Jeg kan løpe ved siden av deg med et stort smil, med LYKKE skrevet over hele meg, men du tror meg ikke! Du ser meg hvis eller hadde sett meg hvis jeg var ulykkelig eller trist og men ikke spurt om hva som er feil (en observasjon) Man jager etter lykken og ifølge SoMe er vi lykkelige som aldri før, jeg skjønner ikke! En sa til meg en gang: på facebook lyver vi til de vi kjenner, men på twitter er vi ærlig med folk vi ikke kjenner og for meg er det litt sant! Jeg lyver aldri, men jeg viser ikke så mye tristesse på facebook, men på twitter kan jeg hyle og skrike om all urettferdigheten som plager meg! En tirsdag i september brukte vi 7 timer på å diskutere voldtekt, dønn ærlig og hvordan det føles og kjennes og jeg har aldri møtt noen av de menneskene som jeg “snakket” med! Fasinerende!
Vi snakker nedsettende om lykkejegerene som klatrer seg inn over Europa nå, de kommer og tar fra oss alt som gjør oss så lykkelig! Jeg blir kvalm, hvis vi skal være helt ærlig og erkjenne, så er vi vel alle på jakt etter noe som gjør at vi har det bedre, glimt av lykke! Jeg liker de glimtene av lykke som sitrer i magen og gjør at øynene glitrer! Det er en fin følelse, jeg kaller de lykkeblikk! De varer ikke lenge, men de gjør godt for deg og de rundt deg! Jeg blir veldig glad hvis jeg bringer frem et sånt blikk hos noen andre, og det handler om å bli sett og om å se!
Men jeg er som alle andre, jeg smører på meg “det går bra masken” og den er så godt påsmurt at når jeg var veldig syk i sommer og kommer på legevakten og jeg klarte ikke å tre på meg maskene og min legevenninne sa, Men Marianne, hvorfor er du så lei deg og jeg bablet i vei om mange tenkelige grunner mens tårene silte, men sannheten er at jeg vet ikke hvorfor jeg antakelig jeg er så lei meg! Jeg kjenner hun har rett, jeg er nok lengs inni hjertet mitt lei meg, men jeg har ikke svaret på hvorfor enda.. Jeg mener ikke å være uærlig eller falsk men det er en overlevelsesmetode å si “men det går bra, klart det går bra, det må jo bare gå bra” Tenk på hvor heldig jeg er, bor i Norge, verdens beste familie, venner, nettverk og jeg flykter ikke og eier mer enn en plaspose.. Så det går bra, kjempebra! Jeg hører selv at jeg hører litt som en papegøye 😉
Men jeg lurer på hvorfor jeg er lei meg og finner det vel ut en dag, men enn så lenge så koser jeg med lykkeblikkene og når livet gnistrer innimellom og øver meg på å være dønn ærlig å si ting som det er! Litt av prosjekt Marianne 😉
Blitt 41 år og det er det ærlige ansiktet med en graverende rynke, sånn er det.. Men det går bra, kjempebra 😉
Et typisk hverdagslykkeblikk 🙂
