#WithSyria, enda! Jeg gir ikke opp

Dette året har vært steintøft, innholdsrikt, mye inntrykk, mange skiller, mange nye vennskap, møtt utrolig mye fine folk, mistet noen folk underveis men mest av alt sitter jeg igjen med mye mer kunnskap og jeg slutter ikke å la meg engasjere på hva som desverre skjer ute i verden. Jeg begynte å rope i 2011 om Syriakrigen, jeg fortsatte og fortsatte og ifjor sjedde det en enorm endring hos alle og det skjedde så mye positivt og mange ville hjelpe og Aylan ble et bilde på hele flyktningsituasjonen, hele Norge og store deler av Europa var villig til å strekke seg langt for å hjelpe.. Men så skjedde det en endring tilbake.. Grensene ble stengt, flere og flere begynte å fortelle oss at vi kan jo ikke redde “hele verden”, vi har jo ikke plass “til alle” etc osv. Men vi har plass til mange og uansett så må vi trygge de som er på flukt allerede og lage trygge veier gjennom Europa. Vi kan være tilstede underveis og helst av alt så skulle vi ha fått slutt på grunnen til at folk flykter, men selv jeg skjønner at det er fryktelig komplisert og det er ikke lett å forstå alle grupperinger som står mot hverandre i f.eks Syria.. Det er ikke bare Assad regime.. Det er IS og mange forskjellige opprørsgrupper osv. Men politikk er ikke min sterke side, da får jeg heller hjelpe til der vi kan og når vi kan.

Man kan føle seg maktesløs når man ser uendeligheten av katastrofen, men man må bare brette opp ermene og ta et steg av gangen

Å det er så viktig å huske på <3 I går fyllte vi opp biler fra lageret og den ene skulle til Oslo og til fattighuset hvor mye var merket en mann som en annen mann hjalp og tenk hvor mye det betyr for den enkelte at noen er villig til å kjempe sammen med deg. Den andre bilen skulle til “mange Bekker Små” og skal til Libanon og hjelpe kalde barn og voksne til vinteren som kommer. Der er det også mennesker på flukt fra krigen, de bare kommer seg ikke lenger.. 

Der er også “vi” tilstede, og med vi som mener jeg Kristina og “Teachers Without Borders” Hennes fantastiske prosjekt som gjør at barna har en litt lysere fremtid og en litt bedre hverdag hvor de får lære som ofte er deres høyeste ønske, kan lese om det her:

https://www.facebook.com/Teachers-Without-Borders-Norway-1044870258926205/?fref=ts

Det gir håp <3

Vi har ikke gitt opp, vi hjelper her vi kan i nærområdene og folk som kommer hit og vi reiser ut når vi kan. Jeg håper på å få reist i høst nedover enten til Hellas eller til Libanon og være og ikke minst lære. Jeg lærte utrolig mye den uken jeg var på Lesvos i vinter og møtte utrolig mye fine folk som har fått livene sine snudd oppned.. “Prisoners on the road”

http://epilepsi2509.blogg.no/1456732735_prisoners_of_the_road.html

Disse inntrykkene vi gråter av fra sofakroken og dette er to barn som har fått livene sine ødelagt, tenk da på alle de barna du ikke har sett bilde av, de som er ødelagt, traumatisert, drept, lemlestet og har mistet noen.. Du kan hjelpe, du er viktig, du kan bidra <3

Vi roper opp om urett, vi står i solidaritet med Syria, med andre land som er i krig og med folk på flukt..

For tre år siden i dag så sa Abid Raja: “Du, jeg og verden gråter” på en demostrasjon i solidaritet med Syria. Det har ikke blitt bedre, vi gråter enda, men vi har ikke gitt opp

Vi gir ikke opp!!

#Syria #WithSyria #SyriasChildren #SyriaChrisis #Aylan #Omran #Fred #Payitforward #Payattetion #Gjørenforskjell #Detnytter

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg