Tordenvær i februar, eller egentlig ikke da. Men uvær i hjernen.. Hadde clusternafall på søndag sånn koselig lite et og mandag var ok, var bare innom legen en tur i går for jeg fikk ikke puste for noen dager siden og er hoven ved brystkassen. Så legen sa jeg hadde fått en karamell på karamellen dvs at jeg hadde ramlet på nytt og slått meg ca der det allerede var en brist og det skaper en del vondt og han sier: Du må regne med et par måneder og la smerten bestemme hva du kan gjøre og han vet jo hvem han snakker med og jeg lar jo aldri smerten bestemme, jeg overkjører den følelsen alltid og det straffer seg jo og på bussen hjem fra jobb i dag så begynte det med tordenvær i hjernen i dag og jeg var flink og la meg rett ned med nesespray når jeg kom hjem, det funket ikke. Toppet det med noe realt smertestillende og det hjelper heller ikke annet enn at jeg sovnet litt, men det er litt vrient å sove i stua når det bor andre her og jeg er så himla teit at jeg orket ikke å forflytte meg til soverommet og så vil jeg jo liksom være litt tilstede for ungene.. Dvs jeg sover på sofaen og svarer litt i tåka, men de er dessverre vant til at enkelte dager så er jeg typ bortreist og klarer ikke å være årets mor selv om jeg så gjerne vil. Jeg valgte å skrive litt for å prøve å holde meg våken til alle er hjemme og jeg kan låse døren for natta. Jeg skal “hoppe” i dusjen, men det er merkelig nok ca 4,5 mil inn til badet. Det virker hvertfall sånn og hopping tror jeg kanskje ikke er optimalt i dag eller forresten alle andre dager heller. Typ uelegant
Så jeg er ferdig karamellisert for en stund håper jeg, skal igjen “ta de med ro” og så “lytte til kroppen” å Herreguuuud, det finnes ikke noe verre setning!
Jeg er lei av meg selv, akkurat nå sånn skikkelig. Det er et ben som fungerer optimalt, resten er litt på halv tolv pga div skader. Hadde jeg vært en hest så hadde jeg blitt salami. Og jeg liker ikke salami noe særlig engang, jeg tror ikke jeg hadde blitt noen god salami da.. Litt sånn dvask dansk type ser jeg for meg på konstant halv pris 😉
“Salami ala Marianne med pepperkant” eller kanskje “Pikant Marianne med et hint av apoteksmak” som sagt: 50 % 😉 Tror ikke Reitan gjengen hadde slått til på dette tilbudet egentlig.. Det er verste av alt at når jeg skriver dette så ser jeg for meg hvordan det ser ut liksom, hjernen er underlig. Min er typ litt for underlig og hvorfor kan ikke hjernen og jeg være litt mere team liksom, jeg er en innmari god teamarbeider. Jeg er en ræva sjef, men god i team, så hvorforrrrr kan vi ikke gjøre det vi er god på. Jeg synes ikke hjernen er en god sjef heller, den har en del psykopatiske trekk synes jeg. Hver gang jeg tenker at nu går det veien og dette går jo bra, så hopper hjernen ut av sitt gode skinn og bare: Nehei, tulla her har du litt gøy å ta tak i. Hvorfor ikke liksom. Den digger å ødelegge. Dustehjernen! Skulle ha meldt den inn til noe HR eller fagforbund e.l, men psykopater for man ikke så lett has på 😉 Dere ser jo bare hva den for meg til å skrive.. Herregud! Jeg går og legger meg jeg, det er en ny dag i morgen med masse koselig, så jeg har tenkt at cluster og epilepsi for holde seg borte i natt og i morgen, da får jeg heller være litt trøtt 😉
Så natta fra Smertestillendelaila, Sutresiri, Bitreberit, Clustersatan overkaramellisert brist og rift grunnet en litt for eplekjekkEpilepsi, IGRUNN
Illustrasjon, psykopathjernen:
#Epilepsi #Cluster #Hverdag #Kronisk
