Mange spør hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå..

Nå er det ti dager siden jeg kom hjem fra min tredje tur fra Hellas hvor jeg bidro i camp. Jeg drar ned igjen til høsten. Men etter jeg kom hjem har livet gått i 1000 km i timen og jeg har ikke rukket å trekke pusten nesten, det var rett til to fantastiske 11 års feiringer til minsten min. Jeg har jobbet, det har vært 17 mai og så ble minsten og jeg syk og vi hadde høyt sofaføre her. Det gikk så i ett at lederen i camp sendte meg melding etter noen dager for å høre om jeg hadde kommet meg vel hjem.. Jeg glemte å sjekke inn, men alt var jo bare bra og vi har snakket siden 🙂 Allerede har folk begynt å vippse litt til neste tur og det er rørende. Jeg har bestemt meg for at hvis alt passer så drar jeg ned igjen i uke 42 og jeg regner med at da har jeg klart å samle inn en del penger igjen. Jeg har startet et innsamlingsfond oppkalt etter barna og det heter Victoria&Mathias utdanningsfond for hoveddelen av det jeg samler inn går til utdanningsprogrammet til ElpidaHome. Denne gangen gikk over 30.000 kr til utdanning og jeg kjøpte maling og utstyr og malte oppe for å gjøre det litt finere. Jeg kjøpte basicutstyr som te-siler og kopper og jeg kjøpte inn till frukt, kjeks og kaker til de andre frivillige. Må passe litt på alle.

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Mye av dette har jeg nevnt før, men mange har spurt meg om hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå, nå begynner jeg å lande litt. Det var fint, det var ikke så tøft å dra denne gangen derfra fordi jeg vet at man kan komme tilbake. Det som gjorde mest inntrykk var de syke tvillingene som var nødt å tilbringe 4,5 timer med meg uten at de kunne si verken fra eller til. Men jeg tok vare på de så godt jeg kunne og de skjønte at de var trygg for de roet seg helt ned og stemningen i rommet var rolig. Men det er veldig vondt å se så syke barn.. Familien som skal til Norge etterhvert var helt fantastisk å møte og flere fra Bergen vil gjerne møte de og være familievenn, det gjør meg veldig glad og det nytter. Jeg regner med at jeg får møtt de i Bergen også når jeg får rotet meg over fjellet 🙂

Oppsummering er at det var fint å være i Hellas, jeg fikk utrettet noe og det er viktig for oss å bidra så godt vi kan. Det er hele familien enig om, det å gi noe videre er veldig viktig for oss. Vi ser at det nytter og det å være frivillig er utrolig givende. Nå har jeg vært i FAU 5 år tilsammen med barnehage og skole, jeg jobber for Gateteamet når jeg kan og har overtatt twitterkontoen deres for å prøve å nå frem til flere og jeg driver fortsatt “refugees welcome to Drøbak” og vi samler inn og gir videre der det trengs og vårt prosjekt Volunteers, det betyr at vi hjelper der det trengs når vi kan 🙂

Oppsummering er at jeg er takknemlig for å ha vært der og for å kunne dra ned igjen. Følelsen av å høre til der er også sterk, det betyr mye. Lederen der er person som er akkurat på rett sted, han har et enormt hjerte med plass til alle og han strekker seg langt for at alle skal ha det så bra som mulig, det er fantastisk å se. I hvertfall når når det er fortvilende mennesker som har livet på vent og nå er behandlingstiden for familiegjenforeningsaker økt til saksbehandling opptil 1,5 år.. Siden Elpida åpnet i Juli 2016 så har de hjulpet 45 familier med å bosette seg i Europa, det kan høre lite ut men når man tenker på hva det gjør for de familiene så nytter det, hvert menneske, hvert sitt liv, hver sin historie. Det er fantastisk når man setter det i perpektiv. Ikke tenke strømmer, horder eller kriser men mennesker og jeg har møtt mange av de og de flytter rett inn i hjertet <3 Og da koster det så lite å bidra litt med tiden sin for å prøve å gjøre en forskjell for de og da tenker jeg først og fremst barna og først og fremst utdanning. Det er det aller viktigste å opprettholde uansett hvor man er, viktig for barna og viktig for muligheten til å tilpasse seg lettere når de får et hjem..

Jeg gjentar meg selv, det nytter <3 Gi noe videre <3