Har ikke så mye på hjertet i kveld egentlig..det har vært en kjip natt-veldig lite søvn og mye anfall! ikke så store da,jeg slapp alle skryte merkene;) har noen,men det sømmer seg ikke å vise dem;) fine blåmerker!!

møtte en venninne i dag som syntes bloggen var veldig bra,men jeg måtte begynne å korrekturlese….det var det jeg skrev i første bloggen,at jeg har begynt å skrive fordi jeg skal prøve å bygge opp språket igjen og prøve å unngå skrive feil,men jeg klarer ikke det helt selv om jeg føler at jeg “korrekturleser”,jeg ser ikke feilene så godt-delvis fordi jeg ikke gidder å ha på briller og mye pga alle medisinene jeg tar,blir skjeløyd av…! så noen skrive feil er nesten ikke å unngå,desverre..håper det ikke skremmer noen!!

uansett, hverdagen er tilbake og den grusomme vekkerklokken er på igjen…klarte selvfølgelig å forsove meg i dag og størsten måtte spise frokost fort,men engel som hun er,rakk hun alt selv om hun tok livet med ro,såpass med ro at mammaen ble stressa;) “min kule fetter Trond” som han ble kalt når jeg bodde i Finnmark var så grei og levere minsten:) så jeg kunne bare sove igjen,heldige meg fordi jeg drømte at jeg giftet meg med Mr.Clooney himself,den enste nedturen er at jeg våknet før jeg hadde svart, det er STYGT gjort av hjernen!!!!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Forresten har min kule fetter Trond lagt meg inn på sykehuset litt for mange ganger at jeg ikke vet om han er den kuleste jeg vet…hmf! Han var en av de få som turte å krangle med meg…når jeg bodde i Berlevåg,så hadde jeg visst kastet en del doruller på han,men det hjalp ikke..jeg havnet på sykehuset alikevel-dorullene var det nærmeste jeg kom,men de var ikke så skremmende…! Og han kan alt innen førstehjelp,jeg orket ikke å ta hensyn til noen anfall og epilepsi før..synes det bare var litt plagsomt og irriterende, men etter jeg fikk barn-lever jeg veldig “riktig” i forhold til epilepsi-men min er visst så vrien å medisinere alikevel,men jeg gjør mitt for at det skal være bedre:)

Engang før jeg flyttet nordover,hadde jeg et anfall hjemme hvor jeg først satt meg inn i et skoskap og lukkte døren fra innsiden,igjen det skal ikke gå an…utrolig hva man for til under anfall..søstern min prøvde og det også var fysysk umulig for henne,tenk da meg inn der og på en stor haug med sko,som det sømmer seg i et hjem med 2 jenter;) igjen ble jeg reddet av banking på døra,jeg ante virkelig ikke hvor jeg var og det ble mye latter av det også,godt jeg har en misjon her i livet;) jeg lo jeg også!! men det er fantastisk hva man får til;) jeg skal på en måte gå steder hvor jeg ikke blir sett…legene sier at det er der anfallet starter,først gjemme meg(kpa antakelig) så kommer gtk anfallene (kramper)..så der kommer alle de underlige historiene;)

Jeg har blitt mange ganger lagt inn på AHUS, møkkasted mener jeg…sist jeg var innlagt der,hadde jeg en lege som ikke tok noen prøver,han hadde en annen agenda..og de som har ligget på ahus,har sett de skrekkelige store klokkene som henger HØYT oppe på veggen,etter litt for mye medisiner,tenkte jeg at jeg kunne ta den ned:) super optimist klatret jeg oppå en lenestol (tyngdekraften var ikke i min favør,skal sies…;) jeg iallefall prøvde å sto på ryggen på stolen og tok sats og hoppet etter den 7&/%&#$%#&% klokka som tikket inni i hodet mitt,men selvfølgelig funket ikke superstuntet mitt og jeg klasket i gulvet fra ca 2-3 meters høyde…men,jeg skal ha for forsøket;) men han legen jeg hadde ble bare enda mere sur, ihverfall når jeg fortalte han at vi levde i en digital verden og tikking er UT!!! grusomt å høre på den klokka en uke…og jeg ble jo bare lagt inn..en venninne kom med penger,en med svart genser og tilslutt kom en med bh og visakortet mitt:) da var jeg redda!! uansett jeg så ikke ut,men som innlagt er ikke det er kriterium:)

Rosen på toppen er til alle mine nærmeste som alltid stiller opp og alltid hjelper meg!!

Ha en strålende kveld <3 M.M