Når jeg ikke har anfall hele tiden, finner kroppen på veldig mye nye og ikke minst høyst unødvendige ting…som f.eks senebetenelse i håndleddet, litt barnslig!! Og utrolig plagsomt.. Men jeg har en genierklært kiropraktor som har brukt trykkpunktbehandlig på meg i dag og AUU!! veldig AU..Jeg har blåmerker og ikke bare det, han skal gjenta torturen på tirsdag, men som sagt genierklært og jeg går frivillig inn på kontoret og lider meg innom 2000 trykk i fantastisk hastighet på håndleddet 😉 Han vrir opp nakken og drar bekken på plass – og sender meg på røgnten (det med bekkenet skulle jeg i utgangspunktet gjort for 8 år siden,men det er tiltak;) jada, litt å drive med 🙂 Men alt går og det går bra!
Jeg har litt anfall innimellom, sånn som i natt..Men igjen, så lenge det ikke er hver natt er jeg blid og jeg er ikke like svimmel lenger heller 🙂 fremgang fremgang og litt tilbake, så da er det uansett rette veien 🙂
Ellers er jeg som fleste ungdommer**kremt** om dagen, gleder meg fantastisk mye til nye “Twilight” filmen, har oppdaget Instagram og prøver å finne ut av Twitter (den er litt vrien ennå:), men som egenerklært enormt Twilight fan, er det fantastisk mye flotte bilder på instagram og mye info på twitter, jeg er dødsimponert, for noen år siden ville jeg ikke ha mail adresse en gang og jeg “hatet” data…! Husker pappa kom hjem med det første data vidunderet for ca 98 år siden: Commadore 64.. Søstern og jeg var ute og akte i vår fantastiske akahage og papparopte kjempefornøyd at vi måtte komme inn å se og det var igrunn det vi gjorde, vi så en stund mens han viste fornøyd , oppkoblet til tvén osv og vi sto der i uteklær og holdt ut en liten stund, før vi spurte om vi kunne gå igjen…tror ikke pappa var helt fornøyd, men commadoren kom under huden på oss og vi spilte “Roger” egendøpt spill med en kule som hoppet hit og dit å fikk bort rektangler og vi hadde “ghostbusters” på egen kasset med kasset spiller som ble koplet inn i dataen som ble koblet inn i tvén (vanvittige greier)..Men etter commadoren datt jeg av datalasset og jeg brukte skjelden data og måtte jeg var det vældig motvillig! Når jeg jobbet i Berlevåg, slapp jeg på grunn av at jeg hadde epilepsi og det var finfint synes jeg! Jeg fikk vel en mailadresse i 2001, men begynte ikke å interessere meg noe særlig før 2005 eller noe og nå skal jeg prøve litt av alt bare ingen maser 🙂 Klare selv! Og det klarer jeg, bare som sagt er ikke helt venner med Twitter, selv om jeg twitrer og kvitrer 🙂
Bildet jeg har satt inn (**kremt via instagram**, jeg er litt stolt over å ha klart det 😉 har en fantastisk Drøbaksgutt malt, han heter Mads Bjørge og er en helt! Men han har sin egen historie og den skal ikke jeg fortelle, men han er min helt og jeg elsker bildet han har malt som jeg har over peisen! Bildet går innover og innerst er det lys og jeg tolker det som håp 🙂 Kanskje det er en helt annen mening bak, men jeg har min egen tolkning! Jeg er vannvittig glad i dette bildet! Ellers har vi mest bilder av Eser Afacan i huset og han er også en fantastisk kunstner!
Som dere ser 🙂 Dette bildet heter “Forgiveness” og det fikk jeg i gave av Eser Afacan etter jeg hadde sittet modell for et annet maleri, det skal jeg ikke vise 😉 men de er nydelige og han er fantatisk flink!
Jeg må slutte å skrive ellers har min trykkpunktbehandling til mange penger ikke hvert noe vits 🙂
Ønsker Alle En Fantastisk Helg , Friske og fine!!
p.s sier Go Movember ennå!! Litt dobbelmoral i.o.m jeg er overhysterisklykkelig for at Mannen ikke har grodd bart ennå 😉
M.M