Jeg lå med begge armene ut i en slags støvsugerstilling med nesa trødd ned i setet mens “misjonen på p4” hylte i ørene på podcast, våknet med et typ krøllete ansikt. .

I går var første vanlige dagen etter påskeferie og jeg hadde mange planer. Alle planene forsvant med klesvasken jeg satt på og glemte.. Jeg satt meg heller til å så hele After Life med Ricky Gervais en gang til og så klarte jeg faktisk å lage knekkebrød og tørke over kjøkkenet. Jeg skulle på Gateteamet og jeg skulle ha med meg noe å gi videre fra søsteren.

Når jeg skulle dra, så dro jeg fra jakke..

Det jeg skulle ha med meg, det glemte jeg..

Og som sagt: Så glemte å henge opp vasken..

Hjernen min i går:

Men dro avgårde og skulle lese på bussen, jeg holder på med en spennende krimbok. Jeg våknet i en det jeg vil kalle en ekstremt uelegant stilling ved Bjørvika og klarte å karre meg opp ved bussterminalen. Jeg lå med begge armene ut i en slags støvsugerstilling med nesa trødd ned i setet mens “misjonen på p4” hylte i ørene på podcast, våknet med et typ krøllete ansikt. Jeg var sist ut av bussen og stolpret meg over på Byporten og ordnet noen småting og spiste en liten salat på et eller annet sted på Oslo S og satt i et hjørnet og plutselig våkner jeg mer under enn over bordet og skjønner at dusteepilepsi har slått til og jeg kommer meg ut derfra, ser ikke på noen og vet ikke om noen har engasjert seg i dette.. Jeg drar på Gateteam og står der i fem minutter før jeg hilser på noen, jeg måtte komme meg litt i vater. Etterhvert som vater meldte seg så fikk jeg på meg gul vest og var i gang. Jeg var nok ikke den alle beste frivillige i går, men fikk skravlet, klemmet og twitret litt og dro hjem 1915 og instagrammet hele veien hjem for å ikke sovne og få et nytt anfall. Det som er mest vanskelig er at hjernen føles som semulepudding og bare det å prøve å se normal ut og finne riktige ord er ikke så innmari lett..

På vei til Gateteam, klora til meg en kaffe på Narvesen:

Jeg skulle egentlig på legevakten i går for det har skjedd noe inni håndleddet, men jeg orket ikke.. Er redd de hadde sendt meg på røgnten og jeg blir snart selvlysende føler jeg. Og jeg skal til legen på mandag iom idiot-kne er enda hovent etter operasjon i oktober. Og jeg er blitt små-søvnløs og trenger noen legeråd før jeg hiver meg ut i jobb hver dag som jeg gleder meg veldig til. Men da er det greit å ha litt proffråd ang søvn og kne etc osv også får vi se om hånden er bedre til mandag så jeg slipper mer røgnten. Osteopat mente at jeg måtte ta et bilde hvis ikke smerter gir seg, så jeg satser på smerter gir seg på søndag. Men det er litt vrient siden at jeg går på medisiner. Jeg vet egentlig aldri hvor vondt det er egentlig er. Litt vanskelig, litt pest eller kolera. Men må ta smertestillende pga clusterhodepine. Så ja, livet er lett å gjøre vanskelig 😉

Jeg har ikke så mye på hjertet, men Facebook maser om at jeg må legge ut noe på bloggsiden og jeg takler mas veldig dårlig. Jeg kunne lagt ut et utropstegn, men jeg tenkte at det er jo like greit å klage litt samtidig. Hvorfor lide i stillhet, da er det jo ingen som hører deg 😉 Nei da, jeg lider ikke i det hele tatt. Men, jeg grenser til smålei innimellom. Men da er det greit å være innom Gateteamet eller tenke meg tilbake til Hellas og tenke hvor lite fælt jeg har det. Alt jeg bare tar for gitt og hvor heldig jeg faktisk er som er trygg, mett og varm og har alt.

Bare et sitat og grunnen for at jeg måtte se After Life en gang til:

“Happiness is amazing, its so amazing it doesn’t matter if it is your or not..
It is that lovely thing:
A society grows great when old men plant trees they shades that they know that they will never sit in..”

#AfterLife

Også, beste klippet, se After Life! Bare gjør det, det er den vakreste lille serien:

#Epilepsi #Cluster #Gateteam #Afterlife #Anfall #Ulekkert #Uelegant

Når noen og “noen” ligner på en Bollywood stjerne og han sier “slapp helt av nå” og man føler seg som en saccosekk med en kjip Bh på, for jeg klarer jo ikke å tenke meg når…

Når noen og “noen” ligner på en Bollywood stjerne og han sier “slapp helt av nå” og man føler seg som en saccosekk med en kjip Bh på, for jeg klarer jo ikke å tenke meg når jeg skulle ut av døren så jeg tar den første og beste og det er den som evt er nærmest og mest behagelig (og stygg red.adm) og kommer på det når han sier: Bare ta av deg på overkroppen

Og det neste han sier er: jeg skal klare å hjelpe deg for her er det knallhardt og stivt overalt, men må bli kjent med kroppen din ordentlig.. #HYYYYL

Jeg er liker dårlig å kle av meg for folk, sånn typ det aller verste jeg vet..

Jeg vet at dette er jobben deres og de er profesjonell, men atte fy Næhei! Det er kjipt å kle av seg uansett..

Ja, jeg har vært til behandling… Og jeg er forknytt overalt, jeg er hard og stiv i alle muskler for det viser seg at jeg kun puster øverst i brystkassen og kroppen får ikke nok O2.. Jeg hadde vondt på steder jeg ikke visste man kunne være stiv, som i magen f.eks.. Jeg kan ikke puste ordentlig lenger tydeligvis pga smerter, ribbeinsbrudd, mer smerter og mer ribbeinsbrudd. Så alt har grunn stivnet og jeg har fått pusteøvelser i hjemmelekser.. 15 ganger om dagen.. Jeg vurderte å bite han et par ganger underveis, men jeg er jo sosialt oppegående og relativt grei, så jeg bet tennene sammen i stedet  og sto han av..

Alle kan puste, bare ikke jeg..

Så konklusjonen i dag er at: Epilepsi er ganske dust, clusterhodepine er skikkelig dust og få skader er enda mer dust og kroppen motarbeider meg uansett.. Det viser seg at dette ubrukelig dusteskallet man kaller kropp er i konstant beredskap, dvs jeg..Men nå later jeg som jeg bare er hjernen som igjen er superdust pga at den har to diagnoser.. Så pga beredskap, smerter, må vise hvor frisk jeg er og bite tennene sammen så klarer jeg ikke å puste ordentlig, hva er dette for en idiotisk kropp..Kan ikke den spille på lag hvertfall.. Jeg føler at alle kroppsdeler er i krig med hverandre og alle vet hva jeg føler om krig! Jeg er jo absolutt for fred, jeg har tatovert peacemerket på armen.. Hallo liksom! Hvor sender man inn dette makkverket på service? Eller det er kanskje det jeg prøver nå..

Herregud!

Hvertfall da, det er mandag idag og det er jeg egentlig veldig glad i, jeg er 44 år og må lære å puste på nytt…

Skal tilbake neste mandag.. Og MÅ ha gjort øvelser hver dag.. Men ha en fin uke, mvh pustelaila med dustekropp!

#Behandling #Puste #O2 #Epilepsi #Au #Clusterhodepine #Stivestenakkeiverden