Jeg er egentlig litt oppgitt og trist.. Hva skjer med oss foreldre, gjør vi barna våre en bjørnetjeneste? Som alle som leser bloggen vet er at jeg ikke er noen mammablogger, selv om media har ment det, men dette må jeg skrive om:
Vi var på kino i dag med barna våre, søstern og jeg. Vi står i kø og det står en gjeng med barn foran oss og de bråkte masse. De var høy på bursdagsselskap, fullt forståelig såklart, men så får de beskjed om at de må roe seg fordi bursdagselskapet gjelder ikke i kinosalen, de får beskjed på en fin måte. Hvor et barna sier: Men vi har betalt for dette altså, så vi kan bråke!! Hallo, tenkte jeg og kjente all pedagogikken jeg noen gang har hatt innabords og hadde lyst å hive den ungen ut og langt vekk, men personen som ga beskjed sa like rolig, men dere må være stille inne i kinosalen, bursdagen gjelder ikke der.. Det gikk fint inne for jeg sovnet gjennom halve filmen, var utrolig trøtt i dag 😉
Men er det greit at vi barna våre tror at det er ok å oppføre seg respektløst og ovenfra og ned fordi de har betalt for noe? Jeg blir helt matt, dette er unger som skal videre i livet. Hvor langt kommer man uten respekt for andre mennesker? Nå skal det sies at jeg er overhodet ingen perfekt foreldre og gjør masse feil og har ikke verdens tålmodighet til tider og bare gleder meg til ungene er i sengs, men det viktigste for meg er at de viser andre mennesker respekt. Det er grunnleggende i livet. Jeg tenker man kan gjøre mye rart, men viser du respekt for andre så holder ofte det.
Jeg mener at man skal lytte til barna, vise de verdighet og respekt og være tilstede. Men vi skal også oppdra de, forberede de til voksenlivet så de ikke får sjokk den dagen de står på egne ben, de må lære litt og litt underveis og vi skal ikke dyrke, surfe og curle de frem og betale de ut for alt de driver med og lære de at bare vi betaler så er ting i orden. Jeg blir oppgitt, samtidig så kaster jeg antakelig stein i glasshus for jeg curler ant mine egne barn av og til og er så sinnsykt redd for at de skal oppleve vonde ting og at de ikke blir behandlet med respekt og at noen slenger noe stygt til de. Men jeg må tenke tilbake på min egen barndom hvor vi var mere fri, vi lærte litt mer på en annerledes måte, foreldre visste ikke hele tiden hvor vi var og det var greit. Jeg tror jeg har stålkontroll for jeg kan få tak i barna via mobil hele tiden, jeg tror jeg har oversikten.. På en måte så håper jeg jo at de trår litt feil og lærer av det. Når jeg var på deres alder hadde jeg allerede gjort veldig mye galt og allerede lært 😉 Det er vel derfor jeg er så redd for de..
Men kjære foreldre: vær så innmari snill og lær barna om virkeligheten, jeg er enig i at de tidsnok blir voksne etc men la de bli voksne som respekterer andre mennesker. Fortell de hva som skjer ute i verden, feks som “den store pedagoden” jeg er så har jeg vist barna mine nyhetsoppslaget om Omran og sagt at neste gang dere føler at livet er veldig vanskelig og at oppoverbakken er altfor lang, så tenk på den lille gutten i Syria som sitter i sjokk og bor i krigen. Da er den krangelen om den fordømte regnjakken ikke så viktig.. Men vi bor her og jeg forventer ikke at de skal klare å forstå det, men lære de litt om verden der ute føles riktig for meg..
Gi respekt, få respekt. Så enkelt
Avslutter med et passende sitat av Fred Astaire:
Den vanskeligste oppgaven barn står overfor i dag, er å lære seg gode manerer uten å se noen.