Blid, tross alt 😉

I går gakket jeg meg ned til Drøbak, det gikk ikke fort, men det gikk 😉 Hadde trivelig selskap med Frøken K på tråden. Jeg skulle ta påfyll på Hepatitt vaksinen som er grei å ha når jeg er ferdiggakket og skal ut å redde verden igjen. Det som er så uendelig teit med halting er at det synes så godt og det hjelper jo ikke med et stort sår i pannen heller. Alle spør og alle bryr seg, det er så snilt, bare jeg som ikke er overbegeistret for mye oppmerksomhet. Uansett jeg humpet med inn på apoteket og fikk vaksinen min og fikk masse omtanke og spørsmål om Lesvos og de samler opp ting de ikke kan selge lenger som vi gir videre til mottak etc. De er supersøte. Brukte et godt kvarter i god stil ned til legen og fikk tatt vaksinen og hun på kontoret synes slett ikke jeg så bra ut så hun ordnet en kjapp visitt inn til legen, ikke min fastlege, men nestfast 😉 Han synes det kunne minne om brudd nederst i ryggen og sendte meg på øyeblikkelig røgnten på Ski sykehus og innen det så måtte jeg bare sende noen bøker for forlaget og måtte ordne sånn at mimsten hadde noen til å passe på seg og heldige han så har han en som han kaller bestemor som er bestemoren til hans gode venninne så der ble han hele dagen, de har hjerter av gull 🙂 Størsten hadde flyttet ut et par dager i ferien til sin bestevenninne og han som hun kaller stefar 😉 Godt de har gode venner <3

Bare lekker…Venter på røgnten her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Anywho, pappa da som alltid stiller opp kjørte meg til Ski og det tok ikke så lang tid før jeg kom inn, heldigvis for jeg klarte ikke å sitte på noen av stolene der eller noe (det ser virkelig ut som jeg nærmer meg 91 år) Etter litt mer venting kunne de konstantere at det ikke var brudd og god jul og godt nytt år da ble jeg glad. Jeg vet ikke hva de gjør med brudd i ryggen, men ingenting av det jeg tror høres koselig ut 😉

Bare å dra hjem igjen og finne en god ligge/sittestilling. Det blir mye seng om dagen, dritkjedelig men sånn er det. Snakket med legen igjen nå og jeg kunne gjerne tusle meg litt rundt, men ikke de lange turene og ikke noe turning med det første. Etter nattens strabaser, Les: anfall, så er ribbein hovent igjen og det kjennes ikke bra ut, men samma det! Det får man ikke gjort noe med og venstre armen er tildels ute av funksjon, men jeg skriver jo ikke lange brev om dagen heller så det også er helt overlevelig 😉 Det som er positiv, er at jeg tok vaksine i går og har ikke feber 🙂 Det er 1 gang i historien 🙂 

Jeg har tenkt at jeg er blitt verre iom det er ferie, for da blir jeg alltid verre. Men jeg er jo på nedtrapping fullstendig.. Han nye legen min ville at jeg skulle komme helt uten medisiner og det går jo kjempebra…….. Jeg skal inn igjen på Statens senter for epilepsi 13 april og to veldig lange uker..Men det går bra, kjempebra 😉 Som alltid, alt har med innstilling å gjøre og innen 13 april skal jeg være så krampepositiv at jeg nesten dauer 😉

Litt mer sutring fra stabilt sideleie, det blir bedre snart 🙂

Trenger litt sånn nå 😉

Peace out

#Epilepsi #Røgnten #Brudd #Ribbein #Au
 

Ferie betyr anfall og nå er det skikkelig gøy med ferie, jeg halter rundt så det ser ut som jeg trenger rullator etter at jeg og støvsugeren ramlet ned halve trappen på onsdag, vi lå tett knyttet sammen i bunn av trappen når jeg våknet 😉 Må ha vært et lekkert syn 😉 Men AU, jeg har enten slått meg noe hinsides i ryggen eller fått en strekk. Men det stopper jo ikke meg, jeg har vraltet rundt i 3 dager på ren stahet og det straffer seg jo 😉 Jeg ble til og med tilbudt en rullestol når jeg var ute og handlet i dag, det var godt ment, men jeg følte for å løpe langt, langt avgårde 😉 Men så heldig jeg er med så mange som bryr seg <3

Jeg dro ned i Badeparken for å se min modige 9 åring hoppe i havet og han var så fornøyd at han skulle hvertfall ikke bli med hjem. Jeg dro hjem og det tok ikke veldig lang tid før jeg ble vekket under bordet etter et par anfall, så når verker det flere steder 😉 Litt vel øm overlat kan man si og begynner å bli litt blodfattig. Jeg sovnet med en del medisiner og jeg hørte ikke at vi hadde barnebesøk med Disney Infinity spill i stuen, jeg våknet i samme stilling et par timer etterpå iom jeg klarer kun å ligge på den ene siden pga støvsugertrynet i trappen… Men det skal jeg ha, jeg støvsugde ferdig på onsdag før jeg ga meg 😉 Etter det har det bare blitt verre og verre og jeg begynner å bli klar for rullator, NOT!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hodebeskyttelse er fint og samtidig ser det ut som et hårbånd, men detter jeg med denne så slipper jeg kanskje en hjernerystelse. Utrolig hva som finnes 🙂

Hadde den selvfølgelig ikke på mens jeg hadde anfall under stuebordet..

Nesten ferdig renset etter anfall, men slett ikke et vakkert syn…;)

Grunnen til at jeg prøver å normalisere dette litt er at jeg har “snakket” med flere på nett som skammer seg sånn over å ha epilepsi og utvikler redsel for å gå ut, får sosial angst og rett og slett blir redd for å leve det livet man kan ha. 

Som jeg prøver å si, verden er stor og den bare venter på at vi skal oppleve den. Jeg er kanskje litt for mye i andre skalaen, men jeg opplever og samler på opplevelser og prøver å bruke det jeg har til å hjelpe andre som ikke er så heldig som meg. Selv om jeg er syk, så har jeg mye å tilby og jeg hjelper der jeg kan og det er så utrolig viktig for meg og det gjør mitt liv mer verdifullt <3 

Epilepsi er ikke noe man er, det er noe man har! Det skal ikke definere deg som menneske.. Det betyr bare at av og til så er man “borte” og etter litt innhenting så er man tilbake og noen skader underveis, men stort sett går det bra. Selv om jeg har egentlig fått forbud av både mamma og datter mot å si “Det går bra, det går kjempebra” Men det hjelper meg og ære være min stahet. Jeg tror den gjør mer godt enn skade, tror… Datter spurte meg i dag om legen synes det var greit med alt jeg holdt på med, jeg visste ikke hva jeg skulle svare for stort sett så synes ikke legen det. Men jeg har det bedre å kunne hjelpe og være med på ting så lenge jeg ikke er sånn som i dag, i går og forøvrig torsdag også 😉

Men sier som Arnold “I´ll be back 😉

God påske alle sammen

#Epilepsi #Anfall #Stahet #Au #Fall #Ikkepent 

Kvinnedagen var 8 mars, det er det forøvrig hvert år og hvert år er det diskusjon, er det noe mer vi kan kjempe for? Vi har det jo så bra! Mange kvinner også mener at de fleste kampene våre er utkjempet og vi har alt vi kan kreve. Og her i Norge har vi det veldig bra, bedre enn mange mange andre land. Men betyr det da at vi ikke skal rope på andres vegne? Jeg mener at for å kunne gjøre noe med urettferdig forhold, utdannelse, like rettigheter, barnebruder, stemmerett osv osv så må vi fortsette å stå opp for urett! Og det har Arifur Rahman tatt initiativ til og laget en utstilling med tegninger fra hele verden som er sendt til Drøbak og hengt opp på Avistegnerens Hus. Jeg skulle vært der på åpningen 8 mars,men da var jeg i Finnmark. Jeg har vært der i dag og det er sterke budskap fra tegningene som er et universalt språk og noe alle forstår. Jeg skal ikke skrive så mye mer, men det er verdt å se tegningene, virkelig..

Det står om utstillingen her: https://www.facebook.com/Avistegnerneshus/?fref=ts 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lese om initiativtakeren her:  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnerettigheter/moren-ble-barnebrud-som-11-aaring-naa-tegner-arifur-31-for-kvinners-rettigheter/a/23632514/  

Dette synes jeg er fantastisk 🙂

Helt forferdelig..

No words.. forresten se filmen til Erik Poppe “tusen ganger godnatt” Hjerteskjærende..

…

Dette er nydelig og vondt..

Arifur rahman:

Denne artikkelen sto i Akershus Amstidene

Mange sterke tegninger.. Det er enda flere på utstillingen, dette er bare et lite utvalg fra absolutt hele verden! Vi er heldig som har kommet sålangt som vi har, men vi må fortsette for andre kvinner/jenter som ikke er like heldig som oss..

Denne bloggen viser også hvorfor vi enda har en lang vei å gå..:

https://martabreen.wordpress.com/2014/06/29/55-grunner-til-a-vaere-feminist/

Sent, men godt 19 mars 🙂

#8mars #Kvinnedagen #Womanrights #avistegnerenshus #Drøbak #ArifurRahman 

Krigen i Syria hadde 5 års dag i går. Gratulerer liksom..5 år siden noen ungdommer holdt en fredelig demostrasjon som utartet seg til det vi ser i dag 5 år senere.. Samtidig så hadde vi en rettsak her i Norge om hvorvidt ABB lever under forhold som er brudd på menneskerettighetene..
 Det er to komplekser som er så horrible at jeg klarer ikke helt å ta noen av de innover meg. ABB sin nazihilsen når han møter i rettsaken, jeg tror han har satt igang dette styret bare for å vise seg frem og evt oppmuntre sine «følgere» med å vise sitt «nye» standpunkt. Det er synd vi gir han så mye oppmerksomhet, meg selv inkludert..

Det er Syria mitt hjerte brenner for og i går var jeg på debrief etter min tur til Lesvos, vi var flere men jeg skal ikke fortelle deres historie, det skal de få lov til selv. Psykologen som møtte oss spurte et interessant spørsmål: Hva er med deg som gjør at akkurat du reiste?

Det måtte jeg tygge litt på det spørsmålet og  jeg landet på at det var egentlig ikke noe spørsmål, jeg måtte, jeg hadde ikke noe valg så lenge jeg hadde muligheten til det og det hadde jeg i vinter. Jeg har alltid ønsket å dra til Midtøsten, jobbe i flyktningleir, gjerne Libanon, Gaza og Afghanistan, ingen steder hvor en reiseforsikring med en som har en epilepsidiagnose får lov å reise. Derfor var det ekstra verdifullt å få være med til Lesvos å bidra litt der og jeg kommer til å reise tilbake når jeg har mulighet. Jeg har alltid ville hjelpe uansett om det er her eller der. Men de siste 5 årene har jeg vært i overkant engasjert i Syriakrigen og i sommer/høst når virkeligheten banket på døren her i Europa så var det mange som ble engasjert på godt og vondt. Men fortsatt så bare må jeg hjelpe, det er svaret. Jeg må hjelpe med det jeg kan. 

Noe vi snakket om i går er at opplevelsene på Lesvos både de gode og de vonde er med oss, vi takler det. Noe som er vanskelig er å måtte forklare for folk hvorfor vi drar, er det ikke nok folk her hjemme vi kan hjelpe, nå må vi stenge grensene pga horder og strømmer av flyktninger og krisen som kommer hit. Europa er i krise sies det.. Men dette er ikke vår krise, vi er de som nå må hjelpe mennesker som har måtte dra fra alt de eier og sin famile og alt som er kjent. De eier kun det de står og går i..De er i krise.. Det blir feil uansett, hjelper vi her blir det feil og reiser vi dit der de er så er jammen det feil for noen også.. Men samtidig så har godhetstyrannene våknet og vi har fått utrolig mye hjelp og støtte med gode ord, klær, utstyr og penger og her går hjelpen så direkte den bare kan.

Bare se her hvor fantastisk <3

Og barn som vil hjelpe barn og sende de en liten oppmuntring 🙂 Dette har vi fått på “Refugees welcome to Drøbak” lageret vårt <3

En av mine opplevelser som jeg bærer med meg er en ca 10 år gammel gutt som kommer alene i campen hvor vi var og ville ha hjelp. Han var alene og hadde verken papirer eller voksne og jeg så ble fortvilet. Det kom en tolk som snakket kurdisk og hjalp han. Vi fant igjen henne etterpå for å få vite hva som hadde skjedd og hun fortalte oss at han hadde mistet foreldrene sine i campen men de var gjenforent og vi pustet lettet ut. Så kom han alene tilbake og vi måtte igjen si nei til han iom det verken var foreldre eller papir med han og det blikket han sendte meg så ensomt og forsvarsløst og underleppa som dirret hvor han bøyde hodet og gikk? Den opplevelsen sitter godt.. Men jeg vil ikke glemme. Jeg håper foreldrene hans var der, jeg skulle bare ønske jeg hadde krevd å se de og jeg skulle ønske jeg turte å bryte litt regler og gi han det han trengte.. Men han sitter, blikket hans sitter og jeg vil bære han med meg videre. Men jeg har et stort egoistisk behov for å vite hvordan det gikk med han.. 

Camp Moria

Nå er vi underveis igjen, ikke jeg denne gangen men flere fra Volunteers og vil du være med å hjelpe så blir vi glad. 

Du kan være med å bidra:

Vipps: 90090029

Dette er så direkte som det kan få blitt. Folk reiser ned og hjelper folk. Ingen mellomledd <3

Jeg prøver å leve etter dette og da vil jeg bare hjelpe <3

Denne setningen har jeg lært så masse av: #EqualWorth og har man den setningen med seg og så endrer man holdningen sin og ser plutselig andre og seg selv på en annen måte 

#EqualWorth #PayItForward #Peace #Syria #Lesvos #Volunteers #Refugeeswelcometodrøbak 

Jeg har vært en svipptur i Berlevåg eller paradiset som jeg også kaller det. Det er her jeg kan trekke pusten helt ned og dette er også på en måte hjemme. Denne gangen var jeg kun to dager fordi jeg skulle i en begravelse til en person jeg er så uendelig glad i. Veldig trist, men et verdig farvel og en vakker seremoni <3 Jeg er glad jeg var der…

Jeg rakk litt annet også, jeg besøkte et av mine favorittsteder, nemlig Vestermoloen som jeg har tilbragt uendelig mange timer og filosofert over livet, skrevet eller malt. Jeg hadde penklær på så desverre fikk jeg bare lusket litt rundt og følt på godstemningen og tante Hilde kjørte meg rundt etter en koselig kaffe på Velferden 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er så vakkert der. Der er det tetrapoder og de er som skapt til å ligge på å se opp på himmelen og bare være, elsker det 🙂

Berlevåg – Tetrapoder mot Nordishavet/Tetra Poder toward the Arctic Ocean

Etter en kort tur her så kjørte vi en svipptur ut til Kjølnes Fyr som er ca 10 km utenfor sentrum, der er det så magisk. Når jeg var liten så hørte jeg sagnet om KjølnesKongen som hadde gjemt en skatt i en brønn og de som prøvde å lete etter den ville få en forbannelse over seg, det gjorde inntrykk.. Brønnen fant jeg en sommer, men jeg turte ikke å lete 😉 Det er også en hule i dette omerådet som er utrolig stor, en bitteliten åpning men når man kommer ned: Du verden.. Det har visst vært en konsert der også. Og mange gjemte seg der under krigen viss nok.. Det er en hule som rommer mange historier..

Alle disse tingene er selvfølgelig mye enklere å finne om sommeren 🙂

Kjølnes:

SÅ vakkert, elsker det <3

Det er så mange ting med Berlevåg som er magisk og jeg har ikke vært der siden 2007 men alikevel blir jeg hilst på med fornavn på butikken og alle er like blid og raus som alltid 🙂 Jeg bodde hos mine fantastiske venn Linda som jeg har vært venner med i snart 20 år, vi hadde heller ikke sett hverandre siden 2007 men i øyeblikket vi møttes så var det som det var to dager siden sist <3 Rart jeg blir sånn innmari glad <3

Jeg rakk innom min tante (eller mammas da) men min alikevel og fikk gode klemmer og eplekake, jeg kom på sparket og var veldig velkommen 🙂

Det er obligatorisk å dra innom Daniella sitt glassverksted når man er i Berlevåg, hun skaper så mye spesielt i glass og jeg må alltid kjøpe noe, alltid 🙂

https://www.facebook.com/ArcticGlasstudio/

Desverre så var det mye og mange jeg ikke rakk.. Men som sagt, to dager 😉 Jeg hadde en hel dag i Kirkenes på vei opp hvor jeg var så heldig å møte Eirik fra “Refugees welcome to Artic” og vi utvekslet litt erfaringer over et par kopper kaffe og så ble jeg bedt på middag hos en av mine tidligere elever fra Berlevåg og det var så koselig å mimre og prate sammen og ha god tid <3

Jeg hadde så lyst til å bli lenger og satset på å bli værfast, det har jeg blitt to ganger før men aldri om vinteren.. Bare om sommeren pga tåke 😉 Men værgudene var ikke på min side og jeg forlot Berlevåg i strålende sol og vindstille.. Det er typisk det 😉 Men som alltid jeg kommer tilbake og jeg gleder meg allerede <3

Bildet er tatt fra Widerøeflyet når jeg dro og det minner meg om diktet jeg skrev til mormor i hennes begravelse, sluttsetningen: Der hav og himmel møtes, der er evigheten…