I januar var jeg så syk at jeg vidt klarte å holde øynene oppe og jeg sa til mannen: “Skjønner du at jeg må reise til Berlevåg i sommer og at jeg må være der lenge” Og han er verdens beste sa at: “Ja, jeg skjønner det, dra du” Og jeg bestilte billetter i januar og spurte på oppslagstavla i Berlevåg om noen ville leie meg et sted en måned og det tok ikke lang tid før det var ordnet og nå er jeg her og jeg har det helt fantastisk <3
Når jeg lå i vinter og hadde det som verst så drømte jeg om krøkebærlyngen og tetrapoden min som ventet på meg og det hjalp.
Jeg var så heldig å lande her helt i begynnelsen av Berlevågdagene og det skjer jo så fantastisk mye gøy og jeg elsker å gå på kafe med tombola og ingen, som INGEN kan bake kaker som Finnmarkinger, såpass at jeg kjøpte to av gangen så jeg fikk smake på flest mulig 😉 Jeg vant ikke på “pinnelodd”, men det var veldig gøy uansett 🙂
Ene dagen satt jeg der og skravlet i nesten fire timer, noe så koselig <3
Jeg ble med på Tanahorn turen og det var innhyllet i tåke og gjorde stemningen helt eventyrlig og spennende. Dieter fikk meg til å tørre å ligge på kanten å se ned, magisk. Og jeg fikk gå sammen med han nedover og det var jo som å ha en egen naturfagtime. Og det er så interessant. Jeg gikk med tante og barnebarna hennes opp og vi kosa oss på toppen med brødskive med Berlevåg-multer, altså for en luksus!
Vi rakk quizen også og kom på delt femteplass og vi var en gjeng med “The Outsiders” og klarte oss bra 😉
Jeg så på mynt-kasting, men jeg ikke eier et snev av konkurranse-innsikt så da droppet jeg det og jeg hadde akkurat ligget litt for lenge på en tetrapode og sovet litt faktisk og da rakk jeg å bli iskald så jeg tuslet hjem og i dusjen.
Tante og jeg gikk til Kvitnes en dag og jeg husker vagt turen over Marmyra da jeg gikk der som liten og mamma som maste og gnagde om at jeg måtte stå i ro på kanten og jeg hadde det ikke i meg og jeg rakk å bli klissvåt og kald opptil flere ganger og mamma mumlet noen ukirkelige gloser over den ungen som ikke hadde ro i ræva 😉 Hun burte ha tatt meg over først, søstern hadde litt lettere for å høre etter 😉
Men det har ikke hjulpet å bli voksen, jeg trødde ut i alt som gikk an å bli våt denne gangen også og det ble tre ganger og jeg synes jeg så mamma oppi i himmelen eller noe riste noe oppgitt på hodet.. Marianne 4 år versus Marianne 50 år er altså ikke blitt noe bedre 😉
Dagen etter gikk vi over stigen og det er så nydelig strekke å gå. Så vakkert, reinen fulgte oss, vi så tre havørn og jeg så en sel etter jeg hadde sklidd en meter i Stigen og måtte sette meg å roe pusten litt igjen. Det gikk bra, men det var litt skummelt. Det har nok rast litt mer siden i fjor.
I fjor rakk jeg ikke Berlevåg Motell og i år har jeg så absolutt rukket det og kost meg med både kake, vaffel og lunch og det er superkos der. Veldig koselig å gå dit alene å skrive kort eller lese bok og veldig koselig å sitte der og skravle. Så er man mer enn tre ganger så er man vel nesten stamgjest å regne 😉
Tenk at jeg har fått oppleve to konserter: Adam Douglas som jeg ikke har hørt noe særlig av fra før og den var kjempefin og så Asle Beck som jeg har hatt lyst til å høre i to år og den var helt nydelig. Ble litt “svett i øynene” som minsten min da han var liten da sangen om Finnmark kom, for den spilte vi masse for mamma når hun lå på det siste. Det ble sterkt <3 Og jeg føler jo at mamma er litt med meg på tur her og hører stemmen hennes og humoren hennes og det er så fint. Det er her hun har løpt rundt som liten og opplevd og hun lærte både søstern og meg å elske Berlevåg som hun gjorde.
Tante og jeg dro til Kongsfjord hvor jeg fikk klemme litt på Fine vakre Marie og kosa oss der i timesvis og skravlet med mange kom og det er bare så kos. Jeg var innom Kunst-atliet også og kjøpte meg et bilde som var så nydelig og en liten hyllest til min samiske aner. Altså Landhandelen i Kongsfjord er noe av det koseligste som finnes og Marie er en perle med sitt nydelige smil og får alle til å føle seg velkommen <3 Tante og jeg fant en ny vei også som vi begge burte bare vandret litt daglig kanskje 😉
Heldigvis er jeg veldig glad i dyr, som i ekstremt glad i de og heldigvis egentlig for jeg har daglige samtaler med måkeforeningen som bor rett ovenfor der jeg leier og innimellom har jeg bedt de være litt roligere pga litt mye og konstant vondt i hodet og jeg tror de lytter litt, litt 😉 Men nå kjenner de meg igjen og lager ikke så mye bråk når jeg kommer for de vet jeg ikke skal skade barna deres som er så søte og løper og gjemmer seg under hengeren utenfor her. Så vi er litt på lag her. Den natten det tordnet og lynet så innmari så lå jeg og bekymret meg over måkene mine utenfor om de var redd og om de regnet bort fra redene deres. Det gikk jo bra og vi hilste på hverandre dagen etter <3 Jeg kommer til å savne den gjengen der altså, de er søte!
Jeg måtte jo til lege, selvsagt måtte jeg det. Aldri en ferie uten og denne gangen så var det et ribbeinsbrudd og det bristet jeg hadde i brystbeinet var slått opp igjen og når den flinke legen ba meg ta det med ro så visste jo ikke han at jeg fikk rykninger i øyet ala han i Istid filmene som er så glad i nøtter og vurderte å bite han, jeg er jo voksen så jeg sa takk og amen og gjorde selvsagt akkurat det motsatte 😉 Det var så fint vær to dager etterpå og på lørdagen og jeg dro av gårde med fetter og fru og vi hoppet selvsagt i Sandfjorden i typ 8 grader og var på stranden i timesvis og så dro vi til Storsand helt til torden begynte og da var det fint med en rolig søndag som jeg brukte ca 35 minutter å komme meg ut av senga, så legen hadde vel noe for seg..
Jeg dro på Olliver på ettermiddagen og spiste middag med en jeg har vært lærer til og det er så koselig å se de skjønne små barna jeg hadde på skolen har blitt voksne flotte mennesker. En glede og så tuslet jeg en tur på kaffebesøk og kosa meg.
Jeg er så heldig å ha en bestevenn her i Berlevåg som inviterte med på hytteparadiset sitt i Molvik og der var vi i to dager, vi la oss litt på lading i mellom skravle-øktene. Vi er god der 😉 Første kvelden var i i fjæra i Molvik og spiste middag og så hval, oter og ender og selvsagt mygg i mengder. Dagen etter var det så varmt at vi rømte inn til kvelden kom og da gikk vi til Gaksevika og der har jeg aldri vært. Jeg har kun gått mot Kvitnes naturlig nok, så det var så spennende å se den andre enden og vi gikk ca en mil med gourmet middag nr to, grilla pølser (Jeg fant opp en grillpølsestrategi, en slags fustasje-opplegg som pappa hadde vært ordentlig stolt av;) Og si hva du vil, det er perfekt turmat med litt sjokolade til dessert. Der var det en gammel laksehytte og en slags liten hytte hvor de tørket, røyket eller hverfall ivaretok fangsten sin.
En nydelig tur og vi var tilbake nærmere midnatt og da badet vi i stampen og hadde spa i Molvik, det er jo en eventyr. Når det begynte å regne på onsdag så dro vi tilbake og var strålende fornøyd med turen og jeg er så takknemlig for å kunne få være med på tur i Molvik med fineste Linda <3
Torsdag tok jeg det med ro, bare ordnet småting som å sende en svær Norgespakke ned med bagasje så jeg fikk hamstret litt ordentlig Berlevågfisk til mannen, det er en by-gave han vil bli glad for 🙂
På fredag gikk Beate (nyinnflytter for året og den nye presten i værret) turen til Russerhamna og fikk besøke Bente og Sigurd og jeg er så imponert over hva de har fått til der ute. Det er virkelig et paradis og så imøtekommende og koselig å komme til. Det er tydelige kunstnere som bor der, så masse små og store ting som bare var en fryd å se. Vi hang der et par timer og fikk omvisning og kaffe før vi trasket hjemover igjen og pratet. Plutselig hylte Beate til hver gang hun så multebær og hoppet av gårde mens jeg skvatt og gikk i full beredskaps-modus og tenkte Gaza, IS, Whats App og div før jeg skjønte det var gledesrop over viddas gull 🙂 Måte flire litt av meg selv der. Er nok litt i beredskap etter noen bistandsreiser.. Vi var ute i fem timer og hadde det helt nydelig. Og Russerhamna har faktisk verdens kuleste ute-do!
Jeg rakk akkurat en dusj før jeg skulle møte Tante Hilde og Leif Bjarne til middag på Olliver som igjen leverte terningkast seks igjen! Steike for et sted!
Lørdag ble det tur til Syltefjord. Jeg har ikke vært der på 22 år og dessverre er jo rekved kafeen brent ned, men det som har kommet opp er både Båtsfjord brygge og Farmen var jo helt utrolig fint, koselig og spennende. Det er så morsomt at man kjører langt inn i ingenmannsland og vipps dukker det opp steder som er altså helt utrolige 🙂 Har du ikke vært der, så ta turen!
Vi hadde litt biltrøbbel og sånn, men det er aldri noe stress her for alt ordnet seg på et blunk og vi kom oss vel hjem igjen også.
Nå skal jeg plutselig hjem, så jeg hadde en lang og vemodig avskjed med moloen min. Først kravlet jeg ned på en helt på tuppen og satt der lenge og kosa meg før det slo meg: Hvordan i huleste skal jeg kravle meg opp igjen med brudd og ødelagt kne… Jeg fant ut at det MÅ bare gå, jeg skal IKKE ha hjelp, så det var bare å stappe mobil i bh og starte oppklatring og det gikk bra, uelegant, men bra og så komla jeg meg opp på yndlingstetrapoden min og lå der lenge og filosoferte og holde på å sovne og da måtte jeg røre meg, så liksom for meg overskriften i Finnmark Dagblad: “Noe dum dame 50+ sovnet på moloen og redningsmannskap måtte få idioten opp igjen” Så da gikk jeg bort til der det er blitt en åpning, der den store steinen har blåst av eller hva som har skjedd. Uansett: Perfekt sted å sitte å lese bok og drikke te. Så det ble et par timer på moloen i dag for nå skal jeg klare med lenge uten og jeg deler den gjerne (nesten, joda -neida;)
Nok et deilig kaffebesøk hvor det ble disket opp med kaffe og bløtkake, jeg er så heldig!
Jeg har vært mye på Resturant Olliver, nok til at de spurte i dag om vi ses til sommeren igjen 😉 Litt flaut kanskje, men når man er her kun kort tid og ikke orker å styre med masse matlaging og ha den restauranten midt i værret. Hele stedet er bare helt fantastisk! Maten, desserten, servicen og det er terningkast seks hver eneste gang.
Tenk at Berlevåg har en sånn fantastisk resturant og jeg håper alle bruker den masse. Hver rett er som et lite kunstverk.
Jeg har tror jeg nesten har vært overalt og innom museumet selvsagt og besøkt fetter på jobb, det er veldig koselig og handlet litt småting der og kosa meg med kaffepause og se på oldemor sine kofter og båten som mormor donerte. Det er fint å vite at slekta har bidratt til historien. Mormor og delvis filmen Veiviseren har også bidratt til at jeg er litt smånervøs for kvitreinen, når jeg var rundt 12 år var lenge i Morriegargo og det var en hvor rein som vandret rundt der og mormor fortalte at hvis vi så den i øynene, så var det er tegn på egen dødelighet og den tredje gangen man så den i øynene var det på tide og forberede seg på å takke for seg og dø og det samme ble sagt i filmen Veiviseren og jeg var jo i den alderen at det har jeg ALDRI glemt og med tanke på at jeg nesten ikke kunne stå på beina i vinter, så snudde jeg meg vekk hver gang den hvite reinen dukket opp i sommer, man liksom aldri være for forsiktig der, jeg har IKKE tenkt å takke for meg enda 😉 Så jeg forklarte den: “Talk to the hand, kompis”
Daniella har jeg vært innom opptil flere ganger, for det var mange by-gaver som skulle kjøpes og det er jo så mye fantastisk flott og visakortet prøvde å protestere, men jeg vant i grunn 😉
Alle steder jeg har lyst å skryte av og så får det liksom være grenser, men alt ordner seg her oppe og det er så koselig å bli stoppet på butikken, kafeer, på gata og mange synes det var så koselig at jeg skrev om Berlevåg i fjor etter jeg hadde vært her og spredd asken til mamma og så har jeg spurt om det ble litt i overkant hvis jeg skrev en ny hyllest til mitt absolutte Paradis og alle som har kommentert synes ikke det ble for mye og det er koselig, så da har jeg klart å skrive masse i år også. For dette er stedet hvor jeg lader opp. Lukten av krøkebær og det åpne landskapet gjør at smilet blir bredere og skuldrene litt lengre ned og jeg blir mer i vater. Og jeg sa til tante at jeg hadde lagt 50 bilder klar til blogg og hun mente det ble litt i overkant 😉
Det er mulig jeg er litt i overkant, men det nesten litt vondt å ikke dele alt. Jeg tenker jo mange her ser alt dette vakre hver dag og dere er heldige, dette er virkelig mitt paradis! Men nå gleder meg helt vilt til å komme hjem til verdens beste unger (19 og 21 år, men fortsatt mine smågull og verdens beste mann som skjønner at jeg MÅ hit innimellom og bare være:)
Og tusen takk til alle som gjør Berlevåg til mitt magiske sted og det skjer mye her oppe og jeg føler jeg har vært med på så masse og selvsagt har jeg mine dustedager hvor jeg ligger rett ut med alt som er galt, men nå har jeg vært her en måned og da stresser jeg ikke så mye med at jeg har hatt de dagene hvor jeg er skikkelig syk og det er jo bare teit å brekke ribbein når man er på ferie, men jeg overså det og det gjør vondt 😉 Så kanskje greit å dra hjem nå og lade opp før jeg skal ut å redde litt av verden igjen.
Og jeg har vært utrolig heldig med været også, når vi hadde familietreff i Sandfjorden strålte sola og så mange fine dager.
Nå takker jeg for meg denne gang og vet at jeg finner veien tilbake snart og sier som jeg pleier: Peace out og husk å ta vare på hverandre og andre #PayItForward som er mitt motto Og jeg skrev i fjor om mitt egetskapte ord: Lykkeblikk og det har det vært mange av på denne turen og til neste gang: Tusen takk for meg og vi ses igjen <3
Finnmark – Asle Beck: https://www.youtube.com/watch?v=qxgv1nO6uUw&list=RDqxgv1nO6uUw&start_radio=1