Noen ganger kommer det bare små historier og fantasier til meg og jeg forter meg å skrive de ned! Denne bittelille historien skrev jeg for en stund tilbake og jeg er nyskjerrig på fortsettelsen, hvem er denne grå mannen?
Han kom hver kveld, i grålysningen, han sto der, så ned i bakken og ingen visste hva han tenkte! Han ser opp mot 3 etg, han sukker og går igjen. Det er som om motet han svikter hver kveld. Samme skjer kveld etter kveld, han kommer i det samme antrekket: grått og anonymt, det er som han ikke vil ses! Han skjønner ikke at han er gjenstand for undring, alle ser han og alle lurer! Han selv ser opp mot 3 etg og sukker og går! Ingen vil følge etter han, han innbyr ikke til kontakt! Ingen tør ikke nærme seg, han får stå i fred i sin gråe tilværelse og sukke! Livet er blitt for tungt, det blir for mye å gå opp til 3 etg å få svar, han blir ved sukkingen og forsvinner i kvelden..
