Sutre, pelle, klage og putre… I rekken av luksusproblemer vi har her i Norge så opplever jeg et akkurat nå.. Jeg misliker, på grensen til hater å sitte på telemetri og har kvinnet meg opp i hele dag til at dette går bra, dette går KJEMPEBRA Marianne, går så bra så. Men det gjorde ikke det med en gang.. Jeg begynte å gråte umiddelbart når jeg så den sykesenga og visste at her sitter jeg fast i 3 døgn.. Helt fast faktisk! Og ikke bare det, man ser helt jævlig ut i tillegg og nå har jeg skjønt hvor for jeg sier at det går så bra hele tiden og det er fordi alle sier stakars til meg og det hater jeg ihvertfall. Egentlig så hater jeg ingenting for ordet er grusomt, men dette er på grensen (og edderkopper selvfølgelig, alle som er like smart som meg bør føle det samme der synes jeg 😉 Neida, joda! Uansett, når jeg begynner og gråte så skal selvfølgelig trøste og sier men, stakars deg deg da, uff da, dette er ille og da må jo jeg si det går bra, kjempebra.. og da er vi igang igjen 😉 En presterte faktisk å si, men er du ikke glad for å være her? Hallo, hvilken planet er du fra tenkte jeg ondt umiddelbart, men hun mener selvsagt at vi er heldig som har muligheten og der er vi enig. Men jeg har så lyst at alle de som jobber med dette skal få lov å sitte sånn her i noen timer, ikke i tre døgn som oss vanlig dødelig for da snakker vi ressursbruk. Men en stund.
Jeg hadde heller reist på turistklasse med et kjipt flyselskap og vært på havnen i Athen, i Idomeni eller på Lampedusa enn å være her. Jeg vet at jeg sa i forrige blogg at jeg gråter for alle og det er en ting, men å gråte for seg selv er noe helt annet og det skjer vanligvis ikke. Jeg er jo tøffere enn toget (helt til vi snakker om edderkopper igjen, men igjen jeg mener det handler om sunn fornuft) Kristina som jeg jobber sammen med i “Refugees welcome to Drøbak” og Volunteers pleier å si til meg: Skal du grine igjen nå da 😉 Men som sagt da er det for andre ting og ikke meg selv og mitt liv. Jeg har det fint jeg, stort sett bortsett fra de tre neste dagene. Livet er skikkelig kjipt akkurat nå og på toppen av all negativiteten så skal jeg dele rom. Hun er sikkert superkoselig, jeg har bare ikke blitt sosial enda. Det tar litt tid i dette teletubbie kostyme.. Tror jeg er mest lik den lilla 😉 Har ihvertfall fått sangen på hjernen etter de spente på meg utstyret som dere ser øverst.. (Tinky winky, Dipsy, Lalah, poo. Satser på at flere får den på hjernen 😉
Jeg ser litt alien ut. Men øver meg på og ikke ta meg selv så utrolig høytidelig så hvorfor ikke dele. En jeg kjenner godt sa en gang: “hvorfor lide i stillhet, da er det jo ingen som hører deg” og når det gjelder telemetri så er jeg enig, absolutt noe å klage over, helt grusomt 😉 I den grad luksusproblemer er grusomt..
Jeg skal snart bli den krampeoptimisten jeg er, hjelper å frustrere litt. Hjelper å bare si at dette er kjipt med det går over. Snart er jeg dypt inne i en bok evt en ny serie på netflix. Kanksje jeg skal se Dexter en gang til bare for at han er så bra. Kanskje!
Jeg er ihvertfall ferdig med å gråte, selv om jeg føler meg litt som en skuespiller i Gjøkeredet.. Venter bare på “Medication time”.. #Jadda
Jeg slipper løs på torsdag og gleder meg til det og enn så lenge så overlever jeg nok sånn bare for å være litt dramaqueen 😉
Her som frittgående.. Ja, jeg hører meg selv 😉
#Teletri #SSE #epilepsi #Horribelt #Skrekkelig #Grusomt #Luksusprobleber #3døgn #SkalNokOverleve #Dexter #Netflix #Bok #Osv #Etc 😉
Morsomt skrevet og kan delvis sette meg inn i det, selv om jeg ikke har hatt den form for undersøkelser.
Lykke til 🙂
Takk 🙂 Begynner å kjede meg forderva snart, men som sagt luksusproblemer 😉 Slipper fri i morgen #Jippi