Følelsen av å komme hjem kommer i det øyeblikket jeg går ut av flyet i Berlevåg.
Lukten av krøkebærlyng og synet av langstrakt natur og blått hav.
Når man ser utover stille hav i Berlevåg på ettermiddagen, så er det som jeg skrev i diktet til både mormor og mamma sine begravelser: Der hav og himmel møtes, der er evigheten.
Og jeg tenker det og det er så magisk vakkert her at jeg ikke klarer å slutte å smile.
Her er vi: Storesøster Line, niese Emma og meg og denne turen var litt spesiell. Vår skjønne mamma døde i november og hennes ønske var å komme hjem til fjæra i Kvitnes. Der hun hadde magisk kaffestunder med sin rause, gode og snille bestefar. Hun har pratet om han hele livet og vi føler nesten vi kjente vår tidligere slekt uten å ha møtt de.
Vi hadde to dager med regn når vi kom, men vi klatret på moloen vår, spiste nesten hver dag på Oliver resturant som anbefales noe virkelig. Selv om vi er to vegetarianere på tur, så finnes det god meny for oss også.
Fantastisk meny, nydelig service og et stilig sted. Koselig å spise med tante og oppdatere siste nytt og bare være sammen. De som ikke er vegetarianere sier menyen er bedre enn mange av de hotteste stedene i byene i Norge. Drikkemenyer er visst også helt fantastisk, jeg som allerede er sær koser meg med rabarbrabrus. Så med andre ord, det er noe for alle.
Det var litt småkaldt når vi kom, men tante visste råd og kjørte oss på Asvo så vi fikk handlet ved og fikk med tennbriketter så vi fikk varme i hus og vi leide et nydelig hus hvor alt bare var gull og grønne vidder.
Vi har kosa oss så veldig!
En ung nydelig gutt kjørte oss ut til Kvitnes med sin Rib lørdagskveld 6 juli og det ble en nydelig liten stund med Trygve Hoff sin “Kjærlighetsvise i mørketid” som vi spilte mens mamma sin aske fløt i land i barndoms-paradiset hennes.
På turen opplevde vi fugler, niser, fisk som fulgte oss og himmelen var så blåblå i mamma sine farger og det ble så riktig <3
Vår fetter og kjæreste var også med og mamma hadde elsket at vi lagde en fin stund ut av det.
https://www.youtube.com/watch?v=6ttIxt1W2Hg Mamma sin sang <3
Det å møte mennesker jeg har vært lærer til er jo utrolig gøy. I fjor møtte jeg nydelige Marie på Kongsfjord Landhandel som jeg da ikke hadde sett siden 1999 og det er så trivelig å se at alt er gått bra med de jeg var og er så glad i enda.
Så vi måtte selvsagt dit i år også å spise verdens beste hjertevaffel og godkaffe i nydelige omgivelser. 2 etg er fullt av fantastisk Finnmarkskunst med rammer som er laget med gjenbruksmaterialer og jeg vurderer enda et bilde derfra.
Et italiensk ektepar som lager kunst og rammer sammen, de har et atelier der også og det er verdt turen.
Emma og jeg prøvde ullgensere hos Marie og Emma kjøpte denne fine blå genseren. Jeg har litt kjøpeforbud fordi jeg har alt for mange strikkagensere. Men det ble med et par ullsokker med hjem 😉
Tenk at jeg for første gang stupte i havet i Sandfjorden. Det var kaldt, men det var mest gøy og det er de kontrastene av den vakreste stranden i verden og vannet har ca 5-6 grader. Gøy å ha gjort det.
Hele linjen fra Berlevåg til Kongsfjord er et evig: Se der og se der og se der og vi må stoppe og se der og ta enda noen bilder.
Og når jeg favorittmarkerer 90% av bildene mine og da vet man at man er på rett sted.
Obligatorisk tur til flotte Kjølnes og tok masse fine bilder.
Søster og niese dro hjem på tirsdag og da dro jeg til Molvik og gikk stigen bortover til Morjegargo
og Kvitnes og gjenopplevde alle gode barndomsminner med magiske somre hvor vi var ute hele døgnet og lekte i fjæra.
Lagde hyttekakao med tørrmelk, kakaopulver, sukker og varmt vann og det var den beste kakaoen husker jeg.
Når vi ankom Kvitnes så suste det plutselig en havørn over oss og ønsket oss velkommen, helt spesielt
Som snart 50 åring så har jeg for første gang utforsket Molvik også og der er det helt fantastisk vakkert og veien fra Molvik til Morjegargo er helt nydelig og lukten av krøkebær gjør meg helt mo i knærne og det eksotiske at man går i lag med reinbukker på tur, det er jo egentlig helt utrolig å oppleve.
Vi fikk også oppleve Yngve som guide i et arrangement i SIB (sommer i Berlevåg) og det var fantastisk. Det å rusle i mine forfedre sine fotspor og se for meg hva de har opplevd med å slå sennegress og sitte i Sjamanringene, offerplasser og fantasien bare løper løpsk. Åse åpnet huset sitt i Molvik og vi fikk se bilder fra 1900 tallet og høre historier og kose oss med god mat og kaker i nydelig strålende vær.
Jeg er så heldig å ha en bestevenn 70 grader nord og vi har virkelig fått noen fine dager sammen. Vi har vært på hytta til Linda og skravlet nesten i to døgn og vi har fått masse turer sammen og middager, kaker og bare vært sammen og koselig å få være sammen med de nydelige døtrene hennes og hele familien.
Jeg er så utrolig heldig å ha en så fin venninne i nord <3
Jeg har visst vært på Tana Horn som liten, men det husker jeg ikke. Men nå fikk jeg oppleve det igjen sammen med tanten min og det er altså så majestetisk, bergtagende vakkert at jeg nesten ikke fikk puste.
Det var blikkstille og over 20 grader på toppen og utsikt i alle retninger. Tenk å være så heldig!
Jeg som ikke bor her synes dette er paradis. Alt er vakkert og alle de fantastiske turmulighetene og all den spennende historien som er i umiddelbar nærhet.
Når jeg bodde her selv på slutten av 90-tallet så hadde jeg en reservebestefar som het Hugo og han lærte meg mye og hadde alltid tid til å forklare og fortelle det jeg lurte på.
Alle mine nærmeste sier at jeg ofte lurer på litt alt for mye til tider og da er jeg bra heldig som har hatt en Hugo i livet mitt.
Overalt hvor vi kommer er det smilenes folk som roper Heia og vinker. Jeg føler meg alltid så velkommen her og uansett hva jeg lurer på eller evt trenger så ordner det seg bestandig.
Min absolutte favorittplass er Vestermoloen, ligge på en tetrapode og filosofere over livet og være takknemlig for alt det fine vi ofte tar for gitt.
Høre på havet som slår inn og vite at akkurat her og nå er livet fullkomment og være tilstede i sitt eget lykkeblikk, mitt eget ord forresten. Jeg tror på øyeblikk av lykke for da setter vi mer pris på det, jakten etter konstant lykke er bare slitsomt.
Men det å kunne trekke pusten og være her og akkurat nå er med på å skape noe fint. Akkurat denne moloturen hadde jeg en gjeng på fem rein som også ville være med 😉
Berlevåg Motell har åpent noen dager i uken og serverer nydelig lunch og det er så koselig på østersiden av Berlevåg og da kan du samtidig slenge innom Havnemuseumet å se bl.a min oldemor sine kofter og en stor båt som mormor har donert fra Morjegargo og masse annen spennende historie fra Berlevåg.
Det er innholdsrikt og interessant. Dessverre rakk jeg ikke innom i år med alle planer, besøk osv.
Daniella er jo et must! Artic glass-studio. Hun lager så utrolig masse fint og man kan tenke julegaver allerede i juli.
En av oss mistet bagasjen på vei opp og vi måtte kjøpe ull og jakke og vi fant alt vi trengte på Svendsen og kremt, mere til 😉
Jeg som er syk hadde jo surra som vanlig og måtte ta kontakt med helsesenteret, men selvsagt ordnet alt seg på et blunk og en svisj og Vardø Apotek sendte medisiner til Spar og som jeg gjentar til det kjedsommelige: Alt ordner seg her.
Å ta turen til Veines og opp til de gamle gruvegangene til Tyskerstillingene er en spennende tur, der gikk vi i fjor og håpet er en tur til i år også, men rakk dessverre ikke. Bilde er fra i fjor 🙂
Vi spurte om å låne en sykkel, la ut en melding på Berlevåg sin oppslagstavle på Facebook og innen et kvarter hadde vi fått sykkel, den var litt for stor så vi lånte den ikke. Men det viktige var at alt fikser seg og ingenting er noe problem.
Kvitbrakka og Husmorstua har bruktbutikk og det endte med at vi alle måtte på posten å kjøpe Norgespakke for å få med oss alle våre skatter hjem 😉
Det er så artig å gå gatelangs og alle hilser og smiler og stopper og slår av en prat og det er jo så mange gøyale historier man blir fortalt. Det er helt nydelig. For et smilende samfunn og jeg tenker hvor heldig man er som bor her og bare kan vandre rundt i paradis og nyte naturopplevelser. Jeg føler med mer i ett med naturen når jeg kan sitte i krøkebærlyngen og bare være, se og oppleve. Når man bor i en liten by som jeg gjør så er det så mye forstyrrelser og mas og jeg klarer ikke helt å finne samme roen verken i skogen eller ute på samme måte.
Litt ved havet, men det blir jo ikke det samme som å sitte i fjæra her <3
Jeg har vært så heldig å få med noen dager av Sommer I Berlevåg og som en frivillig selv er det helt fabelaktig å se all den frivilligheten som blomstrer her og hvor mange som er engasjert i å skape et levende samfunn. Koselig kaféturer på Samfunnshuset, tre konserter har jeg fått med, Pop Up salg av kunst, guidet tur til Molvik med kafe og matsalg. Det var synd jeg ikke får med de siste dagene, men jeg hadde vært her i tre uker og jeg har abstinenser etter familien hjemme i Drøbak.
Men snart er jeg tilbake på Moloen, i fjæra og i krøkebærlyngen i solskinnet, i tåken og i værre <3
Armbåndgjengen som har vært på pop-up salg 🙂
Jeg elsker Berlevåg og kommer alltid tilbake.
Tusen Takk for denne nydelige sommerferien selv om det var vemodig, men samtidig så fint å få mamma hjem til Kvitnes.
Jeg ser henne for meg i Saivo med kaffekoppen og mormor og oldefar og jeg tenker de sitter der og følger med på oss og passer på <3
Der hvor hav og himmel møtes, der er evigheten
#VisitNorway #Berlevåg #Finnmark #Paradis #TaTuren #Blimedpåtur
Ser ut som en helt fantastisk tur 😊
Det var helt magisk 🙂
Flott innlegg av ditt opphold i Berlevåg.
Tusen takk 🙂
så fint å lese!!
vi også elsker å være i Berlevåg.
havet, luften, roen…..
Det er jo Paradis <3
Fint skrevet om en plass som også jeg har tilhørighet til. Hvem var dine foreldre. Mine besteforeldre bodde også på Kvitnes til dem flyttet til Berlevåg tidlig på 60 tallet.
Min mormor var Charlotte Andersen, Oldeforeldre Per Ole og Karen Andersen som bodde på Kvitnes og mamma het Lillian Solheim 🙂
Så fint du skriver,Marianne ❤️
Tusen takk <3