Nesten Rett etter anfall bilde, pil opp!

I går var en dustedag! En idiotisk søndag hvor jeg bare ville ligge i hengekøya og hate litt eller litt mye egentlig. Det var grunn lett for alle i hele verden gikk tur forbi huset vårt i går, noen banket i stein, unger skrek, voksne skravlet og hvorfor i allverden skulle de liksom forbi Slyngveien. Vet de ikke hvor bratt den er? Hæh, saklig! Jeg var i grunn enig med ungene som skrek, det hadde jeg gjort i går også hvis jeg måtte ha gått opp den bakken 😉

Headsett tenker du, nehei det går ikke når clustersatanihelvete klorte seg fast, da nytter det knapt å ha på briller, men i går nyttet ikke det heller. Jeg var grunn sint og sur hele dagen og snakket egentlig bare med mamma tidlig på dagen og mannen senere på kvelden og han kunne jo få litt kjeft når livet var såpass teit som det var igår. Delte gleder og delte smerter tenkte jeg og var litt sur i telefonen. Satser på at han tilgir meg

Hadde to eller tre, husker ikke lenger epilepsi anfall på natten, så i mellom, i mens og grunn hele veien så var cluster anfall av og på. Ingenting hjalp. Og det nyttet egentlig ikke å sette ting i perpektiv heller, det var bare utrolig innihampen dust.

Har time his nevrolog to dager før jul, hadde egentlig i september. Men etter den runden på Kirkenes sykehus så orket jeg ingenting en stund. Så jeg utsatte alt fra MR, nevrolog og SSE helt til jeg kom på at de har gitt meg opp til det kommer nye epilepsimedisiner. Joa, det er ufattelig stilig å være et interessant medisinsk tilfelle (Kraftig ironivarsel her)..

Men jeg jobber om dagen og det er så gøy, men jeg må porsjonere ut alt jeg gjør da. På jobb, dvs: rett hjem. jeg hadde til og med Kari Bremnes konsert billetter, men det måtte jeg avlyse for det ble for mye. Så det er en del delegering oppi hodet mitt og hva jeg kan og ikke klarer 🙂 Akkurat nå er jobben viktigst for det er så himla gøy å være på jobb og jeg elsker det 🙂

Noe av det beste jeg vet med helger er å sette meg til med en god bok og lese ut hele i løpet av dagen og så starte på en ny på søndagen. Etter hjernerystelsene i januar så klarer jeg ikke å lese mye av gangen, det ligger et slør foran øynene og det gjør vondt både i hode og i øynene. Akkurat dette er faktisk en liten sorg, for det å sitte å holde i en bok er en av de beste tingene jeg gjør. heldigvis har jeg funnet lydbøker, men det er ikke helt det samme. Sitte på kafe feks med en lydbok føles litt rart 😉 Jeg har ikke sluttet å lese det erfare uvant at jeg må bruke så lang tid på en bok. Men jeg klarer jo å lese, så jeg skal ikke klage så ekstremt mye over at jeg får glede meg over en bok lenger enn noen timer egentlig.

I dag er jeg blid igjen, nesten hvertfall. Har vært hos den fasteste fastlegen min og det tok gode 40 minutter og vi gikk gjennom en del, jeg rakk en som minutters kaffe med min fine Kristina. Det er fluktfestival til helgen og jeg er så heldig å få hjelpe til der. Og jeg har vært hos min verdens beste mamma og spist grell soppsuppe og god gulrot kake. Så ikke så verst dag altså. I morgne skal jeg på biblioteket og hente “ondskapens hotell” bare for å sove enda litt mindre enn det jeg allerede gjør 😉

Bilde under er det en på twitter som har laget, jeg synes det ble stilig helt til min litt for overærlige mann sa: “Du ble så langnebbat” og dermed seg jo jeg også bare nesa. Nordlending altså, det er bare å tåle det. Når man har vært sammen i over 20 år er det tydeligvis slutt på de beste komplimentene. Langnebbat der altså..

Peace out og ønsker alle en fin mandag forhåpentligvis uten hodepine, jeg tror jeg har tatt alles. Hvertfall kjentes det sånn ut i går. Og beklager at jeg innimellom er en skikkelig dårlig venn, jeg satser på å bli kvitt alt dette etter overgangsalderen og bli: Årets mor, årets fru og årets tante og venn. Vi krysser fingre i kor <3

#Epilepsi #Clusterhodepine #Dusteopplegg #Bråk