Fikk brev fra “sykehuset” i dag…det er lang ventetid, tok i mot den beskjeden med litt blandete følelser…jeg vil ikke dit og jeg vil bli ferdig med det!! ikke det at det er grusomt der,men det er grusomt å være borte hjemmefra,fra barna,mannen,familie og venner…!! skulle ønske jeg bare ble ferdig med det og jeg skal være der i 3-4 uker sa min epilepsi lege…sist sa han 2 uker og det ble 4 uker…hjeeeelp,hva blir det denne gangen!!
jeg har jo ikke tid til dette,jeg skal snart i bryllup og jeg styrer veldig med kjoler og kjøper og returnerer,jeg er blitt god på netthandel;) jeg hater å shoppe nemlig,så finn,no er jo fantastisk! ikke bare det,minstemann skal ha sjørøver bursdag og skal invitere hele barnehagen,det er myye forarbeid,men så lenge mini Sabeltann blir fornøyd er det jo det viktigste:) så er det 17 mai feiring på skolen og det har vi 2 klasse foreldre ansvaret for også har min største bursdag og vil ha skogsbursdag med grillings og det skal det bli!! hvordan i all verden skal jeg ha tid til å dra på sykehus,det er visst noen dugnader oppi her også-sosial som jeg er,synes jeg det er er koselig!!
Men,det er jo et stort men her…jeg kan ikke holde på sånn jeg gjør nå,men sterk medisinering for å holde det gående,en dag grei form også ligge rett ut dagen etter..det er kjedelig for meg og andre!! jeg får ikke trent pga ribbeinsbruddene og det er noe som hjelper og det hjelper å holde seg i ro også,men er så forferdelig dårlig til det,det er alltids noe å gjøre,men jeg blir flinkere til å overse støv og andre ubehagelige ting som innvaderer hjemmet så fort man snur ryggen til..det er det verste med at sola kommer frem,det er så mye som synes…
ikke bare støv,de utspekulerte,livsfarlige kamikaze edderkoppene frem og de som bor her er også farlig smarte,jeg tror jo de er nest etter oss i intelligens..hver gang jeg er alene hjemme og det er kanskje ofte i.o.m mannen også er dj, kommer de snikene frem etter de har holdt møte om hvem som skal skremme vettet av meg denne gangen,jeg ser de for meg nede på “roterommet” eller der vi samler på ting vi ikke skal ha;) uansett der har de møte med klubbe og cigar og legger onde planer…i fjor hadde jeg “drept” en og skulle ta den ut,jeg hadde selvfølgelig forskanset meg i store sko og feiekost osv,men møkkakoppen hoppet opp etter å ha latet som den var død og jagde meg rundt i stua før jeg dengte løs på den med feiekosten og hylte lenge og vel-utrolig at ungene sov seg gjennom all dramatikken-en forferdelig kveld-måtte roe meg ned med “Criminal Minds”, noen reale mordmysterier hjalp da..helt grusomme dyr og nå kommer de frem igjen,tror jeg skal finne en,få inn en edderkopptorpedo for å ta den å henge den opp til skrekk og advarsel!! ikke alle middelalder metoder skal man kimse av…men for en som ikke tåler adrenalin kick bor jeg i feil hus,men jeg ser Oslofjorden da og nesten Oscars Borg,så det er verdt det!!
men det passer vel egentlig aldri å dra noe sted i flere uker,en det hadde vært greit å bli noe bedre..kanskje klare å sparke forballen mer enn en gang,eller fly med dragen:) det er litt pest eller kolera,presse seg til å orke for å pines dagen etterpå,nå er ikke anfallene de verste,det er hodepinen som aldri forsvinner,aldri! smertestillende tar toppene,men den blir aldri helt borte. uansett så glemmer jeg heldigvis ikke hvordan det er å smile:) dette er min greie og å smile og være hyggelig er veldig viktig:) det gjør alt mye enklere og ikke klage og sutre!! livet er sånn nå,men uten kamp og motgang blir man aldri hel:) sitat Finn Kalvik!!
God Helg <3
