“I nåken små sekunder, bara du. Det streife
Hjerta så ein fuglaving”
Jeg hørte på Hallo – Adjø i stad og tårene rant mens jeg satt på bussen og jeg klarer ikke å slutte å tenke på all urettferdigheten i verden, her hjemme, ute i verden.. Det er så fryktelig vondt å vite at andre har det vondt å ikke kunne gjøre så mye annet enn å skrive om det å håpe at andre også vil gjøre noe med det. Jeg skal reise ut for å hjelpe i flyktningleir og jeg tror Lesvos denne gangen, jeg må bare bare vente til jeg er litt bedre.. Jeg har vært syk siden nyttår. Nå er jeg mer til belastning enn hjelp..
Hallo -Adjø:
https://www.youtube.com/watch?v=lpKMJLHkciw
Jeg vet at denne teksten ikke er ment til det jeg tenker jeg på, men mens jeg hørte og tenkte på alle mine korte flyktige møte med forskjellige mennesker på mine reiser, jeg har vært fire ganger i Hellas i flyktningleire og hjulpet hjemløse mennesker, flyktninger fra mange forskjellige land og grekere.. Mennesker i nød, mennesker som må starte på nytt, som må svelge stoltheten, som må leve på vent mens de håper på et bedre liv, mennesker som bare har håpet igjen. De har ikke trygghet lenger, de har ikke nok mat til seg og familien, enkelte tør ikke sove pga at de kan bli ranet og barna kan bli utsatt for overgrep.. Det er realiteten i camper i dag i Europa og andre steder er det enda verre. Mitt hjerte brenner mest for Syria, det har det gjort siden krigen startet i 2011 og like lenge har jeg grått med de. De har ikke mye håp igjen heller, de venter bare på når de skal dø, eller når barna skal dø..og begynner litt å miste håpet med tanke på hva som skjer og skjer og skjer på vår vakt. Jeg skjønner ikke hvorfor vi kan tillate at denne krigen har pågått så lenge. Sønnen min sa her om dagen når vi så på nyhetene at jeg håper alle får flyktet der fra, vi så fra Øst Ghouta, jeg også ønsker det. Men så har jeg møtt mennesker på flukt og det er skrekkelig enkelte steder.. Nå i Camp Moria på Lesvos er de hvertfall over 7000 mennesker og de kommer mat til 1000 mennesker to ganger om dagen, det sier seg selv at det ikke går opp. Ingen kaster søppel, ingen vasker toalettene. I enkelte telt har de ingenting, ikke tepper engang, ingenting… Og de er fra overalt og ingen slipper inn. Jeg vet dette for min venn har vært der og sett dette med egne øyne, hun snek seg inn om natten og dokumenterte. Jeg har også lest fra en utenlandsk journalist som har snakket bl.a med livredde fedre som ikke tør å slippe barna ut av teltet i redsel for voldtekt og overgrep. Dette skjer på vår vakt, en camp som vi støtter. “hjelpe de der de er”… Og båtene kommer og vi gjør ingenting. Ingenting…
https://www.facebook.com/kristina.quintano.5/posts/10154990397876087?pnref=story
http://deredactie.be/cm/vrtnieuws.english/News/1.3134014#
Vi skal ta i mot 700 flyktninger fra Syria i år, 700 heldige utvalgte håndplukkete flyktninger. Jeg ønsker de velkommen av hele mitt hjerte, men vet at de får det tøft her også.. De skal begynne på nytt, de skal starte nederst på rangstigen, de skal lære språk, skikker, valuta, tradisjoner osv osv. Vi kan bare tenke oss selv om vi måtte ta ungene under armene med en plastpose og sette ut på en livsfarlig ferd å rømme til Iran og tilpasse oss. De hadde ikke vært lett.. Det er ikke lett å flytte til et annet land selv om det er vestlig, det er mye vi må lære der også.. Jeg skrev akkurat til noen på Twitter at jeg aldri kunne vært på stortinget eler vært politiker.. Jeg er grenseløs, handler utifra følelser og kan ikke diskutere særlig godt, men mener utrolig mye.. Egentlig en dårlig kombinasjon.. Bare mens jeg har skrevet dette har jeg allerede rukket å tørke tårer over han gutten i India på “Redd barna” reklamen og alle de hjemløse barna som bor alene, barna i barnehjem i Russland, de som bor på gaten i Oslo, traffincingofre som går konstant livredde og mister litt og litt mer av verdigheten sin hver dag, kyniske mennesker som lurer andre, fattige norske barn som ikke kan følge opp det som forventes av de, barn på flukt fra krig, barn som lever i en frykt hele døgnet og er på vakt for når neste bombe faller og om de skal dø i dag eller noen i familien skal dø, de som bor i USA og er fattige og ikke har krav på noe, systemet i England som gjør at folk dør på vent og alle de jeg ikke har husket på nå, de har jeg dårlig samvittighet for. Jeg tror ikke vi vet hvor utrolig heldig vi er som er født i dette landet og får hjelp når vi trenger det stort sett.
Lytt, Elias sang, Lars Bremnes:
https://www.youtube.com/watch?v=01NwsLutuRI
Prisoner on the road, Sivert Høyem:
https://www.youtube.com/watch?v=c-0jy3iCB8U
En sa til meg en gang at det må være grusomt å være deg og innimellom er det absolutt det, bare det gå til jobb i Oslo å se alle som sitter på gaten å ikke kunne hjelpe alle, det er vondt men jeg, bare meg kan ikke hjelpe alle.. Jeg bekymrer meg stadig likevel for både de som trenger og ikke trenger.. Jeg er litt håpløs! Men sammen kan vi alle gjøre litt.. Jeg smiler og hilser på alle, viser de respekt og enkelte benytter da sjansen å løpe etter meg og det er fryktelig å si nei, mens andre smiler og hilser igjen. Jeg kjøper =Oslo og er med Gateteamet når jeg kan, jeg hjelper Simone i Drøbak så mye jeg kan og jeg reiser ut når jeg kan og støtter Flyktninghjelpen når jeg kan. Og støtter enkeltsaker når jeg kan, vi må prøve, vi må ikke gi opp og hvis flere prøver så får vi et varmere samfunn og det nytter. Velg din hjertesak og gjør noe
Lytt, Københavnerkneipe Kari Bremnes:
https://www.youtube.com/watch?v=9D72s5b5P-U
Hvis du gir noe videre, så blir flere inspirert og vil gi noe videre og så nytter det. Legger ved sanger underveis, de øker forståelsen og setter seg i hjertet ditt..
#Flyktninger #Syria #Ghouta #Urettferdighet #verden #HalloAdjø #Eliassang #prisonerontheroad #gateteamOslo #flyktninghjelpen #reddbarna
Camp Moria:
Også kjent som masa og Hylekorist:
