Bilde er fra “Better days of Moria” på Lesvos. Føler ikke at det gjelds lenger… #SafePassage

Jeg er ingen politiker, jeg har desverre ikke svar på de store spørsmålene, jeg er bare en som vil hjelpe, en som vil alle vel, en som gråter når jeg leser avisene nå og ser hva som skjer med folk på flukt! Når jeg var på Lesvos i vinter så fungerte det så noenlunde der. De ble plukket opp på stranden, de ble kjørt med buss til Camp Moria, fikk papirer og ble registrert og deretter så de i kø for å få hjelp og vi i kø for å få hjelpe de. Det fungerte sånn noenlunde og vi som jobbet der vi snakket om at så fint at ting virker nå, det er satt i system. Vi håper de ikke gjør noe som endrer fluktrutene så de på flukt havner i konstant livsfare igjen.. 

Det har skjedd nå.., de blir sendt tilbake til Tyrkia og de sender ofte flyktninger tilbake til krigen, til Syria, til Afghanistan, til Irak, Iran og fellesnevner her er krig, Taliban, IS, nød, bombing og en hverdag som innebefatter MYE redsel. Så mye redsel at de i utgangspunktet satte livet sitt på spill og barna sine liv på spill i håp om en trygg hverdag.. Nå sitter de fast i Makedonia i gjørme eller rett på asfalten. Jeg kjenner folk som har vært der akkurat som beskriver det som helvete og vi sitter her og ser på, jeg blir så forbanna!!! De sitter sperret inne i Chios, reporter Fredrik Græsvik intervjuet en 6 år gammel jente som gråt av redsel og fortvilelse og takk til han som lar oss høre barnas stemmer. Det er viktig, de er fremtiden vår. Nå føler jeg at vi ødelegger en hel generasjon med barn med måten vi opptrer mot folk i nød, på flukt, i krig.. Fortvilet og forbannet!!

Link til Fredrik Græsvik sin reportasje #2sitert: http://www.tv2.no/a/8183570 

Jeg blir ofte omtalt som naiv og enkel når jeg snakker om dette teamet og mange sier: “Nå må du ta til fornuften da Marianne, vi kan ikke redde hele verden, Norge har gjort mer enn nok.. Jeg er helt uenig!  Og ja, jeg er supernaiv men jeg ser det som en styrke, da får jeg hjulpet noen. Noen ganger virker det helt utmattende å kun få hjulpet den ene, men for den ene hjelper det 100%. Det er en tanke som gjør at vi fortsetter og vi fortsetter! Jeg skal reise ut igjen når jeg for det første er kommet meg på beina, men når jeg har spart opp penger og det passer familiemessig. Det er fantastisk å få være med å hjelpe, men nå er det vanskelig.. Når “Leger Uten Grenser og Flyktninghjelpen m.fl trekker seg ut i protest flere steder fordi forholdene og utsiktene til de menneskene som er der er for dårlig, da blir det vrient. I Camp Moria hvor jeg var (som nå er tømt for folk hvis jeg har skjønt det riktig) de stengte også alle hjelp fra frivillige den siste tiden. Jeg blir forbanna!!

Min andre favorittreporter Kadafi Zaman lagde en dokumentar “Norge til salgs”  om hvordan folk på flukt blir behandlet og sendt avgårde med “helvestesvester” dvs flytevester med liggeunderlag og avispapir, hvordan har folk samvittighet? Det kommer jeg aldri til å skjønne.. http://www.dagbladet.no/2015/10/30/nyheter/kadafi_zaman/flyktninger/immigrasjon/asylsokere/41726702/ Her står det om dokumentaren, du kan se den på tv2sumo regner jeg med

Men som jeg sier til det absolutt kjedsommelige: Hva kan du gjøre for å bidra og gjøre en forskjell?  Du har nemlig muligheten! Du trengs flere steder og du kan bidra i din egen kommune. Hovedsaken er at du kan gjøre en forskjell uansett, uansett!!

Bildet er fra Camp Moria på Lesvos, men hvor er solidariteten?

Jeg vil vi takk til alle sammen som gjør en forskjell og det er mange. Jeg er ikke bare fortvilet, men i dag ble jeg så lei meg når jeg leser hva som skjer..

Volunteers <3 http://www.volunteers.no Dette driver vi med <3

#Refugeeswelcome #Syria #Irak #IS #Chios #Makedonia #Hellas #Lesvos #PayItForward#AllLivesMatters #GjørEnForskjell

Blid, tross alt 😉

I går gakket jeg meg ned til Drøbak, det gikk ikke fort, men det gikk 😉 Hadde trivelig selskap med Frøken K på tråden. Jeg skulle ta påfyll på Hepatitt vaksinen som er grei å ha når jeg er ferdiggakket og skal ut å redde verden igjen. Det som er så uendelig teit med halting er at det synes så godt og det hjelper jo ikke med et stort sår i pannen heller. Alle spør og alle bryr seg, det er så snilt, bare jeg som ikke er overbegeistret for mye oppmerksomhet. Uansett jeg humpet med inn på apoteket og fikk vaksinen min og fikk masse omtanke og spørsmål om Lesvos og de samler opp ting de ikke kan selge lenger som vi gir videre til mottak etc. De er supersøte. Brukte et godt kvarter i god stil ned til legen og fikk tatt vaksinen og hun på kontoret synes slett ikke jeg så bra ut så hun ordnet en kjapp visitt inn til legen, ikke min fastlege, men nestfast 😉 Han synes det kunne minne om brudd nederst i ryggen og sendte meg på øyeblikkelig røgnten på Ski sykehus og innen det så måtte jeg bare sende noen bøker for forlaget og måtte ordne sånn at mimsten hadde noen til å passe på seg og heldige han så har han en som han kaller bestemor som er bestemoren til hans gode venninne så der ble han hele dagen, de har hjerter av gull 🙂 Størsten hadde flyttet ut et par dager i ferien til sin bestevenninne og han som hun kaller stefar 😉 Godt de har gode venner <3

Bare lekker…Venter på røgnten her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Anywho, pappa da som alltid stiller opp kjørte meg til Ski og det tok ikke så lang tid før jeg kom inn, heldigvis for jeg klarte ikke å sitte på noen av stolene der eller noe (det ser virkelig ut som jeg nærmer meg 91 år) Etter litt mer venting kunne de konstantere at det ikke var brudd og god jul og godt nytt år da ble jeg glad. Jeg vet ikke hva de gjør med brudd i ryggen, men ingenting av det jeg tror høres koselig ut 😉

Bare å dra hjem igjen og finne en god ligge/sittestilling. Det blir mye seng om dagen, dritkjedelig men sånn er det. Snakket med legen igjen nå og jeg kunne gjerne tusle meg litt rundt, men ikke de lange turene og ikke noe turning med det første. Etter nattens strabaser, Les: anfall, så er ribbein hovent igjen og det kjennes ikke bra ut, men samma det! Det får man ikke gjort noe med og venstre armen er tildels ute av funksjon, men jeg skriver jo ikke lange brev om dagen heller så det også er helt overlevelig 😉 Det som er positiv, er at jeg tok vaksine i går og har ikke feber 🙂 Det er 1 gang i historien 🙂 

Jeg har tenkt at jeg er blitt verre iom det er ferie, for da blir jeg alltid verre. Men jeg er jo på nedtrapping fullstendig.. Han nye legen min ville at jeg skulle komme helt uten medisiner og det går jo kjempebra…….. Jeg skal inn igjen på Statens senter for epilepsi 13 april og to veldig lange uker..Men det går bra, kjempebra 😉 Som alltid, alt har med innstilling å gjøre og innen 13 april skal jeg være så krampepositiv at jeg nesten dauer 😉

Litt mer sutring fra stabilt sideleie, det blir bedre snart 🙂

Trenger litt sånn nå 😉

Peace out

#Epilepsi #Røgnten #Brudd #Ribbein #Au
 

Ferie betyr anfall og nå er det skikkelig gøy med ferie, jeg halter rundt så det ser ut som jeg trenger rullator etter at jeg og støvsugeren ramlet ned halve trappen på onsdag, vi lå tett knyttet sammen i bunn av trappen når jeg våknet 😉 Må ha vært et lekkert syn 😉 Men AU, jeg har enten slått meg noe hinsides i ryggen eller fått en strekk. Men det stopper jo ikke meg, jeg har vraltet rundt i 3 dager på ren stahet og det straffer seg jo 😉 Jeg ble til og med tilbudt en rullestol når jeg var ute og handlet i dag, det var godt ment, men jeg følte for å løpe langt, langt avgårde 😉 Men så heldig jeg er med så mange som bryr seg <3

Jeg dro ned i Badeparken for å se min modige 9 åring hoppe i havet og han var så fornøyd at han skulle hvertfall ikke bli med hjem. Jeg dro hjem og det tok ikke veldig lang tid før jeg ble vekket under bordet etter et par anfall, så når verker det flere steder 😉 Litt vel øm overlat kan man si og begynner å bli litt blodfattig. Jeg sovnet med en del medisiner og jeg hørte ikke at vi hadde barnebesøk med Disney Infinity spill i stuen, jeg våknet i samme stilling et par timer etterpå iom jeg klarer kun å ligge på den ene siden pga støvsugertrynet i trappen… Men det skal jeg ha, jeg støvsugde ferdig på onsdag før jeg ga meg 😉 Etter det har det bare blitt verre og verre og jeg begynner å bli klar for rullator, NOT!

Hodebeskyttelse er fint og samtidig ser det ut som et hårbånd, men detter jeg med denne så slipper jeg kanskje en hjernerystelse. Utrolig hva som finnes 🙂

Hadde den selvfølgelig ikke på mens jeg hadde anfall under stuebordet..

Nesten ferdig renset etter anfall, men slett ikke et vakkert syn…;)

Grunnen til at jeg prøver å normalisere dette litt er at jeg har “snakket” med flere på nett som skammer seg sånn over å ha epilepsi og utvikler redsel for å gå ut, får sosial angst og rett og slett blir redd for å leve det livet man kan ha. 

Som jeg prøver å si, verden er stor og den bare venter på at vi skal oppleve den. Jeg er kanskje litt for mye i andre skalaen, men jeg opplever og samler på opplevelser og prøver å bruke det jeg har til å hjelpe andre som ikke er så heldig som meg. Selv om jeg er syk, så har jeg mye å tilby og jeg hjelper der jeg kan og det er så utrolig viktig for meg og det gjør mitt liv mer verdifullt <3 

Epilepsi er ikke noe man er, det er noe man har! Det skal ikke definere deg som menneske.. Det betyr bare at av og til så er man “borte” og etter litt innhenting så er man tilbake og noen skader underveis, men stort sett går det bra. Selv om jeg har egentlig fått forbud av både mamma og datter mot å si “Det går bra, det går kjempebra” Men det hjelper meg og ære være min stahet. Jeg tror den gjør mer godt enn skade, tror… Datter spurte meg i dag om legen synes det var greit med alt jeg holdt på med, jeg visste ikke hva jeg skulle svare for stort sett så synes ikke legen det. Men jeg har det bedre å kunne hjelpe og være med på ting så lenge jeg ikke er sånn som i dag, i går og forøvrig torsdag også 😉

Men sier som Arnold “I´ll be back 😉

God påske alle sammen

#Epilepsi #Anfall #Stahet #Au #Fall #Ikkepent 

Kvinnedagen var 8 mars, det er det forøvrig hvert år og hvert år er det diskusjon, er det noe mer vi kan kjempe for? Vi har det jo så bra! Mange kvinner også mener at de fleste kampene våre er utkjempet og vi har alt vi kan kreve. Og her i Norge har vi det veldig bra, bedre enn mange mange andre land. Men betyr det da at vi ikke skal rope på andres vegne? Jeg mener at for å kunne gjøre noe med urettferdig forhold, utdannelse, like rettigheter, barnebruder, stemmerett osv osv så må vi fortsette å stå opp for urett! Og det har Arifur Rahman tatt initiativ til og laget en utstilling med tegninger fra hele verden som er sendt til Drøbak og hengt opp på Avistegnerens Hus. Jeg skulle vært der på åpningen 8 mars,men da var jeg i Finnmark. Jeg har vært der i dag og det er sterke budskap fra tegningene som er et universalt språk og noe alle forstår. Jeg skal ikke skrive så mye mer, men det er verdt å se tegningene, virkelig..

Det står om utstillingen her: https://www.facebook.com/Avistegnerneshus/?fref=ts 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lese om initiativtakeren her:  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnerettigheter/moren-ble-barnebrud-som-11-aaring-naa-tegner-arifur-31-for-kvinners-rettigheter/a/23632514/  

Dette synes jeg er fantastisk 🙂

Helt forferdelig..

No words.. forresten se filmen til Erik Poppe “tusen ganger godnatt” Hjerteskjærende..

…

Dette er nydelig og vondt..

Arifur rahman:

Denne artikkelen sto i Akershus Amstidene

Mange sterke tegninger.. Det er enda flere på utstillingen, dette er bare et lite utvalg fra absolutt hele verden! Vi er heldig som har kommet sålangt som vi har, men vi må fortsette for andre kvinner/jenter som ikke er like heldig som oss..

Denne bloggen viser også hvorfor vi enda har en lang vei å gå..:

https://martabreen.wordpress.com/2014/06/29/55-grunner-til-a-vaere-feminist/

Sent, men godt 19 mars 🙂

#8mars #Kvinnedagen #Womanrights #avistegnerenshus #Drøbak #ArifurRahman 

Krigen i Syria hadde 5 års dag i går. Gratulerer liksom..5 år siden noen ungdommer holdt en fredelig demostrasjon som utartet seg til det vi ser i dag 5 år senere.. Samtidig så hadde vi en rettsak her i Norge om hvorvidt ABB lever under forhold som er brudd på menneskerettighetene..
 Det er to komplekser som er så horrible at jeg klarer ikke helt å ta noen av de innover meg. ABB sin nazihilsen når han møter i rettsaken, jeg tror han har satt igang dette styret bare for å vise seg frem og evt oppmuntre sine «følgere» med å vise sitt «nye» standpunkt. Det er synd vi gir han så mye oppmerksomhet, meg selv inkludert..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er Syria mitt hjerte brenner for og i går var jeg på debrief etter min tur til Lesvos, vi var flere men jeg skal ikke fortelle deres historie, det skal de få lov til selv. Psykologen som møtte oss spurte et interessant spørsmål: Hva er med deg som gjør at akkurat du reiste?

Det måtte jeg tygge litt på det spørsmålet og  jeg landet på at det var egentlig ikke noe spørsmål, jeg måtte, jeg hadde ikke noe valg så lenge jeg hadde muligheten til det og det hadde jeg i vinter. Jeg har alltid ønsket å dra til Midtøsten, jobbe i flyktningleir, gjerne Libanon, Gaza og Afghanistan, ingen steder hvor en reiseforsikring med en som har en epilepsidiagnose får lov å reise. Derfor var det ekstra verdifullt å få være med til Lesvos å bidra litt der og jeg kommer til å reise tilbake når jeg har mulighet. Jeg har alltid ville hjelpe uansett om det er her eller der. Men de siste 5 årene har jeg vært i overkant engasjert i Syriakrigen og i sommer/høst når virkeligheten banket på døren her i Europa så var det mange som ble engasjert på godt og vondt. Men fortsatt så bare må jeg hjelpe, det er svaret. Jeg må hjelpe med det jeg kan. 

Noe vi snakket om i går er at opplevelsene på Lesvos både de gode og de vonde er med oss, vi takler det. Noe som er vanskelig er å måtte forklare for folk hvorfor vi drar, er det ikke nok folk her hjemme vi kan hjelpe, nå må vi stenge grensene pga horder og strømmer av flyktninger og krisen som kommer hit. Europa er i krise sies det.. Men dette er ikke vår krise, vi er de som nå må hjelpe mennesker som har måtte dra fra alt de eier og sin famile og alt som er kjent. De eier kun det de står og går i..De er i krise.. Det blir feil uansett, hjelper vi her blir det feil og reiser vi dit der de er så er jammen det feil for noen også.. Men samtidig så har godhetstyrannene våknet og vi har fått utrolig mye hjelp og støtte med gode ord, klær, utstyr og penger og her går hjelpen så direkte den bare kan.

Bare se her hvor fantastisk <3

Og barn som vil hjelpe barn og sende de en liten oppmuntring 🙂 Dette har vi fått på “Refugees welcome to Drøbak” lageret vårt <3

En av mine opplevelser som jeg bærer med meg er en ca 10 år gammel gutt som kommer alene i campen hvor vi var og ville ha hjelp. Han var alene og hadde verken papirer eller voksne og jeg så ble fortvilet. Det kom en tolk som snakket kurdisk og hjalp han. Vi fant igjen henne etterpå for å få vite hva som hadde skjedd og hun fortalte oss at han hadde mistet foreldrene sine i campen men de var gjenforent og vi pustet lettet ut. Så kom han alene tilbake og vi måtte igjen si nei til han iom det verken var foreldre eller papir med han og det blikket han sendte meg så ensomt og forsvarsløst og underleppa som dirret hvor han bøyde hodet og gikk? Den opplevelsen sitter godt.. Men jeg vil ikke glemme. Jeg håper foreldrene hans var der, jeg skulle bare ønske jeg hadde krevd å se de og jeg skulle ønske jeg turte å bryte litt regler og gi han det han trengte.. Men han sitter, blikket hans sitter og jeg vil bære han med meg videre. Men jeg har et stort egoistisk behov for å vite hvordan det gikk med han.. 

Camp Moria

Nå er vi underveis igjen, ikke jeg denne gangen men flere fra Volunteers og vil du være med å hjelpe så blir vi glad. 

Du kan være med å bidra:

Vipps: 90090029

Dette er så direkte som det kan få blitt. Folk reiser ned og hjelper folk. Ingen mellomledd <3

Jeg prøver å leve etter dette og da vil jeg bare hjelpe <3

Denne setningen har jeg lært så masse av: #EqualWorth og har man den setningen med seg og så endrer man holdningen sin og ser plutselig andre og seg selv på en annen måte 

#EqualWorth #PayItForward #Peace #Syria #Lesvos #Volunteers #Refugeeswelcometodrøbak 

Jeg har vært en svipptur i Berlevåg eller paradiset som jeg også kaller det. Det er her jeg kan trekke pusten helt ned og dette er også på en måte hjemme. Denne gangen var jeg kun to dager fordi jeg skulle i en begravelse til en person jeg er så uendelig glad i. Veldig trist, men et verdig farvel og en vakker seremoni <3 Jeg er glad jeg var der…

Jeg rakk litt annet også, jeg besøkte et av mine favorittsteder, nemlig Vestermoloen som jeg har tilbragt uendelig mange timer og filosofert over livet, skrevet eller malt. Jeg hadde penklær på så desverre fikk jeg bare lusket litt rundt og følt på godstemningen og tante Hilde kjørte meg rundt etter en koselig kaffe på Velferden 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er så vakkert der. Der er det tetrapoder og de er som skapt til å ligge på å se opp på himmelen og bare være, elsker det 🙂

Berlevåg – Tetrapoder mot Nordishavet/Tetra Poder toward the Arctic Ocean

Etter en kort tur her så kjørte vi en svipptur ut til Kjølnes Fyr som er ca 10 km utenfor sentrum, der er det så magisk. Når jeg var liten så hørte jeg sagnet om KjølnesKongen som hadde gjemt en skatt i en brønn og de som prøvde å lete etter den ville få en forbannelse over seg, det gjorde inntrykk.. Brønnen fant jeg en sommer, men jeg turte ikke å lete 😉 Det er også en hule i dette omerådet som er utrolig stor, en bitteliten åpning men når man kommer ned: Du verden.. Det har visst vært en konsert der også. Og mange gjemte seg der under krigen viss nok.. Det er en hule som rommer mange historier..

Alle disse tingene er selvfølgelig mye enklere å finne om sommeren 🙂

Kjølnes:

SÅ vakkert, elsker det <3

Det er så mange ting med Berlevåg som er magisk og jeg har ikke vært der siden 2007 men alikevel blir jeg hilst på med fornavn på butikken og alle er like blid og raus som alltid 🙂 Jeg bodde hos mine fantastiske venn Linda som jeg har vært venner med i snart 20 år, vi hadde heller ikke sett hverandre siden 2007 men i øyeblikket vi møttes så var det som det var to dager siden sist <3 Rart jeg blir sånn innmari glad <3

Jeg rakk innom min tante (eller mammas da) men min alikevel og fikk gode klemmer og eplekake, jeg kom på sparket og var veldig velkommen 🙂

Det er obligatorisk å dra innom Daniella sitt glassverksted når man er i Berlevåg, hun skaper så mye spesielt i glass og jeg må alltid kjøpe noe, alltid 🙂

https://www.facebook.com/ArcticGlasstudio/

Desverre så var det mye og mange jeg ikke rakk.. Men som sagt, to dager 😉 Jeg hadde en hel dag i Kirkenes på vei opp hvor jeg var så heldig å møte Eirik fra “Refugees welcome to Artic” og vi utvekslet litt erfaringer over et par kopper kaffe og så ble jeg bedt på middag hos en av mine tidligere elever fra Berlevåg og det var så koselig å mimre og prate sammen og ha god tid <3

Jeg hadde så lyst til å bli lenger og satset på å bli værfast, det har jeg blitt to ganger før men aldri om vinteren.. Bare om sommeren pga tåke 😉 Men værgudene var ikke på min side og jeg forlot Berlevåg i strålende sol og vindstille.. Det er typisk det 😉 Men som alltid jeg kommer tilbake og jeg gleder meg allerede <3

Bildet er tatt fra Widerøeflyet når jeg dro og det minner meg om diktet jeg skrev til mormor i hennes begravelse, sluttsetningen: Der hav og himmel møtes, der er evigheten…

Det vi har møtt i Lesvos, Camp Moria og “Better days of Moria” er «Prisoners of the road». Teksten til Sivert høyem er en rå og sann beskrivelse av det som faktisk skjer i verden akkurat nå, jeg vet det, jeg har sett det, følt det, opplevd det og vært der!

Jeg har møtt mammaen som smiler så tappert og holder masken for de to barna sine og sier som meg på dårlige dager, det går bra, kjempebra.. Men for henne går det ikke bra, hun har gått i en måned med to barn , en måned fra Syria til Tyrkia og gud vet hva hun har opplevd. Hun er engesklærer og mor og hun leter etter mannen som er i Tyskland. Det som ligger foran henne nå er stengte grenser fra Hellas og videre. I Camp Moria har hun fått 30 dagers visum i Hellas men hun må videre og videre. Jeg spurte hun om hvordan hun hadde det og og om hun var sliten og tårene sto i øynene og nølende sier hun: Yes? but its okey.. it is fine! Det er ikke det, det er jævlig! Jeg tryllet frem en kjærlighet på pinne til barna hennes og henne en klem og ønsker henne lykke til, det er alt jeg kan gjøre utenom å fortelle verden hva som foregår. Jeg møtte også en mann som hadde 23 slektninger å ta vare på, han ropte av frustrasjon og kunne ikke et kvekk engelsk, han klarte å forklare til meg at han var Yetzidi og på flukt fra IS. Vi måtte få han til å forstå at han måtte registreres og få papirer før vi kunne hjelpe han. Ikke lett for han å forstå, han ville bare gi familien sin tepper og mat og ikke lett for oss å forklare.. Det gikk tilslutt. Jeg så han dagen etter, rolig i blikket og greit fornøyd. Da ble jeg glad. Vi møtte også den 10 år gamle gutten fra Kurdistan som kom alene gang på gang og ville ha hjelp, vi var redd han var alene på flukt, det er farlig for barn alene på flukt.. Men vi fant en dame som kunne oversette og han hadde mistet foreldrene sine inne i campen og hun hjalp han, men jeg kommer aldri til å glemme det fortvilede blikket hans og den dirrende underleppen..

 Vi er frivillige, vi er mange frivillige og jeg håper alle vil rope ut i verden hva vi ser og opplever! Vi må gjøre noe, vi må handle, egentlig måtte vi ha handlet for lenge siden, men vi må og vi må fortsette å hjelpe her, der og der vi er og der de er! 

Jeg har ikke stått på stranden og tatt i mot båter jeg har stått i to forskjellige camper og tatt i mot våte, slite, resignerte men stadig blide flyktinger fra Syria, Afghanistan, Iran, Irak, Kurdistan og alle er på jakt etter trygghet, noe de ikke har opplevd på lenge! Pappaene jeg så lå nesten i koma av trøtthet etter å ha passet på sin kone og sine barn på turen og mødre som fortvilet holdt masken for barna sine og sier det går bra, kjempebra! Da er det fint å kunne se dem, annerkjenne dem , smile til de og bare være der for de! Jeg bar på en baby på 4 uker mens mammaen bar tepper de hadde fått og passet på sine fire andre barn, enda så klarte vi å miste en underveis til den lille steinplassen de hadde funnet hvor de kunne slappe av litt før de på nytt måtte stå i teltkø, kleskø, matkø, tekø i det hele tatt kø..Barndom på asfalten.. vi fant 2åringen igjen ved hjelp av 4åringen..

CAMP MORIA, Interneringsleir, Jeg jobbet for Oxfam den dagen

 

Rett ved siden av Camp Moria ligger Better Days for Moria, en leir hvor alle er velkommen, med eller uten papirer. Det er mat å få, klær, teltplass, en liten lekeplass for barna og fin stemning. Jeg var der en hel dag i informasjonen med en som heter Lis og er fra Canada og en fra Chigago som jeg ikke husker navnet på

Vi ble ropt til og kjeftet  på av desperate taxisjåfører som tror at vi prøver å dytte mennesker videre på buss og ta fra de levebrødet, vi informerte de som skulle videre om mulighetene. Taxi 5 pers: 10 euro, buss pr person: 1 euro. Mange tok taxi, men vi møtte de menneskene som ikke hadde busspenger engang.. Vi lærte oss å ha noen euro klar som vi kunne gi til de som ikke hadde noenting i smug. De har hele livet i 2 plastposer og blir overlykkelig for to euro, tenk det og tenk på hvor heldig du er som nesten har alt og vel så det. de har ikke et sted som er hjem, de har to poser og 0 penger. Men de har verdighet og smil. Flotte mennesker som har fått hjemmene og landet revet bort, bombet i filler.

En av taxi sjåførene som hadde skreket til Lis (min partner på lørdag fra Canada) og meg i går fikk ant litt dårlig samvittighet og kom tilbake med to poser nyvaksetde klær og sa: «poor people help poor people» og det er så sant for folket i Hellas, de lever også i fattigdom og de tar hele støyten for resten av Europa, turismen svikter men det hjelper de litt, litt av vi frivillige kommer og de kan holde hotellet litt åpent og resturantene om kvelden.

Jeg har møtt frivillige fra Canada, Hellas, Usa, Sverige, Norge, England, Syria og overalt og vi alle har felles mål og det er nydelig å møtes på tvers og bare bli samlet i et fellesskap på den måten. Nye bånd knyttes og jeg er allerede blitt invitert til Rocky Mountains og London. Jeg har møtt så mange flotte fine mennesker. Har spist middag med 20 forskjellige mennesker i alle aldre og praten går og alle har opplevd det samme og alle har forskellige opplevelser av det samme. Det gjør oss på en måte komplett.

Jeg har vært som poteten og vært litt overalt, jeg har også vært nede på noe som heter Hopesenteret og malt kjelleren der med Ann Magritt fra Volunteers, det er en fin plan for Hope senteret, det skal bli et trygt sted hvor de som flykter kan komme å bare være en stund. Der var det masse mennsker som jobbet sammen for å skape dette. Det er vakkert å se

Vi er Volunteers og vi er mange. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.. Tre av oss i Volunteers satt på Athen flyplass i går, totalt utslitt og alle gråt.. Vi gråt ved stranden på Mytilini flyplass også når vi så over til Tyrkia og hauger av ødelagte helvetesflytevester fyllt med liggeunderlag og avispapir. Vi sto og så på der hvor mange i et håp om et bedre liv druknet.. Tårene rant..

#Alllivesmatters og det skal lite til for å gjøre verden til et bedre sted å være. Jeg har sett, jeg har opplevd hva et smil kan gjøre, bare å annerkjenne et annet menneske og se de ordentlig, det gjør en forskjell. De er ikke horder og strømmer og kriser. De er mennesker med hver sin historie og opplevelse. HVERT SITT MENNESKE, HVER SIN HISTORIE.  tenk på det, ta de inn over deg. Vi har ingen krise, de lever i en krise!! Jeg har ikke tatt bilder av noen som er på flukt, det kan være farlig for de. Det er ikke lov og det handler om å respekt!

Jeg har lært så utrolig mye på disse få dagene og jeg kommer til å reise ut igjen når jeg har sjans og jeg rapporterer som de fleste andre frivillige, de som flykter er akkurat som du og jeg, bare at livene deres er snudd på hodet og de flykter for livet.. Jeg så ikke de døde på stranda, jeg så de som overlevde og det var tøft nok.. Jeg så apati, resignasjon, glede, håp, lettelse, sinne, frustrasjon, redsel, takknemlighet, skam og verdighet

Et lite reisebrev fra Lesvos, februar 2016. Jeg kunne ha skrevet og skrevet..

Peace <3

#Lesvos #Refugees #CampMoria #BetterDaysForMoria #NothernLightsAid #HopeSenter #Volunteers #Syria #SyriaCrisis 

Har tenkt på dette siden jeg kom fra SSE (statens senter for epilepsi) og blir egentlig mer og mer sinna! Jeg var der i to uker til observasjon og for å kartlegge hvor anfallene kommer fra osv osv og bla bla bla og jeg prøvde på forhånd å si at dette ikke var noe vits iom jeg har en dyptliggende fokal epilepsi på høyre side som av og til sprer seg til venstre side. Dette har legene forklart meg siden jeg var 19 år og de samme legene har formidlet at dette med telemetri og eeg er ikke så innmari farlig fordi den er dyp og den er vanskelig å registrere. Den er påvist på EEG før og den er påvist på blodprøver på noe som heter prolaktinnivå (eller gresk for oss vanlige dødlige) Anywho, jeg har vært prøvekanin for div medisiner og mye har gått galt. En gang gikk jeg ned 22 kg på en måned og verken sov eller spiste. En annen gang gikk jeg opp 12 kg og sov ca 18-20 timer i døgnet, jeg måtte streve med å vise oppriktig glede store deler av tiden når ungene var små, jeg var oppriktig glad, men det var så vanskelig å vise det. Jeg ble helt flat i humøret, og det er jo ikke artig å være gift med en som trekker på skuldrene og tenker ja ja, til det meste. Ikke gøy å være sånn heller, man må liksom virkelig prøve å smile helhjertelig å stramme seg opp. Fordelen er at man blir heller ikke så innmari lei seg og det meste hoper seg litt opp. For når man har sluttet med den type medisin og prøver neste så kommer nye festlige bivirkninger..

I 2012 prøvde jeg en medisin som jeg nesten ble bra av som het Trobalt, den store ulempen var at 6 mnd etter medisinstart så ble jeg akutt hasteinnlagt på ahus og der fant de ut at leververdiene var alt for høye og jeg måtte trappe den medisinen raskt ned ellers kunne det ha blitt farlig.

Det som provoserer er at jeg føler at halve livet har vært levd på en løgn hvis denne legen står på sitt, jeg må inn på sykehuset igjen og jeg kjenner jo på kroppen at det er noe galt. Jeg har en skadeliste som jeg hadde fått toppjobb med hvis det var en CV. Brukket kjevebein, sprukket en jeksel, ufattelig mange brekte ribbein, bristet brystbein, bristet kragebein, store sår, hjernerystelser, blåmerker, blåveiser.. Det er en grunn for at jeg har blitt tilbudt nr til krisesenter på rema… 😉

Dette er bare de skadene jeg husker fra de siste årene, men det er mange!

Jeg sa tydelig fra i 1996 at jeg ville ikke tilbake på SSE, jeg følte at det bare var sykdomsprat der og alle kjempet om å ha det verst og det er ikke min kopp med te. De ba meg slutte å jobbe, jeg dro til Finnmark. Jeg ble bedt innstendig på nytt å slutte å jobbe i 1999 og jeg begynte på Fossumkollektivet jan 2000 og har enda dårlig samvittighet for det pga at jeg var mye syk. Ble nektet å jobbe i 2001 og takket ja til en ungdomsleder stilling i 2002 og jobbet med det til jeg fikk barn. Da skjønte jeg at jeg måtte stoppe opp og ta vare på meg for å ta vare på barna. Hele tiden har jeg fått høre, du må ta hensyn til at du har epilepsi, ta medisiner, leve rutinemessig.

Jeg fikk tilbud om å begynne på ketogen dietten, jeg var faktisk en perfekt kandidat og brukte 9 mnd å forberede meg på det og tok ufattelige mange tester og registrert anfall hele perioden før jeg starte. Og den hjalp, de fleste abcensene ble borte og det ble mindre av de stor en stund. Når jeg ikke klarte å få i meg nok fett så kom de tilbake.. Hun som leder diettprogrammet sa at hun observerte at jeg flere ganger i løpet av dagen "ble borte" og hun sa at du har flere anfall hver dag og blir regnet da som ganske syk, da ble jeg jo så snurt iom jeg regner meg som ganske frisk, men jeg tror det heller heter sta 😉

Ihvertfall så er jeg provosert og sinna, ikke fordi jeg så gjerne evt vil beholde epilepsidiagnosen, men jeg vet at jeg har det og jeg kjenner det inne i kroppen min og da blir det helt feil at en lege skal overse hva to av landets fremste epilepsileger har fortalt meg i 23 år.. Jeg blir oppgitt og frustrert..

Meeen så tenker jeg jo at det finnes andre viktigere ting å bli sinna for og da er jeg jo ganske heldig! Men jeg kjenner jo inni meg at jeg er sint, skikkelig sint faktisk. Men jeg skal jo legges inn igjen da i april og jeg må jo bare være velvillig og late som det er greit. Jeg har mailet med "min ordentlige" lege som sier at han skjønner at jeg er frustrert men han og han første legen min var helt enig om at det var epilepsi jeg hadde. Jeg hører på han, så får jeg tenke at jeg får to uker å oppdatere meg på netflix og slipper og tørke støv eller noe..

Det går bra, kjempebra. Utrolig veldig kjempebra 😉

Men viktige ting skjer før jeg skal legges inn igjen, jeg reiser til Lesvos om 6 dager og baggen er snart klar og alt er igrunn ordnet. Mangler bare et par utebukser og trenger sikkert noen klemmer når jeg kommer hjem. Regner med det blir tøft, men flaksen er jo at jeg er tøff og sta og sterk, eller kunne vært sterk da som min fine Frøken K sa til meg en gang 😉 Jeg tror hun mente jeg skulle begynne med å løfte vekter eller no 😉 Det skjer ikke forresten!

Men smilet er ikke langt unna, måtte bare blåse ut litt 😉

Og jeg har verdens vakreste, snilleste og kuleste barn og det må man jo bare bli glad av <3

Så er han ikke verst han her heller da, selv om han koser seg på byen 😉

Så stort sett er livet lyst og jeg er takknemlig for hverdagene min fyllt med fine folk og meningsfull arbeid som frivillig, jeg er en volunteers <3

http://www.volunteers.no 

Beacause all lives matters og husk #PayItForward Ta vare på hverandre og andre <3

Ærlig etter anfallbilde, why not liksom.. Epilepsi er noe man har, ikke er 😉 

Yep, hva er nytt.. Tok to vaksiner på mandag og var slått ut på tirsdag og tenkte så fint når formen var fin på onsdag 🙂 Onsdag kveld tok Kristina og jeg i mot tusenvis av sokker som kom kjørende fra Tønsberg som skal være med til Lesvos, Torsdag morgen gjorde vi det samme. Vi fikk 5 esker med sokker fra Vegard Ulvang som jeg pakket om til reisebagger, det er helt utrolig! Flotte fine ullsokker som skal kle på kalde føtter <3 Vi pakker for liv! Anette Malme fra Tønsberg startet denne innsamlingsaksjonen og har klart med samarbeid med flere å få inn 15.000 sokker #Respekt 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så kicket vaksinene inn eller noe annet gøy for plutselig i går så smalt det til med anfall og jeg følte meg litt blodfattig etterpå og fikk kjeft av minsten fordi jeg ikke sa fra, jeg sovnet bare på sofaen etter jeg hadde krabbet meg dit etter litt medisinering..

Sto opp i dag og følte meg mørbanket, anfall i natt så i dag har det vært høyt sofaføre og har flyttet helt inn til sengen. Nytt anfall i dag, heldigvis når jeg skulle sette på en klesvask for jeg våknet med hodet tredd ned i skittentøyet 😉 Aldri så galt osv. Skulderen er øm, foten har noe klikkegreier og jeg har så vondt i magen, orket ikke middag en gang og det er underlig for et ,matvrak 😉 Det kommer seg nok i løpet av helgen 🙂 

I morgen skal jeg tross alt på date og se Birkerbeinerene og på søndag skal jeg på lageret og pakke til “Refugees welcome to Follo” som har folk å gi klær til. Vi i Drøbak har et luksusproblem, mange givere men ingen mottak.. Men vi håper og enn så lenge så sender vi klær dit det trengs, vi har sendt til Hellas, Libanon, Tromsø, Mysen, Oslo, Ås, Follo og noen her i Drøbak. Vi har også gitt masse til  #HjelpOssÅHjelpeGateteam og vi gir absolutt til alle som trenger 🙂 Vår vakre Simone som står her i Drøbak og selger Folk er Folk har vi gitt klær som hun har sendt til barna sine i Romania og selvfølgelig har hun fått klær selv #AllLivesMatters

Til tross for noen kjipe dager så er jeg snart klar for Lesvos, vaksiner er tatt, helsekort er bestilt, baggen er snart pakket og jeg skal bestille flybussbillett senere i kveld 🙂

Det blir spennende å forsere tre flyplasser alene, det har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert. Jeg liker Pippi sin gode livssitater. Jeg klarer meg alltids, det er bare å spørre folk 🙂

Vi har også blitt med på smykkekampagnen til Noas og i morgen skal jeg sende mitt smykke: Gjør som Ane Dalh Torp, Sigrid Bonde Tusvik m flere og bli med på kampagnen #EtSmykkeForEnFlykning

https://www.facebook.com/noas.org/videos/10153809480935479/?pnref=story 

Smykke jeg gir videre er et smykke jeg har fått av noen av mine bestevenner som jeg er uendelig glad i <3 Jeg håper neste eier av smykke blir like glad i det som meg 🙂

Det skal gjøre litt vondt å gi det fra seg, derfor valgte jeg dette smykke som jeg er så glad i <3

Jeg skal være på #RefugeesWelcomeToDrøbak lageret på søndag, vi trenger ikke så mye nå, men vi trenger penger så jeg legger stadig ut vårt kontonummer og vipps 🙂 Vi vil så gjerne ha med alle våre bagger med nødhjelp ned når vi reiser. Kristina reiser neste uke, jeg reiser uken etter <3

Husk alle sammen: Dere kan gjøre en forskjell <3 Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe <3 Og hvis vi alle gjør litt så blir verden litt bedre på et øyeblikk <3

#Epilepsi #Medisiner #Au #Lesvos #PayItForward #AllLivesMatters #RefugeesWelcome 

Noen ganger har jeg skikkelig lyst å klage, tenkte på det når jeg lagde middag i dag: faen jeg er lei av å ha vondt i hodet, jeg er så møkkalei av å våkne opp sliten, lei av å ta medisiner for at dagen skal gå opp, Det føles så innihelvete noen ganger. Så tenker jeg, kjære vene hva er det  jeg klager på, livet er jo stort sett fantastisk, jeg må bare posjonere det ut litt. Jeg er så heldig opp i alt jeg har lyst å klage på! 

I går møtte jeg en av mine sjelevenner, hun møter jeg veldig sjelden, men når vi møtes så er det så fantastisk. I dag møtte jeg en god venn for å ta en kjapp kaffe og fire timer senere satt vi enda på kafe og løste verdensproblemer. Det kalles å være priveligert. Jeg har så mange gode folk rundt meg, jeg er så utrolig heldig. Utrolig heldig 🙂 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne uken har vært så annerledes, det er så tomt her hjemme etter vi mistet vår vakre lille Lucifer, han var jo litt som en hund når han kom mjauende når vi kom hjem og nå er det ingen som møter meg når jeg kommer hjem.. Det er uvant, han var en høyst elsket og høyst uvanlig katt med utrolig mye personlighet. Vi savner alle sammen og er utslitt av å gråte. Men vi takker for de tre årene vi var så heldig å få han han, vi er takknemlig for det <3

Siste dagen med Lucifer <3

Jeg er fedig på sykehuset for denne gang, men er “så heldig” å skal tilbake i april/mai, jippi liksom men igjen må tenke positivt og tenke “Åhh Sååå heldig jeg er som har muligheten” 😉 Skal øve litt mer på den så høres den ekte ut 😉 Lover! Skikkelig.. Det går jo bra, kjempebra!

Om 18 dager drar jeg til Lesvos, jeg drar alene ned og møter Kristina der nede. Jeg føler at det er rett å skulle dra dit nå. Jeg har noe å bidra med og det er viktig å kunne hjelpe. Vi samler inn sokker, ull og brødposer som vi tar med til stranden og Camp Moria. Vi skal være på Refugees welcome to Drøbak lageret på søndag og hver gang vi er der så kommer det folk, hver eneste gang. Det er helt utrolig hvor stor givergleden er her i Drøbak og hvor mange positive tilbakemeldinger vi får. Jeg blir så glad!

De fleste rundt meg synes det er litt skummelt at jeg skal dra, men de fleste skjønner at jeg må og støtter meg i det. De fleste sier, det er jo deg, selvfølgelig skal du det, vi skjønner hvor viktig det er for deg og da blir jeg takknemlig for å ha så mange fine folk i livet mitt. De ber meg selvsagt være forsiktig, men de prøver ikke å begrense det jeg må. Og mange er redd for meg, men jeg er over 40 år nå og bestemmer selv 😉 Staheten lenge leve. 

Mannen sier ikke så mye, han forstår, han vet at jeg drar og han støtter. Barna mine vet at vi må gi videre av det vi kan og synes det er fint at vi kan hjelpe folk på forskjellige måter. Minsten var helt klar på at en av de som står i Drøbak og selger “Folk er folk” kunne jo bare flytte inn til oss og synes jeg var litt kjip når jeg forklarte at det går nok ikke. Men han skal virkelig ha for nestekjærligheten sin, jeg blir stolt <3 Størsten også, finner frem ting vi kan gi videre og deler av seg selv. Mine små/store gull <3

Vi trenger fortsatt støtte til å få tatt med mest mulig til Lesvos og vil du være med å bidra, så er info her:

VIPPS: 92061186

KONTONR: 5183 10 98655

Vi gir direkte til de som trenger <3

Ønsker alle en fantastisk helg og husk du kan gjøre en forskjell og se etter det som er positivt 🙂

#PayItForward  #PayAttetion #Lesvos #RFWD #Cluster #Epilepsi  #AllLivesMatters #Peace