Den som fant om sminke fortjener alle priser i hele verden 😉

Dette året startet som de fire forrige årene, på AHUS.

Det er ingen stor hemmelighet at jeg ikke liker AHUS bortsett fra hodepineklinikken, den er helt fantatastisk, resten er det ikke så farlig med. Men det er jo absolutt greit å ha det det der, ta en tur og få sjekket forholdene med CT, prøver ett osv. Men jeg har jo så flaks at jeg møtte samme lege som i fjor som ikke var noen høydare, hen hadde ikke hatt et nyttårsforsett om å bli så mye koseligere dette året heller så i år sendte jeg en klage på hen. Jeg er tross alt blitt 50 år og gidder ikke duster! Livet er er alt for kort, jeg ringte litt sånn på gråten dagen etter jeg hadde kommet hjem for å fortelle hen at jeg synes hen var kjip, men den gode sykepleieren jeg fikk på tråden ga meg en mailadresse og sa at da fikk leder lese de også og den ene prosenten jeg har med litt skadefryd vant og jeg sendte mail og nå er jeg ferdig med det og jeg håper inderlig at hen møter pasienter som ligger så nede for telling på en annen måte. Det skal sies at alle de andre jeg møtte var helt nydelige, alt fra turnusleger, nevrologer, de som tok ct, osv og da er det så rart at en fester seg! Men nå skal jeg børste hen bort!

I går klinket jeg til med hva skal jeg si: to nye anfall og et et fall. Tungen er småkløyvd, ryggen er blå, ribbeina er igjen dobbel størrelse og kinnet trenger ikke rush på noen dager. Ny tur til legevakt og heldigvis ville de ikke sy i munnen, de mente det bare ble infeksjon og jeg hadde ikke klart å spise siden frokost pga det blødde hele tiden så vi stoppet på MC Donald og det ble interessant tror jeg vi sier, altså som i AUUUUU! men jeg ble mett og siden har jeg spist grøt. Ny beskjed: HOLD DEG I RO og husk å puste så du ikke får lungebetennelse pga bruddene. Litt blod i urin pga jeg har slått nyrer så det måtte taes med ro også og gud bedre da, det skal taes med ro ja og jeg orker jo egentlig ikke så mye annet, men når man ligger og tar det med ro så ser man jo alt man skulle ha gjort, men det går jo ingen steder. Heldigvis er jeg gift fant jeg ut i går for hvis jeg hadde vært singel så hadde de lagt meg inn på AHUS igjen i går og jeg har vel sjelden sett mer forelsket ut på Robertsen på vei hjem fra legevakta i snøkaoset i går enn på en stund, jeg tror ikke han la merke til det for jeg ser ikke helt klart med to blå øyer og et er litt klistret igjen, men jeg tror jeg fikk sagt det og at han orket å stoppe på MC Donald og ordnet alt. Han er jammen meg et kupp den mannen, selv om jeg får mye kjeft fordi jeg bare må styre med noe. Jeg prøver og jeg mener virkelig prøver å ikke gjøre noe og sånn seriøst så orker jeg egentlig ikke noe særlig heller. Alt er vondt, selv med smertestillende er det vondt å puste, hodet er ikke på plass, kragebeinsbrist, ribbeinsbrudd ganger to, hjernerystelse ganger to eller tre nå (kaste opp med sløyd tunge er forresten traumatiserende og anbefales IKKE) skinka har fått seg en trøkk etter jeg datt ut av senga i går og han artige legen på legevakten var imponert over hvor myk jeg var og jeg glemte i ren stolthet å si at heavy kortisonkurer gjør det med herpa kropper. Men når han ringte øre-nese-hals og nevrolog og omtalte med som kvinne 50 år så tar man jo den skryten man kan få i grunn 😉 Den er litt lei den der.

Osteopaten min kastet et blikk på meg i går og bare akkurat ja og slo av lyset og sa det var jo fint han hadde holdt av en klokketime, han prøvde å ordne det verste og jeg håper det hjalp. Uansett så er han jo osteopat/hobbypsykolog så han fikk all klagingen jeg hadde holdt igjen en uke 😉 Og klart det funker, han rettet opp nakken og rettet opp litt av det andre, han rakk ikke mer på en time. Min kule fetter Trond kjørte og hentet og ordnet og fikset og innimellom tar det en landsby å følge opp dette eksperimentet av menneske og kona til min kule fetter var innom med nydelig te, spennende godis og en bok om samer og åndelighet så nå gleder jeg meg til jeg klarer å lese igjen:)

Litt lettere å spise grøt enn knekkebrød om dagen 😉

Men til slutten av januar er det stillstans i Slyngveien, sikkert litt lenger også.

Og i dag er en skikkelig drittdag! Men da har jeg time på SSE, jeg er på opptrapping av epilepsimedisiner og gjett bivikrkning: Hodepine (hva gir du meg;)

Men nå må de anfallene stoppe, så jeg får bare henge i hengekøya og lengte mot nord og prøve å planlegge mye koselige ting fremover i februar. Jeg får ikke skrive dette heller for jeg får ikke være på data, lese eller se så mye på tv og GUD BEDRE DET ER BARE USAKLIG – IKKE SANT. Og jeg prøver å være litt galgenhumoristisk her, men det holder faktisk hardt, men jeg får så vondt av å gråte så jeg tenner lys og prøver å gjøre det så koselig så mulig her hjemme og samtidig å bruke de kreftene jeg har på Gaza, Libanon og hjelpe noen som trenger det her hjemme for det nytter, det gjør virkelig det. Det skal aldri så mye til <3