Så kjenner jeg at det bygger opp til et kjempenys og det er nesten så jeg blir religiøs.. Jeg må nyse og så gråte..

 

 

Sitter og snakker med minsten og så kjenner jeg at det bygger opp til et kjempenys og det er nesten så jeg blir religiøs, men ingen bønner hjelper og jeg må nyse og da må jeg gråte etterpå for det er så vondt 😉 Så blir jeg himla trøtt av de kokomorfinen at må gjespe hele tiden og kjære all verden….. #Hyyyyl Bedre å skrive det, for det gjør så vondt. Jeg puster bare helt øverst i brystet, ikke rart det går litt rundt for meg 😉 Sånn som på bildet, alt er litt diffust

Når jeg dro til Hellas for to uker siden så sa jeg at kanskje du bare skal kjøre meg på sykehuset 😉 Det hadde nok vært best, jeg har ikke vært veldig frisk på den turen. Har enda feber, armen er ikke bra enda og nå et eller to bristet ribbein. Er litt mye med alt. De smertestillende jeg fikk for ribbein, påvirker Clusterhodepine og gjør den verre og det at jeg ikke får sove nok iom jeg våkner hele tiden pga ribbein gjør at anfall øker og nå er det  skikkelig gærent her 😉 Føler meg skikkelig dårlig, jeg sovner sittende i indianerstilling i sofaen og da er det ikke digg å våkne en times tid etterpå.. Jeg koker innvendig og alt er igrunn vondt.. 

Så på nytt på nytt i går kveld og humret litt sånn øverst i brystet, heldigvis var det ikke den morsomste episoden. Når jeg var på legevakten på torsdag så sa legen: Går du bare på disse epilepsimedisinene? Det er jo helt latterlig, Hvem følger deg opp og når jeg sa det, så bare ristet han på hodet.. Så kanskje jeg må ringe sykehuset på mandag. De sa jeg skulle få time til høsten, men de “glemmer” de liksom hver høst og jeg må ringe å mase

Mannen sa til meg når jeg var i Hellas at du høres ikke helt frisk ut, kommer du til å kollapse når du kommer hjem? Jeg benektet det selvfølgelig for jeg klarer og orker alt, men jeg orker jo egentlig ikke når han har helt rett og det har han nå igjen og sånn egentlig er han vel ikke så glad for det denne gangen 😉  Jeg skal være litt forsiktig fremover, skal jobbe litt og ordne med litt jul og Gateteam osv, men det er ikke stressende. Det vondeste er å puste og det kompliserer det meste egentlig 😉 Så jeg puster helt øverst i brystet og prøver å la være å le, gråte, hoste, nyse, klemme for hardt, i det hele tatt 😉 

Jeg har lånt årets tykkeste bok, den nye til Ken Follett på 850 sider og skal kose meg med den og har enda nr 3 av Stefan Ahnhem, så det er fint 🙂 

Klageblogg fra Klageklara 😉 kan bare bli bedre nå 😉 

#Epilepsi #Cluster #Ribbeinsatan #Dustearm #Hverdag #Medisiner #koko

Faen! Verden er så jævla urettferdig!! Så satte jeg på VAMP på headsett på bussturen hjem og klarer å se det som er fint også..

Jeg tenker på de barna jeg møter, for meg er de barn inntil fylte 18 år.. I dag har jeg stått på kjøkkenet det meste av dagen sammen med frivillige og to 14 åringer fra Syria. De vil så gjerne hjelpe og bidra. Jeg synes de egentlig skulle vært på skolen, men etter fylte 10 år i Hellas og er flyktning så har du ingen garanti for mer skolegang.. Jeg vet at når mine barn går ute i regnet så blør hjertet mitt for at de skal bli våt og kald og jeg tenker på alle mødre i krig som sender sine barn avgårde i håp om at de får en fremtid, jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det..

Disse guttene er blide og glade, de skravler og ler stort sett, jeg fikk til og med kjeft av den ene på 14 år fordi jeg ikke tok det nok med ro når armen er skadet 😉 Jeg følte meg som ca 4 år.. Her er Zakarya 14 år og Ziad 14 år. Zakarya kom med mor og søsken, far er i Tyskland og Ziad kom med far og brødre, mor er i Tyskland med søstrene. De lagde nydelig lunch med oss 🙂

Skravlet lenge med disse fine gutta og det er Iwan som er 16 år fra Syria, Han snakker fem språk. Jeg blir imponert, samtidig så er han så redd, han er alene som flyktning og det er vondt.. All familie er igjen i Syria hvis jeg forsto riktig. Han har noen tanter i Tyskland. Og Hussin som er 19 år fra Irak og hvis jeg har forstått det rett så er begge alene på flukt. Jeg vet at Hussin kommer til å bli i Thessaloniki.

Mange camper er lagt ned og mange er bosatt i hus og leiligheter og det er veldig bra, men er du ikke fra Syria og Irak så har du ikke de samme rettighetene. Jeg snakket med en fra Pakistan som måtte flykte for å ikke bli drept og han bor i et forlatt hus med andre i samme situasjon. De er faste brukere av “Hope project” og det er et utrolig godt tilbud. Jeg har vært der i to dager og er innmari imponert. Lederen der har jobbet som frivillig et år helt uten lønns og i dag tror jeg det var mer en 30 mennesker innom. De får alle et måltid, de har tilgang på internett og datamaskiner, de kan spille alt fra biljard til Monopol, de får undervisning og kan se på film. I stuen er det alltid tilgang på te og kaffe og de som har tilbringt tid med mennesker fra Midt Østen vet hvor viktig det er med te 🙂 Jeg sa til hun som er leder at du gjør virkelig en forskjell for mange og hun sa at innimellom så føltes det ikke sånn. Men jeg som kommer utenfra, ser hvor mye det betyr for folk å kunne komme å være trygg, bli mett, bli sett og bare være. Alt mange tar som en selvfølge.. 

Hver dag kommer det båter til øyene, Chios, Lesvos og Kos. Camp Moria fylles opp hver dag og Dråpen i Havet har igjen gjenopptatt sitt arbeid på Lesvos. Jeg synes det er helt forkastelig at ikke vi hjelper Hellas mer. Norge har sagt ja til litt over 1000 kvoteflyktninger i 2018 og resten av Europa er vel ikke så mye bedre.. Italia og Hellas tar støyten for oss. Nærområdene er helt sprengt som Libanon, Jordan og Tyrkia. Jeg tenker at vi kan lære av Bangladesh nå, de tar imot hundretusenvis Rohingya flyktninger og folket der nede tenker på hvordan de kan hjelpe, ikke hvordan de kan slippe som jeg føler vi gjør hjemme i Norge.  

I morgen skal jeg til “Help Refugees Warehouse” og planlegge hva de trenger rundt om i campene, jeg fikk vite at Hope senteret trenger hjelp med strømregningen og det velger jeg å hjelpe de med. Når jeg ser viktigheten i hverdagen med Hope så er det en glede å hjelpe og strømmen her i Hellas er kriminelt dyr.. 

Det har vært to innholdsrike dager, mange fine prater og jeg gjør det jeg gjør best, prøver å lytte 🙂 Det skal så lite til og hvis vi inspirerer hverandre til å hjelpe så er det håp, håper jeg. Men som jeg skrev på twitter i dag på vei til leiligheten: Faen! Verden er så jævla urettferdig!! Så satte jeg på VAMP på headsett på bussturen hjem og klarer å se alt det som er fint også

Marianne på arabisk, gresk og norsk 🙂 

Inntrykksblogg fra Marianne på tur, jeg håper jeg har klart å ikke skrive alt jeg føler, akkurat nå er det så mye..

#Volunteers #Flyktninger #Hellas #Thessaloniki #HopeProject #Syria #Irak #Verden #Lytte #respekt 

Hadde jeg vært en bil, så hadde jeg blitt avskiltet ;) Eller tenk hvis jeg var et dyr…..Hjelpes ;) 

 

Facebook mener det er mange som har lyst å høre fra meg iom det er lenge siden jeg har hatt noe på hjertet.. Det er ikke helt sant for jeg har mye på hjertet, så mye at det er vanskelig å porsjonere seg og skille ut det jeg brenner mest for.. Jeg har skriveplaner, jeg skal skrive et portrettintervju hvis den personen jeg vil snakke med er enig 🙂 

Jeg er egentlig veldig sliten, jeg blir sliten av å ha vondt hele tiden i armen og i hodet, men når jeg setter ting i perspektiv så er jo livet bra. Men fortsatt er jeg sliten og jeg har egentlig lyst til å sitte inne i et rom helt for meg selv å lese bok etter bok og det gjør jeg forsåvidt, men jeg vil bare ha det stille. Mange lurer på om jeg skal til Hellas når jeg ikke er helt i vater, jeg skal det! Uansett så for jeg hjulpet! Jeg har med penger som kan bidra til å hjelpe og jeg har tid til å bare være litt, ikke kave så mye. Høres sikkert rart ut for det kommer til å bli tøft, det vet jeg fra tidligere turer, det er mange vonde, sterke inntrykk, men like mange sterke, fine møter med folk som lever i en situasjon som jeg vil prøve at jeg kanskje kan hjelpe de.. Om ikke annet for å dele deres historie og fortelle de at vi har ikke glemt de. Og alle de verdifulle møtene beriker.. Jeg reiser om en uke og blir i ti dager..

Jeg fikk høre her om dagen at: “Marianne, jeg lærer av deg og vil hjelpe andre” og da tenker jeg at halve jobben er gjort. Inspirerer man andre til å ville bidra så virker mottoet mitt #PayItForward i praksis. Drøbak sin flotte Simone smilte fra øre til øre her om dagen og sa at nå var det flere folk som hjalp henne og flere turte å prate med henne og hun sa “Thank you Marianne” , jeg gjør ikke dette for at jeg skal bli takket, men for at jeg mener at alle mennesker er like mye verdt og at alle mennesker kan gjøre en forskjell for noen og det nytter..

Jeg ser de flotte onsdagene jeg for lov å være med Gateteamet i Oslo med den fantastiske oppgaven med å ta bilder og snakke med folk for å fortelle litt om hvordan livet som hjemløs og rusavhengig er. Ikke alle er det, men vi møter mennesker i en tøff livssituasjon og mange sier gang på gang at de kommer ofte bare for å bli møtt med respekt og et sted hvor ingen dømmer de. Det koster ikke mye å være et medmenneske. Jeg er Instagram og twitteransvarlig for Gateteamet hvis du vil følge oss 🙂 Vi er på plass hver onsdag midt i Oslo sentrum hvor vi deler ut mat, klær og omsorg og alt er basert på frivillighet #DetNytter. Innimellom møter det opp folk du kanskje du har sett på tv, jeg var så heldig å møte Arild fra Petter Uteligger og han var en fin type 🙂

Hvis du vil være en frivillig, finn noe du brenner for og hopp i det. Jeg kan nesten love deg at du vil trives. Og man får hjulpet andre og det er verdifullt. Alle kan bidra litt <3 Egentlig skulle jeg skrive litt om hvor sliten og dårlig form jeg føler meg, men det er så kjedelig.. Jeg har en herpa arm, men får behandling nå. jeg ble stukket av veps i går og har en litt hoven hånd og litt feber og da kommer det litt anfall i flere former dvs epilepsi og cluster. Kjedelig, men da kan det bare bli bedre 😉 Hadde jeg vært en bil, så hadde jeg blitt avskiltet 😉 Eller tenk hvis jeg var et dyr……. Hjelpes 😉 Jeg tror jeg skal være takknemlig for det fine livet jeg har <3 Her hentet fra noe jeg skrev for noen år siden og det er jo litt sånn ;):

“Husker en venninne og jeg snakket om “hjelpere” rundt oss om vi trodde på engler eller hva det er.. Og venninnen min mente hvis jeg var så uheldig å ha en måtte den ha seriøse psykiske lidelser i.o.m den gjorde en fantastisk dårlig jobb;) Da mente hun at jeg er en ulykkeskråke eller som pappa sier “en vandrene katastrofe” Hmf,,hadde han ikke hatt rett ville jeg bli dypt krenket!! Men han har rett og han tenkte når jeg var yngre at han skulle tegne en spesiell ulykkesforsikring på meg, jeg er helt sikker på at han vil nekte på alt i dag med tanke på bevisets stilling;) 

Når jeg var liten sto jeg rett opp og ned å falt og mantra mitt var “oi,jeg var bare litt uheldig jeg”, mamma fikk senskader av dette tror jeg…Hun måtte holde meg i nakken til 2 sekunder før vi skulle ut og ha med 3 ekstra strømpebukser og våte kluter..jeg tryna for et godt ord og jeg skjærte meg på alt av nye kniver, ramla på sykler, ned fra trærne, mistet litt av fingertuppen i en klemt dodør (det var faktisk ikke min skyld, men sikkert den skada hjelperen;), men jeg har en tendens til å kløne alt litt til ;)”

Bare noen tanker før leggetid en lørdagskveld 🙂 Peace out, så regner jeg med Facebook blir fornøyd iom jeg har noe med å bidra med igjen 😉

#Epilepsi #Cluster #Hellas #Frivillig #Gateteamet #Payitforward #Detnytter #detnytter #frivillighet #volunteers