Jeg har tygd på dette en stund, lenge før #JegHarOpplevd kampagnen på #SoMe! Jeg har vurdert, skal jeg dele, skal jeg ikke! Jeg landet lenge på at det skal jeg ikke! Men en del av meg tenker at jo flere vi som forteller jo flere kan det hjelpe! Vi er desverre for mange som har opplevd overgrep og trakassering! Jeg skrev ned min opplevelse for ca 1 år siden for at jeg skulle bearbeide, men jeg skjemmes ennå…

Uansett: Tanker fra to overgrep:

Følelesen av å bli overfalt er tøff å beskrive, jeg er blitt det to ganger og det var helt forskjellige følelser involvert.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

!.gang jeg ble voldtatt var jeg 12 år gammel og på vei hjem fra en venninne, jeg ble dratt inn i skogen ikke så langt hjemmefra og helt ærlig husker jeg ikke alle detaljer, jeg husker å bli truet, følelsen av å være maktesløs, i en annens vold i en annens vilje! Jeg kan ikke huske så mye redsel, jeg tror jeg var lamslått! I ettertid har jeg forstått at det var en fullbyrdet voldtekt som det kalles på fagspråket! Jeg forstår at man må ha fagspråk for å distangsere seg fra de personlige hendelsene, det ville blitt for tøft! Jeg skjønner det. jeg har også distangsert meg fra hele opplevelsen, jeg husker det svarte blikket, jeg husker ordene som sier «ikke gjør motstand» Jeg husker den turkise shortsen som jeg elsket som jeg har kastet når jeg kom hjem, jeg bare husker ikke hvor? Jeg husker at mamma skjønte at det var noe, men jeg ville ikke svare, det ble for stort! Jeg la meg, sovnet bare tror jeg og morningen etterpå bvar barndommen ødelagt og jeg husket ikke hvorfor! Hjernens utrolige mekanisme -fortregning!

Jeg vet ikke hvem dette er, kanskje jeg har sett han i ettertid, men ikke husket det, ikke kjent han igjen..! Vet ikke, det ble for mye å ta innover meg selv når jeg var 12 år, ikke klar for å ta det innover meg! Jeg stilte meg uforstående til hele hendelsen, dette ble en situasjon jeg ble dratt inn i fordi jeg var på helt feil sted på det tidspunktet..Jeg har ikke så mange vonde minner fra dette, bortsett fra følelsen av å bli umyndigjort ovenfor seg selv og bli fratatt makten over sin egen kropp..Men ingen traumer tror jeg annet enn å være redd for skogen, man vet desverre ikke hva som skjuler seg der, kan si det med erfaring!

Dette ble fortrengt i 3 år, jeg ble 15 år og var på fest! Drakk meg full, hadde ikke kontroll! Jeg flørtet med en mann, jeg husker det ikke! Det jeg husker er at jeg kjemper plutselig mot to overgrep, det ene når jeg var 12 og dette som skjedde nå som jeg var 15 år, det skjer igjen! Jeg ropte og skrek om hjelp, men ingen kom, ingen tok dette på alvor, de andre på festen skrudde opp musikken for at jeg bråkte! jeg ropte nei nei nei og jeg vil ikke og ble holdt fast og fikk beskjed om at dette ville jeg like mye, jeg ville ikke, jeg ba, jeg tryglet! Men ble tatt med makt og tatt brutalt! Jeg følte meg skyldig, jeg føler kanskje ennå litt skyld, jeg var tross alt full, kanskje jeg hadde lurt han! Han klarte å få meg til innse at det var min egen feil, man må finne seg i å bli holdt med makt og voldtatt fordi å si nei i fylla det gjelds ikke, det trenger man ikke å ta på alvor! Jeg skjønner jo det når de andre 20 mennenskene på festen skrur opp volumet så denne mannen skal få «arbeidsro»..

Det verste av alt at jeg skjemmes ennå?jeg skulle ikke ha drukket, jeg må ta en del av ansvaret!

Det er blitt vanskelig å si nei, ingen vil høre på det alikevel! det som er så tragisk er at dette er snart 25 år siden og at dette ennå sitter i kroppen, jeg er livredd for å sende ut feil signaler for hvis det blir misforstått så kan jeg takke meg selv!! Jeg leser amnesty sin nye kampagne #NeiErNei og synes det kjempetrist at vi må ha kampagner for at folk skal forstå at sex uten samtykke er feil..ennå tenker 1/3 av landets menn at mye av dette er jentenes ansvar, vi må kle oss tekkelig og ikke fristende, vi kan ikke gi menn falske forhåpninger i tilfelle vi ombestemmer oss og ikke vil alivel, da er vi synderen!

Nei er nei uansett tilstand man er i , jeg forstår det fornuftig sett, men følelsene skjønner ikke det! Jeg gremmes og får virvler av smerter ned i magen når jeg tenkte på det som skjedde, jeg har lyst å kaste opp! Bare den setningen som gikk igjen mens dette foregikk :Du vil dette like mye..jeg ville ikke det! Jeg ropte fortvilet på hjelp og prøvde virkelig å kjempe meg løs, men han var for sterk, for bestemt og jeg skjemmes! JEG SKJEMMES for noe jeg egentlig ikke har gjort, men det føles sånn!! Den verste totale skamfølelsen var når jeg ble irettesatt etterpå for å lage mye styr og alle mente jeg måtte ringe han å si unnskyld?jeg gjorde det, jeg sa unnskyld for at jeg ble voldtatt! Den eneste følelsen jeg kan beskrive det med er patetisk, jeg er patetisk, jeg skjemmes! Han tok i mot unnskyldningen , det var greit sa han! Det tok år før jeg kunne erkjenne at dette var et overgrep, jeg er uten skyld her, men jeg klarer ennå ikke å ta det innover meg fordi jeg var full!

Jeg drikker aldri mere, jeg kan ikke tillate meg selv å miste kontrollen, noen kan misforstå – 

Det gjør vondt…

Men det er ikke håpløst!