Til dere som sitter med makten her i landet og dere andre med sterke meninger

Til dere som sitter med makten her i landet og dere andre med sterke meninger

Jeg kan ikke politikk, eller jeg er ikke god hvertfall. Men jeg kan urettferdighet og jeg er forbanna!!! Det vi driver med nå er urettferdig. Hva skjedde med Norge? Hvorfor stenger vi folk ute i kulden bokstavelig talt. Jeg kommer nesten rett fra Hellas og holdt på å fryse ihjel enda jeg var kledd for norske forhold, men alikevel ble jeg varm i hjertet av folket jeg møtte der. De som jobbet i campen, militæret, de ansatte, grekerene. Varme, positive hjertevarme folk som virkelig strekte seg lagt for å hjelpe. De andre frivillige hadde felles mål som meg så det er som å møte gamle venner, vi finner tonen umiddelbart helt på tvers av nasjonaliteter, religioner og alder. 

Camp Moria januar 2017 Lesvos:

https://radikalportal.no/2017/01/28/to-omkommet-i-norskfinansiert-flyktningleir-i-hellas/

Jeg blir så himla trist når jeg kommer hjem, UDI skal legge ned 2100 plasser, der kunne vi ha endret livet til 2100 mennesker som desperat trenger vår hjelp. I Libanon er det utrygt, i Hellas fryser flyktningene ihjel i telt leire uten ordentlig utstyr for å holde varmen. De dør, mens vi har lovet å hjelpe de der de er! Men for svarte, de er der og de får ikke mye hjelp. Hellas kan ikke gjøre dette alene. De får hjelp av FN, men det holder ikke. Folk dør mens vi somler her hjemme og snakker om alle pengene vi har spart og hvor mange vi har sendt tilbake til Afghanistan. Hallo??? Det er typisk norsk å være god, har vi glemt det? Vi er ikke så gode lenger. Av alle jeg snakket med i Hellas så var det kun en familie som ønsket seg til Norge, jeg synes det er flaut. Vi har et dårlig rykte. Flere av de frivillige kommenterte også og spurte hva vi drev med.. Jeg sa at jeg vurderte å søke Islandsk eller Canadisk statsborgerskap.. Samtidig som jeg elsker Norge, jeg ser hvor heldig jeg er nå som jeg er syk og har fått hjelp umiddelbart, jeg ønsker bare at vi kan dele disse godene med flere. Nei, jeg mener ikke alle. Ingen gjør det.. Jeg får krupp av uttalelser som “Vi kan ikke hjelpe alle, vi er ikke hele verdens sosialkontor” Ingen som har sagt det, men vi kan hjelpe noen og mange flere enn det vi gjør nå! Men husk at det er enkeltmennesker bak tallene.. Her er bare en historie bak “Hordene, strømmene av folk”

http://epilepsi2509.blogg.no/1484121338_glimt_av_zakiya_izza_.html

Hvordan det siste året hadde gått uten frivilligheten det lurer jeg på.. Jeg er veldig glad i de store organisasjonene som er på plass, men i akutt krise så kan de som er frivillig bare rykke ut å gjøre noe der og da. Jeg misunner ikke en eneste politiker som må være så kjip som jeg ser det.. Som sender ut barn og sier “Lik og del” Som Donald Trump som med et pennestrøk ødela utrolig mange skjebner og liv på et øyeblikk.. Hvis det er det som skal til for å styre et land, er jeg glad jeg lar meg styre av følelser og er naiv og handler utifra det.

Vi og jeg må tåle masse dritt fordi vi velger å hjelpe folk, hvorfor skjønner jeg ikke.. Det er feil å hjelpe de her og tydeligvis feil å hjelpe de der også. Når er det bra nok? Hvis vi velger å gå i tog for å protestere mot Trump og hans kvinnesyn bør vi heller kjempe for kvinnene i India og andre land hvor de lider. Og hvis vi hjelper flyktninger, så bør vi heller hjelpe narkomane. Men hallo dere, vi gjør det. Vi hjelper de som trenger. Alle er like mye verdt og hvis dere har så innmari sterke meninger: Gå i tog selv, gå for kvinnene i India, dra til Oslo eller andre byer og hjelp de som bor på gaten. Ikke bare klag, gjør for helvete noe! Store ord hjelper ingen, handling hjelper og det er handlingene som definerer! Nå er jeg så innmari sinna at jeg bør ikke skrive så mye mer. Jeg har lovet meg selv at jeg skal ikke si noe stygt, det er under min verdighet og folk er ikke verdt det!

Noe av det jeg selv har blitt kalt: Landssviker, håper du bli voldtatt av alle du vil hjelpe, du hjelper fremtidige terrorister, venstrevridde drittkjerring, hylekorist, jævla godhetstyrann  etc etc 

 

Jeg bruker heller energien min på å samle inn penger, drar ned og gjør en forskjell!!! 

Jeg drar ned igjen til Hellas 30 april og blir til 10 mai. Jeg må det, nytter ikke sitte her å være forbanna!

Vil du bidra, så si fra. Det nytter, jeg har opplevd at det nytter

Vipps: 90090029

konto: 5118.10.47406

Ha en fin natt hilsen en fresende og forbannet Marianne 

#Politikk #forbannet #hylekorist #Handling #Krevehandling #Hellas #CampMoria #Flyktninger #Sinna Skrivefeil i affekt!!

Epilepsiens mange ansikter…Men det går bra, kjempebra ;)

 

Det er to lyder jeg misliker sterkt: snorking og lyden av “Alvin og gjengen filmene” og dette gikk samtidig.. Det som var litt dumt var at snorkingen var det jeg som sto for, men jeg var så slått ut at jeg klarte ikke å snu meg, eller røre meg i det hele tatt… Jeg var en tur ute i dag og måtte planlegge et event på skolen som er kjempegøy. Jeg svimlet meg litt nedover iom jeg hadde månedenes hodepine (ref: clustersatan) , men tenkte dette går bra, kjempebra 😉 Men “møtet” gikk bra eller kafedaten for å si det som det var. Denne damen jeg møtte er et vidunderlig vesen jeg er så heldig å sitte i FAU med. Hun så hvordan det sto til og kjørte meg hjem, men jeg puttet nøkkelen i døren og så husker jeg ikke mer før størsten kommer hjem og sier mammaa..: Hvorfor ligger du der? Og da kjente jeg at jeg var våt, iskald og full av blod. Hadde ligget der ca 35 min fant vi ut. Stakkars ungen som må finne meg sånn. Men heldigvis er hun av den typen som tåler en del og tok dette på strak arm, hun fant frem to pledd iom jeg var iskald og jeg tok medisiner og ga unnskyldninger mens jeg stadig ble mer mumlende og sluknet. Håret er fullt av blod og byggegreier iom med vi pusser opp.. Men jeg tør ikke gå i dusjen før i morgen, er liksom ikke helt i hus for å si det forsiktig 😉 

cluster: 

http://epilepsi2509.blogg.no/1461169169_clustersatan_noen_typ.html

Jeg ble på sofaen lenge og vel før jeg ble nødt til å stå opp ikke minst for å få slutt på en av lydene.. 😉 Jeg som aldri snorker, det har jeg ihvertfall aldri hørt selv før og det finnes ikke et bevis evt bare ondsinnede rykter 😉 Men med litt heavy medisiner og en liggestilling med hodet bakover så hadde jeg alle odds mot meg 😉 Men da var det bare “Alvin og co” igjen, men jeg holdt ut. Det som er etter anfall er at man er så desorientert og får masse spørsmål om middag og hvor er ditt og datt osv så har man ikke sjanse.. Men de er ikke bedre vant her i huset og takler det ganske bra 🙂 Størsten har jeg outsorset hver onsdag iom hun trener så sent et stykke unna og minsten skulle trene og få dette til å gå opp i dag å tenke logisk funket dårlig.. Men alt går og det gikk fint. Jeg holder sofaen resten av kvelden, morgendagen og sannsynligvis fredag. Må roe ned hodet skikkelig


 

Jeg skriver om dette i håp om at jeg kan hjelpe noen, samtidig så hjelper det å skrive og sette ord på hvordan man føler det. Jeg er ikke så flink til å si det 😉 Jeg sier alltid: Det går bra, kjempebra 😉 Og grunnen til at jeg velger å vise hvordan det kan se ut når det er såpass ille er at vi trenger åpenhet rundt epilepsi, det er ingenting å skamme seg over og man trenger hjelp til å finne rett medisiner og stort sett er SSE er topp sted (ikke min favorittplass, men det er fordi jeg er allergisk for sykehus. Hvor AHUS ligger på toppen over hatsteder)

Men ca 1 % av Norges  befolkning har epilepsi og man kan lære seg å leve med det og det er viktig å leve livet sitt for det og ikke la en sykdom stoppe deg, prøve i hvertfall og dere som ikke tør å si dere har epilepsi eller tenker at dere synes det er ekkelt. Få hjelp, gå til legen din og få en henvisning til SSE og der vil du lære å takle dette, det nytter jeg vet det 🙂 Og det finnes mange løsninger. Jeg går på medisiner, jeg går på ketogen diett  og jeg prøver så godt jeg kan å leve rutinemessig. Skal ikke prøve å skryte på meg at jeg evner å ta det med ro, for det er så kjedelig. Jeg har et liv og vil ha mest mulig ut av det 😉 

Bare et lite stalltips på slutten: IKKE spis sterk thaisuppe etter anfall når du har bitt deg i munnen, bare ikke 😉 #AU 

Men takker ja til denne løsningen i dag 😉

#Epilepsi #SSE #Anfall #Cluster #Sta #Altforsta #Medisiner #Ketogendiett

Selvfølgelig var det en liten hjernerystelse og oppskrift: TA DET MED RO…!!

 

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke er syk mer, jeg mener kjære vene det for være grenser!!! Nå har helgen gått og jeg tror uten å overdrive så har jeg tilbringt mer eller mindre 18-20 timer i senga i døgnet, det er kjedelig det.. Jeeeezes!

Det begynte på natt til torsdag, to anfall og slo meg nok litt mer enn jeg tillot meg å kjenne etter.. Størsten var syk så vi synes det var helt innafor å se ca 7 episoder av Modern Family. Jeg hadde en avtale kl 14.00 med en god venninne og den ble fremskyndet litt så jeg skulle bare forte meg å ta ut middag av fryseren og vipps så datt min fine knallorange og ikke minst tunge glassflaske i hodet på meg.. Den knakk i to og dermed datt den i ca 8796 knas på kjøkkengulvet.. Datteren så storøyd på meg og lurte på om dette gikk bra. Jeg sa så klart og vær så snill og hent støvsugeren. Jeg måtte jo rydde opp før datter eller katten fikk glass i seg. Så gikk jeg bort til Nina. Uten BH, uten jakke, men litt mascara for tiltross hadde jeg ikke mistet vettet fullstendig. Jeg fikk kaffe og vi skravlet, etterhvert begynte jeg å føle meg skikkelig småkvalm og uggen. Såpass at hun kjørte meg hjem de 50 meterne…Tok medisiner, spiste middag og sovnet og når jeg våknet så følte jeg meg helt jævlig. Jeg ringte selvfølgelig ikke legevakten og bagatelliserte det litt her hjemme for jeg vil IKKE på AHUS. Bare ikke! Morgenen etter smakte kaffen ille og da skjønte jeg at jeg måtte ringe legen og selvfølgelig var det en liten hjernerystelse og oppskrift: TA DET MED RO.  Akkurat som jeg ikke er kjent for å høre på legen.. Hmf! Men jeg dro på city og hentet medisiner, kjøpte en bursdagsgave iom jeg tross alt var der og måtte bare handle litt 😉 Men kom meg hjem og på sofaen, så i senga og ja, der ble jeg hele helgen. Har hatt noen anfall når jeg ikke har tatt nok medisiner. Er litt ekstra følsom for anfall når jeg har hjernerystelse.. Har en liten fin rødveis ved øyet etter et møte med dusjen og vondt i pannen etter å litt for nærkontakt med flisene på badet. Jeg lover jeg har nesten ikke vondt i hodet… Neida 🙁 Klagesutreputre 😉

Skal være så flink at jeg bare tar det med ro i dag også og nesten hele morgen 🙂 Så regner jeg med at jeg kan skru opp tempoet litt 😉 Satser på det. Skal på jobb torsdag og fredag og det skal jeg og det mente legen også hvis jeg TOK DET MED RO nå.. Skjønner ikke hvorfor de er så streng, mulig det står et lite notat når de slår opp navnet mitt at denne pasienten evner ikke å høre etter. Litt som Elaine i Seinfeld når hun ble beskrevet som en vrien pasient, bare se her: 

https://www.youtube.com/watch?v=3U0EaKS30s8

Jeg vet fra tidligere journaler fra AHUS at jeg er nevnt som vanskelig.. Men i enkelte tilfeller er det et kompliment, velger jeg å tenke 😉

Uansett, jeg er fra nå av frisk eller snart da. Må bare orke det først! Jeg er lei av å være syk, jeg er lei av å ta medisiner, jeg er lei av å ta hensyn, jeg er i grunn lei av å bli stoppet av meg selv!! Sånn dagens klagesang 🙂 Jeg er stort sett veldig fornøyd med livet 

Tar denne ved neste korsvei 😉

Ønsker alle en fin frisk dag <3

#Epilepsi #Hjernerystelse #Kjedelig #veldigkjedelig #Hodepine #au #nekterpåkniven #blæh

 

Siden ble så fint, samtidig så får jeg melding på Messenger om jeg tenkte på at jeg hjalp fremtidige terrorister…#Kontraster

Det er fint å komme hjem, det er vondt å komme hjem. Det føles aldri rett å dra fra et sted hvor du trengs. Jeg får meldinger fra campen daglig og følger hva som skjer. Siste melding i dag tidlig er at strømmen var borte.. De har enda ikke fått vannet tilbake og det er 10 dager siden det forsvant. Hvis jeg forstår det riktig så må brannvesenet komme å fylle opp et vannlager..De etterspør tepper, når strømmen er borte blir det iskaldt.. 

 

Her hjemme er det andre ting å forholde seg til, ting som er viktig her. Det er noen ganger vanskelig å ta våre luksusproblemer på alvor samtidig som jeg må det for det som er her er reelt for vår hverdag. Mens jeg var der nede fikk jeg melding fra en av lederne i campen om jeg kunne male en vegg til siden det ble så fint samtidig så får jeg melding på Messenger om jeg tenkte på at jeg hjalp fremtidige terrorister. Jeg får lyst å gråte over kontrastene, men som en av de frivillig fra Canada sa så klokt: Uansett så kan vi bare elske mennesker, vi vet aldri hva som skjer i fremtiden uansett hvor de kommer fra, vi må bare elske dem..

Husker en som spurte, jeg lurer på om det var Kristina: Hvor langt unna må et barn drukne for at vi skal bry oss? 1 meter, 2 meter, 100 meter eller på andre siden av Europa. Når Alan Kurdi ble funnet i strandkanten i Tyrkia skjedde det en radikal endring i folket her hjemme, vi ville hjelpe. Men så forsvinner den lille kroppen ut av mediene og “vinden” snur her hjemme.. Vi velger å se på folk på flukt som trusler, de kan ikke komme her på gullstol å søke lykken. Men kommer de så må de yte for å nyte og andre “gullkommentarer”.  Jeg bestemte meg når jeg kom hjem fra Lesvos at jeg måtte ned igjen og i sommer begynte jeg å tenke hvor og til bursdagen min ønsket jeg meg bare penger til billett og penger til å bo. Jeg var så heldig at jeg fikk det, til med størsten ga meg 200 kr for å ha med meg. Mange tror at jeg har reist og bodd med penger jeg har samlet inn, det har jeg ikke. Alt jeg har samlet inn har gått direkte til de som trenger det 🙂 Jeg har lagt igjen ca 1300 euro i Elpida. De får ordentlig kjøkkenvasker når vannet er tilbake, jeg kjøpte maling og pusset opp et stor rom med Dee Dee, jeg ga penger sånn at mange barn fikk en flott kinopplevelse og de sendte melding om at det var den fineste lørdagen på lenge og jeg betalte 200 euro for å ha med meg 18 kg ullklær som virkelig trengtes nå som det er så kaldt. Og alt er takket være dere <3 Det er så fint å kunne hjelpe med konkrete ting som jeg ser gjør en forskjell. Det var iskaldt når jeg var i Hellas, verste vinteren på 45 år. Mange lever ute i telt, de fryser nesten i hjel. Når vi ser dette her hjemme så merker jeg at flere bryr seg igjen, nå synes det at folk lider.. Jeg føler vi må se hvor grusomt det før vi husker på de som er på flukt og nå er det over 70.000 ca i Hellas og de kan ikke hjelpe de alene.. Det skjer grusomme ting selv om vi ikke ser det i media hver dag, vi må ikke glemme det. For vi kan være med å gjøre en forskjell

Jeg kommer til å dra ned igjen, jeg må vente litt. Jeg er mamma først, men jeg er også en frivillig. Frivillighet er ikke sesongbasert, det er noe man er hele tiden. Verden tar ikke pause selv om vi gjør det. Vi som jobber frivillig trengs hele tiden og vi kan gjøre en forskjell hele tiden. Jeg sier ikke at vi skal pakke sekken å dra ut i verden, det er mange måter å hjelpe på. I grunn bare vær et medmenneske, ikke tål så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, si fra når du opplever at noen utsettes for hverdagsrasisme, smil til de som selger “folk er folk” når du møter de, slå av en prat med de som bor ute, smil til noen. Det skal ingenting til og det trenger ikke å koste noe heller.  Se, ikke overse. Bare det å lære barna våre om hvordan vi kan hjelpe er å gjøre noe stort. Barn har ingen grenser i hjertene sine

Jeg har skrevet om turen på Debatt1 her : 

http://debatt1.no/verden-er-sa-absurd-groteske-kontraster-elpida/

Skrevet et “intervjue” med en i campen her:

 http://epilepsi2509.blogg.no/1484121338_glimt_av_zakiya_izza_.html

Og jeg anbefaler igjen boken til Fredrik Græsvik #Flukten som forklarer forhistorien til alt som har skjedd og vi følger en syrisk familie på flukt fra Syria til Norge, en utrolig bra bok. Jeg lærte noe som jeg alltid gjør av bøkene til Fredrik Græsvik :

http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=author&id=1736

Og dere: Se på Leo Ajkic, Flukt på nrk:

 https://tv.nrk.no/serie/flukt/kmte30002116/sesong-1/episode-1

#Volunteers #Frivillighet #Syria #Hellas #Flukt #Flyktninger #Elpida #FredrikGræsvik #LeoAjkic #Nrk #KaggeForlag #Debatt1 #Kontraster #Payitforward #payattetion #Godhetstyrann #Hylekorist 

 

Glimt av Zakiya Izza sitt liv


 

Øynene våre møtes over en kopp te med alt for mye sukker, men man trenger noe søtt når man hører Zakiya sin historie.. Det er helt umulig å prøve å forstå hvordan det hun har det! Hun er en tøff dame som er alene med to barn i camp, de ti andre barna hennes er spredt rundt om fra Tyskland til Syria. De måtte rømme, huset ble bombet i filler og ti mennesker ble drept rett foran øynene hennes. En av døtrene til Zakiya mistet begge hendene og en av sønnene begge beina i et bombeangrep, hun forteller med tårevåte øyne og mye gestikulering. Min nye venninne Yomna fra Egypt fungerer som tolk. Zakiya vil vise oss bilder av alle barna hun savner så mye og hun har en vegg med tegninger og bilder og en hel mappe hun legger på gulvet foran meg. Hun vil gjerne fortelle. Jeg har snakket med andre familier, de vil ikke dele. Det er for tøft.. Jeg forteller dette forsiktig, det er så grusomt

Zakiya har noe tilknytning til Tyrkia så hun klarte å rømme ulovlig med bil med de to yngste som nå er 12 og 14 år, de andre måtte gå.. Fra Izmir så ble de satt på en overfylt trebåt som holdt på å synke når de nærmet seg Hellas, men takket være den greske kystvakten så er de i live i dag. Hennes sønn begynte å føle seg dårlig når de kom til Hellas og legene i camp sendte han rett til sykehuset hvor han måtte operere tre ganger, hjertet og nyrene. Han ble på sykehuset i to måneder.. Nå som det er så kaldt har han mye vondt i nyrene. Hun gråter fordi hun ikke har penger til å kjøpe sunn mat til han. Han er en sint gutt sier hun, jeg tror han har PSTD utifra det de begge forteller, jeg er ikke en psykolog, men det er gjenkjennelig. Han blir så sint at han slår i vegger og griper hardt tak i moren sin, hun viser oss blåmerker på armene. Han har sluttet å slå søsteren sin. Han har ingen å snakke med, han er litt sammen med legene og en venn, men han snakker ikke om de vonde tingene da. Han er en ordknapp gutt, men smilet er på plass når jeg snakker med han. Pappaen hans døde av hjerteinfarkt pga frykt forteller moren. Hun føler hun har mistet alle. Hun har selv hjerteproblemer og hoster blod. Hun tar medisiner. Men det eneste hun drømmer om nå er å komme til Tyskland hvor hun har en sønn så barna hennes er trygg, da kan hun dø sier hun, da er det greit. Hva skal man svare på dette? Jeg forstår? Jeg gjør ikke det, jeg kan ikke i det hele tatt forestille med å se barna sine bli bombet i stykker, huset er knust i filler, en mann som dør av frykt og en sønn som sliter med depresjoner og hjerteproblemer. Jeg prøver å ikke gråte når hun forteller og jeg klarer det nesten. Når samtalene er ferdig og blikkene våre møtes så nytter det ikke.. Jeg gråter, jeg gråter for henne og familien, jeg gråter for alle som har mistet alt i denne grufulle krigen.. Jeg gråter for den fine familien fra Irak jeg spiste hos som måtte rømme fra IS, jeg gråter for menneskeheten som er så grusomme mot hverandre, jeg gråter! 

Hennes sønn Acmad

 

Med på «Intervjuet» så er en annen gutt med som tolk, han er fra Syria og er 16 år, han er en talentfull ungdom med masse å gi. På nyttårsfesten så drev han hele showet og sang masse fra oss, Jeg håper plutselig står han på en egen scene en vakker dag bare han får sjansen.. Han heter Maydyad og sitter fast i en nedlagt fabrikk med alle sine evner og talent. Han er en av så mange

 

Jeg spør hva de savner i Syria og de sier alt. Det er det alle svarer, «everything» og de smiler når de sier det, Syria før krigen virker som en vakker plass fylt med gode minner, en land hvor det var fint å bo for «den vanlige mann» i gaten. De hadde ikke mye da heller, men de hadde nok. De var rik i hjertet. Hun vil så gjerne at jeg skal hjelpe de til Tyskland og jeg sier jeg skulle ønske jeg kunne.. Familien fra Irak er de eneste jeg har møtt som vil til Norge og jeg ønsket de velkommen, men det spørs om jeg ser de igjen.. En utrolig fin familie med mye humor og glimt i øynene, vi hadde en fin stund. Alle er så gjestfri, alle ber deg på te og mat, de deler de har. Og de blir trist hvis du sier nei, de vil dele

Middag med en familie fra Irak, nydelig mat 🙂

 

Denne uken hvor jeg stått og malt og prøvd å gjøre et veldig trist rom til noe fint så stopper mange og sier takk og gud velsigne deg og viser at de setter pris på det. Det er ikke hjemme for de, men akkurat nå er det det alikevel.  De sitter på vent i en slags virkelighet hvor de må forholde seg til 170 andre mennesker og takle det. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det, men hvis man må så klarer man, man må jo det. Men jeg sitter på flyplassen nå og føler meg fæl som bare kan hoppe på et fly hvor som helst i verden akkurat når det passer meg, jeg er velkommen overalt. Jeg kan velge å dra..Og jeg drar hjem med dårlig samvittighet samtidig som jeg ikke har tro på at man skaper fred i verden med å reise fra egne barn. Jeg er mamma først og så kan jeg samle inn penger og dra på korte opphold å bidra innimellom og reise ut for lengre perioder når hverdagen tillater det.

Jeg gråt meg avgårde når jeg reiste fra Norge og jeg gråt og sov hele flyturen hjem, jeg er så sliten.. For første gang på åtte dager føler jeg meg varm igjen og gråter enda mer for det føles så grusomt urettferdig..

Les Zakiya sin historie, det setter ting  litt i perpektiv. Vi er så heldig og vi glemmer det så ofte. Alt vi tar for gitt, jeg også gjør det. 

Har skrevet “dagbok” om de første dagen på Debatt1:

 http://debatt1.no/verden-er-sa-absurd-groteske-kontraster-elpida/

Litt av maleprosjektet vårt “The Tea Lounge” :

Husk at du kan gjøre en forskjell <3 Vær et medmenneske

#Payitforward #refugeecamp #elpida #Hellas #Volunteers #Story #Intervjue #LivetIcamp #Livetpåflukt #Syria