn er født inn i den digitale verdenen og vi voksne henger etter 😉 Hører barn sier ofte hvor kleint det er med mammaer som ukritisk deler bilder av barna sine i enhver situasjon, barna setter ikke pris på det og vi voksne vet at foreldre elsker barna uansett om de er dokumentert på facebook eller ikke. Jeg overhørte en mamma på Starbucks som hadde kjøpt en frappe til barnet sitt og hun ville smake og moren ropte “ikke rør den før jeg har fått tatt bilde, jeg må legge det ut” Da blir jeg lei meg kjenner jeg, men nå gikk jeg utefor temaet. Nettvett er viktig, vi kan forebygge mobbing der også! Ta deg tid, vær i forkant.

Avslutter med mammen til Odins kloke ord: Vær en del av løsningen, ikke problemet

#Mobbing #DenEne #Unicef #KristinOudmeyer #Nettvett 

Her kan du lese om Kristin Oudmeyer: https://www.unicef.no/denene/om-kristin-oudmayer

Alle de tankene du har om deg kommer plutselig ned på papir… Lykke, not..

Dere vet den episoden i Friends hvor Rachel finner listen Ross har laget om hennes gode og dårlige sider.. Kjipt ikke sant, alle de tankene du har om deg kommer plutselig ned på papir. Jeg hadde litt den opplevelsen i dag når jeg fikk et halv kilos brev med epikrise fra sykehuset hvor alt er tatt med. Alle samtaler, alle tester etc osv. Og det beste var liksom når det står: “pasienten er velkledd, velpleid, normal tale, overvektig og svarer godt for seg” Jadda.. Hun er sånn og slik høy og veier ditt og datt, de skal ha får å ikke spørre om stjernetegn, favorittband, film osv Blir litt satt ut når alt jeg har sagt kommer ned på papiret, og da mener jeg alt.. Historier fra barndommen, reaksjoner på opplevelser m.m De landet på som jeg skrev sist at det er ingenting galt med meg men at jeg snuser.. (det gjør jeg forresten ikke, men kanskje de synes det passet fint til overvektern;) Uansett ca 10-12 sider er nedskrevet om meg og mitt fra Marianne 0-41 år og da lurer jeg på hvordan Knausgaard klarer å skramle i vei side opp og ned i 6 bind.. Jeg kan trøste meg litt med det egentlig og tenke at jeg er ikke veldig spesiell 😉 De skrev noe som overhodet ikke passet så jeg snakket med de i dag og ba de endre det og det skulle de. Hun første jeg snakket med på Riksen var utrolig koselig og hun var fra Bangladesh noe som gjorde mye av det jeg sa vrient for henne å forstå så noe av det hun har skrevet i ettertid ble igrunn litt tolkninger og det vil jeg ikke, sær som jeg er 🙂 Hun siste jeg snakket med forsto alt og skjønte igrunn at de måtte endre litt på epikrisen. Litt som å si at jeg har brukket beidet når jeg har hodepine 😉 Går ikke..

Ellers så tror jeg jo at jeg er bra siden jeg er hjemme og kjører på i nesten vanlig tempo og jeg må nok bremse littegrann før jeg stuper i grøften igjen, jeg er håpløs! Men det er så mye jeg har lyst å gjøre 🙂 

Men jeg har fått ordnet lageret nesten og har pakket ned til Mange bekker små og skal pakke ned til Refugees Follo gruppen og på fredag kommer en engel og hjelper meg å få oversikt i garasjen. I dag kom det en engel og hentet masse som skal på Drøbaksvenn Kafe sine lokaler og hun skal hente enda mer på fredag til noen som trenger, så igjen opplever jeg at det nytter <3 #PayItForward

Litt sliten eller ikke, i dag kom minsten hjem med en blomsterbukett til meg og sa: Mamma, disse har jeg plukket til deg for at du lagde den perfekte bursdagfesten for meg i går med de perfekte gjestene og perfekte kakene. Sukk og smelt 🙂 Og da er det verdt alt, så lenge man kan glede folk rundt seg og hjelpe de som trenger det. Det er en fin ting 🙂

De vakreste gavene kommer som dette, fra hjertet <3

Kort oppdatering, livet er fint og sola skinner hysterisk 🙂 

#PayItForward #Equalworth #Epilepsi #Riksen