“Men Gud bedre, jeg er jo en kjedelig oppgave.. Håpløs jeg vet..” Vært på SSE… Den dagen med andre ord!

Jeg har vært på mitt absolutt verstested i dag, SSE. Jeg får vondt i viljen så fort jeg ser skiltet til Sandvika. Men når jeg er der er det jo greit og hvertfall når det bare er en legetime. Jeg satt og ventet en stund og så kom jeg inn til Doktor og jeg skal begynne på nye epilepsimedisiner og jeg skal trappe opp fra fredag og det innebar mer enn å begynne med medisiner. Jeg må rydde kalenderen, jeg må regne med flere anfall, jeg må legge inn å være svimmel, jeg må legge inn å si nei, jeg må ta det med ro eller var det ikke vits sa hun. Nå MÅ du høre. Ikke kjempe mot deg selv, men ta disse ukene og hjelp deg selv til et mulig bedring. Det kan hende disse medisinene hjelper. Men det som er at det er alltid verre før det er bedre, men jeg må bare legge inn det også. Hun skal ha for å ikke spørre om jeg ville bli lagt inn da.. Hun har vel skjønt at det skjer typ aldri, hvis det ikke helt krise og selv da hadde jeg vurdert et annet sted 😉 

Men jeg kjenner jo at hun har rett, jeg er typ treg i oppfattelsen for hun sa dette for to år siden men da ble jeg bare kjempevrien og gjorde alt for å motbevise henne.. Da snakket hun om “Prosjekt Marianne” .. Jeg trodde hun skulle gi meg et spennende prosjekt, men Gud bedre, jeg er jo en kjedelig oppgave.. Håpløs jeg vet.. Men nå er jeg så himla sliten etter å ha vondt i armen, bristede ribbein og ofte feber og cluster anfall og epilepsianfall og snart hysterisk anfall osv.. Kjedelig, men sånn er det akkurat nu! Jeg er glad jeg er ferdig med alt av julegaver, kalendere osv, så jeg kan gjøre det som står i kalenderen, men jeg må si nei til det meste annet til jeg er på maks dose og noen uker for å se om det virker.. Så sier jeg nei så betyr det egentlig bare at jeg er superflink og gjør oppgaven med karakter 6. 

Jeg føler alltid at jeg skuffer noen når jeg må være så kjedelig, mulig det er bare meg selv jeg skuffer, men det er kjedelig nok 

Men sånn sett er jo desember den beste måneden å ta det med ro på, bare kos hjemme og lage jul 🙂 Prøver å være evig optimist og posimistisk som søsteren sier så klokt 😉

September 2015, Prosjekt Marianne:

http://epilepsi2509.blogg.no/1441207028_prosjekt_marianne.html

#Epilepsi #Cluster #SSE #Medisiner #ProsjektMarianne 

Dette ordtaket stemmer litt om dagen “Hun er sterk, men hun er sliten” 

Dette ordtaket stemmer litt om dagen “Hun er sterk, men hun er sliten” 

Jeg var hos legen på torsdag, på vei ned så så fikk jeg et lite anfall og tråkket over i Grandebakken og jeg rykket til og telefonen føyk ut av lommen og rett i asfalten og gikk i tusen knas.. Det var sånn overtråkk som gjør hysterisk vondt i ti minutter og så går det over. Heldigvis, jeg slapp billig unna og uansett så var jeg på vei til legen så pytt sann tenkte jeg og gikk videre. Kom inn til min fasteste fastlege og han spør om hvordan jeg har det og jeg bare begynner å gråte. Det er så teit, jeg gjør aldri det.. Men feber i over to uker, bristet ribbein både foran og bak og en arm som ikke er helt bra enda, det blir litt mye. Tror jeg blir litt nummen av morfinen som jeg bare tar innimellom for jeg funker ikke da, jeg blir nummen og det er ingen god følelse. Clusterhodepine er en daglig fiende som henger med og det blir noen epilepsianfall ekstra med mindre søvn og feber. Og jeg må på sykehuset iom de epilepsimedisinene mine var en vits mente han legevaktslegen som jeg var hos forrige uke.. Jeg har ringt SSE og fått time i november utrolig nok. Bare det er et lite under selv om de sa i mars at vi skulle ta opp tråden igjen i høst. 

Det er mange inntrykk fra Hellas som skal sorteres, denne gangen var det litt vanskeligere enn de andre gangene iom jeg møtte de som ikke tilhørte noe sted, de var hjemløse.. Ikke alle camper er trygge, men tryggere enn å bo på gaten..Det er fryktelig vondt å se små barn som er tynnkledd, utrygg og bor på gaten. Jeg kan bare tenke på hvor grusomt det er å ikke kunne tilby barna sine det de trenger. Og snakke med folk på flukt som har opplevd å bli behandlet så stygt for de har nødvendigvis flyktet for livet. Det jeg stadig lærer i møtet med all slags folk er at vi er ikke så forskjellig som vi tror og vi alle streber etter det samme: Aksept, trygghet, kjærlighet, familie og bli respektert for den vi er.. Ikke bli behandlet som annenrangs fordi vi er i en annen livssituasjon som man ikke har bedt om. Det er vondt og jeg kan ikke si at jeg forstår de, for det har jeg ikke mulighet. Men jeg grått mange tårer for de og sammen med de og sier hvor utrolig lei meg jeg er for at de må oppleve dette. Samtlige forteller meg da, at det går greit mens de gjerne vil dele det lille de har med meg. Det er en raushet som jeg nå savner her hjemme. Vi sender ut barn til utrygge land som vi selv ikke ville vurdert å reise til engang. Vi opplever at barn flykter ut av Norge for å bo gatelangs i Europa i frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan..

Jeg sier jeg er sliten og så blir jeg enda mer sliten av meg selv for jeg får så dårlig samvittighet for at jeg er sliten i all min luksus, i mitt trygge hjem, i alle julegavene jeg kjøper for at jeg vil skape en magisk høytid for egne barn. Jeg har det bra selv om jeg er syk og som sagt jeg er heldig. Jeg vant i lotto den dagen jeg ble født i verdens rikeste land og jeg opplever ofte at i all vår luksus så vil vi ikke dele og vi orker ikke å forholde oss til andres elendighet. Vi orker ikke å bry oss. Dette gjelder noen, mens mange er hjertevarme og rause. Jeg møter som oftest de når jeg står med Gateteamet, når jeg ber om at vi husker på Simone i Drøbak, når jeg ber om hjelp før jeg reiser ut for å hjelpe. De fleste har medfølelse. jeg snakker om de som har makten og som representerer landet som jeg opplever som lite raus og inkluderende. De snakker om oss og dem og jeg ønsker at de kunne snakke om vi. Vi er alle fra samme planeten og som sagt, de fleste av oss bærer de samme drømmene.. Jeg håper flere velger å se mennesker som ikke har det like bra som oss, ikke overse de for at vi ikke orker. Om ikke annet så spander et smil, det å vise respekt er undervudert, det kan gjøre dagen til noen. Og er du skeptisk, så snu den varme siden til og tenk at dette kan være et menneske i nød og kanskje trenger litt oppmerksomhet. Det er mitt største juleønske i år og at flere blir med på omvendt julekalender, jeg gjorde det i fjor. Jeg prøvde å gi noe videre til noen hver dag og det nyttet, noen flere hang seg på, om så bare for noen dager. Men da nytter det og mange sier at jeg inspirerer de til å bidra og da håper jeg inspirasjonen også blir til handling, for igjen: Det nytter! Jeg som bare meg får ikke reddet hele verden, men av og til så kan det være 100% for den ene og da hjelper det verden bittelitt og for den enkelte en hel masse og da vil den som har blitt hjulpet, hjelpe videre og da gir vi videre automatisk.

Jeg tror ikke jeg når ut til så mange, men når jeg ut til noen så er det verdt det og jeg håper flere hjelper og oppfordrer ander til det samme og sammen så gjør vi verden til et litt bedre sted <3 Kveldstanker en helg hvor det er stille i huset, fyr på peisen og katten sover ved siden av meg. God helg og Pay it Forward <3

#Payitforward #Detnytter #Gateteamet #Volunteers #Epilepsi #Clusterhodepine #Luksusproblemer #Tanker #Oktoberbarna