I dag 19 mai har jeg enda clusterhangover fra 17 mai. Var hos kiropraktoren for å løse opp litt i nakken og de sammenbitte tennene og mens jeg var der minnet jeg meg selv på at jeg har født og overlevd og at jeg er heldig som kan gå dit.. Når han trykker til øvers i nakken så kjenner det ut som hjernen revner og når han legger hele (nesten sikker på det) tyngden på skulderen som er litt vond så kjenner jeg mascaraen renner av og når han ber meg snu meg så henger det deilige papiret fat i ansiktet og mascaraen har rent av. Et syn for guder, jeg er bare nydelig. Spesielt nydelig når man glemmer og dobbeltsjekke i speilet på vei ut og finner ut 3 km senere hjemme at jeg har gnidd sminke ut overalt. Ære være solbriller 😉 

I går lå jeg stort sett i stabilt sideleie på sofaen og i senga og gjorde ingenting, det var ikke mulig igrunn. Jeg kvinnet meg opp til litt småting og gruet meg til gjengen kom hjem fordi de lager lyd 😉 Vant ikke årets mor tittelen dette året heller.. 😉 Men selvfølgelig var det koselig når de kom hjem, det er det alltid. Men det finnes klostre hvor man lever i stillhet på dagesvis og det høres akkurat nå ut som drømmeferie 😉 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg skulle gå å ta bussen i dag så hadde jeg delmål, en fot foran den andre og det ble mantraet hele veien ned til Drøbak og der møtte jeg en dame jeg vet hvem er. Det var før jeg var smart nok til å ta på solbriller og hun ser på meg og sier: Å ja, det er såpass ja.. 

Ikke så rart når det renner fra øynene og de har krympet i størrelse samtidig som rynken i pannen bare har gravd seg dypere #Jadda

Men så kom jeg meg opp på Drøbak City og skulle kjøpe en gave og der snakket jeg med en koselig jente som sier: Å er det du som er hun der #refugeeswelcometoDrøbak dama? Kjente deg igjen fra Facebook og da ble dagen litt lysere for tross alt så pynter jeg jo litt på bildene 😉 Også puttet hun en pose sukkertøy i posen min og sier at den er din for den gode jobben du gjør, blir jo rørt da 🙂 Jeg kan selvfølgelig ikke spise den iom den er full av sukker, men tanken var nydelig og jeg regner med at barna blir glade 😉

Så sånn går nu dagan her i Paradis Slyngveien og jeg regner med at det blir litt bedre i morgen, satser på det og at Professoren fra Ahus ringer snart og har en genial løsning så dette tar seg en pause innimellom og skal høre om han vet noe om NTNU og botox eller igrunn hva som helst. Flaksen hadde vært om vi kunne fyllt den pannerynken full av botox, litt sånn vinnvinn der altså. Men det spørs vel det 😉 Uansett evig optimist, det kan bare bli bedre 😉

En fin torsdag videre til alle og husk smerte er tegn på at man lever eller noe i den duren 😉

#Clusterhodepine #Au #Møkkadager #Kiropraktor #Smerte #Mai 

Historie om den ene. Jeg jobbet som lærer og jeg var ung, følte at jeg taklet verden på strak arm, var glad i alle elevene mine og synes livet var fantastisk, jeg var grenseløs i mye av det jeg gjorde som jeg kan være enda..

Jeg hadde en elev som ikke var som alle andre. Søt, grei, store vakre øyne og veldig sjenert. Hun begynte å skrive lapper til meg som hun ga meg i friminuttet. Det var enorm tillitserklæring. Etterhvert så begynte vi å prate i friminuttene og etterhvert kom hun til meg hvis noe var vanskelig. Både på jobb og hjemme og jeg synes hun var en fantastisk jente. Jeg skjønte ikke alvoret da, jeg ville bare hjelpe og utifra alle pedagogiske måter og innfallsvinkler så gjorde jeg antakelig mye feil ,men hun åpnet seg for meg og vi pratet mye sammen. Jeg skal ikke fortelle hennes historie, for den er hennes og vil hun dele, så er det hennes valg. Men etter at jeg flyttet hjem til Drøbak så fikk jeg noen brev og hun fortsatte å fortelle meg hvordan det gikk og i dette vakre vesenet så var det en enorm styrke. Hun reiste seg og tiltross mye  motgang og mobbing så klarte hun å holde på sine verdier og tilslutt nektet hun å finne seg i mere dritt og utnyttelse og fant etterhvert seg selv mer og mer. Jeg har hatt kontakt med henne etter at hun er blitt voksen og jeg mer voksen og hun sier at hadde det ikke vært for at jeg så henne, annerkjente henne og lyttet til henne så er det ikke sikkert hun hadde valgt å leve videre. Dette er ingen ros til meg, det bare viser hvor viktig det er å se alle og virkelig se alle. Jeg følte ikke at jeg hadde gjort mye for henne, men for henne så ble det en som så hvor fantastisk henne var/er og sa det til henne. Den ene. Det er så viktig, du kan gjøre en forskjell i en annens liv ved å bare være tilstede, annerkjenne, se og lytte <3 Jeg er fortsatt utrolig glad i dette menneske og gleder meg over hva som har skjedd i livet hennes <3 Dette er en veldig kortvesjon for som sagt, dette er ikke min historie. Men det gir et inntrykk om hvor viktig det er å være tilstede.

Jeg var på foredrag med Kristin Oudmeyer i går som er leder i Unicef for kampagnen #Den1ne. Derfor ville jeg dele historien for å vise hvor sant dette er. Hun satte i gang tanker hos oss og mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et barnehage/skoleproblem. Det skjer overalt og det er desverre mange typer mobbing.. Men for å ramse opp noen helt opplagte ting:

– Barn er ikke vanskelig, de har det vanskelig. Alltid en grunn for at barn/vosken gjør som de gjør. Må se alle barna, være den trygge voksne, sette grenser, være tydelig, fremsnakke, liv og lære, lære barn å si fra og lytte til dem , tørre å ta opp kampen for dem (har litt dårlig erfaring her, men kan si med stolthet at jeg virkelig tok opp kampen for mitt barn som jeg mente ble krenket) Tåle å høre om hvis ditt barn mobber andre, være proaktiv, være i forkant, være raus, se barn, se igrunn voksne også. Skal så lite til å si noen gode ord. Sette ord til handling, lære barn verdier som skaper gode voksne, lære de at det er greit å sette grenser. Lettere å si nei enn å si stopp, gjelder alt fra mobbing til narkotika. Sier du nei med engang så slipper du å stoppe det senere når det er kommet nærmere inn på kroppen. La barna få vite at du er på deres side uansett hva som har skjedd. Vi har også gjort feil og feil er noe man lærer av.

Jeg har troen på at vi blir mer og mer bevisste og at vi kan gjøre en forskjell. Lær deg nettverdenen for barnas skyld, men ofte er det vi voksne som må lære oss nettvett.. Barn er født inn i den digitale verdenen og vi voksne henger etter 😉 Hører barn sier ofte hvor kleint det er med mammaer som ukritisk deler bilder av barna sine i enhver situasjon, barna setter ikke pris på det og vi voksne vet at foreldre elsker barna uansett om de er dokumentert på facebook eller ikke. Jeg overhørte en mamma på Starbucks som hadde kjøpt en frappe til barnet sitt og hun ville smake og moren ropte “ikke rør den før jeg har fått tatt bilde, jeg må legge det ut” Da blir jeg lei meg kjenner jeg, men nå gikk jeg utefor temaet. Nettvett er viktig, vi kan forebygge mobbing der også! Ta deg tid, vær i forkant.

Avslutter med mammen til Odins kloke ord: Vær en del av løsningen, ikke problemet

#Mobbing #DenEne #Unicef #KristinOudmeyer #Nettvett 

Her kan du lese om Kristin Oudmeyer: https://www.unicef.no/denene/om-kristin-oudmayer

Dere vet den episoden i Friends hvor Rachel finner listen Ross har laget om hennes gode og dårlige sider.. Kjipt ikke sant, alle de tankene du har om deg kommer plutselig ned på papir. Jeg hadde litt den opplevelsen i dag når jeg fikk et halv kilos brev med epikrise fra sykehuset hvor alt er tatt med. Alle samtaler, alle tester etc osv. Og det beste var liksom når det står: “pasienten er velkledd, velpleid, normal tale, overvektig og svarer godt for seg” Jadda.. Hun er sånn og slik høy og veier ditt og datt, de skal ha får å ikke spørre om stjernetegn, favorittband, film osv Blir litt satt ut når alt jeg har sagt kommer ned på papiret, og da mener jeg alt.. Historier fra barndommen, reaksjoner på opplevelser m.m De landet på som jeg skrev sist at det er ingenting galt med meg men at jeg snuser.. (det gjør jeg forresten ikke, men kanskje de synes det passet fint til overvektern;) Uansett ca 10-12 sider er nedskrevet om meg og mitt fra Marianne 0-41 år og da lurer jeg på hvordan Knausgaard klarer å skramle i vei side opp og ned i 6 bind.. Jeg kan trøste meg litt med det egentlig og tenke at jeg er ikke veldig spesiell 😉 De skrev noe som overhodet ikke passet så jeg snakket med de i dag og ba de endre det og det skulle de. Hun første jeg snakket med på Riksen var utrolig koselig og hun var fra Bangladesh noe som gjorde mye av det jeg sa vrient for henne å forstå så noe av det hun har skrevet i ettertid ble igrunn litt tolkninger og det vil jeg ikke, sær som jeg er 🙂 Hun siste jeg snakket med forsto alt og skjønte igrunn at de måtte endre litt på epikrisen. Litt som å si at jeg har brukket beidet når jeg har hodepine 😉 Går ikke..

Ellers så tror jeg jo at jeg er bra siden jeg er hjemme og kjører på i nesten vanlig tempo og jeg må nok bremse littegrann før jeg stuper i grøften igjen, jeg er håpløs! Men det er så mye jeg har lyst å gjøre 🙂 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg har fått ordnet lageret nesten og har pakket ned til Mange bekker små og skal pakke ned til Refugees Follo gruppen og på fredag kommer en engel og hjelper meg å få oversikt i garasjen. I dag kom det en engel og hentet masse som skal på Drøbaksvenn Kafe sine lokaler og hun skal hente enda mer på fredag til noen som trenger, så igjen opplever jeg at det nytter <3 #PayItForward

Litt sliten eller ikke, i dag kom minsten hjem med en blomsterbukett til meg og sa: Mamma, disse har jeg plukket til deg for at du lagde den perfekte bursdagfesten for meg i går med de perfekte gjestene og perfekte kakene. Sukk og smelt 🙂 Og da er det verdt alt, så lenge man kan glede folk rundt seg og hjelpe de som trenger det. Det er en fin ting 🙂

De vakreste gavene kommer som dette, fra hjertet <3

Kort oppdatering, livet er fint og sola skinner hysterisk 🙂 

#PayItForward #Equalworth #Epilepsi #Riksen 

Det er så innamari teit. Når jeg kommer hjem fra sykehuset så er hodet innstilt på at da er jeg frisk, kjempefrisk til og med.. Når jeg kom hjem i går så var jeg så sliten at jeg hadde ikke blitt fornærmet om ingen snakket til meg, kanskje jeg hadde blitt glad til og med 😉 Men da tenkte jeg at å sove i egen seng og bare det å sove ville gjøre underverker så i morgen er jeg helt på nett. Jadda, liksom.. Gikk ned til Drøbak og ordnet småting og en kaffe på verdens beste Cafe Teskje og når jeg skulle reise meg så holdt jeg på dette rett i vegg.. Sjanglet hjem og la meg i stabilt sideleie i to timer og bare sov. Det er så møkkabarnslig å komme hjem mer sliten enn når jeg dro.. Måtte snakke med diverse kontorer i dag pga at jakken min med solbriller ble ant stjålet på sykehuset og da må jeg kontakte forsikring, politi etc osv og det er litt vrient når jeg mangler ord og leiter etter noe fornuftig å si, men de forsto meg. Jeg ble satt over diverse ganger, men jeg tror det går i orden. Jeg har ihvertfall anmeldt og funner frem kvitteringer, så jeg er på vei. Men du verden så irriterende at noen bare napper til seg min nye stormberg jakke.. Oppgitt over at folk gidder å gjøre seg til tyv for så lite. Jeg håper virkelig den som evt tok den trengte den. Da er det mere greit liksom #PayItForward osv, men skulle gjerne ha gitt den bort selv da 🙂

Uansett luksusfredag med to ekstra barn til fredagstacoen og heldigvis er det meldt masse regn så jeg kan være inne på sofaen med god samvittighet denne helgen for på mandag har jeg bestemt at jeg er i bra form, så det så!!

På SSE fant de ikke opp kruttet på nytt og datt tilbake på de andre legene har sagt før så egentlig så var disse ukene bortkastet, men nå kan jeg ihvertfall si som Sheldon Cooper i Big Bang Theory at han har blitt testet og det ikke noe galt 😉 Så aldri så galt osv. Etter uendelig lange timer med samtaler på riksen så viser det seg at det er ingenting feil med hodet, grenser til kjedelig normal 😉 Egentlig greit kjenner jeg og jeg visste det på forhånd at jeg er det. Føler meg litt som den Seinfeldt episoden hvor de snakker om Homofile og de sier: “Jeg er ikke det, men ikke det at det er noe galt med det” og sånn går det gjennom hele episoden og en annen på SSE og jeg snakket om PNES anfall og at vi har ikke det, men ikke at det er noe galt med det altså, bare det at vi ikke har det osv 😉 Men når noe føles feil inni deg så er det viktig å lytte til din egen indre stemme på hva som er galt. Og hun nye legen min der var enig i det og var også enig at jeg ikke trengte å komme tilbake. Livet er fort kort til å henge der så lenge jeg ikke trenger det. Det er absolutt et viktig sted å ha hvis man trenger det. Et fint tilbud hvis man skal legge om medisiner etc. Men jeg sa at nu var det veldig nok. Nå har jeg blitt testet opp og ned og i mente og det er nok nå!

https://www.youtube.com/watch?v=MYAJunzk-i8 Sheldon Cooper, My mother had me tested 😉

https://www.youtube.com/watch?v=rGAyQAkXajg Her er Seinfeldt klippet. “Not That There’s Anything Wrong With That”  verdt å se 😉

Gleder meg til å komme tilbake til normalen og gjøre litt fornuftige ting igjen og  bare glede seg til sommeren og nyte livet

God helg alle <3

Fred&Kjærlighet <3

#SSE #Epilepsi #PNES #Seinfeldt #SheldonCooper #Sliten

I kveld har jeg vært på Lars Bremnes konsert og det har jeg aldri opplevd før, det frister til gjentakelse. Utrolig vakker musikk, nydelig tekster og de får deg til å tenke.

Jeg har bare vært en svipptur til Lesvos i vinter, i underkant av en uke og vil gjerne tilbake hvor jeg kan hjelpe. Jeg har fått en inntrykk og selvfølgelig referer jeg til sangen om Elias… Jeg følte at kun på den korte stunden jeg var der så møtte jeg Elias. Jeg møtte de som fortvilet viste oss alle papirene de hadde og enda var det ikke nok. Jeg møtte de som gjerne ville presentere seg for at skulle være mer enn et nummer i rekken. Jeg møtte de som egentlig bare ville hjem og ikke på flukt. De som bare ville videre til tryggheten, i den grad tryggheten er i Europa.. Å jeg blir så innmari lei meg når det vises likegyldighet til det som skjer nå og som har skjedd lenge. Jeg blir så innmari fortvilet og har lyst å skrike at folk MÅ bry seg og vise at de har en stemme som er klar og tydelig.. Men jeg kan ikke tvinge folk å føle noe om dette.. Like lite som jeg bryr meg om paragrafer og lover og politikk. Jeg er bare en godhetstyrann.. Og som den godhetstyrannnen så vil jeg fortsette å rope, dele, gråte og jobbe videre for en bedre verden for noen! Som sagt så virker det så meningsløst når du bare når ut til en brøkdel men for akkurat den brøkdelen så var det utrolig viktig å bli sett og bli annerkjent som mer en et nummer i rekken.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

https://vimeo.com/159399384 Elias Sang av Lars Bremnes. Sjelden en sang har satt seg så i ryggmargen. Jeg møtte de som har oversatt teksten til arabisk på konserten og for noen fine folk og jeg er så glad for flere skjønner denne viktige teksten.

Dette skjer nå.. Vi har valg. Alle kan ikke reise avgårde å “redde verden” ikke jeg heller, men jeg skal reise ned igjen til høsten forhåpentligvis og bidra så godt jeg kan. Nå skal jeg E N D E L I G hjem fra sykehuset i morgen og jeg klør i fingrene å begynne å pakke ullklær på lageret som skal til “mange bekker små” gruppen og det skal sendes til Libanon i høst, jeg skal sortere og ordne til “Refugees welcome to Follo” de har flere som trenger hjelp der. Vi hjelper her, vi hjelper der og vi hjelper alle som trenger så langt vi kan. #RefugeesWelcomeToDrøbak #Volunteers

Jeg kan gjøre en forskjell for noen, jeg prøver hver dag å gjøre noe positivt for andre, prøver. Ikke alltid det går opp, men uansett hva jeg står i så tenker jeg at her skal jeg lære noe og/eller omvendt. #PayItForward 

Til og med når jeg hadde epilepsianfall nede i Drøbak sentrum her for noen uker siden så har jeg prøvd å tenke at kanskje de som fant meg lærte noe. (ikke der og da, da følte jeg meg bare teit og til bry;) Kanskje de sitter igjen med en god følelse av å være til hjelp. Uansett hva det gjelder så tenker jeg at vi gir noe videre og ta kan man tenke på hva du vil gi videre.. Dette mye til selvtrøst også, fortsatt ikke gøy å ligge med hodet i en gjørmedam;) Noe negativt eller noe positivt og som sagt før, ofte så holder det med et smil 🙂 Bare se noen, være tilstede, smil. Det er lett å være en godhetstyrann og jeg skal fortsette å rope så vi ikke blir utryddet 😉

Ja, jeg er i bedre form hvis noen lurer, masa er tilbake 😉

#PayItForward #RefugeesWelcome #EliasSang #LarsBremnes #AllLivesMatters #Epilepsi 

Noen typiske tegn på clusterhodepine:

Det frister å gå til tannlegen å ise ned alle tennene istedetfor et clusteranfall (p.s har tannlegeskrekk)

Hvis jeg ser en edderkopp på veggen så snu jeg heller ryggen til enn å skrike for det gjør for vondt i hodet (hypotetisk selvføgelig, jeg hadde jo ant. løpt for livet, det handler jo som sagt om litt sunn fornuft opp i det hele)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Løpe mot en murvegg som gjør at du havner i koma et par dager virker som en optimal løsning

Det virker helt logisk å spørre vilt fremmede om de kan ta ut øksen du har i hodet på høyre side

Alle spør om du er lei deg fordi du stadig må tørke rennende øye (bare et om gangen og stort sett det samme, så evt bare litt lei deg;)

Alle spør om du er forkjøla siden nesen, igjen bare den ene siden renner konstant så bare igjen evt bare litt forkjøla

Hvis jeg farger håret blått og legger til hårruller så ser det ikke så rart ut hvis jeg kommer drassende med en oksygentank med neseplugger når jeg er ute og rusler;)

Hvis man ser noen som slår hodet mot veggen så har de ikke blitt lurt eller er oppgitt, de har bare et av sine utallige clusteranfall, helt forslåelig for de som har det

Plutselig hetetokter og folk som egentlig er koselig sier “ja ja du er jo i rette alderen nå” Frekt 😉

Ting som å spise sukker er å “leve på kanten” Du vet hva som kommer og det å være fyllesyk er rene julaften i forhold 😉

http://ec.estalos.com/cluster-hodepine Litt informasjon for spesielt interesserte.

Grunnen til at jeg skriver om dette nå er fordi telemetri triggger ikke epilepstiske anfall for meg, men de trigger clusterhodepine og disse dagene og i morgen blir nok verst har ikke vært sånn supergøyale. Nå sitter jeg “lenket” (ikke for å overdrive) fast og ordentlig tid til å kjenne etter og får ikke gjort ting for å forebygge annet enn smertestillende og det holder ikke i lengden. Jeg sover ikke særlig, får ikke rørt meg noe særlig, og er mye på skjerm, men orker ikke lyset jeg må ha for å lese. Skikkelig sykdomsblogg de siste gangene, trøster  meg med at den heter epilepsi2509.blogg.no, så av og til handler den om det som liksom er bloggnavnet 😉 Og jeg har jo tid kan man si, har ca 15 timer igjen og da har jeg vært her i tre døgn.. Er mer enn veldig klar for å ta ut elektrodene og få håret løst og hetten av 😉

Men da vet dere, hvis dere ser en blåhåret Marianne valse rundt med oksygentank på vei til tannlegen med en edderkopp på skulderen og har hetetokter og hele høyre siden av ansikten dras ned til høyre og det renner av det ene øye og jeg tar en pause mens jeg slår hodet mot en murvegg eller bønnfaller om at noen kan legge meg i koma, da er igrunn alt som normalt 😉 Just another day og just another clusterattac #Jadda

Men bare å gjøre det beste ut av det, sånn som alt annet 😉 Tegning lånt av Lykketegning: https://www.facebook.com/lykketegning/?fref=ts

Sutre, pelle, klage og putre… I rekken av luksusproblemer vi har her i Norge så opplever jeg et akkurat nå.. Jeg misliker, på grensen til hater å sitte på telemetri og har kvinnet meg opp i hele dag til at dette går bra, dette går KJEMPEBRA Marianne, går så bra så. Men det gjorde ikke det med en gang.. Jeg begynte å gråte umiddelbart når jeg så den sykesenga og visste at her sitter jeg fast i 3 døgn.. Helt fast faktisk! Og ikke bare det, man ser helt jævlig ut i tillegg og nå har jeg skjønt hvor for jeg sier at det går så bra hele tiden og det er fordi alle sier stakars til meg og det hater jeg ihvertfall. Egentlig så hater jeg ingenting for ordet er grusomt, men dette er på grensen (og edderkopper selvfølgelig, alle som er like smart som meg bør føle det samme der synes jeg 😉 Neida, joda! Uansett, når jeg begynner og gråte så skal selvfølgelig trøste og sier men, stakars deg deg da, uff da, dette er ille og da må jo jeg si det går bra, kjempebra.. og da er vi igang igjen 😉 En presterte faktisk å si, men er du ikke glad for å være her? Hallo, hvilken planet er du fra tenkte jeg ondt umiddelbart, men hun mener selvsagt at vi er heldig som har muligheten og der er vi enig. Men jeg har så lyst at alle de som jobber med dette skal få lov å sitte sånn her i noen timer, ikke i tre døgn som oss vanlig dødelig for da snakker vi ressursbruk. Men en stund. 

Jeg hadde heller reist på turistklasse med et kjipt flyselskap og vært på havnen i Athen, i Idomeni eller på Lampedusa enn å være her. Jeg vet at jeg sa i forrige blogg at jeg gråter for alle og det er en ting, men å gråte for seg selv er noe helt annet og det skjer vanligvis ikke. Jeg er jo tøffere enn toget (helt til vi snakker om edderkopper igjen, men igjen jeg mener det handler om sunn fornuft) Kristina som jeg jobber sammen med i “Refugees welcome to Drøbak” og Volunteers pleier å si til meg: Skal du grine igjen nå da 😉 Men som sagt da er det for andre ting og ikke meg selv og mitt liv. Jeg har det fint jeg, stort sett bortsett fra de tre neste dagene. Livet er skikkelig kjipt akkurat nå og på toppen av all negativiteten så skal jeg dele rom. Hun er sikkert superkoselig, jeg har bare ikke blitt sosial enda. Det tar litt tid i dette teletubbie kostyme.. Tror jeg er mest lik den lilla 😉 Har ihvertfall fått sangen på hjernen etter de spente på meg utstyret som dere ser øverst.. (Tinky winky, Dipsy, Lalah, poo. Satser på at flere får den på hjernen 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ser litt alien ut. Men øver meg på og ikke ta meg selv så utrolig høytidelig så hvorfor ikke dele. En jeg kjenner godt sa en gang: “hvorfor lide i stillhet, da er det jo ingen som hører deg” og når det gjelder telemetri så er jeg enig, absolutt noe å klage over, helt grusomt 😉 I den grad luksusproblemer er grusomt..

Jeg skal snart bli den krampeoptimisten jeg er, hjelper å frustrere litt. Hjelper å bare si at dette er kjipt med det går over. Snart er jeg dypt inne i en bok evt en ny serie på netflix. Kanksje jeg skal se Dexter en gang til bare for at han er så bra. Kanskje! 

Jeg er ihvertfall ferdig med å gråte, selv om jeg føler meg litt som en skuespiller i Gjøkeredet.. Venter bare på “Medication time”.. #Jadda

Jeg slipper løs på torsdag og gleder meg til det og enn så lenge så overlever jeg nok sånn bare for å være litt dramaqueen 😉

Her som frittgående.. Ja, jeg hører meg selv 😉

#Teletri #SSE #epilepsi #Horribelt #Skrekkelig #Grusomt #Luksusprobleber #3døgn #SkalNokOverleve #Dexter #Netflix #Bok #Osv #Etc 😉

Bombene faller mens de løper i skrekk, mye av det de kjenner til det er vekk.. Familien er død og livet de kjenner de som er overlevd, lever ikke ikke, de overlever. De som har sett bildene fra Syria og Jemen skjønner ikke at noen kan leve der, men mange har inget valg. Barn husker ikke annet en krig og nød. En barndom i ruiner

De trengs til å kjempe en sak de ikke forstår, de trengs i land som er i grus, de lever i en krig uten å forstå, de lever i angst og skrekk og drømmer om å komme seg vekk. De drømmer om trygghet og fred

Blikkene er døde med instinktene er sterke. De setter sine liv i fare for et håp om fred, de tar sine kjære med på en ferd som kan koste de livet, en måned på flukt, en måned i redsel og utnyttelse, så blir de stoppet, med piggtråd, tåregass og gummikuler nektes de videre, de som overlevde flukten bor nå i gjørme og på asfalt. Fortvilte mennesker som ikke skjønner hvorfor vi ikke vil hjelpe de.

Blikkene er døde og håpene nesten forsvunnet sammen med Europa sin verdighet. Dette er et svart kapittel for Europa, Vi bør skamme når vi behandler våre medmennesker uten verdighet og åpne armer. Vi er ikke mer verdt enn dem. Det er ikke dem og oss, det er vi. VI!

Vi skulle åpnet armene våre og sagt salam, velkommen, vi er her, vi ser dere, dere er verdt noe, vi trenger dere og gitt de tilbake håpet, tryggheten og verdigheten de fortjener.

Fra “Children in war” utsillingen i Avistegnerens hus i Drøbak

http://www.avistegnerneshus.no

Jeg våknet i natt og skrev dette ned, rett fra hjertet og jeg ser jo nå at noen stor skriver blir jeg aldri. Men dette er tanker rett fra hjertet, usensurert kl.03.25 i natt.

Jeg gråter for krigene, jeg gråter for barna, jeg gråter for mammaen jeg møtte i Camp Moria som fortvilet holdt på smilet, jeg gråter for gutten som alltid jeg vil bære med i hjertet mitt. Jeg gråter får hvordan vi behandler våre medmennesker, jeg gråter for de som som er så redd at de jubler når båtflyktninger drukner og når fortvilte folk på flukt prøver å ta liv av seg, jeg gråter for de som starter hatgrupper for de vet ikke bedre, jeg gråter for at jeg ikke for hjulpet mer, jeg gråter for at Europa er som det er akkurat nå.

Vi kan bedre, mye bedre!!

Denne sangen treffer sånn i hjertet, Elias sang av Lars Bremnes, spesielt den setningen om at “han har vist alle papirene han har og enda er det ikke nok.. jeg kjenner det igjen fra Lesvos..

Elias Sang: https://www.facebook.com/annkristin.flagan/posts/10153915865566900

#refugees #Lesvos #Europa #Syria #Jemen #Påflukt #Eliassang #Jeggråter #alllivesmatters #Payitforward 

Lekker 😉 Andre siden er like lekker etter jeg trynet på et glass og i en dørkarm 😉

På fredag ringte SSE meg (statens for epilepsi) og spurte om jeg var klar for å komme og om hvordan jeg hadde det….. Modig spør du meg 😉

Jeg sa det som jeg var, jeg er så sint, jeg er så sint at jeg nesten ikke får puste. Så forbannet at bare jeg tenker på det som skjærer jeg tenner! Hun spurte hvorfor såklart og jeg sier at en lege som går imot to av landets beste epilepsileger og gjør seg opp en helt ny mening om at jeg kanskje ikke har epilepsi, han var nok så sikker at han sa: Bare ta bort medisiner når du kommer hjem, jeg spurte om jeg kunne vente til jeg hadde vært på Lesvos og han sa det var det samme bare jeg kom tilbake ferdig nedtrappet. Jeg brukte påsken til å trappe ned og nå er det nok kjenner jeg. Og hun jeg pratet med sa at du får ny lege nå for han har praksis et annet sted nå.. Da ble jeg ihvertfall forbannet, jeg hadde tenkt å fortelle han hvor David kjøpte ølet (nordnorsk uttrykk), eller hvor forferdelig jeg synes hans beslutning var. Hvor fatalt det er for en person at han har en mening som han ikke kan være 100% sikker på og det verste er at hvis han hadde hatt rett så hadde livet mitt vært relativt “ødelagt” i den forstand at de forskjellige medisiner som har ødelagt syn, lever, konsentrasjon, humør, mye kropp osv osv. Uansett, det er ikke feil, jeg har epilepsi og jeg må gjenta til det kjedsommelige at den ligger så dypt på høyre side at den er utrolig vanskelig å fange opp på registrering men alikevel så skal jeg på en ny tre dagers telemetri. Jeg var så forbanna på telefonen at jeg tror de gruer seg til jeg kommer 😉 Jeg understreket veldig at det var ikke henne jeg pratet med jeg var sint på 😉 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter AHUS har ikke anfallene roet seg så veldig at jeg har valgt å begynne på epilepsimedisiner igjen på fredag, det er så lang halveringstid på de at jeg regner med at i morgen eller tirsdag så blir ting bedre. De på Ahus sa at jeg bare måtte bruke anfallsdempende medisiner til jeg kom på SSE, dvs valium og stesolid.. Kjempegøy, og så fantastisk mor man blir av slik medisinering 😉 Ungene klager ikke da, de tar hensyn, men leker og koser seg og har venner på besøk for det. Dette skal ikke påvirke dems liv så veldig. Det er ille nok å se meg sånn som jeg ser ut nå, men heldigvis holder vi hverdagen så normal som vi kan 🙂

Her hadde jeg ramlet ned trappen og ant yppet til slåsskamp med begge smumtjenere i gangen og når jeg våknet og fant ut hvor jeg var, var jeg glad jeg hadde tatt en Erna Solberg og lagt mobilen i bhén for den ene armen var ledig.. Eller så satt jeg godt fast og det var varmt med alle ytterklærne rundt meg på alle kanter og over og under.. De stumtjenerene samarbeidet godt iom jeg satt dønn fast, den lilla var nok snurt iom jeg hadde ødelagt det ene benet hans 😉 Jeg sendte nødsms til søstern som kom og reddet meg og vasket blodet fra trappen før minsten kom hjem 😉 Uansett min aller aller største frykt  men jeg lå der var at en edderkopp skulle komme trampende når jeg satt fast der, da skulle det blitt leven 😉

Hodebeskyttelse som jeg husker å bruke innimellom, men jeg klarer ikke å ha den stramt på så den sklir av når jeg detter 😉 Jeg tør ikke å bruke briller om dagen..

Jeg fikk en koselig melding på facebook av Lars som jeg var sammen på Lesvos som lurte på om jeg kom på frivillighetsfest i juni og det skal jeg, bare bli frisk først.. Eller det var i overkant modig sagt 😉 Bli stabil igjen først og forhåpentlig er det snart 🙂 Jeg gir jo aldri opp selv om jeg er flyforbanna og som en venninne av meg påpekte i dag, det skal jo egentlig mye til før du blir sint Marianne og det gjør det. Men nu jævlar, denne saken føles opp når jeg er litt bedre form!

Egentlig det modiste med denne bloggen er å legge ut bilder hvor jeg ikke har en dråpe sminke på 😉

God søndag videre, hilsen en overkant forfengelig Marianne 😉

Peace out

#epilepsi #SSE #Forbannet #Skadet #Medisiner #Idomeni #PayItForward #AllLivesMatter (selv den legen jeg ikke er så begeistret for;)

Ps jeg er i overkant forbannet på det som skjer i Idomeni i dag også… Fortvilet over Europa, et svart kapittel i vår historie.. Ikke glem at du kan gjøre noe! Det nytter ikke å gi opp <3 Sammen kan vi gjøre en forskjell. Som sagt, det kan være frustrende å bare få hjulpet få, men for de få er det 100%. Bare tenk på det <3

Helt ut av det blå i dag når jeg trasket ned til Drøbak forøvrig i relativt godt humør, litt ræva form men det er jo ikke spesielt nytt om dagen. Kom meg ned på Bankløkka, så husker jeg ikke mer. Plutselig hører jeg to-tre menn snakker over hodet mitt om at de bør ringe 113 og da prøvde jeg så godt jeg kunne å formidle at det trengs slett ikke.. Hvis de bare venter litt så er jeg oppe og går snart igjen, skulle bare slappe av litt til.. Heldigvis var de av den smarte sorten og ringte 113 og etterhvert fikk jeg prate litt med de også og sa at neihehei, jeg trenger ikke ambulanse jeg skal bare gå ned til fastlegen min så ordner dette seg. En av disse snille mennene som jeg aldri så iom jeg lå trødd ned i en gjørmepytt og gjemte meg i skjerfet som nå aldri blir seg selv igjen pga blod og gjørme. Uansett en av disse snille mennene hentet et teppe og de tilbød seg og hente et til men da måtte jeg ha snudd meg så det ville jeg ikke, jeg så for meg at halve Drøbak sto der og så på..

Tilslutt kom ambulansen og de stappet meg inn der og jeg ble enig med de om at vi kjører til fastlegen og så hopper jeg av der, (typ enda optimist)  etter jeg en lang stund hadde prøvd overtale de til å bare dra, men overtalelsesevnene mine er nok antakelig noe redusert når jeg lå trødd ned i en gjørmepytt…Men fastlegen min som jeg egentlig setter enormt pris på sviktet totalt i dag og ba de kjøre meg til Ahus, hmf…. Men for en gangs skyld så var ikke Ahus det helvete som jeg forbinder det med. Det gikk greit. Ambulanseturen gikk greit, to utrolig koselig gutter som var så hensynsfulle at det nesten var flaut. Det jeg trøstet meg med var at de mennene som diskuterte over hodet mitt nevnte noe om at hu derre damen som lå der var nok rundt 30 år 😉 Lever litt på den!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han ene i ambulansen klarte å sette denne på i fart og det er ikke verst, for mine blodårer er tilnærmet lik usynlig.

Etter en lang prat med div sykepleiere så kom legen, en utrolig koselig nevrolog (igjen positivt overrasket iom det er Ahus) og vi gikk gjennom ca en haug med tester osv og så skulle jeg ta CT iom hodet er forslått as usual og jeg har et nydelig blåveis. Og at brystet iom det gjør vondt å puste. Det kom en og kjørte meg langt avgårde og på en av dørene  sto det: “Skjelett” kjente jeg ble skeptisk, men det viste seg bare å være røgnten 😉 Anyway CT er fin, ingen brudd i hodet og røgnten var ok og dvs bare en brist i ribbein og fyttihelvete det er vondt, men alt går. Bare bli kreativ innen sovestillinger igjen pga øyet og ribbeinet 😉

Resten av dagen ble jeg liggende midt på, MIDT på gulvet på akutten så alle kunne se meg hele tiden pga at det var trygt, under en spotlight som jeg kaller det. Uten mat, uten drikke og masse støy. En maskin bråkte så veldig at jeg forestilte meg om at den sugde folk tom for blod (god fantasi) Jeg spurte en pleier og det så ut som hun tenkte å videresende meg til Psykiatrisk 😉 Jeg skjønte etterhvert at den ødela medinsk avfall (tror jeg) Fikk en brødskive av en engel kl 18.00( hadde ikke spist siden frokost) etter at legen sa jeg kunne dra hjem og etter 40 min til kom sykepleier med medisiner og papirer til taxi. Endelig hjem <3

De har tikkeklokker enda…………………………………………!!!!!!!!!

Rett under denne lampen lå jeg i dag, herlig med hodepine fra Hel… 😉

Men fra negativt til positivt. Vi har muligheten, jeg fikk hjelp, all den hjelpen jeg trengte og Ahus har vist seg fra en mye bedre side en noengang og jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til hjelp når jeg trenger 🙂 Desuten spurte en mannlig pleier om hvor gammel jeg var og når jeg svarte 41 så sa han, dæven jeg trodde du var 30 jeg, han så på feil tavle 😉 Jeg lever på den også jeg! Mannfolk altså, dagens helter aldersmessig. Kanskje jeg kler blod og gjørme 😉

Det som ikke er gøy er at alle avtaler er nå avlyst og jeg kan ikke gjøre så mye før jeg skal på SSE 13/4… Men, det går bra, kjempebra 😉

Skal ta det med ro, god kveld fra valiumshodet

Men hvis noen av mine gode hjelpere fra Drøbak leser dette, så tusen tusen takk 🙂 Dere gjorde helt rett <3

Jeg hjerter dere <3

#Epilepsi #Ahus #Gjørmebad #113 #Ambulanse #Au