Marianne versus Energi: 0 – 1
Marianne versus Epilepsi 0 – 12
Marianne versus Cluster 0 – 28
Marianne versus forslått kropp 0 – 3
Marianne versus eleganse i alle disse situasjonene 0 – 799
Synes #Nemi beskriver det godt her.. Jeg fant det på Twitter, husker ikke hvem som la det ut, så jeg mener ikke å stjele altså!
Jepp, en “gøyal” uke er nå avsluttet med et brak bokstavelig talt. Tordenvær betyr anfall og mer anfall og tilslutt andre typer anfall.. Dette er søndagen sin det, gud bedre! Men hele uka har vært energiløs og viljen er god og derfor har alt gått på et vis 🙂
Så jeg trenger litt prinsessefølelse, det trengs:
En hel dag på sofaen denne uken, tven prøvde å forklare meg to ganger at nå må du slå av, du kan umulig se lenger nå. Fy flate, tven er blitt uhøflig på sine eldre dager. Dette huset er ikke bygd for hodepine, fryseren durer høyt, varmepumpa bråker og som størsten sier: Det er ingenting som er stille i dette huset, ingenting. Ikke bare det, vi har ond sjampo, i går etter jeg hadde dusjet ut av saltvann og prøvd største sin nye sjampo så forbannet jeg henne resten av dagen for overforbruk av parfyme og satt og hisset meg opp over det og så snudde jeg på hodet og der var den sterke lukten igjen, så var det mitt nyvaskete hår som ga meg mer hodepine og nå må håret være stramt oppsatt som heller ikke er gull for hodepine. Herregud, ja! Jeg leser meg selv 😉
På torsdag skal jeg på Ahus til hodepine-spesialist, en ny en. Men kanskje det er smart med en som kan se ting i nytt perspektiv. Akkurat nå høres koma ut som en fristende tilstand hvor ingen klokker tikker, eller naboer som skravler hele natten, sure frysere eller Tigern som gauler og klenger 😉
To dager har jeg vært på stranden og badet masse! Jeg tror ikke det finnes en bedre følelse enn å ligge rett ut i sanden og så bade masse.
Men plutselig sier kroppen, hallo: Hadde du glemt at du har vondt i hodet, sånn innmari liksom og da er det bare å komme seg hjem og sette sprøyter og der sovner jeg jo på sofaen. Jeg er typ drittlei medisiner som gjør at jeg blir sliten og sløv, men det er bedre enn å skade seg. Jeg har bedrevet akrobatikk i natt under opptil flere anfall og jeg tror ikke jeg har slått meg så innmari, men jeg føler meg litt som Agda 84 år som havnet under en dampveiervals. Skikkelig utslitt og det føler som det sitter en øks i hodet som sender ut pulserende smertebølger som om noen står bak meg og vrir på øksen (Ikke for å overdrive altså, men cluster er noe ræl ) Smerte ikke noe gøy i grunn, spesielt når den er sånn at man eller jeg da har lyst å flytte den over til andre steder. Jeg har skrevet før at det virker logisk å ta ut øyet og putte inn en isbit istedet 😉 Men ser for meg at i det lengre løp, så finnes det ikke noe god løsning. Øyet som smelter, våt i blikket 😉 Nei, det blir bare rot tenker jeg. Men det er litt fortvilende når ingenting hjelper. Morfin tar bort toppene, men det har jeg ikke. Så bare å bite tennene sammen mellom anfallene.
Jeg har jo ikke vett til å stoppe å kose meg når jeg er ute. Jeg elsker å være ute og spesielt på stranden. Det er mitt absolutt favorittsted. Sånn i hele vide verden 🙂 Og det er så himla kjedelig å være fornuftig pg gjøre det beste hele tiden. Jeg tror jo innimellom det beste å gjøre ting man føler sterkt for og gjøre ting som gjør meg glad. Dette har jeg fått innprentet av verdens beste søster og nå begynner jeg å bli flinkere til å gjøre ting som gir meg glede og det er alt fra å høre på Misjonen til å se på x-files, dagdrømme, lese bøker og henge med verdens fineste ungdom, dvs selvsagt si mine egne <3 De er himla bra mennesker som jeg er så stolt av bortsett fra dårlig valg av sjampo 😉
Bilde fra et begynnende anfall fra en annen “god periode” Beskrivende!
Som sagt:
Marianne versus Cluster: 0 – alt for mange
#Clusterhodepine #Epilepsi #Nemi #Au #Sutresara #Kløneklara #Vondtihodet #Sterkiviljen
