Noen ganger har jeg skikkelig lyst å klage, tenkte på det når jeg lagde middag i dag: faen jeg er lei av å ha vondt i hodet, jeg er så møkkalei av å våkne opp sliten, lei av å ta medisiner for at dagen skal gå opp, Det føles så innihelvete noen ganger. Så tenker jeg, kjære vene hva er det  jeg klager på, livet er jo stort sett fantastisk, jeg må bare posjonere det ut litt. Jeg er så heldig opp i alt jeg har lyst å klage på! 

I går møtte jeg en av mine sjelevenner, hun møter jeg veldig sjelden, men når vi møtes så er det så fantastisk. I dag møtte jeg en god venn for å ta en kjapp kaffe og fire timer senere satt vi enda på kafe og løste verdensproblemer. Det kalles å være priveligert. Jeg har så mange gode folk rundt meg, jeg er så utrolig heldig. Utrolig heldig 🙂 

Denne uken har vært så annerledes, det er så tomt her hjemme etter vi mistet vår vakre lille Lucifer, han var jo litt som en hund når han kom mjauende når vi kom hjem og nå er det ingen som møter meg når jeg kommer hjem.. Det er uvant, han var en høyst elsket og høyst uvanlig katt med utrolig mye personlighet. Vi savner alle sammen og er utslitt av å gråte. Men vi takker for de tre årene vi var så heldig å få han han, vi er takknemlig for det <3

Siste dagen med Lucifer <3

Jeg er fedig på sykehuset for denne gang, men er “så heldig” å skal tilbake i april/mai, jippi liksom men igjen må tenke positivt og tenke “Åhh Sååå heldig jeg er som har muligheten” 😉 Skal øve litt mer på den så høres den ekte ut 😉 Lover! Skikkelig.. Det går jo bra, kjempebra!

Om 18 dager drar jeg til Lesvos, jeg drar alene ned og møter Kristina der nede. Jeg føler at det er rett å skulle dra dit nå. Jeg har noe å bidra med og det er viktig å kunne hjelpe. Vi samler inn sokker, ull og brødposer som vi tar med til stranden og Camp Moria. Vi skal være på Refugees welcome to Drøbak lageret på søndag og hver gang vi er der så kommer det folk, hver eneste gang. Det er helt utrolig hvor stor givergleden er her i Drøbak og hvor mange positive tilbakemeldinger vi får. Jeg blir så glad!

De fleste rundt meg synes det er litt skummelt at jeg skal dra, men de fleste skjønner at jeg må og støtter meg i det. De fleste sier, det er jo deg, selvfølgelig skal du det, vi skjønner hvor viktig det er for deg og da blir jeg takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt. De ber meg selvsagt være forsiktig, men de prøver ikke å begrense det jeg må. Og mange er redd for meg, men jeg er over 40 år nå og bestemmer selv 😉 Staheten lenge leve. 

Mannen sier ikke så mye, han forstår, han vet at jeg drar og han støtter. Barna mine vet at vi må gi videre av det vi kan og synes det er fint at vi kan hjelpe folk på forskjellige måter. Minsten var helt klar på at en av de som står i Drøbak og selger “Folk er folk” kunne jo bare flytte inn til oss og synes jeg var litt kjip når jeg forklarte at det går nok ikke. Men han skal virkelig ha for nestekjærligheten sin, jeg blir stolt <3 Størsten også, finner frem ting vi kan gi videre og deler av seg selv. Mine små/store gull <3

Vi trenger fortsatt støtte til å få tatt med mest mulig til Lesvos og vil du være med å bidra, så er info her:

VIPPS: 92061186

KONTONR: 5183 10 98655

Vi gir direkte til de som trenger <3

Ønsker alle en fantastisk helg og husk du kan gjøre en forskjell og se etter det som er positivt 🙂

#PayItForward  #PayAttetion #Lesvos #RFWD #Cluster #Epilepsi  #AllLivesMatters #Peace