2017 året som har vært fylt av kontraster. Jeg har lært så mye, møtt så mange fantastiske mennesker fra ut og innland. Kjent på det å klare seg helt alene i situasjoner jeg egentlig aldri har drømt om og det har gått bra, jeg har lært meg bedre å kjenne og vet at jeg er ganske tøff. Jeg har vært og er egentlig ganske syk men klarer mye på tross av det, men er lei av å ha konstant vondt et eller annet sted. Jeg vet at man kan male en flyktningleir med brukket arm og med en biceps med rift i.. Jeg har vært to ganger i samme leiren i Nord Hellas og skrevet derfra for #Debatt1 og vært som poteten og jobbet litt med alt der, grekerne ler av det norske utrykket “Jeg er litt som poteten, jeg kan bruker til alt” 😉 Men det stemmer fint på meg, jeg er tilpasningsdyktig.

Første turen holdt vi på å fryse oss fordervet, det var kuldeperiode i Hellas og det har ikke vært så kaldt på mange år. Jeg gikk konstant med ull og alt vann forsvant i camp og innimellom forsvant strømmen også, det setter ting litt i perspektiv når man er 170 mennesker som bor sammen og vi har ikke vann og alle må lage mat og bruke toalett, hygiene etc.. Vi desinfiserte camp hver dag med blekemiddel..

Når jeg var der i mai så var armen ødelagt og jeg passet best til omsorgsoppgaver og jeg passet et par veldig syke tvillinger. Ingen vet hva som feilte de, utrolig vondt å se på de, jeg passet de i 4, 5 time og jeg kunne ikke gi de noe å spise, da kunne de kveles.. Litt av et ansvar og de rykket til hele tiden og kunne ikke holde kroppen i ro. De var født frisk og ble syk når de var 7 år. Nå var de 13 år. Det samme skjedde med broren og han døde når han var 11 år.. 

Jeg ordnet med biblioteket og malte oppholdsrommet. Jeg hadde med 37.000 kr til utdanningsprogrammet og kjøpte inn div ekstra som de ikke hadde.

 

Rett etter at jeg kom hjem fra min første tur fra Hellas i januar så fikk jeg min Hylekoristkopp fra Agenda magasin og det føltes godt. Det føltes som om noen hører når jeg hyler som verst og at jeg innimellom hyler noe fornuftig. 

I februar jobbet jeg en del og ordnet med FAU og skoleting og begynte ny innsamling til ny tur 30/4 til samme campen og nå var det enklere å samle inn for nå visste jeg hva som trengtes mest og det var utdanningsmatriell og penger til å holde lærere på stedet.

Vi hadde en litt vond februar også fordi Stein Rune fikk kreft, utrolig nok gikk det bra. Men det var en tøff måned og jeg var reddere enn jeg trodde jeg kunne bli og når vi var på Ullevål og ventet på at han skulle få første cellegiftkuren og fikk beskjed om at han ikke trengte så reagerte vi hver vår vei. Jeg gikk rett ned i kjelleren av lettelse, da skjønte jeg hvor mye jeg hadde tatt meg sammen og han ble helt fantastisk glad naturlig nok og vi reagerte helt forskjellig, men vi var like glad. For en utrolig flaks vi hadde..

I mars kommer de idiotiske dusteduene, det slår ikke feil. De flytter inn i naboens tre som står rett utenfor soveromsvinduet mitt og de kan EN setning og de gjentar den ofte, at de ikke blir lei seg selv.. Ofte får de besøk av en fugl som garantert tar lykkepillen og det skjønner jeg jo nesten når han velger å besøke den tragiske dustegjengen og ikke minst hakkespetten og hans står igrunn og slått hodet i treet i noe som jeg tolker i ren frustrasjon over dustekompaniet som sier: Prhooo prhooo prhoooo og det er liksom det.. De kan ikke mer, de er så dum! 

I april var jeg veldig syk med mye anfall, jeg fikk et brudd i armen jeg ikke visste om før i juni og jeg riftet opp bicepsen som jeg heller ikke visste om før i juni så jeg bare kjørte på som jeg pleier, ikke lurt i det hele tatt. Det er vondt enda, konstant liksom. Men nå går jeg til en engelosteopat og jeg kan nesten rette ut armen igjen. Epilepsi er litt teit sånn for man vet aldri hvordan man har skadet seg og når jeg kom til legen første gang hadde jeg ramlet med ansiktet på et glass og det så ikke pent ut, men det var bare overflateskader heldigvis selv om det så litt drama ut. De plukket glass og jeg maste om armen..

30 april dro jeg tilbake til Thessaloniki og jeg leide verdens søteste AirBnb leilighet av verdens søteste husvert og det var nesten litt som å ha et hjem nr to, jeg ble lommekjent i byen og møtte masse fine mange frivillige fra all over og jeg møtte mange fine folk som bodde på Elpida Home og jeg bidro med mitt. Som sjef Costas sa, du er ikke frivillig du Marianne, du bare hører til her og da ble jeg rørt 🙂 Jeg fikk bidratt til tross for dustearm, jeg fikk hjulpet en familie som skulle til Norge, ordnet biblioteket, pusset opp og vært barnevakt, trøstet, klemt og lyttet. Viktige ting som betyr mye i det lille

Etter Hellastur nr to så bestemte jeg meg for å være mer aktiv i Gateteam Oslo og jeg ble twitter og Instagram ansvarlig. De har skjønt at jeg ikke kan dele ut noe annet en klemmer, jeg evner ikke å si nei og sette grenser, så jeg passer til å ta bilder og høre på historier og evt dele de videre. Det er veldig koselig å få være med der og jeg er med alle onsdager jeg kan 🙂

Vi har også fått oss båt, den heter Frank 🙂 Etter førstekona til Stein Rune, like greit så slipper han å rote med navnene og iom jeg er så glad i førstekona til Stein Rune også så er Frank et verdig navn på vår fine båt. Det er koselig å dra ut på småturer i den med kaffe på termos og sjokolade i veska 🙂

Frøken K og jeg har vært på Kiefer Sutherland konsert og hun var enig med seg selv at han bør fortsette som skuespiller, jeg var greit fornøyd 😉

Vi dro mange til Kroatia, storfamilie på tur, så koselig og vi møtte Frøken K med familie også. Kan nesten ikke bli bedre. Jeg tror nesten det er det beste stedet jeg har vært utenom Island. Sitte uti vannet å lese bok, helt magisk. Folkene, maten, stemningen og alt var bare kos utenom myggen.. 

Stein Rune dro i gang en fest hvor Frank (les førstekone) og Herman spilte og det var god stemning med alle godvennene, lenge siden vi har hatt det så gøy ute 🙂

I sommer var vi på stranden så fort vi hadde mulighet og bare ligge rett ut i sanden og filosofere og nyte akkurat der og da og tenke på hvor heldig jeg er, jeg elsker stranden! Elsker den!

Jeg fikk Carmina Burana billetter til jul av Stein Rune, men iom han dro før meg til Venezia så dro jeg sammen med Inger og vi kosa oss, magisk forestilling. Litt kaldt bare. Midt på natten etter dro jeg til Italia mens ungene var hos Pappa og Inger. Vi var der i fem dager og feiret Viggo sin 40 års dag med masse fine folk, kjempekos 🙂 Stein Rune og jeg hadde en dag inne i Venezia hvor vi til og med kjørte Gondol, det var merkelig stille. Opplevelse. Uansett, den turen var supergøy og jeg fikk en større forståelse for det å være DJ og man kan faktisk sammenlikne 4 djér som sitter og prater med de fire gutta i “the big bang theory” De er på samme detaljnivå og det er uforståelig og fasinerende å høre på og jeg var glad jeg hadde med meg mange bøker 😉 Vi var på strandparty og vi ble presentert alle DJéne ved navn og jeg som “the wife” 😉 Ja ja

I september hadde jeg bursdagsfest med mange av godvennene, så koselig. At man ikke gjør det oftere… Det er så koselig 🙂

Ny tur til Thessaloniki 15 oktober. Bodde i samme søte leilighet, hjem nr to 🙂 Denne gangen jobbet mot hjemløse flyktninger. Det var tøft, vondt.. Jeg samarbeidet med “Hope project”, “Help refugees” og “Soul food kitchen” Jeg fikk kjøpt inn mat, utstyr til å ha mat å levere ut, betalte strømregningen til Hope og kjøpt inn bleier til mange camper i Nord Hellas til 32.000 kr

Jeg var med å lage opptil 400 måltider om dagen som vi leverte ut to ganger daglig tre forskjellige steder. Til lunch: kald chai og til kvelds: varm chai. En ting er å se hjemløse voksne, det er vondt, men å se hjemløse ett og to åringer det er bare så hjerteskjærende grusomt og de har ikke nok av noe.. Jeg har ikke tatt det inn enda, ikke hatt noe debrief og ikke klart å føle så mye. Det er bare så vondt.. I camper er de realtivt trygge, det kommer helt an på campen såklart, men på gaten.. Der er det den sterkeste rett og jeg kan nesten ikke tenke på det. Er du fra feil land så har du ikke krav på noen ting.. 

Jeg avsluttet Hellasturen med å tatovere ungenes navn i oldruner på ankelen. Jeg har ikke planlagt ny tur enda, jeg må bli friskere.. Jeg hadde feber hele denne turen og bristet to ribbein natten før jeg dro hjem under anfall og jeg fikk et anfall utenfor leiligheten der og da sov jeg nesten en hel dag.. Så jeg må prøve ut de nye medisinene før jeg planlegger så mange nye prosjekter.

Året hadde jo ikke vært noe gøy uten noen VAMP konserter og det har hvertfall vært to, kanskje tre.. husker ikke helt 😉  En sammen med Nina på Akershus festning, den var helt magisk og en jeg bestilte som debrief etter siste Hellastur hvor jeg dro helt alene og det var også helt fantastisk såklart, den stemmen.. Tørker tårer hver gang

Her hjemme i Drøbak prøver jeg å hjelpe Simone en dame fra Romania som er alene med tre barn som bor hos hennes mor når hun er her. Amta, vår lokalavis har også bidratt med å lage to artikler og Simone sier det har hjulpet og flere ser henne nå og tør å prate med henne og hjelpe henne. Da nytter det 🙂

I januar skrev jeg i Bjørgboken (kalenderboka) min at jeg ikke skulle være med å arrangere Julemarkedet på Montessori, det varte helt til august. Da satt jeg igjen med hovedansvaret med min gode partner Camilla og det ble bra med masse godt samarbeid, såpass godt samarbeid og masse nye ideer at jeg har sagt ja et år til hvor vi blir to ledere. Hun som blir sammen med meg, tar over etter 2018 julemarkedet 🙂

Hele desember har jeg gjort Omvendt julekalender og det nytter, gir noe til noen eller noe hver dag. Litt for å bevisstgjøre og for å vise at det går an og at det nytter. Desember skal ikke bare være stress og mas men også en tid for å spre smil og glede og da kan man dele litt av det man har og det nytter 

Og i desember så jeg utenat jeg trengte det selvfølgelig at jeg har verdens flinkeste barn 🙂 Størsten som danser og som i år hadde 13 forskjellige roller i årets forestilling SOS Mars. Helt fantastisk! Og minsten som fikk utdelt speiderskjerfet etter innkjøring i høst, stor stas 🙂 

Julen har vært så koselig, vi er så heldig. Vi har alt vi trenger og mer til. Vi kan dele! Vi har masse familie og venner, vi får hilsner og kort, gode ord og tanker. Da er det fint å kunne gi noe tilbake og jeg håper at vi alle kan bli litt flinkere til det i 2018 for jeg vet at det nytter, så avslutter med dette målet for 2018:

Og det mener jeg helt til det kommer til edderkopper, der står jeg enda på at dødsstraff gjelder. Jeg har allerede begynt å grue meg til de dukker opp og skuler bort på juletreet innimellom.. I august forstuet jeg to tær  når en gigaedderkopp kom kravlende mellom tærne mine etter jeg hadde dusjet og jeg hylte som en gal og sparket nesten dusjkabinettet nesten til døde.. Det var en vond dag både psykisk og fysisk..Og det har vært mange episoder i 2017.. Jeg satser hardt på 2018 at de har funnet seg et nytt sted hvor de kan begynne sin jordovertakelse.. La oss alle be for det! Godt nytt år alle sammen <3

#Hellas #Epilepsi #Kreft #Frivillig #Gateteam #Elpidahome #Venner #VAMP #Kroatia #Oppsummering #Hylekorist #Godhetstyrann