Og det vil jeg ikke, Jeg drar heller frivillig på valgkampskampanje for Donald Trump enn å bli lagt inn på Ahus tror jeg.

Du vet den synkende følelsen du får i magen når du føler at noe kjipt melder seg. Den kommer alltid når jeg vi svinger opp mot “Spesial sykehuset mot epilepsi” Jeg kjenner at jeg får vondt i viljen, vondt i det hele tatt og bare har lyst å hyle. Bygningene er like nedslitt som jeg føler meg. Den første gang jeg var her i 1994 kjørte pappa meg hit og han har grunn vært med på hele prosessen og litt av det verste er at jeg kan ikke ringe han etterpå og fortelle han hvordan det gikk..

Dagen som var noe kjip:

Men jeg gir det selvsagt en sjanse i dag og jeg skal jeg møte en lege jeg har møtt for åtte år siden som jeg til nå bare har et godt inntrykk av. Jeg har gitt opp og de forrige legene og de har gitt opp meg også tror jeg og jeg er her kun for at jeg lovte han strenge legevaktslegen forrige onsdag å dra hit og han nevrologen på Ahus ellers hadde jeg blitt lagt inn. Og det vil jeg ikke, jeg drar heller frivillig på valgkampskampanje for Donald Trump enn å bli lagt inn på Ahus tror jeg. Neida, joda.. Jeg sitter og venter på lege nå, jeg måtte komme litt tidligere for å ta blodprøve.

Jeg fikk hjernerystelse og bristet et kragebein etter seks anfall på tirsdag, men sånn som jeg er skapt så glemte jeg det på onsdag når Camp Moria brant ned og jeg satt foran PC og TV i åtte timer i strekk uten å ta pause eller spise noe særlig og ikke kjenne etter hvordan jeg hadde det. Jeg twitret gjennom dagen og fikk meldinger konstant om hva som skjedde. Og etter jeg sov en time så kjente jeg jo at alt var galt og min reddende engel, min kule fetter Trond ble nok en gang på legevakten hvor jeg fikk bøtter med kjeft og legen satt med hodet i hendene og ristet på hodet og lurte fælt på hvordan dette gikk an. Jeg synes ikke det var så “big deal” for dette er ikke helt uvanlig til meg å være. Men nå har jeg vært teit skal sies, for jeg har vært kvalm siden for jeg har sittet foran skjerm siden, men jeg kan ikke la være, seriøst: klarer ikke! Det går ikke! Jeg har ikke drukket kaffe siden onsdag, det lukter ekkelt og jeg gikk på ketoveggisdiett og jeg kan ikke se ett egg om dagen, ikke på tale. Det går i knekkebrød og ris 😉 Det blir spennende å høre om vi kan finne opp kruttet opp nytt her, skal skrive mer når jeg har snakket med lege.

De trenger ikke akkurat min mening, så jeg orket ikke det:

Nå har jeg snakket med lege i 45 min og konklusjon er å ikke gjøre noe, jeg er for syk men allikevel for frisk. Det er antakelig ingen medisiner som vil virke, det er for mange bivirkninger og samtidig blir det for mye å ta anfallsdempende medisiner ofte. Det optimale som han sa og skjønte umiddelbart at jeg heller ville giftet med med en av sjefene i Resett enn å legges inn i tre måneder. Han prøvde seg på det tre ganger, han mente at ungene ant klarte seg selv, han har vel aldri sett en mamma utvikle hoggtenner så fort. Og la den ballen død greit ned. Jeg trodde han tullet de to første, gangene for han sa at jeg for for frisk uten å være frisk av sykdom til å være på et sånt sted hvor mange dyrker egen diagnose så lenge og jeg tenkte at da er det oppe og avgjort og så nevnte han det igjen og jeg tenkte: ja ja, det skjer jo ikke og så sa han: Det hadde vært best om du hadde vært innlagt i tre måneder og jeg hoppet fremover i stolen og bare: DET SKJER IKKE! Det skjer ikke før mine barn har fått egne barnebarn eller noe sånn, jeg drar ikke FRA UNGENE MINE, ER DU GAL? Som sagt, før det hadde jeg meldt meg inn i SverigeDemokratene og Sønner av Odin (Selv om jeg ikke spiser kebab;). Han tok den og ga opp! Men en ting var han klinkene klar på, jeg får ikke være i ketose, jeg blir verre av det. Typisk! Jeg som har handlet inn nudler og spagetti som minner om glassmanet og ketosekaffe.. Ja ja! Meeen, da er det ny kontroll om tre måneder og bare være syk så lenge og han var enig med min forrige forrige doktor, jeg er et interessant medisinsk tilfelle. Jeg vet ikke jeg, det er liksom ikke et kompliment akkurat! Og han mente den clusterhodepinen måtte være helt grusom og det bekreftet jeg. Jeg sa den er så ille at jeg har gitt opp å bli bedre av epilepsi..

Tur retur Sandvika kvalm anbefales ikke, men nå er jeg hjemme og kan fortsette å dele dårlige nyheter fra Hellas #StayTuned

#Epilepsi #Clusterhodepine #Skrivefeil #Hjernerystelse #Ketogen

Som skrevet: Jeg har lenge lett etter egne begrensinger, men jeg finner de sjelden. Siste bragd for meg er å trasse meg på fjelltur med to ribbeinsbrudd

Jeg har lenge lett etter begrensingene mine, jeg har ikke funnet de enda fordi jeg stadig presser meg til det ytterste og jeg er glad for det, men samtidig så blir jeg syk lenger og tilstanden blir verre, men jeg opplever mye mere på denne måten.

Sykdom tar ikke ferie. Dessverre! De fleste har krav på et visst antall dager med fri og ferie fra ansvar og jobb, når man er kronisk syk så har man mistet de rettighetene. Sykdom og evt tilstander blir med deg overalt også på ferie. Det er noe irriterende. Det første man pakker er medisiner og utstyr og det første man lokaliserer er hvor lege og apotek er, det bare ligger inne på radaren. Det gir en trygghetsfølelse selv om jeg hater maks å måtte dra til lege eller sykehus, men allikevel er de veldig kjekke å ha.

Det er å være syk gjør at man blir ekspert på konsekvensutredning: Jeg klarer dette hvis jeg tar høyde for å kunne sove et par timer etterpå og evt morgendagen går med til kun å ta det med ro, da klarer jeg å gjøre dette som jeg har lyst til og planlagt. Men det koster endel. Jeg tenker ofte at jeg klarer det alle andre klarer, jeg klarer ofte det også og innimellom mer bare for å bevise for egen del at jeg kan. Men det å hente seg inn tar gjerne dobbelt så lang tid. Men det er verdt en mestringsfølelse og det å ha vilje av det sterkeste stål og bite tennene så hardt sammen av og til at man føler at tennene ramler ut. Man vil ikke at andre skal tro at du overdriver og klager, og at fokuset kun er på sykdom og skader som følge av sykdommen. Dessverre ligger det i bakhodet og i kroppen hele tiden for det er noe som gjør vondt hele tiden og bivirkninger som følge av evt ekstra medisiner og de orker man ikke å nevne en gang for det tar for mye plass og jeg er litt lei av det. Men jeg er konstant utslitt og setningen “det går bra, kjempebra” ligger så langt ut på tungen at jeg overbeviser andre og meg selv og det hjelper faktisk.

Bilder etter epilepsianfall og clusteranfall. I svart/hvitt for å være litt grei

Som skrevet: Jeg har lenge lett etter egne begrensinger, men jeg finner de sjelden. Siste bragd for meg er å trasse meg på fjelltur med to ribbeinsbrudd. Jeg pustet som en blåhval men jeg klarte det! Det kostet en dag i stolen etterpå, men jeg klarte det. Og det er sånn som jeg tok som en selvfølge før, jeg hoppet rundt på viddene i Finnmark og klatret, syklet, løp, yoga osv. Det er lite av det jeg klarer når pga skader etter epilepsianfall eller når hjertet slår veldig så trigger det clusterhodepineanfall. All denne staheten er god å ha selv om jeg er min aller verste fiende innimellom. Jeg styrer alt for mye og alle ber meg ta det med ro, ikke de nærmeste. De vet at det ikke nytter for jeg er så mye lykkeligere når jeg får styre og så vet de at innimellom blir jeg liggende nede for telling en stund og så kommer jeg mulig enda staere tilbake. STAERE! Det funker

Som sagt: Sykdom tar ikke ferie, den blir med overalt, alltid. Den er en klebrig kamerat, en sånn irriterende greie man aldri bli kvitt. En liten ferieobservasjon noen dager etter vi kom hjem fra hyttetur på Beitostølen. Jeg har kosa meg mer enn masse med flokken min, men jeg kjenner på at jeg ikke er helt i form for å si det noe forsiktig. Jeg minner meg på at jeg gjør så godt jeg kan akkurat nå og det gjelder også med å være forsiktig. Jeg kan ikke bedre enn akkurat dette.

Samvittigheten er den verste, den er konstant kjip ovenfor andre og ovenfor meg selv. Den forteller meg hele tiden hva jeg burte klare og at nå må jeg være flinkere til å gå tur, helst trene, bruke mindre medisiner, spise noe sunnere, huske en kopp te.. Og da hører jeg min kloke søster sin stemme i hodet: “Husk å gjøre mye av det som gjør deg glad, da får hele du det bedre” og det er et fantastisk råd og jeg prøver å følge det hver dag og dette bør alle uansett form gjøre.

Men husk når du møter på kronisk syke, de spiller ikke syk. De spiller frisk og man vil helst ikke at noen skal de verste dagene når tårer bare renner og alt er bare vondt fysisk og svart tåke av samvittighet.

Vær raus med alle mennesker og prøv å forstå og det er ikke alltid vits å gi gode råd hvis man ikke spør etter de. Som regel så kjenner man seg selv best og vi prøver så godt vi kan.

God sommer videre

Epilepsi #Clusterhodepine #Kronisksyk #Hverdag #Samvittighet #gjørmittbeste

Marianne versus Energi: 0 – 1, jeg taper på hjemmebane her..

Marianne versus Energi: 0 – 1

Marianne versus Epilepsi 0 – 12

Marianne versus Cluster 0 – 28

Marianne versus forslått kropp 0 – 3

Marianne versus eleganse i alle disse situasjonene 0 – 799 

 

Synes #Nemi beskriver det godt her.. Jeg fant det på Twitter, husker ikke hvem som la det ut, så jeg mener ikke å stjele altså!

 

Jepp, en “gøyal” uke er nå avsluttet med et brak bokstavelig talt. Tordenvær betyr anfall og mer anfall og tilslutt andre typer anfall.. Dette er søndagen sin det, gud bedre! Men hele uka har vært energiløs og viljen er god og derfor har alt gått på et vis 🙂

Så jeg trenger litt prinsessefølelse, det trengs:

En hel dag på sofaen denne uken, tven prøvde å forklare meg to ganger at nå må du slå av, du kan umulig se lenger nå. Fy flate, tven er blitt uhøflig på sine eldre dager. Dette huset er ikke bygd for hodepine, fryseren durer høyt, varmepumpa bråker og som størsten sier: Det er ingenting som er stille i dette huset, ingenting. Ikke bare det, vi har ond sjampo, i går etter jeg hadde dusjet ut av saltvann og prøvd største sin nye sjampo så forbannet jeg henne resten av dagen for overforbruk av parfyme og satt og hisset meg opp over det og så snudde jeg på hodet og der var den sterke lukten igjen, så var det mitt nyvaskete hår som ga meg mer hodepine og nå må håret være stramt oppsatt som heller ikke er gull for hodepine. Herregud, ja! Jeg leser meg selv 😉

På torsdag skal jeg på Ahus til hodepine-spesialist, en ny en. Men kanskje det er smart med en som kan se ting i nytt perspektiv. Akkurat nå høres koma ut som en fristende tilstand hvor ingen klokker tikker, eller naboer som skravler hele natten, sure frysere eller Tigern som gauler og klenger 😉

To dager har jeg vært på stranden og badet masse! Jeg tror ikke det finnes en bedre følelse enn å ligge rett ut i sanden og så bade masse.

Men plutselig sier kroppen, hallo: Hadde du glemt at du har vondt i hodet, sånn innmari liksom og da er det bare å komme seg hjem og sette sprøyter og der sovner jeg jo på sofaen. Jeg er typ drittlei medisiner som gjør at jeg blir sliten og sløv, men det er bedre enn å skade seg. Jeg har bedrevet akrobatikk i natt under opptil flere anfall og jeg tror ikke jeg har slått meg så innmari, men jeg føler meg litt som Agda 84 år som havnet under en dampveiervals. Skikkelig utslitt og det føler som det sitter en øks i hodet som sender ut pulserende smertebølger som om noen står bak meg og vrir på øksen (Ikke for å overdrive altså, men cluster er noe ræl ) Smerte ikke noe gøy i grunn, spesielt når den er sånn at man eller jeg da har lyst å flytte den over til andre steder. Jeg har skrevet før at det virker logisk å ta ut øyet og putte inn en isbit istedet 😉 Men ser for meg at i det lengre løp, så finnes det ikke noe god løsning. Øyet som smelter, våt i blikket 😉 Nei, det blir bare rot tenker jeg. Men det er litt fortvilende når ingenting hjelper. Morfin tar bort toppene, men det har jeg ikke. Så bare å bite tennene sammen mellom anfallene.

https://sykepleien.no/2020/04/smerte-er-mer-komplisert-enn-man-har-trodd?fbclid=IwAR1ldbgkbed0JA94wxk0ShUgoJgSundwrhTbPtEtksWJO1isQZwlHPZMu04 

Jeg har jo ikke vett til å stoppe å kose meg når jeg er ute. Jeg elsker å være ute og spesielt på stranden. Det er mitt absolutt favorittsted. Sånn i hele vide verden 🙂 Og det er så himla kjedelig å være fornuftig pg gjøre det beste hele tiden. Jeg tror jo innimellom det beste å gjøre ting man føler sterkt for og gjøre ting som gjør meg glad. Dette har jeg fått innprentet av verdens beste søster og nå begynner jeg å bli flinkere til å gjøre ting som gir meg glede og det er alt fra å høre på Misjonen til å se på x-files, dagdrømme, lese bøker og henge med verdens fineste ungdom, dvs selvsagt si mine egne <3 De er himla bra mennesker som jeg er så stolt av bortsett fra dårlig valg av sjampo 😉

Bilde fra et begynnende anfall fra en annen “god periode” Beskrivende!

Som sagt:

Marianne versus Cluster: 0 – alt for mange

#Clusterhodepine #Epilepsi #Nemi #Au #Sutresara #Kløneklara #Vondtihodet #Sterkiviljen

Helsikes duste-virus, idiotfolk som spiser flaggermus! DET BLIR KONSEKVENSER AV SÅNT #Hmf

Helsikes dustevirus, idiotfolk som spiser flaggermus! Tenkte de virkelig ikke på konsekvensene sine, jeg blir så forbanna! Man spiser IKKE FLAGGERMUS eller andre dyr som ikke hører hjemme i gryten. Og dette er selvsagt et langt lerret å bleke om hvilke dyr det er og jeg tenker ingen. De lille kjøttet jeg spiser er fra bifftreet, kyllingbusken, karbonadedeiggrenene og evt kotelettplanten, det er kun på grilldager om sommeren. Men det KUNNE IKKE FALLE meg inn å spise noe annet og da spesielt ikke flaggermus. Jeg så forresten en av de stakkars programlederene for “Lonely planet” måtte spise en sånn fra et program i Indonesia eller noe. Og den var bundet sammen med litt urter og en gulrot, 4 min i en gryte og vipps så var lunchen servert. Det var da jeg fant ut at jeg aldri, aldri skulle bli reisteprogramleder som må være høflig å spise alt. Jeg løy forresten en gang jeg var i Camp i Thessaloniki hvor jeg ble servert noe underlig kjøtt med mye bein og jeg sa jeg var vegetarianer. Og han mannen i familien tvang den stakkars 14 åringen som eneste engelsktalende til å si til meg at: Nehei, jeg var nok ikke vegetarianer for jeg var for stor til det 😉 Flaut, men sant. Men jeg slapp å spise kjøttet da… 

Uansett, det jeg skal frem til med dustevirus er at det ødelegger rutiner og hverdager og det blir syntax error med kroniske sykdommer og nå er alt vondt i grunn. Jeg er forslått, har brannsår, hodepine, hjernerystelse (ant) og en hoven skulder og et kne som krangler bare forat idiot-epilepsi slo seg bananas natt til i går og jeg har virkelig ikke peiling på hvorfor det ser ut som jeg har kranglet med div møbler som jeg er usikker på hva er. Når jeg sto opp i går så sier minsten: Mammaaaaaaa, herregud du har hull i hodet og jeg bare neidaaa jeg har bare litt vondt. Men han formante meg i sofaen og lagde frokost og te som jeg sovnet fra. Så ryddet han kjøkken og lagde middag litt senere med noen trusler innimellom med å ringe 113 eller pappa. Jeg fikk heldigvis stoppet det. I disse virustider er det liksom ikke bare å legge seg inn på sykehus når man er alene hjemme med barna. Skal ikke skylde på det, jeg hater nemlig å være på sykehus. Men jeg har vært flink å sende mail til legen min og vurderer å ringe i morgen, men jeg har vondt i viljen og vondt i lysten samtidig som jeg bare vil sove, er småkvalm og alt er bare au! Sutresiri is back in town! Men det er heslig når det er grønt slim på plasteret etter man har vært i dusjen #HYL

Ungene er gullegull og hjelper til, Tigern skal ofte ligge oppå meg og trøste. Han har ikke helt skjønt at det er ugreit. Men han mener vel i omsorgen sin 😉

Men det ser ikke ut som de enkle hverdagene kommer tilbake med det første og jeg må bare finne ut hvordan jeg skal løse dette. jeg sendte ut en SOS melding til andre med clusterhodepine og de nevnte en GON blokade eller noe. Jeg vil ikke vite hva det, men vil gjerne at noen gjør det hvis det hjelper. Man blir seriøst gal av å ha hodepine absolutt hele tiden + hjernerystelse + epilepsianfall som er god på å samarbeide. Nå ble det mye klaging her, men sånn er det akkurat nå. Kjedelig, men sant. Det som er verre å tenke på, er at jeg er en av de heldige. Jeg blir helt syk av å tenke de på som ikke har et hjem. Vi sier “holde dere hjemme og vask hender”. Ikke lett når du er uten hjem og vann! Så midt i min egen klagesang, så detter hjertet mitt fra hverandre av å tenke på alle som har det fælt nå og det gjelder alle. De som er helt alene, ensom, ikke har noen som ringer, er i risikogruppen uten nærmeste og de som ikke forstår omfanget osv. Den listen er lang og det er så grusomt! Nå gravde jeg meg langt ned her.. Jeg avslutter her tror jeg, med Peter Nordberg sin vakre stemme i bakgrunnen som synger 🙂

https://www.youtube.com/watch?v=OeTk7v1ITAg

Alt blir bedre da og X-files maraton, det hjelper det også. Egentlig ikke, men jeg later som. Det er jeg så god på, for det går egentlig bra, KJEMPEBRA 😉

#Epilepsi #Cluster #Sutresiri #Klageklara #VilhahverdagigjenNÅ #Dustekorona

Jeg våknet og før jeg gikk i dusjen så jeg meg i speilet og det så ut som jeg hadde vært med i en episode i Vikings som skjoldmøy eller noe, typ blodig…Advarer mot sterkt bilde!

Nei, skal en snakke litt om sykdom da dere? Det er jo nesten ikke noe fokus på det om dagen… Gud bedre! Men verden er i krise og det må vi jo ta innover oss og ta alle hensyn! Og med alt snudd på hode og plutselig er jeg hjemmefrue, hjelpelærer, på hjemmekontor, en dårlig venn, og prøver å være krampepositiv for å ikke skremme barna. Det som er når rutiner går bananas er at det går i surr med de enkleste ting som å ta epilepsimedisiner. Jeg har tatt alt for clusterhodepine og smertestillende, men har selvsagt glemt epilepsimedisiner noen dager og det gikk som det måtte gå: Rett til skogs, eller egentlig ikke for jeg skal ikke gå ut så mye. Men du verden for en natt.. Kanskje et par timer søvn, tre anfall og div clusteranfall. Masse medisiner som ikke har hjulpet og lån igjen med nye anfall og jeg klarte ikke å stå opp tidlig. Jeg har hodepine og er typ forslått, jeg vet ikke helt hvor enda for alt i hele verden gjør vondt, bare sånn for å sutrepelle litt her fra sofakroken 😉

Rutiner altså, det er undervurdert.. De idiotiske dusteduene som vekker meg hver natt, de går på rutiner og kanskje jeg bør tenke at når de vekker meg, så kan jeg fylle på medisinboksen istedet for å irritere meg grenseløst over de. Men greia er at jeg vil ikke ha en medisinboks for jeg tror jeg blir sykere av det umiddelbart og jeg vil jo ikke være syk. Jeg lever som jeg er frisk og det funker jo som kjent litt halvveis. kremt..

Jeg våknet og før jeg gikk i dusjen så jeg meg i speilet og det så ut som jeg hadde vært med i en episode i Vikings som skjoldmøy eller noe, typ blodig... Over hele fjeset, inni øret, i nesa og i munnen og nedover skulderen og i håret. Direkte stilig. Tenk om HBO hadde oppdaget meg, så hadde de spart mye penger på sminke og effekter. Bare tatt fra meg medisiner og latt det stå til. Det som er at dette tar ca tre dager før jeg er i vater igjen, for jeg har jo glemt det hele uken… Siden søndag tror jeg. Fullstendig håpløs, men det er for mye å tenke på selv om jeg liksom har bedre tid. Se her, gulleffekter til Vikings eller Game of Thrones, bare ta bort Justin Bieber sengesettet 😉

Jeg får ikke lest i bøkene mine engang. Hjernen orker ikke mere inntrykk akkurat nå, for det er noe hele tiden og stort sett er det spennende ting. I går jobbet minsten og jeg med bokanmeldelse og i går spurte største om hva jeg visste om Hmong folket i Laos og det var ingenting og nå vet jeg mye om Hmong folket og det er jo spennende å lære masse nytt hele tiden. I dag skulle jeg prøve å huske hva essay er, men hjernen nekter å samarbeide..Den føles ut som når du limer to planter sammen med liv og skal dra de fra hverandre igjen, der har du hjernen min sammen med “tik tok” sangen om Erna på hjernen. Dette går sakte. Minsten og jeg har Our planet prosjekt og ser en episode hver dag, men i dag vet jeg ikke helt. Mulig jeg slukner i det David Attenborough åpner munnen..

https://www.youtube.com/watch?v=j2KNNspz6hQ

Legger den ved jeg så jeg slipper å lide alene, Erna sangen i Corona style.. Morsom en gang, vond å ha på hjernen..

Jeg er ikke lei av situasjonen enda, jeg har familie det er koselig å være hjemme sammen med. Ungdommene er litt lei og det forstår jeg godt. Mannen satser på Harald Hårfagre stil og styrer masse med sine ting. Men jeg gleder meg til å jobbe på tirsdag, jeg elsker å dra på jobb og lykke!

Men mange sier: ring kjente, ta deg tid til en samtale på telefonen, vær bevisst etc. Men jeg klarer ikke det nå jeg. Det er for mye og all stillhet er hellig for øyeblikket. Så beklager mange, jeg er himla glad i dere, men jeg kommer sterkere tilbake når den skrekkelige clusterhodpeinen som nå er kontant ille gir seg litt og jeg er tilbake i vater.. Jeg er best på nett om dagen, da ikke til chat for jeg orker ikke det heller.

Satser på bedre tider og jeg prøver alt jeg kan å hjelpe karantenevis barna i Camp Moria og gjøre noe for å hjelpe de som har det aller verst..

Men jeg må klare å følge noen helt ENKLE regler:

  1. ta medisin
  2. ta de andre medisinene
  3. Hent medisiner i tide..
  4. Vent et par dager og kjenn etter hvor skadene er 😉

Ja ja, epilepsi og clusterhverdag og jeg er egentlig sint på begge to og de burde gå i karantene, Jeg som er så for fred og kjærlighet, hvorfor kan de ikke bare ta seg en bolle og bli venner over et slag yatzy eller noe for dette fungerer overhodet, eller innihodet ikke. SAMARBEIDE, hvor vanskelig er det egentlig! #Hmf

Liten oppdatering om å være kronisk syk i en koko hverdag! Men i all galskapen dere: Stay strong! 

#Epilepsi #Cluster #Corona #Nyhverdag #Medisiner

“Så se her dere babes…” Mvh Stine på Bli Vakker, Herregud!

Temaet er i år er #EachForEqual International women’s day 2020 og det bør vi etterstrebe overalt og hele tiden!

Det er like morsomt hver gang jeg googler “Elitefeminist” og jeg dukker som noe av det første. Jeg er som sagt fortsatt usikker på hva en elitefeminist er, men jeg kan godt være det. Jeg har en datter og det er så viktig for meg at verden drar i riktig retning for hennes og alle jenter sin skyld. Vi er et av de beste landene i verden når det gjelder likestilling, men personlig tenker jeg at vi har igjen grunn til å bare legge oss i godstolen og ta alt for gitt, for vi har enda en vei å gå. Og ikke minst for våre medsøstre rundt om i verden som trenger vår stemme!

Vi har fortsatt ikke like regler innen idrett, hørte akkurat noe om at jenter skal ikke takles skikkelig på ishockeybanen, det ble igjen en diskusjon om stor hoppbakke.. Hva er greia, er vi svakere liksom, jeg tror at så lenge vi takler å føde barn så takler vi jammen meg alt annet også!

Meg, 12 timer etter første fødsel. Jeg følte jeg kunne erobre verden og samtidig ville jeg bare beskytte denne lille vakre skatten for alt vondt og jeg prøver enda, snart 16 år senere..

Jeg synes innimellom vi går litt bakover i utvikling. Bare se hva vi jente gjør med oss selv for å føle at vi er bra nok, det er falske vipper, pupper, rumper, botox, injeksjoner og serier våre unge ser på tv som er så kroppsfokusert at jeg synes det er vondt å se på. Dette er kun egne meninger og betraktninger. Jeg tror og tenker at vi må tørre å stå mer i oss selv og tenke at vi er bra nok i oss selv og ikke snakke nedsettende om oss selv og andre jenter. Vi må stå sammen om å nå mål og få våre ungdommer til å våge å være seg selv uten at de føler de må operere seg til noe som ikke er de selv. Vi som er gutteforeldre må ta samtalene med sønnene våre om hva som er greit og ikke greit. Min sønn er smålei av meg, men jeg skal snakke inn verdier så de sitter spikret. Nei er nei og du skal høre et ja før det er greit. Disse samtalene bør komme ofte i ungdomstiden. Samme som jeg sier at de selv har lov til å si nei når det ikke føles greit og at deres nei skal bli lyttet til. Og det er greit å si nei når som helst i en hver situasjon.

Jenter er ikke skapt for å tilfredstille andre, vi er like mye verdt og bør ha like mange rettigheter i hverdagen, i arbeidslivet og grunn overalt!

Synes denne bloggen er bra, selv om den er noen år gammel:

Marta Breen har skrevet dette:

https://martabreen.wordpress.com/2014/06/29/55-grunner-til-a-vaere-feminist/

Jeg har hatt en mormor som var ganske annerledes enn det jeg oppfattet som vanlig når jeg vokste opp og det ble normalen for meg. Jeg har også hatt en mamma som alltid har forventet at kvinner har like rettigheter som menn og sånn er vi oppdratt og det styrker oss. Jeg forventer at jeg har like mange rettigheter som kvinne, men har opplevd det annerledes. Jeg har opplevd at det er greit å ta seg til rette for på meg fordi jeg er jente. Jeg har opplevd å få høre at jeg fortjener å bli gjengvoldtatt fordi jeg har ytret meg i offentligheten. Jeg har opplevd å blir kalt hore og muslimhore fordi jeg hjelper mennesker på flukt. Og for fem år siden var dette rystende, nå er det dessverre nesten noe vi ikke reagerer på lenger og det er slettes ikke greit. Når jeg hører at ungdommer på 14-15 år må forvente å bli kalt hore for sånn er miljøet blitt og det er helt vanlig. Når skjedde dette? Hvordan kan vi forsvare dette. Jeg blir fortsatt skremt over hvordan enkelte uttaler seg i kommentarfeltene og hvor det er så lett å ty til vold og voldtekttrusler. Det er gjerne de samme som fnyser av kvinnesynet til muslimer, det er alltid litt interessant..

Vi har gått gjennom hashtaggene

#Jegharopplevd

#Metoo

#Jegvillebare snakkelitt 

Så lenge disse enda er et tema, så må vi si fra! 

 

Dette har en norsk kvinne skrevet i et kommentarfelt i går, 7.3.2020

“Feministene er den hvite manns aller verste fiende , som handler om at mennene skal
underkaste seg disse kvinnen lyster til en hver tid , der likeverden mellom kvinner og menn
er helt fraværende .
Likestilling har vel kommet kvinner så til de grader til gode også som der kvinner blir kvotert inn
i bedrifter, selv om en mann er ofte mye mer kvalifisert til den jobben der så alt for ofte også .
Så avskaff dele denne feminist – kvinnedagen som har ingenting for seg noe mer , som burde
handle om demonstrasjon utenfor islamske moskeer om støtte til sine muslimske medsøstre .”

Samme kvinnen skriver dette.

“Har aldri gått i slike tøvete feminist tog noen gang, sikkert på grunn av jeg er det totale motstykke til slike feminist – kvinner, som ikke ønsker å kue mannen .”
  • Dette er litt festlig, for dette er fra en høyreradikal blogg som ofte hater alt som ikke er norsk, men kvinnerettigheter er ikke viktig tydeligvis. Jeg nekter å linke til denne siden. Men et par minutter der inne bekreftet alt jeg mistenkte..
  • Når det gjelder kvinnesakskampen ut i verden har vi en enda større jobb å gjøre.

    • ca 33.000 barnebruder blir giftet bort daglig.
    • Enkelte land blir kvinnedagen feiret med å gi damene roser og en klapp på hodet
    • Kvinner blir utnyttet i kriger og utsatt for seksualisert vold. Det finner steder hvor samtlige kvinner har opplevd voldtekt
    • Jenter har ikke rett i utdannelse i enkelte steder og tenk på all kapasiteten vi går glipp av
    • Norge og Sveits ligger på topp over hvilke land som er best for kvinner å bo i
    • Jemen og Afghanstan er blandt de verste.
    • I India ser enkelte menn på voldtekt som helt naturlig hvis kvinner oppfører seg som de tenker er usømmelig
    • Kidnappingsbruder er vanlig i en del land i Asia. Hvor jenter blir kidnappet, ofte voldtatt og tvunget til ekteskap

    Dette bildet fra fra en utstilling på Avistegnerenes hus i mars 2016 som kunsteren Arifur Rahman lagde for å hedre sin mor som ble barnebrud i en alder av 12 år i Bangladesh.

    Samtidig får jeg denne i mailen fra “Bli vakker”

    Så se her dere babes… Denne mailen gjorde meg oppgitt… Herregud!

    Dagen er ikke for feire kvinner, den er for å etterstrebe et samfunn hvor vi er like mye verdt!

    https://www.internationalwomensday.com/Theme

    #IWD2020 #EachForEqual #Kvinnedagen2020

     

     

    I dag er det den internasjonale epilepsidagen, skal vi liksom feire? Eller jo, det er jo ikke verst at vi har en egen dag for denne dustetilstanden ;)

    I dag er det den internasjonale epilepsidagen, skal vi liksom feire? Eller jo, det er jo ikke verst at vi har en egen dag for denne dustetilstanden 😉

    Det skjer visst spennende ting gjennom Norsk epilepsi forbund og det er jo fint, det er bare jeg som får umiddelbart vondt i vilja når jeg ser forbund og “meld deg inn” etc og når jeg leser litt om det så skjønner jeg helt klart fordelen av å være medlem, men det sitter så innmari langt inne for jeg vil ikke være syk, eller ha epilepsi eller ha noe særlig kontakt med andre og være i et “Epilepsi-fellesskap”, det gir meg så utrolig lite. De gangene jeg har vært på SSE eller Røysumtunet så har jeg rundet Netflix føles det som. Og det er ikke noe galt med andre med epilepsi, det er jeg som er vrien for jeg bare nekter på at jeg har det. Det er teit også, for jeg vet jo alt for godt at jeg har epilepsi ref: bristet brystbein med en ekstra karamell, tre muskler med rift og to bristene ribbein osv.. Det er bare de nyeste skadene 😉

    Dette er et typisk syn etter mine anfall:

    Jeg får hoggtenner, for mitt liv passer ikke med å være syk og derfor nekter jeg å innse at jeg må ta hensyn til dusteste diagnoser som to hjernediagnoser som er uvenner. Og jeg er profred, hva driver hjernen med liksom. Men det skal hjernen ha, den beviser hver eneste dag at den fungerer 😉 Mens jeg skriver, mens jeg nynner “se alltid lyst på livet” *Heh*

    Mens jeg skriver dette så tenker jeg at det er litt egoistisk å ikke melde seg inn i forbundet for de støtter forskning og i det store og hele så handler det ikke om meg i det hele tatt, og jeg trenger overhodet ikke å dra på et eneste treff eller joine inn noen arrangementer. Jeg sa sist jeg var innlagt på SSE, at dette er aller siste gangen jeg er her. Jeg hater det maks, selv om de hjelper og bla bla. Men jeg blir kvalm bare vi nærmer oss Sandvika i bil for jeg får så vondt i viljen. Jeg drar dit på legetimer, men jeg skal ikke overnatte der eller være der over lengre perioder igjen. Sist jeg så telemetrirommet så begynte tårene å renne. Og som jeg har en dyptliggende vrien epilepsi, så er jeg en vrien pasient + at jeg ikke vil være der og har enkelte leger på fy-listen min, så er de like glad for at jeg ikke vil være der tror jeg, neida – joda 😉

    Uansett, det er jo en gang sånn at jeg har dusteepilepsi. Den har fått et fornavn nå for jeg fikk kjeft for at jeg hadde gitt epilepsi etternavn. Før het den: “Jeg har epilepsi, men jeg har ikke tid” eller  “Jeg har epilepsi, men det går bra”. Jeg måtte slutte å si det, så nå heter den “Duste-epilepsi” og jeg tenker det fungerer greit og så sier jeg at det går fint og så tar jeg meg ikke tid. Håpløs, jeg vet. Jeg vet det innmari godt 😉

    Men for å være litt alvorlig! Det finnes 40 typer epilepsianfall og de fleste vet kun om to. Det er GTK de som het Grand Mal før og Abcenser, der hvor man bare detter bort noen sekunder før man henger med igjen. Man merker de sjelden, men de dagene jeg er helt utslitt vet jeg har jeg har hatt mange av de. Men dette er de to kjente, men det er så mange flere og mange utarter seg på måter hvor man kan tenke at folk er enten gal eller har diabetes. Selv fagfolk sliter innimellom med å klare å gjenkjenne et anfall. Hvis du ser noen på bussen som begynner å fikle eller stryke på noen andres jakke eller bare er snål, så er det en rimelig kjangs for at det er et anfall. Og uansett hva du sier til denne personen da, så er det “borte” og kan ikke høre deg før anfallet er over. Med mye anfall så begrenser det dessverre mange mennesker, de tør ikke gå ut og er redd for sosiale sammenhenger og jeg forstår det. Jeg har fått spørsmål om jeg vil se film av egne anfall og det vil jeg aldri for da tror jeg også at jeg hadde valgt å bli hjemme i stua. Jeg har hatt mye anfall før “i offentlighet” og det er jo ikke artig, men heldigvis har jeg nå mest mens jeg sover. Det er da GTK og KPA. Men jeg har hatt anfall på bussen og blitt oversett. Har hatt anfall på gaten i Hellas og fikk hjelp, så jeg tenker at i 90% av tilfellene så vil det ordne seg og så “glemmer” jeg at jeg har epilepsi og går ut og lever drømmene mine og nekter å la det stoppe meg. Men jeg skjønner så godt de som er redd og er litt mer forsiktig. Les denne artikkelen. Jeg er så heldig å få ha begge disse to flotte legene!

    https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/XM89g/fordommer-og-myter-om-epilepsi

    For flere tusen år siden så skjønte Hippokrates en del om epilepsi og på 1800-tallet ble folk sperret inne og etter det ble det en lang vei å gå hit hvor det er ganske så normalisert, men fortsatt er det alt for mye skam knyttet til tilstanden og derfor velger jeg innimellom å skrive om selv om det er sykt kjedelig. Men noen mener det hjelper med at jeg er åpen og da er det jo helt i #PayItForward ånden min 😉

    Jeg skal “feire” dagen, være voksen og melde meg inn i forbundet og kanskje det er håp for meg å bli forsikret også. Men møter dere folk som sier de har epilepsi, bare spør hva dere evt skal gjøre hvis vedkommende får et anfall. Ikke vær redd for å spørre. Det er vi som har epilepsi som har et ansvar med å fortelle andre om hva som kan forventes og hvordan de mest mulig skal opptre under et anfall.

    Noen enkle “regler” ved et GTK anfall:

    • Ta tiden, over to-tre minutter så ring 113. Noen ganger hjelper det bare å snakke med de
    • Rydd unna ring som person kan skade seg på og legg noe under hodet hvis det er mulig
    • Få nysgjerrige folk unna (det er så kjipt å våken å se en flokk som stirrer på deg)
    • Ikke putt noe i munnen på mennesker som har anfall.
    • Bare la det gå over og vær rolig

    Det kan se skikkelig skummelt ut, men stort sett går det over av seg selv og det går som regel kjempefint. Man er litt rotete etterpå og innmari liten, så det er lurt å skjerme den som har anfall litt.

    Sånn, nå har jeg meldt meg inn 😉 Klapp på skulderen!

    Se så glad jeg er.. Eller bilder er egentlig fra lørdag når jeg var så glad for å se Ricky Gervais 😉

    Dette er sikkert verdens kjedeligste blogg, men det er viktig å dele litt og siden jeg plutselig oppdaget at det var “epilepsi dagen” så hvorfor ikke benytte sjansen 😉

    Hvis andre vil melde seg inn:

    https://epilepsi.alreadyon.com/memberregistration

    Og her er bevis på at epilepsihjerner funker;)

    Jeg orker ikke å legge ved så mange linker, bare spør hvis noen er særs interessert så skal jeg grave frem noe! Men vær raus hvis du møter noen med epilepsi, mange skammer seg og synes det er ekkelt. Det gjør jeg også innerst inne, jeg bare later som alt går bra, kjempebra som er krampemottoet mitt når jeg er syk. Men stort sett går det jo bra, så jeg har ikke helt feil 😉

    #Epilepsi #Norskepilepsiforbund #Syk #Fordommer #Internasjonalepilepsidag

    Hadde jeg vært en hest så hadde jeg blitt salami. Og jeg liker ikke salami noe særlig engang, jeg tror ikke jeg hadde blitt noen god salami da..

    Tordenvær i februar, eller egentlig ikke da. Men uvær i hjernen.. Hadde clusternafall på søndag sånn koselig lite et og mandag var ok, var bare innom legen en tur i går for jeg fikk ikke puste for noen dager siden og er hoven ved brystkassen. Så legen sa jeg hadde fått en karamell på karamellen dvs at jeg hadde ramlet på nytt og slått meg ca der det allerede var en brist og det skaper en del vondt og han sier: Du må regne med et par måneder og la smerten bestemme hva du kan gjøre og han vet jo hvem han snakker med og jeg lar jo aldri smerten bestemme, jeg overkjører den følelsen alltid og det straffer seg jo og på bussen hjem fra jobb i dag så begynte det med tordenvær i hjernen i dag og jeg var flink og la meg rett ned med nesespray når jeg kom hjem, det funket ikke. Toppet det med noe realt smertestillende og det hjelper heller ikke annet enn at jeg sovnet litt, men det er litt vrient å sove i stua når det bor andre her og jeg er så himla teit at jeg orket ikke å forflytte meg til soverommet og så vil jeg jo liksom være litt tilstede for ungene.. Dvs jeg sover på sofaen og svarer litt i tåka, men de er dessverre vant til at enkelte dager så er jeg typ bortreist og klarer ikke å være årets mor selv om jeg så gjerne vil. Jeg valgte å skrive litt for å prøve å holde meg våken til alle er hjemme og jeg kan låse døren for natta. Jeg skal “hoppe” i dusjen, men det er merkelig nok ca 4,5 mil inn til badet. Det virker hvertfall sånn og hopping tror jeg kanskje ikke er optimalt i dag eller forresten alle andre dager heller. Typ uelegant

    Så jeg er ferdig karamellisert for en stund håper jeg, skal igjen “ta de med ro” og så “lytte til kroppen” å Herreguuuud, det finnes ikke noe verre setning! 

    Jeg er lei av meg selv, akkurat nå sånn skikkelig. Det er et ben som fungerer optimalt, resten er litt på halv tolv pga div skader. Hadde jeg vært en hest så hadde jeg blitt salami. Og jeg liker ikke salami noe særlig engang, jeg tror ikke jeg hadde blitt noen god salami da.. Litt sånn dvask dansk type ser jeg for meg på konstant halv pris 😉

    “Salami ala Marianne med pepperkant” eller kanskje “Pikant Marianne med et hint av apoteksmak” som sagt: 50 % 😉 Tror ikke Reitan gjengen hadde slått til på dette tilbudet egentlig.. Det er verste av alt at når jeg skriver dette så ser jeg for meg hvordan det ser ut liksom, hjernen er underlig. Min er typ litt for underlig og hvorfor kan ikke hjernen og jeg være litt mere team liksom, jeg er en innmari god teamarbeider. Jeg er en ræva sjef, men god i team, så hvorforrrrr kan vi ikke gjøre det vi er god på. Jeg synes ikke hjernen er en god sjef heller, den har en del psykopatiske trekk synes jeg. Hver gang jeg tenker at nu går det veien og dette går jo bra, så hopper hjernen ut av sitt gode skinn og bare: Nehei, tulla her har du litt gøy å ta tak i. Hvorfor ikke liksom. Den digger å ødelegge. Dustehjernen! Skulle ha meldt den inn til noe HR eller fagforbund e.l, men psykopater for man ikke så lett has på 😉 Dere ser jo bare hva den for meg til å skrive.. Herregud! Jeg går og legger meg jeg, det er en ny dag i morgen med masse koselig, så jeg har tenkt at cluster og epilepsi for holde seg borte i natt og i morgen, da får jeg heller være litt trøtt 😉

    Så natta fra Smertestillendelaila, Sutresiri, Bitreberit, Clustersatan overkaramellisert brist og rift grunnet en litt for eplekjekkEpilepsi, IGRUNN

    Illustrasjon, psykopathjernen:

    #Epilepsi #Cluster #Hverdag #Kronisk

    I øyeblikket de puttet meg i en sykeseng på Ahus så begynte jeg å nekte og forklarte de at jeg skal hjem i dag og sykepleierene smilte engleaktig og sa: “Vi får se da..”

    12 og 18 timer ca mellom disse bildene her. Godt nytt liksom, jeg er jo enig i det men det er kjedelig å starte det nye året i sofaen med noe heftig smertelindring. Det er vondt med div brist og revnete muskler og hjernerystelse. Men i dag har liksom kroppen skjønt hva som har skjedd og det har vært en søvnløs natt og jeg forbannet både gud og hvermann kl 03.46 i natt når jeg enda ikke hadde sovnet enda og jeg prøvde å trøste meg med hvor heldig jeg er som har tak over hodet og mat og alt jeg trenger, men lite søvn gjør at man blir litt ensporet og det hjalp ikke så mye. Det hjalp mer når jeg gikk gjennom hva jeg opplevde på Lesvos rett før jul og landet på at ok da, dette er vondt men det går over og jeg får jo hjelp.

    Jeg får morfin for øyeblikket og jeg får skrivekløe av det og det går utover alle grunn, noen for lange brev i innboksen og jeg blir særs aktiv på nett selv om jeg ikke skal se på skjerm.. Men det går greit litt av gangen, det er verre å lese, bokstavene svømmer litt når jeg prøver så jeg får bare vente et par dager 🙂

    De på Ahus mumlet noe om at jeg kanskje bør ta et par uker på SSE og legge om medisiner, men jeg var kjapt ute og sa at jeg er egentlig veldig veldig frisk. Har vel aldri vært så frisk før når jeg fikk tenkt meg om.. Og dette var bare noe uflaks akkurat disse anfallene og heldigvis gikk de på den. Jeg skal IKKE på SSE, jeg nekter på alle kniver i skuffer her hjemme og hos naboen! Never (Sagt med Marvin sin stemme i Home Alone 2)

    Bildet er lånt fra Google

    Men nei, jeg skal ikke legges inn før jeg er helt nede for telling og jeg har ingen planer om å bli det. I øyeblikket de puttet meg i en sykeseng på Ahus så begynte jeg å nekte og forklarte de at jeg skal hjem i dag og sykepleierene smilte engleaktig og sa: “Vi får se da..” Og jeg sa: Nei og så sovnet jeg og da følte jeg at de smilte bedrevitende til hverandre og tenkte sitt 😉 Men heldigvis fikk jeg dra hjem med en streng lege ordre om å HOLDE MEG I RO. Jeg tror kanskje hun hadde skummet gjennom noen gamle rapporter der et øyeblikk 😉 Men jeg gjør så godt jeg kan, det er liksom ikke så mye jeg klarer akkurat nu, men regner med at jeg er klar for minimaraton på tirsdag neste uke, hvertfall torsdag 🙂 Jeg vil jo på jobb! Jeg vil så himla mye og det er så dust at kropp ikke spiller på mitt lag som nevnt før, men dette mener jeg bør opp på regjeringsnivå. Det er såpass viktig, men like greit å vente til vi får ny regjering, jeg føler liksom ikke helt at jeg spiller på lag med den som er nå eller enkelte av ministerens da ;).

    Mange har bare gått og ventet på at det skal smelle med denne idiotkroppen, jeg orker ikke det. Det får bare komme når det kommer, det er jo sånn med hjernediagnoser, de slår til når det ikke passer, dvs aldri! Og jeg har holdt det gående en god stund, jeg hadde forsåvidt hjernerystelse i november, men jeg har glemt det. Det var tross alt i fjor.. Jeg har også hatt bihulebetennelse og feber frem til fredag 27/12, men det var jo også tross alt i fjor.. Når det er nytt år, bør man kunne legge igjen alt man ikke ville ha med inn i nytt år, det hadde jo vært genialt.. Men, det er vel en grunn for at jeg ikke får statsstøtte som statsfilosof, jeg har kun løsninger som ikke lar seg gjennomføre.

    Jeg er nødt til å dra innom fastlegen og det er litt skummelt for han har truet meg før med å gipse meg fra halsen og ned, det er visst den eneste måten for at jeg skal klare å være rolig.. Hmf, frekkas! Nå skal jeg prøve ihvertfall, en stund, en liten stund. Akkurat nå må jeg sove litt for:  AU.

    Men uansett, godt nytt år: Tenk 2020, dæven! Jeg gleder meg, skal bare komme meg i oppadgående stil først 😉

    Jeg skal nyte utsikten så lenge og tenke at hjernen min fungerer på høyt nivå 😉

    #Epilepsi #Cluster #Sykehus #Ahus #Au #Dust #Syk #2020

    #Hjernerystelse, epilepsi er såå gøyalt innimellom #Dust

     

    Hjernerystelse er dust! Man ser jo helt i tåka ut også ref bildet ovenfor.. Fordelen med langt hår at man kan skjule at halve kinnet er skrapet opp 😉

    Fy svarte og vondt det er, spesielt når man topper det litt med litt clusteranfall på toppen! Gud bedre.. Det er vondt å ligge i sengen pga oppskrapet ansikt, det er vondt å ha på briller, det er vondt å ha håret i strikk.. Er det mulig liksom 😉 Er det rart jeg synes hjernerystelse er dust, det som er mest dust er at man kaster opp og jeg sier alltid: Det er ikke synd på meg, kun hvis jeg har omgangssyke, da er det ordentlig, virkelig ekstremt synd på meg. Denne gangen kastet jeg opp bare to ganger, så nå kan jeg ta i mot et snev av medlidenhet 😉

    Det går bedre nå etter et par dager i sofa, seng, sofa, seng og gjenta 😉 Artig..

    Jeg fikk anfall på mandag og det føles som jeg har ramlet med alle min kilo rett på flisene i gangen, det er et antikk teppe der som lager kledelige brannsår som tilfeldigvis havnet midt på kinnet, det er nydelig! Jeg våkent, kastet opp og latet som ingenting resten av dagen og fikk et nytt anfall på natt og kastet opp igjen og sovnet. Når klokken ringte, så gikk jeg på autopilot, vekket ungene og dro på jobb og skulle ordne en del og etter en stund så sier den ene kollegaen min: Du, er alt i orden og jeg bare eh.. Jeg vet ikke helt.. Jeg føler meg litt utafor! Så jeg ringte BarCode legene, som henviste meg til Oslo legevakt som ba meg ringe fastlegen! Og der fikk jeg komme kl 16.00 og to av mine fine kollegaer kjørte meg hjem og jeg la meg under pleddet og hadde frostrier og brekninger. Jeg dro til legen og han lurte på om jeg var helt med og jeg sa jeg vet ikke helt og de som kjenner meg og det gjør han, de vet at når jeg sier: Jeg vet ikke helt, så er det ganske alvorlig! Han vurderte å legge meg inn, men da klarte jeg å vise at jeg er såpass med at det trengte jeg ikke! Fikk hvertfall beskjed om å roe helt ned og ligge litt rett ut (KJEDELIG).. Men jeg har i grunn gjort det med tidenes hodepine. Jeg har vært hos osteopat i dag og fått løst opp litt på det som stivnet helt når jeg ramlet om, men nå er det ille. Men satser hardt på at jeg blir magisk bedre i helgen og fit for fight på mandag 🙂

    Tar denne veien:

    Ungene eller ungdommen da er hjelpsomme og greie. Minsten har laget middag og jeg har fått han hektet på Twilight filmene som jeg elsker, vi har sett en hver kveld nå tre kvelder på rad og gleder oss til de siste. Han er også enig med meg om at vi er “team Edward” Jeg skal jo liksom ikke se på skjerm osv, men tenker at hvis det er noe jeg har sett før og ikke trenger å konsentrere meg så veldig, så går det fint.. Kremt..

    https://www.youtube.com/watch?v=QDRLSqm_WVg

    Jeg merker at hjernen jobber tregere, jeg kan se lenge på telefonen før jeg finner ut hva jeg egentlig skulle, jeg kan gå på kjøkkenet og lure en stund før jeg finner ut hva jeg hadde tenkt. Herregud! Det er litt styrete, men jeg vet at dette som det meste annet går seg til. Det har klinket til i skulderen og nærområdet også og kneet har hovnet opp igjen, men jeg orket ikke å sjekke det også nå. Det får liksom være grenser 😉

    Så virker jeg litt utafor så stemmer det, det går treigt her. Men all always: Jeg kommer snart sterke tilbake, må bare slappe av litt først..!

    #Epilepsi #Cluster #Hjernerystelse #lei #au #gudbedre #twilight