Bombene faller mens de løper i skrekk, mye av det de kjenner til det er vekk.. Familien er død og livet de kjenner de som er overlevd, lever ikke ikke, de overlever. De som har sett bildene fra Syria og Jemen skjønner ikke at noen kan leve der, men mange har inget valg. Barn husker ikke annet en krig og nød. En barndom i ruiner

Annonsørinnhold

Årets sporty julegaver på kjempetilbud: Salg på sport og friluft

De trengs til å kjempe en sak de ikke forstår, de trengs i land som er i grus, de lever i en krig uten å forstå, de lever i angst og skrekk og drømmer om å komme seg vekk. De drømmer om trygghet og fred

Blikkene er døde med instinktene er sterke. De setter sine liv i fare for et håp om fred, de tar sine kjære med på en ferd som kan koste de livet, en måned på flukt, en måned i redsel og utnyttelse, så blir de stoppet, med piggtråd, tåregass og gummikuler nektes de videre, de som overlevde flukten bor nå i gjørme og på asfalt. Fortvilte mennesker som ikke skjønner hvorfor vi ikke vil hjelpe de.

Blikkene er døde og håpene nesten forsvunnet sammen med Europa sin verdighet. Dette er et svart kapittel for Europa, Vi bør skamme når vi behandler våre medmennesker uten verdighet og åpne armer. Vi er ikke mer verdt enn dem. Det er ikke dem og oss, det er vi. VI!

Vi skulle åpnet armene våre og sagt salam, velkommen, vi er her, vi ser dere, dere er verdt noe, vi trenger dere og gitt de tilbake håpet, tryggheten og verdigheten de fortjener.

Fra “Children in war” utsillingen i Avistegnerens hus i Drøbak

http://www.avistegnerneshus.no

Jeg våknet i natt og skrev dette ned, rett fra hjertet og jeg ser jo nå at noen stor skriver blir jeg aldri. Men dette er tanker rett fra hjertet, usensurert kl.03.25 i natt.

Jeg gråter for krigene, jeg gråter for barna, jeg gråter for mammaen jeg møtte i Camp Moria som fortvilet holdt på smilet, jeg gråter for gutten som alltid jeg vil bære med i hjertet mitt. Jeg gråter får hvordan vi behandler våre medmennesker, jeg gråter for de som som er så redd at de jubler når båtflyktninger drukner og når fortvilte folk på flukt prøver å ta liv av seg, jeg gråter for de som starter hatgrupper for de vet ikke bedre, jeg gråter for at jeg ikke for hjulpet mer, jeg gråter for at Europa er som det er akkurat nå.

Vi kan bedre, mye bedre!!

Denne sangen treffer sånn i hjertet, Elias sang av Lars Bremnes, spesielt den setningen om at “han har vist alle papirene han har og enda er det ikke nok.. jeg kjenner det igjen fra Lesvos..

Elias Sang: https://www.facebook.com/annkristin.flagan/posts/10153915865566900

#refugees #Lesvos #Europa #Syria #Jemen #Påflukt #Eliassang #Jeggråter #alllivesmatters #Payitforward