Ærlighet, takknemlighet, smil, tårer og litt håp er noe av det som slår meg når jeg prater med brukerne av Gateteamet. De vil prate, de vil dele og den ærligheten man møter er en sjelden vare i hverdagen, det er vakkert. Jeg kaller de “folket uten filter” og det mener jeg som en hedersbetegnelse. De forestiller seg ikke, de overlever, noen uttalte at Gateteamet hadde reddet livet deres og de møter folk som har tid til dem, tid til en prat en klem og litt oppmuntring, de frivillige som er der gleder seg over at de kan bidra til at de går litt varmere derfra, litt mettere, litt gladere, de skal så lite tid for å bedre hverdagen til noen, Petter Nyquist (kjent som Petter Uteligger) kom innom utdelingen i kveld og jeg spurte hva han synes var viktigst med Gateteamet og han sier at tilstedeværelse betyr så mye, det å bli sett og lyttet til, det er så utrolig viktig og Gateteamet bidrar til det og øker følelsen av egenverd hos folk. Det er helt uvurderlig. Utrolig fint at han tar seg tid til å komme innom å slå av en prat med alle som setter så pris på han. 

Siw leder og Petter

Dette er Frode, jeg har møtt han før og da snakket jeg lenge med han og han fortalte meg at det eneste han ønsket seg var en busserull med søljer, en snekkerbukse og seilerstøvler. Jeg skrev om det på Facebook og statusen ble delt over 40 ganger men enda har jeg ikke fått tak i det.. Jeg har ikke gitt opp 🙂 Han husket at han hadde fortalt meg det og ble glad jeg ikke hadde glemt det. Skrevet litt om det for 2 år siden:

http://epilepsi2509.blogg.no/1430334113_gateteamet_payitforwa.html

Fine Jessica, utrolig nydelig dame. Gateteamet har reddet livet mitt sa hun, hun har kommet innom siden den første utdelingen de hadde for noen år siden. Hun fortalte hun ble stukket av veps for noen dager siden, men hun ble så glad for at vepsen var i live at det gjorde ingenting sa hun.. Vakkert. Det har betydd uendelig mye for mange og alle jeg snakket med hadde noe godt å fortelle om oss. Jeg tar null kreditt der, jeg er bare innom når jeg kan, men Siw og de faste står der hver onsdag uansett og gjør livet litt bedre for mange. 

 Gunnar er også fast innom og han hjelper til der han kan og det trengs alltid, utrolig koselig mann 🙂

Monika og Dan Tore, de har vært sammen i seks år nå. De snakket jeg lenge med, fikk høre en del av historien, men jeg glemte å spørre om jeg kunne dele og da gjør jeg ikke det, det handler om respekt. Alle bilder jeg legger ut har jeg fått tillatelse til.

Noen bilder av de faste frivillige, jeg spurte alle jeg rakk om hvorfor de var i Gateteamet og det var mye av det samme som jeg tenker: Det koster så lite å gjøre litt som kan bedre hverdagen for andre, det er fint å kunne bidra, det er egentlig ikke et spørsmål for det føler helt naturlig å hjelpe der man kan og når “så lite” kan utgjøre så mye så er det fint å kunne hjelpe. Det lille ekstra koster så lite

Ingjerd, (hun har ansvar for mat) og Siw (Hun er leder og grunnlegger for hele Gateteamet) med Tone i midten

Wenche som har ansvar for hygiene sammen med Anita

Alex, han har vært vakt ca i tre år

Kristin har vært med ca et halvt år og jobbet i dag som vakt

Og mange flere, det er en utrolig gjeng 🙂 Når kl er blitt 20.00 og vi har delt ut masse mat, klær, hygieneartikler og ikke minst klemmer så hører vi med Marita Kafeen om de vil ha maten som er til overs. Der jobber de også frivillig og det er et flott tilbud. Vi gikk dit med det vi hadde og vi hadde bl.a annet med sjokoladekake som var til overs. En jente på fem år hadde bakt og de hadde kjørt i tre timer for å levere. Det er sterkt <3 Hun ville ikke fotograferes og det må man respektere, men kudos skal hun ha uansett 🙂 Her bærer vi med oss for å gi videre

Marita Kafeen

To glade frivillige, Claudine og Ingvild

Maria, hun fortalte meg at de alltid trenger kvinneklær til Marita Wimen. De trenger alt, men spesielt undertøy og bhér og vil du levere klær så sier jeg med strengstemmen at det må være helt, rent og noe du selv ville vist deg ute i. Samme gjelder når man leverer klær til Gateteamet, til mottak eller skal gi noe videre. Men hos Marita kafeen er det nesten tomt for kvinneklær nå..

https://www.facebook.com/pages/Maritakafeen/200702953305919

Vil du være frivillig? Vil du bidra med deg selv, klær, mat eller penger? Vårt vipps nr er 100595 og her er vi på facebook: 

https://www.facebook.com/gateteamOslo/

Jeg takker for i kveld og tenker på hvor uendelig heldig jeg er som kan gå å legge meg i senga mi og slipper og bekymre meg fra dag til dag. Når man snakker med folk i så utrolig vanskelige livssituasjoner så får man et annet perpektiv.. Ambulansen kom også innom i kveld og hentet en dame som var syk og hun hadde en utrolig tøff livssituasjon, jeg tørket tårer i smug og landet på at en forkjølelse og litt feber er virkelig ingenting å skrive hjem om.. 

Igjen, det nytter <3 Gi litt av deg selv og se mennesker, ikke overse! Vær tilstede i øyeblikkene og del av deg selv <3

#Gatetemet #Payitforward #Frivillighet #Detnytter #Petteruteligger #Vipps #Nestekjærlighet 

Nå er det ti dager siden jeg kom hjem fra min tredje tur fra Hellas hvor jeg bidro i camp. Jeg drar ned igjen til høsten. Men etter jeg kom hjem har livet gått i 1000 km i timen og jeg har ikke rukket å trekke pusten nesten, det var rett til to fantastiske 11 års feiringer til minsten min. Jeg har jobbet, det har vært 17 mai og så ble  minsten og jeg syk og vi hadde høyt sofaføre her. Det gikk så i ett at lederen i camp sendte meg melding etter noen dager for å høre om jeg hadde kommet meg vel hjem.. Jeg glemte å sjekke inn, men alt var jo bare bra og vi har snakket siden 🙂 Allerede har folk begynt å vippse litt til neste tur og det er rørende. Jeg har bestemt meg for at hvis alt passer så drar jeg ned igjen i uke 42 og jeg regner med at da har jeg klart å samle inn en del penger igjen. Jeg har startet et innsamlingsfond oppkalt etter barna og det heter Victoria&Mathias utdanningsfond for hoveddelen av det jeg samler inn går til utdanningsprogrammet til ElpidaHome. Denne gangen gikk over 30.000 kr til utdanning og jeg kjøpte maling og utstyr og malte oppe for å gjøre det litt finere. Jeg kjøpte basicutstyr som te-siler og kopper og jeg kjøpte inn till frukt, kjeks og kaker til de andre frivillige. Må passe litt på alle. 

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mye av dette har jeg nevnt før, men mange har spurt meg om hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå, nå begynner jeg å lande litt. Det var fint, det var ikke så tøft å dra denne gangen derfra fordi jeg vet at man kan komme tilbake. Det som gjorde mest inntrykk var de syke tvillingene som var nødt å tilbringe 4,5 timer med meg uten at de kunne si verken fra eller til. Men jeg tok vare på de så godt jeg kunne og de skjønte at de var trygg for de roet seg helt ned og stemningen i rommet var rolig. Men det er veldig vondt å se så syke barn.. Familien som skal til Norge etterhvert var helt fantastisk å møte og flere fra Bergen vil gjerne møte de og være familievenn, det gjør meg veldig glad og det nytter. Jeg regner med at jeg får møtt de i Bergen også når jeg får rotet meg over fjellet 🙂

Oppsummering er at det var fint å være i Hellas, jeg fikk utrettet noe og det er viktig for oss å bidra så godt vi kan. Det er hele familien enig om, det å gi noe videre er veldig viktig for oss. Vi ser at det nytter og det å være frivillig er utrolig givende. Nå har jeg vært i FAU 5 år tilsammen med barnehage og skole, jeg jobber for Gateteamet når jeg kan og har overtatt twitterkontoen deres for å prøve å nå frem til flere og jeg driver fortsatt “refugees welcome to Drøbak” og vi samler inn og gir videre der det trengs og vårt prosjekt Volunteers, det betyr at vi hjelper der det trengs når vi kan 🙂 

Oppsummering er at jeg er takknemlig for å ha vært der og for å kunne dra ned igjen. Følelsen av å høre til der er også sterk, det betyr mye. Lederen der er person som er akkurat på rett sted, han har et enormt hjerte med plass til alle og han strekker seg langt for at alle skal ha det så bra som mulig, det er fantastisk å se. I hvertfall når når det er fortvilende mennesker som har livet på vent og nå er behandlingstiden for familiegjenforeningsaker økt til saksbehandling opptil 1,5 år.. Siden Elpida åpnet i Juli 2016 så har de hjulpet 45 familier med å bosette seg i Europa, det kan høre lite ut men når man tenker på hva det gjør for de familiene så nytter det, hvert menneske, hvert sitt liv, hver sin historie. Det er fantastisk når man setter det i perpektiv. Ikke tenke strømmer, horder eller kriser men mennesker og jeg har møtt mange av de og de flytter rett inn i hjertet <3 Og da koster det så lite å bidra litt med tiden sin for å prøve å gjøre en forskjell for de og da tenker jeg først og fremst barna og først og fremst utdanning. Det er det aller viktigste å opprettholde uansett hvor man er, viktig for barna og viktig for muligheten til å tilpasse seg lettere når de får et hjem.. 

Jeg gjentar meg selv, det nytter <3 Gi noe videre <3

#Payitforward #Erci #Elpida #Detnytter #Frivillighet #Helleas #Flyktningleir #Utdanning #Victoria&Mathias 

ERCI:

https://www.facebook.com/ercintl/

ElpidaHome:

https://www.facebook.com/elpidahome/

Når man jobber som frivillig, eller jeg da. Jeg tenker på camp når jeg legger meg, jeg tenker på camp når jeg våkner om natten, jeg drømmer om camp og jeg tenker på det på dagen. Tenker løsninger, tenker på historiene til de du møter og drømmene er gjerne en blanding av alt. Jeg drømte jeg møtte et par som hadde mistet barnet sitt under flukt fordi mammaen måtte gjemme han under klærne også ble han kvalt..Det var en av drømmene.. Det er mye inntrykk. Det høres veldig dramatisk ut, men mye av det å være frivillig består av enkle og kan oppfattes som kjedelige oppgaver. Men når man tenker helhetlig så er det helt nødvendig. Jeg fikk høre om noen “frivillige” som hadde reist videre herfra for det var ikke nok drama, da må man se seg i speilet og finne ut hva man driver med. hva er intensjonen for å reise ut? Hvorfor vil man bidra? For meg er det ikke et spørsmål, jeg har ikke noe valg, jeg må hjelpe! Alt annet strider i mot og ja, det er innimellom krampekjedelig å sortere klær, men når man tenker på de osm trenger akkurat de klærne så er det verdt det. Jeg lurer på hvor mange timer jeg har tilbragt alene og sammen med andre på lageret vårt i Drøbak og hvor mange vi har hjulpet med det. Da er det verdt det 🙂 I dag har jeg organisert biblioteket og skrevet inn alle bøkene, med forfatter, tittel, sjanger og om det var voksen eller barnebok. Øynene gikk i kryss tilslutt, men et bibliotet er jo helt fantastisk å sette i stand og jeg er lei meg for at jeg ikke får gjort det helt ferdig, men det er godt i gang og jeg regner med det kommer en ny frivillig som brenner for bøker som kan jobbe videre med saken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har fått malt der jeg ville og det ble enorm forskjell, det gjør utrolig mye for fellesskapet at det ser rent og ordentlig ut. John, Siba og jeg malte i går og brukte et 10 l spann og det holdt akkurat 🙂 Fantastisk

I dag hadde jeg et nytt kjapt møte med Costas og læreren og resten av pengene skal gå til “fruktfond” som holder i flere uker. Dvs at ungene får en fruktpause i skoledagen sin, det er sunt og de kan bruke det som undervisning. Dette er Montessori tankegang og jeg var helt med på den. Dette er viktig, læring i praksis og på tvers. Elsker det 🙂 Da har jeg fått bidratt masse til utdanningsprogram, utflukter, materiell, frukt og kjøpt maling, kopper og te-siler. Vidunderlig med disse små tingene som gjør så mye <3 Jeg har også kjøpt kjeks og frukt hver dag til de frivillige, noen må liksom passe litt på de også 😉 Fikk beskjed i dag at dette kom de til å savne at noen tenkte på de og alltid delte noe. Jeg har blitt invitert til Hong Kong, Portugal, Irland osv. Utrolig koselig å få nye venner fra alder 20 – 72 år. Det er så fint med frivillige, man tenker aldri på alder, vi har bare felles mål 🙂 

Jeg er takknemlig for å kunne være med å bidra og planen er å reise ned igjen i uke 42 hvis hjemmesituasjon osv tillater det 🙂 Jeg kommer til å fortsette å samle inn penger til Elpida, til barna og til utdanning <3 Det nytter og det er nydelig å se i praksis. Jeg har startet et “utdanningsfond” hvor jeg brukte egne barns mellomnavn for jeg vil at alle barn skal få muligheten. Det heter Victoria&Mathias Utdanningsfond og alt går direkte til Elpida Home refugee center 🙂 Det siste min nye venn fra Portugal sa til meg før vi sa farvel i stad var: Marianne, du må fortsette som du gjør, du ser det ikke men du gjør en virkelig stor forskjell med å samle inn penger og komme hit og bidra sånn som du gjør, det er inspirerende og jeg ble utrolig rørt. Det betyr mye. Jeg har følt meg litt ubrukelig med den dustearmen som ikke virker, men som Costas sa før i dag. Du er nesten ikke frivillig, du hører til her og gjør alle de viktige små oppgavene som utgjør den store forskjellen. Og så sliten som jeg er nå, så er det fint å høre det 🙂 Da nytter det <3

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

“Lik og del” 😉

Jeg har lukket igjen kofferten og takker for meg denne gangen og takker alle som har bidratt <3

En liten venn som koser seg i Olivenlunden <3

Takk for denne gang Elpida

#Elpida #Erci #Hellas #Flyktningleir #Detnytter #Payitforward #Volunteers #VictoriaogMathiasfond #Blimed 

Når man reiser første gang i camp er man helt uforberedt på luktene, lydene, stemningen og hvordan man selv reagerer i en flyktningleir..Neste gang er det litt lettere tenker man gjerne og nå som det er min tredje tur så gruet jeg meg ikke i det hele tatt. I går vandret jeg rundt i Thessaloniki og nøt livet og orienterte meg og i dag reiste jeg til Elpida med bussen og gledet meg til å se om det var noen kjente der igjen. Møtte allerede en på bussen og i dag kom det mange nye frivillige og de er fra overalt: Hong Kong, Sveits, Kroatia, USA, Irland, Frankrike, Syria og jeg da fra Norge 🙂 Jeg møtte gamle kjente også mye smil, glede og klemmer. Fikk et kjapt møte med sjefen, iom han er nesten kun å finne løpende, så fant vi ut etter ti minutters seanse at vi snakkes i morgen, da er det “sikkert” roligere. Jeg er litt ubrukelig pga armen, men i dag trengte et par hjelp med å passe to gutter på 13 år, tvillinger en time eller to fordi de var syk. Jeg har opplevd tøffe ting før men dette var noe av det tøffeste jeg har gjort, ikke fordi det var så vanskelig med å se to så syke gutter stivnet i posisjoner med konstante rykninger til og med i øynene.. Det som er så tøft er å ikke kunne gjøre noe for at det skal bli bedre.. Og det er vrient med barn man ikke kjenner med å holde hånden osv, man må trå varsomt og ingen av oss forsto hverandre og jeg satt der i over 4 timer. Jeg hadde heldigvis en sykepleier som kom innom

Ingen vet hva som er hovedsykdommen til disse guttene, broren ble først syk i 7 års alder og døde. Disse to ble syk i 7 års alder og har vært syk over halve livet sitt. Nå er foreldrene redd for minstemann..De satt i forvridde stillinger og snakket litt sammen og lekte med barneleker, en av dem hadde en stygg hoste. Jeg fikk beskjed om å ikke gi de noe å spise for da kunne de kveles.. De var naturlig nok skeptisk til meg, en ukjent dame med en walkie talkie som bråket i eningen før jeg klarte å få skrudd den av. Etterhvert prøvde de å sove og den nydelige gutten bet fast i tommelen sin så den ikke skulle dette ut ved første rykning, jeg kjempet mot tårene og minnet meg på hvor ekstremt heldig jeg er med to friske barn og ikke er på flukt. jeg skulle egentlig bare sitte en times tid, men barnslig som jeg er så ville jeg ikke at enda en fremmed skulle være hos de så jeg ble, de flyttet veldig raskt inn i hjertet mitt og har fått fast plass. Jeg fikk lov å “trøste” den ene, men han andre merket jeg fort at han ikke ville ha meg nær og da presset jeg meg ikke på, det handler om respekt. De bor på et rom med foreldre og en bror, det er så ille og enda verre er det for de som enda bor i telt.. Jeg blir så lei meg! Uverdige forhold.. Jeg legger ved et bilde som sykepleieren sa var ok at jeg la ut. Her sitter de og leker…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dette er en liten del av rommet

Vår teamleder spurte oss i dag: Hvem er du frivillig for? Er det for din del så at du selv skal føle deg bra eller er det for å bidra. En del frivillig arbeid er nettopp de kjedelige tingene som å brette og sortere klær, grave i hagen eller passe barn i mange timer.. Akkurat i dag var dette det rette stedet for meg å være <3

Men det er så viktig, disse tingene er med å gjøre en forskjell for felleskapet og det nytter <3

I morgen skal vi diskutere hva penger jeg har samlet inn skal brukes til 🙂 Det er mange fine prosjekter i gang og kjøkkenvaskene jeg kjøpte sist står der og brukes 🙂 Jeg skal komme tilbake til det. Dette er første dagen og den var tøff. Når jeg var ferdig var det blitt så sent at alle de andre var reist og det neket som jeg er hadde glemt medisiner i leiligheten så jeg tok en taxi hjem og nå har jeg endelig fått spist, det er typisk å glemme.. Jeg skal tilbake i morgen, bare å brette opp ermene og forberede seg 

Det er fortsatt mulig å bidra, vipps: 90090029 merkes Hellas

#hellas #elpida #flyktningleir #detnytter #payitforward #thessaloniki #volunteers