Dette er en blondines hjerne..Iallefall i dag;) For en dag..Etter matpakker, pakke sekker, si gråkvalt hadet, slenge trynet inn på sparkelkontoret dvs sminke meg (mannen sier sparkelkontoret…hmf..;), så løpe til bussen til Oslo og det underlige er at når vi kommer til Oslo, stopper bussen midt i veien og veien til Oslo S er stengt..så en annen dame og jeg måtte lirke oss forbi 2 store trailerer og over mot operaen og opp en laang trapp så en overgang til Oslo S og der satt det 5 rumenere og tigget og omtrent dro i kjolen, det er så trist..Såvidt jeg klarer å gå forbi:( Anyway, finner meg en billett,rekker en kaffe og toget suser mot Gjøvik, men det er skinnearbeid eller noe så vi må gå av på Hakadalen og ta buss til Roa og hun usedvanlig idiotiske NSB dama sa til meg at jeg skulle “følge flokken”…Lurt – NOT, Flokken gikk nemlig av og jeg fulgte jo etter og bussen kjørte og ingen tog sto der…jeg var på Grua og er det noe mindre sted uten noenting i hele verden ,så er det Grua.. og der var jeg! Jeg lurte leeenge på hva jeg skulle gjøre, haike kunne jeg ikke i.o.m det var ingen biler der heller…så jeg måtte ringte opp hit og etter en stund ringte snillle Elin som jobber her og kom til unnsetning, det er snilt det:) Jeg hadde selvfølgelig akkurat i dag tatt på ulljakke, så det var nesten ikke kaldt neidaa…;) men da vet jeg det: Ikke følge flokken…!!!
Så ble jeg kjørt opp på “arbeidstedet” og der venta legen, jeg rakk nesten å trekke pusten, men bare nesten;) Men den snille legen hadde ventet på meg og han skal ikke ha noe med epilepsien å gjøre, han styrer med hodepinen, greit de får hver sin(hodepinen og epilepsien;) , så slipper jeg mere bråk… Men nå har vi en plan for hodepinen!! Endelig, den er slitsom…så slitsom at den nesten har fått egen personlighet;) Men jeg skal trappe ned alt av smertestillende og se hvor i hodet det er verst og så begynne på migrene tabletter, vi vet ikke hva som evt er migrene , fallskader eller spennig-mye å velge imellom;)
Så hang jeg der nede et par kaffekopper også var det videre opp hit for å snakke med epilepsilegen (nesten jobb i seg selv dette;) og det var ny opptrapping og ny nedtrapping…så vi har en plan og hvis alt går etter den planen, skal jeg har utskrivelses samtale den 16 oktober, krysser fingrene;)
Jeg rakk å spise middag, lage knekkebrød og ta en halv kaffe, så kom fysioterapauten og hun satte nåler i skuldrene og jeg kunne styre strømstyrke på de, jeg skulle ligge et kvarter, men vi snakket oss bort, så jeg lå å dirra i 20 minutter:) Uansett hva man sier, så er det ihvertfall service her;) Flinke folk!!
Så nå har jeg sett Greys og landet litt, det har vært en litt underlig dag med mye fokus på meg og det liker jeg egentlig veldig dårlig, men det er fint å få hjelp hvis dette blir bedre!! Jeg må belage meg på en del “smertedager” i.o.m nedtrapping, men jeg sier til meg selv at jeg har født og overlevd, så da takler jeg alt…***kremt**prøver ihvertfall;)
Det var fantastisk deilig å være hjemme, selv om jeg har angry birds sangen i hodet..tror minsten er noe lei av mamma som har sagt i 5 dager, vennen,kan du skru ned??please skru ned, kan du være så snill å ta av lyden,er du snill- TA AV LYDEN ELLER SPILL PÅ ROMMET!!!!!! Stakkars barn med en mamma om er så lydsky..kan bare bli bedre:) Og hun eldste er som å snakke med en sprettball, hun øver inn 3 danser til ballett forestilling og dvs umulig å stå i ro..;)
Uansett jeg er back in Brandbu and be continued;) God natta, Agent Rossi begynner på tv2 zebra;)
M.M