Nå kan jeg ihvertfall si som Sheldon Cooper i Big Bang Theory at jeg har blitt testet og det ikke noe galt med meg ;)

Det er så innamari teit. Når jeg kommer hjem fra sykehuset så er hodet innstilt på at da er jeg frisk, kjempefrisk til og med.. Når jeg kom hjem i går så var jeg så sliten at jeg hadde ikke blitt fornærmet om ingen snakket til meg, kanskje jeg hadde blitt glad til og med 😉 Men da tenkte jeg at å sove i egen seng og bare det å sove ville gjøre underverker så i morgen er jeg helt på nett. Jadda, liksom.. Gikk ned til Drøbak og ordnet småting og en kaffe på verdens beste Cafe Teskje og når jeg skulle reise meg så holdt jeg på dette rett i vegg.. Sjanglet hjem og la meg i stabilt sideleie i to timer og bare sov. Det er så møkkabarnslig å komme hjem mer sliten enn når jeg dro.. Måtte snakke med diverse kontorer i dag pga at jakken min med solbriller ble ant stjålet på sykehuset og da må jeg kontakte forsikring, politi etc osv og det er litt vrient når jeg mangler ord og leiter etter noe fornuftig å si, men de forsto meg. Jeg ble satt over diverse ganger, men jeg tror det går i orden. Jeg har ihvertfall anmeldt og funner frem kvitteringer, så jeg er på vei. Men du verden så irriterende at noen bare napper til seg min nye stormberg jakke.. Oppgitt over at folk gidder å gjøre seg til tyv for så lite. Jeg håper virkelig den som evt tok den trengte den. Da er det mere greit liksom #PayItForward osv, men skulle gjerne ha gitt den bort selv da 🙂

Uansett luksusfredag med to ekstra barn til fredagstacoen og heldigvis er det meldt masse regn så jeg kan være inne på sofaen med god samvittighet denne helgen for på mandag har jeg bestemt at jeg er i bra form, så det så!!

På SSE fant de ikke opp kruttet på nytt og datt tilbake på de andre legene har sagt før så egentlig så var disse ukene bortkastet, men nå kan jeg ihvertfall si som Sheldon Cooper i Big Bang Theory at han har blitt testet og det ikke noe galt 😉 Så aldri så galt osv. Etter uendelig lange timer med samtaler på riksen så viser det seg at det er ingenting feil med hodet, grenser til kjedelig normal 😉 Egentlig greit kjenner jeg og jeg visste det på forhånd at jeg er det. Føler meg litt som den Seinfeldt episoden hvor de snakker om Homofile og de sier: “Jeg er ikke det, men ikke det at det er noe galt med det” og sånn går det gjennom hele episoden og en annen på SSE og jeg snakket om PNES anfall og at vi har ikke det, men ikke at det er noe galt med det altså, bare det at vi ikke har det osv 😉 Men når noe føles feil inni deg så er det viktig å lytte til din egen indre stemme på hva som er galt. Og hun nye legen min der var enig i det og var også enig at jeg ikke trengte å komme tilbake. Livet er fort kort til å henge der så lenge jeg ikke trenger det. Det er absolutt et viktig sted å ha hvis man trenger det. Et fint tilbud hvis man skal legge om medisiner etc. Men jeg sa at nu var det veldig nok. Nå har jeg blitt testet opp og ned og i mente og det er nok nå!

 

https://www.youtube.com/watch?v=MYAJunzk-i8 Sheldon Cooper, My mother had me tested 😉

https://www.youtube.com/watch?v=rGAyQAkXajg Her er Seinfeldt klippet. “Not That There’s Anything Wrong With That”  verdt å se 😉

Gleder meg til å komme tilbake til normalen og gjøre litt fornuftige ting igjen og  bare glede seg til sommeren og nyte livet

God helg alle <3

Fred&Kjærlighet <3

#SSE #Epilepsi #PNES #Seinfeldt #SheldonCooper #Sliten

 

 

“Bare en godhetstyrann”

I kveld har jeg vært på Lars Bremnes konsert og det har jeg aldri opplevd før, det frister til gjentakelse. Utrolig vakker musikk, nydelig tekster og de får deg til å tenke.

Jeg har bare vært en svipptur til Lesvos i vinter, i underkant av en uke og vil gjerne tilbake hvor jeg kan hjelpe. Jeg har fått en inntrykk og selvfølgelig referer jeg til sangen om Elias… Jeg følte at kun på den korte stunden jeg var der så møtte jeg Elias. Jeg møtte de som fortvilet viste oss alle papirene de hadde og enda var det ikke nok. Jeg møtte de som gjerne ville presentere seg for at skulle være mer enn et nummer i rekken. Jeg møtte de som egentlig bare ville hjem og ikke på flukt. De som bare ville videre til tryggheten, i den grad tryggheten er i Europa.. Å jeg blir så innmari lei meg når det vises likegyldighet til det som skjer nå og som har skjedd lenge. Jeg blir så innmari fortvilet og har lyst å skrike at folk MÅ bry seg og vise at de har en stemme som er klar og tydelig.. Men jeg kan ikke tvinge folk å føle noe om dette.. Like lite som jeg bryr meg om paragrafer og lover og politikk. Jeg er bare en godhetstyrann.. Og som den godhetstyrannnen så vil jeg fortsette å rope, dele, gråte og jobbe videre for en bedre verden for noen! Som sagt så virker det så meningsløst når du bare når ut til en brøkdel men for akkurat den brøkdelen så var det utrolig viktig å bli sett og bli annerkjent som mer en et nummer i rekken.. 

https://vimeo.com/159399384 Elias Sang av Lars Bremnes. Sjelden en sang har satt seg så i ryggmargen. Jeg møtte de som har oversatt teksten til arabisk på konserten og for noen fine folk og jeg er så glad for flere skjønner denne viktige teksten.

Dette skjer nå.. Vi har valg. Alle kan ikke reise avgårde å “redde verden” ikke jeg heller, men jeg skal reise ned igjen til høsten forhåpentligvis og bidra så godt jeg kan. Nå skal jeg E N D E L I G hjem fra sykehuset i morgen og jeg klør i fingrene å begynne å pakke ullklær på lageret som skal til “mange bekker små” gruppen og det skal sendes til Libanon i høst, jeg skal sortere og ordne til “Refugees welcome to Follo” de har flere som trenger hjelp der. Vi hjelper her, vi hjelper der og vi hjelper alle som trenger så langt vi kan. #RefugeesWelcomeToDrøbak #Volunteers

Jeg kan gjøre en forskjell for noen, jeg prøver hver dag å gjøre noe positivt for andre, prøver. Ikke alltid det går opp, men uansett hva jeg står i så tenker jeg at her skal jeg lære noe og/eller omvendt. #PayItForward 

Til og med når jeg hadde epilepsianfall nede i Drøbak sentrum her for noen uker siden så har jeg prøvd å tenke at kanskje de som fant meg lærte noe. (ikke der og da, da følte jeg meg bare teit og til bry;) Kanskje de sitter igjen med en god følelse av å være til hjelp. Uansett hva det gjelder så tenker jeg at vi gir noe videre og ta kan man tenke på hva du vil gi videre.. Dette mye til selvtrøst også, fortsatt ikke gøy å ligge med hodet i en gjørmedam;) Noe negativt eller noe positivt og som sagt før, ofte så holder det med et smil 🙂 Bare se noen, være tilstede, smil. Det er lett å være en godhetstyrann og jeg skal fortsette å rope så vi ikke blir utryddet 😉

Ja, jeg er i bedre form hvis noen lurer, masa er tilbake 😉

#PayItForward #RefugeesWelcome #EliasSang #LarsBremnes #AllLivesMatters #Epilepsi 

 

 

Clustersatan, noen typiske tegn ;)


Noen typiske tegn på clusterhodepine:

Det frister å gå til tannlegen å ise ned alle tennene istedetfor et clusteranfall (p.s har tannlegeskrekk)

Hvis jeg ser en edderkopp på veggen så snu jeg heller ryggen til enn å skrike for det gjør for vondt i hodet (hypotetisk selvføgelig, jeg hadde jo ant. løpt for livet, det handler jo som sagt om litt sunn fornuft opp i det hele)

Løpe mot en murvegg som gjør at du havner i koma et par dager virker som en optimal løsning

Det virker helt logisk å spørre vilt fremmede om de kan ta ut øksen du har i hodet på høyre side

Alle spør om du er lei deg fordi du stadig må tørke rennende øye (bare et om gangen og stort sett det samme, så evt bare litt lei deg;)

Alle spør om du er forkjøla siden nesen, igjen bare den ene siden renner konstant så bare igjen evt bare litt forkjøla

Hvis jeg farger håret blått og legger til hårruller så ser det ikke så rart ut hvis jeg kommer drassende med en oksygentank med neseplugger når jeg er ute og rusler;)

Hvis man ser noen som slår hodet mot veggen så har de ikke blitt lurt eller er oppgitt, de har bare et av sine utallige clusteranfall, helt forslåelig for de som har det

Plutselig hetetokter og folk som egentlig er koselig sier “ja ja du er jo i rette alderen nå” Frekt 😉

Ting som å spise sukker er å “leve på kanten” Du vet hva som kommer og det å være fyllesyk er rene julaften i forhold 😉

http://ec.estalos.com/cluster-hodepine Litt informasjon for spesielt interesserte.

Grunnen til at jeg skriver om dette nå er fordi telemetri triggger ikke epilepstiske anfall for meg, men de trigger clusterhodepine og disse dagene og i morgen blir nok verst har ikke vært sånn supergøyale. Nå sitter jeg “lenket” (ikke for å overdrive) fast og ordentlig tid til å kjenne etter og får ikke gjort ting for å forebygge annet enn smertestillende og det holder ikke i lengden. Jeg sover ikke særlig, får ikke rørt meg noe særlig, og er mye på skjerm, men orker ikke lyset jeg må ha for å lese. Skikkelig sykdomsblogg de siste gangene, trøster  meg med at den heter epilepsi2509.blogg.no, så av og til handler den om det som liksom er bloggnavnet 😉 Og jeg har jo tid kan man si, har ca 15 timer igjen og da har jeg vært her i tre døgn.. Er mer enn veldig klar for å ta ut elektrodene og få håret løst og hetten av 😉

Men da vet dere, hvis dere ser en blåhåret Marianne valse rundt med oksygentank på vei til tannlegen med en edderkopp på skulderen og har hetetokter og hele høyre siden av ansikten dras ned til høyre og det renner av det ene øye og jeg tar en pause mens jeg slår hodet mot en murvegg eller bønnfaller om at noen kan legge meg i koma, da er igrunn alt som normalt 😉 Just another day og just another clusterattac #Jadda

Men bare å gjøre det beste ut av det, sånn som alt annet 😉 Tegning lånt av Lykketegning: https://www.facebook.com/lykketegning/?fref=ts

 

 

 

 

Telemetrisyting og klaging etc osv…

Sutre, pelle, klage og putre… I rekken av luksusproblemer vi har her i Norge så opplever jeg et akkurat nå.. Jeg misliker, på grensen til hater å sitte på telemetri og har kvinnet meg opp i hele dag til at dette går bra, dette går KJEMPEBRA Marianne, går så bra så. Men det gjorde ikke det med en gang.. Jeg begynte å gråte umiddelbart når jeg så den sykesenga og visste at her sitter jeg fast i 3 døgn.. Helt fast faktisk! Og ikke bare det, man ser helt jævlig ut i tillegg og nå har jeg skjønt hvor for jeg sier at det går så bra hele tiden og det er fordi alle sier stakars til meg og det hater jeg ihvertfall. Egentlig så hater jeg ingenting for ordet er grusomt, men dette er på grensen (og edderkopper selvfølgelig, alle som er like smart som meg bør føle det samme der synes jeg 😉 Neida, joda! Uansett, når jeg begynner og gråte så skal selvfølgelig trøste og sier men, stakars deg deg da, uff da, dette er ille og da må jo jeg si det går bra, kjempebra.. og da er vi igang igjen 😉 En presterte faktisk å si, men er du ikke glad for å være her? Hallo, hvilken planet er du fra tenkte jeg ondt umiddelbart, men hun mener selvsagt at vi er heldig som har muligheten og der er vi enig. Men jeg har så lyst at alle de som jobber med dette skal få lov å sitte sånn her i noen timer, ikke i tre døgn som oss vanlig dødelig for da snakker vi ressursbruk. Men en stund. 

Jeg hadde heller reist på turistklasse med et kjipt flyselskap og vært på havnen i Athen, i Idomeni eller på Lampedusa enn å være her. Jeg vet at jeg sa i forrige blogg at jeg gråter for alle og det er en ting, men å gråte for seg selv er noe helt annet og det skjer vanligvis ikke. Jeg er jo tøffere enn toget (helt til vi snakker om edderkopper igjen, men igjen jeg mener det handler om sunn fornuft) Kristina som jeg jobber sammen med i “Refugees welcome to Drøbak” og Volunteers pleier å si til meg: Skal du grine igjen nå da 😉 Men som sagt da er det for andre ting og ikke meg selv og mitt liv. Jeg har det fint jeg, stort sett bortsett fra de tre neste dagene. Livet er skikkelig kjipt akkurat nå og på toppen av all negativiteten så skal jeg dele rom. Hun er sikkert superkoselig, jeg har bare ikke blitt sosial enda. Det tar litt tid i dette teletubbie kostyme.. Tror jeg er mest lik den lilla 😉 Har ihvertfall fått sangen på hjernen etter de spente på meg utstyret som dere ser øverst.. (Tinky winky, Dipsy, Lalah, poo. Satser på at flere får den på hjernen 😉

Jeg ser litt alien ut. Men øver meg på og ikke ta meg selv så utrolig høytidelig så hvorfor ikke dele. En jeg kjenner godt sa en gang: “hvorfor lide i stillhet, da er det jo ingen som hører deg” og når det gjelder telemetri så er jeg enig, absolutt noe å klage over, helt grusomt 😉 I den grad luksusproblemer er grusomt..

Jeg skal snart bli den krampeoptimisten jeg er, hjelper å frustrere litt. Hjelper å bare si at dette er kjipt med det går over. Snart er jeg dypt inne i en bok evt en ny serie på netflix. Kanksje jeg skal se Dexter en gang til bare for at han er så bra. Kanskje! 

Jeg er ihvertfall ferdig med å gråte, selv om jeg føler meg litt som en skuespiller i Gjøkeredet.. Venter bare på “Medication time”.. #Jadda

Jeg slipper løs på torsdag og gleder meg til det og enn så lenge så overlever jeg nok sånn bare for å være litt dramaqueen 😉

Her som frittgående.. Ja, jeg hører meg selv 😉

#Teletri #SSE #epilepsi #Horribelt #Skrekkelig #Grusomt #Luksusprobleber #3døgn #SkalNokOverleve #Dexter #Netflix #Bok #Osv #Etc 😉

jeg gråter for gutten som alltid jeg vil bære med i hjertet mitt…

 

Bombene faller mens de løper i skrekk, mye av det de kjenner til det er vekk.. Familien er død og livet de kjenner de som er overlevd, lever ikke ikke, de overlever. De som har sett bildene fra Syria og Jemen skjønner ikke at noen kan leve der, men mange har inget valg. Barn husker ikke annet en krig og nød. En barndom i ruiner

De trengs til å kjempe en sak de ikke forstår, de trengs i land som er i grus, de lever i en krig uten å forstå, de lever i angst og skrekk og drømmer om å komme seg vekk. De drømmer om trygghet og fred

Blikkene er døde med instinktene er sterke. De setter sine liv i fare for et håp om fred, de tar sine kjære med på en ferd som kan koste de livet, en måned på flukt, en måned i redsel og utnyttelse, så blir de stoppet, med piggtråd, tåregass og gummikuler nektes de videre, de som overlevde flukten bor nå i gjørme og på asfalt. Fortvilte mennesker som ikke skjønner hvorfor vi ikke vil hjelpe de.

Blikkene er døde og håpene nesten forsvunnet sammen med Europa sin verdighet. Dette er et svart kapittel for Europa, Vi bør skamme når vi behandler våre medmennesker uten verdighet og åpne armer. Vi er ikke mer verdt enn dem. Det er ikke dem og oss, det er vi. VI!

Vi skulle åpnet armene våre og sagt salam, velkommen, vi er her, vi ser dere, dere er verdt noe, vi trenger dere og gitt de tilbake håpet, tryggheten og verdigheten de fortjener.

Fra “Children in war” utsillingen i Avistegnerens hus i Drøbak

http://www.avistegnerneshus.no

Jeg våknet i natt og skrev dette ned, rett fra hjertet og jeg ser jo nå at noen stor skriver blir jeg aldri. Men dette er tanker rett fra hjertet, usensurert kl.03.25 i natt.

Jeg gråter for krigene, jeg gråter for barna, jeg gråter for mammaen jeg møtte i Camp Moria som fortvilet holdt på smilet, jeg gråter for gutten som alltid jeg vil bære med i hjertet mitt. Jeg gråter får hvordan vi behandler våre medmennesker, jeg gråter for de som som er så redd at de jubler når båtflyktninger drukner og når fortvilte folk på flukt prøver å ta liv av seg, jeg gråter for de som starter hatgrupper for de vet ikke bedre, jeg gråter for at jeg ikke for hjulpet mer, jeg gråter for at Europa er som det er akkurat nå.

Vi kan bedre, mye bedre!!

Denne sangen treffer sånn i hjertet, Elias sang av Lars Bremnes, spesielt den setningen om at “han har vist alle papirene han har og enda er det ikke nok.. jeg kjenner det igjen fra Lesvos..

Elias Sang: https://www.facebook.com/annkristin.flagan/posts/10153915865566900

#refugees #Lesvos #Europa #Syria #Jemen #Påflukt #Eliassang #Jeggråter #alllivesmatters #Payitforward 

Anbefaler ikke å krangle med stumtjenere, anbefaler å krangle på vegne av seg selv!!


Lekker 😉 Andre siden er like lekker etter jeg trynet på et glass og i en dørkarm 😉

På fredag ringte SSE meg (statens for epilepsi) og spurte om jeg var klar for å komme og om hvordan jeg hadde det….. Modig spør du meg 😉

Jeg sa det som jeg var, jeg er så sint, jeg er så sint at jeg nesten ikke får puste. Så forbannet at bare jeg tenker på det som skjærer jeg tenner! Hun spurte hvorfor såklart og jeg sier at en lege som går imot to av landets beste epilepsileger og gjør seg opp en helt ny mening om at jeg kanskje ikke har epilepsi, han var nok så sikker at han sa: Bare ta bort medisiner når du kommer hjem, jeg spurte om jeg kunne vente til jeg hadde vært på Lesvos og han sa det var det samme bare jeg kom tilbake ferdig nedtrappet. Jeg brukte påsken til å trappe ned og nå er det nok kjenner jeg. Og hun jeg pratet med sa at du får ny lege nå for han har praksis et annet sted nå.. Da ble jeg ihvertfall forbannet, jeg hadde tenkt å fortelle han hvor David kjøpte ølet (nordnorsk uttrykk), eller hvor forferdelig jeg synes hans beslutning var. Hvor fatalt det er for en person at han har en mening som han ikke kan være 100% sikker på og det verste er at hvis han hadde hatt rett så hadde livet mitt vært relativt “ødelagt” i den forstand at de forskjellige medisiner som har ødelagt syn, lever, konsentrasjon, humør, mye kropp osv osv. Uansett, det er ikke feil, jeg har epilepsi og jeg må gjenta til det kjedsommelige at den ligger så dypt på høyre side at den er utrolig vanskelig å fange opp på registrering men alikevel så skal jeg på en ny tre dagers telemetri. Jeg var så forbanna på telefonen at jeg tror de gruer seg til jeg kommer 😉 Jeg understreket veldig at det var ikke henne jeg pratet med jeg var sint på 😉 

Etter AHUS har ikke anfallene roet seg så veldig at jeg har valgt å begynne på epilepsimedisiner igjen på fredag, det er så lang halveringstid på de at jeg regner med at i morgen eller tirsdag så blir ting bedre. De på Ahus sa at jeg bare måtte bruke anfallsdempende medisiner til jeg kom på SSE, dvs valium og stesolid.. Kjempegøy, og så fantastisk mor man blir av slik medisinering 😉 Ungene klager ikke da, de tar hensyn, men leker og koser seg og har venner på besøk for det. Dette skal ikke påvirke dems liv så veldig. Det er ille nok å se meg sånn som jeg ser ut nå, men heldigvis holder vi hverdagen så normal som vi kan 🙂

Her hadde jeg ramlet ned trappen og ant yppet til slåsskamp med begge smumtjenere i gangen og når jeg våknet og fant ut hvor jeg var, var jeg glad jeg hadde tatt en Erna Solberg og lagt mobilen i bhén for den ene armen var ledig.. Eller så satt jeg godt fast og det var varmt med alle ytterklærne rundt meg på alle kanter og over og under.. De stumtjenerene samarbeidet godt iom jeg satt dønn fast, den lilla var nok snurt iom jeg hadde ødelagt det ene benet hans 😉 Jeg sendte nødsms til søstern som kom og reddet meg og vasket blodet fra trappen før minsten kom hjem 😉 Uansett min aller aller største frykt  men jeg lå der var at en edderkopp skulle komme trampende når jeg satt fast der, da skulle det blitt leven 😉

Hodebeskyttelse som jeg husker å bruke innimellom, men jeg klarer ikke å ha den stramt på så den sklir av når jeg detter 😉 Jeg tør ikke å bruke briller om dagen..

Jeg fikk en koselig melding på facebook av Lars som jeg var sammen på Lesvos som lurte på om jeg kom på frivillighetsfest i juni og det skal jeg, bare bli frisk først.. Eller det var i overkant modig sagt 😉 Bli stabil igjen først og forhåpentlig er det snart 🙂 Jeg gir jo aldri opp selv om jeg er flyforbanna og som en venninne av meg påpekte i dag, det skal jo egentlig mye til før du blir sint Marianne og det gjør det. Men nu jævlar, denne saken føles opp når jeg er litt bedre form!

Egentlig det modiste med denne bloggen er å legge ut bilder hvor jeg ikke har en dråpe sminke på 😉

God søndag videre, hilsen en overkant forfengelig Marianne 😉

Peace out

#epilepsi #SSE #Forbannet #Skadet #Medisiner #Idomeni #PayItForward #AllLivesMatter (selv den legen jeg ikke er så begeistret for;)

Ps jeg er i overkant forbannet på det som skjer i Idomeni i dag også… Fortvilet over Europa, et svart kapittel i vår historie.. Ikke glem at du kan gjøre noe! Det nytter ikke å gi opp <3 Sammen kan vi gjøre en forskjell. Som sagt, det kan være frustrende å bare få hjulpet få, men for de få er det 100%. Bare tenk på det <3

Gjørmebad i Drøbak Sentrum #Anfall

Helt ut av det blå i dag når jeg trasket ned til Drøbak forøvrig i relativt godt humør, litt ræva form men det er jo ikke spesielt nytt om dagen. Kom meg ned på Bankløkka, så husker jeg ikke mer. Plutselig hører jeg to-tre menn snakker over hodet mitt om at de bør ringe 113 og da prøvde jeg så godt jeg kunne å formidle at det trengs slett ikke.. Hvis de bare venter litt så er jeg oppe og går snart igjen, skulle bare slappe av litt til.. Heldigvis var de av den smarte sorten og ringte 113 og etterhvert fikk jeg prate litt med de også og sa at neihehei, jeg trenger ikke ambulanse jeg skal bare gå ned til fastlegen min så ordner dette seg. En av disse snille mennene som jeg aldri så iom jeg lå trødd ned i en gjørmepytt og gjemte meg i skjerfet som nå aldri blir seg selv igjen pga blod og gjørme. Uansett en av disse snille mennene hentet et teppe og de tilbød seg og hente et til men da måtte jeg ha snudd meg så det ville jeg ikke, jeg så for meg at halve Drøbak sto der og så på..

Tilslutt kom ambulansen og de stappet meg inn der og jeg ble enig med de om at vi kjører til fastlegen og så hopper jeg av der, (typ enda optimist)  etter jeg en lang stund hadde prøvd overtale de til å bare dra, men overtalelsesevnene mine er nok antakelig noe redusert når jeg lå trødd ned i en gjørmepytt…Men fastlegen min som jeg egentlig setter enormt pris på sviktet totalt i dag og ba de kjøre meg til Ahus, hmf…. Men for en gangs skyld så var ikke Ahus det helvete som jeg forbinder det med. Det gikk greit. Ambulanseturen gikk greit, to utrolig koselig gutter som var så hensynsfulle at det nesten var flaut. Det jeg trøstet meg med var at de mennene som diskuterte over hodet mitt nevnte noe om at hu derre damen som lå der var nok rundt 30 år 😉 Lever litt på den!

Han ene i ambulansen klarte å sette denne på i fart og det er ikke verst, for mine blodårer er tilnærmet lik usynlig.

Etter en lang prat med div sykepleiere så kom legen, en utrolig koselig nevrolog (igjen positivt overrasket iom det er Ahus) og vi gikk gjennom ca en haug med tester osv og så skulle jeg ta CT iom hodet er forslått as usual og jeg har et nydelig blåveis. Og at brystet iom det gjør vondt å puste. Det kom en og kjørte meg langt avgårde og på en av dørene  sto det: “Skjelett” kjente jeg ble skeptisk, men det viste seg bare å være røgnten 😉 Anyway CT er fin, ingen brudd i hodet og røgnten var ok og dvs bare en brist i ribbein og fyttihelvete det er vondt, men alt går. Bare bli kreativ innen sovestillinger igjen pga øyet og ribbeinet 😉

Resten av dagen ble jeg liggende midt på, MIDT på gulvet på akutten så alle kunne se meg hele tiden pga at det var trygt, under en spotlight som jeg kaller det. Uten mat, uten drikke og masse støy. En maskin bråkte så veldig at jeg forestilte meg om at den sugde folk tom for blod (god fantasi) Jeg spurte en pleier og det så ut som hun tenkte å videresende meg til Psykiatrisk 😉 Jeg skjønte etterhvert at den ødela medinsk avfall (tror jeg) Fikk en brødskive av en engel kl 18.00( hadde ikke spist siden frokost) etter at legen sa jeg kunne dra hjem og etter 40 min til kom sykepleier med medisiner og papirer til taxi. Endelig hjem <3


De har tikkeklokker enda…………………………………………!!!!!!!!!

Rett under denne lampen lå jeg i dag, herlig med hodepine fra Hel… 😉

Men fra negativt til positivt. Vi har muligheten, jeg fikk hjelp, all den hjelpen jeg trengte og Ahus har vist seg fra en mye bedre side en noengang og jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til hjelp når jeg trenger 🙂 Desuten spurte en mannlig pleier om hvor gammel jeg var og når jeg svarte 41 så sa han, dæven jeg trodde du var 30 jeg, han så på feil tavle 😉 Jeg lever på den også jeg! Mannfolk altså, dagens helter aldersmessig. Kanskje jeg kler blod og gjørme 😉

Det som ikke er gøy er at alle avtaler er nå avlyst og jeg kan ikke gjøre så mye før jeg skal på SSE 13/4… Men, det går bra, kjempebra 😉

Skal ta det med ro, god kveld fra valiumshodet

Men hvis noen av mine gode hjelpere fra Drøbak leser dette, så tusen tusen takk 🙂 Dere gjorde helt rett <3

Jeg hjerter dere <3

#Epilepsi #Ahus #Gjørmebad #113 #Ambulanse #Au

Forbannet og fortvilet! Europa 2016…


Bilde er fra “Better days of Moria” på Lesvos. Føler ikke at det gjelds lenger… #SafePassage

Jeg er ingen politiker, jeg har desverre ikke svar på de store spørsmålene, jeg er bare en som vil hjelpe, en som vil alle vel, en som gråter når jeg leser avisene nå og ser hva som skjer med folk på flukt! Når jeg var på Lesvos i vinter så fungerte det så noenlunde der. De ble plukket opp på stranden, de ble kjørt med buss til Camp Moria, fikk papirer og ble registrert og deretter så de i kø for å få hjelp og vi i kø for å få hjelpe de. Det fungerte sånn noenlunde og vi som jobbet der vi snakket om at så fint at ting virker nå, det er satt i system. Vi håper de ikke gjør noe som endrer fluktrutene så de på flukt havner i konstant livsfare igjen.. 

Det har skjedd nå.., de blir sendt tilbake til Tyrkia og de sender ofte flyktninger tilbake til krigen, til Syria, til Afghanistan, til Irak, Iran og fellesnevner her er krig, Taliban, IS, nød, bombing og en hverdag som innebefatter MYE redsel. Så mye redsel at de i utgangspunktet satte livet sitt på spill og barna sine liv på spill i håp om en trygg hverdag.. Nå sitter de fast i Makedonia i gjørme eller rett på asfalten. Jeg kjenner folk som har vært der akkurat som beskriver det som helvete og vi sitter her og ser på, jeg blir så forbanna!!! De sitter sperret inne i Chios, reporter Fredrik Græsvik intervjuet en 6 år gammel jente som gråt av redsel og fortvilelse og takk til han som lar oss høre barnas stemmer. Det er viktig, de er fremtiden vår. Nå føler jeg at vi ødelegger en hel generasjon med barn med måten vi opptrer mot folk i nød, på flukt, i krig.. Fortvilet og forbannet!!

Link til Fredrik Græsvik sin reportasje #2sitert: http://www.tv2.no/a/8183570 

Jeg blir ofte omtalt som naiv og enkel når jeg snakker om dette teamet og mange sier: “Nå må du ta til fornuften da Marianne, vi kan ikke redde hele verden, Norge har gjort mer enn nok.. Jeg er helt uenig!  Og ja, jeg er supernaiv men jeg ser det som en styrke, da får jeg hjulpet noen. Noen ganger virker det helt utmattende å kun få hjulpet den ene, men for den ene hjelper det 100%. Det er en tanke som gjør at vi fortsetter og vi fortsetter! Jeg skal reise ut igjen når jeg for det første er kommet meg på beina, men når jeg har spart opp penger og det passer familiemessig. Det er fantastisk å få være med å hjelpe, men nå er det vanskelig.. Når “Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen m.fl trekker seg ut i protest flere steder fordi forholdene og utsiktene til de menneskene som er der er for dårlig, da blir det vrient. I Camp Moria hvor jeg var (som nå er tømt for folk hvis jeg har skjønt det riktig) de stengte også alle hjelp fra frivillige den siste tiden. Jeg blir forbanna!!

Min andre favorittreporter Kadafi Zaman lagde en dokumentar “Norge til salgs”  om hvordan folk på flukt blir behandlet og sendt avgårde med “helvestesvester” dvs flytevester med liggeunderlag og avispapir, hvordan har folk samvittighet? Det kommer jeg aldri til å skjønne.. http://www.dagbladet.no/2015/10/30/nyheter/kadafi_zaman/flyktninger/immigrasjon/asylsokere/41726702/ Her står det om dokumentaren, du kan se den på tv2sumo regner jeg med

Men som jeg sier til det absolutt kjedsommelige: Hva kan du gjøre for å bidra og gjøre en forskjell?  Du har nemlig muligheten! Du trengs flere steder og du kan bidra i din egen kommune. Hovedsaken er at du kan gjøre en forskjell uansett, uansett!!


Bildet er fra Camp Moria på Lesvos, men hvor er solidariteten?

Jeg vil vi takk til alle sammen som gjør en forskjell og det er mange. Jeg er ikke bare fortvilet, men i dag ble jeg så lei meg når jeg leser hva som skjer..


 

Volunteers <3 http://www.volunteers.no Dette driver vi med <3

#Refugeeswelcome #Syria #Irak #IS #Chios #Makedonia #Hellas #Lesvos #PayItForward#AllLivesMatters #GjørEnForskjell