De har ikke lyst til å flykte, de må…

Sitter på bussen og hører på musikk og kjenner jeg blir bare forbanna, hvordan kan folk tro at noen rykker opp barn og familie fra det og de som er kjent og kjært for å vandre og ikke vite hva de går til. De bærer det lille de har i plastpose og må forklare barna sine at, nei du får aldri se dukken din som du savner igjen for vi kommer aldri hjem igjen . De har ikke lyst til å flykte, de må.. De har ikke noe valg. De som bor i Aleppo har fått til fredag kveld å forsvinne før Russland og Assad regime bomber det på nytt i filler..

De blir kalt lykkejegere, jeg lover de er ikke mye lykkelige der de vandrer med håp om et bedre liv, et liv i trygghet.

1.2 millioner sitter fast i Mosul. Sitter fast mellom IS, regjeringsstyrker og mange andre som kaster seg inn i kampen.

 Det er så vondt å se mennesker på flukt og da tenk hvor vondt det er å være på flukt, du har ingen ide om hva morgendagen bringer.. Klarer du å sette deg inn i det? Jeg planla i går hvordan kvelden i kveld skulle bli og gledet meg til tente lys og fyr i peisen.

Jeg håper flere blir forbanna!!

Det handlet plutselig om oss og ikke dem sier Fredrik Græsvik i boken #Flukten som er utrolig bra og jeg lærte mye av denne boken også som alle de andre.

Anbefaler alle å lese boken, vi lever i historien. Dette skjer nå og vi er en del av det

Grunnen til at jeg ble så sinna var at jeg hørte på Elias av Lars Bremnes og de siste setningene der om at de bare vil hjem igjen å finne sine kjære.. Tenker på alle som aldri får oppleve det, som druknet i Middelhavet på vei mot noe de trodde var en bedre fremtid.. Jeg har snakket med noen som sitter på mottak og egentlig bare vil hjem igjen for det er ingenting her. De kan vi ikke sende hjem igjen for det er fare for deres liv..

Bare tenk litt på hvor heldig vi er, bare tenk..Alt det vi tar for gitt.. Jeg vet jeg gjentar meg til det kjedsommelige, men jeg kan ikke være stille. Jeg vet det nytter og jeg håper flere engasjerer seg der de kan.

Vi alle kan gjøre noe. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt <3 Vi må ikke bare snakke, vi må handle!

I januar reiser jeg ned til Hellas igjen. Jeg reiser ned med klær og utstyr fra Refugees welcome to Drøbak, jeg reiser ned som en Volunteer, jeg skal jobbe som “Teachers without borders” og samarbeide med “Nothern lights aid” , Virkelig et samarbeid på tvers, nettopp fordi vi har alle sammen har felles mål. Vi vil gjøre en forskjell for folk i nød og vi vet at det nytter..

Vil du være med å bidra, ta kontakt <3

Linker:

https://www.nrk.no/urix/far-ti-timer-pa-a-komme-seg-ut-av-aleppo-1.13209074

https://www.nrk.no/urix/disse-slass-mot-is-i-mosul-og-om-makten-etterpa-1.13209504

http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044807&b_id=1651506

https://www.youtube.com/watch?v=01NwsLutuRI

#Payitforward #detnytter #forbanna #folkpåflukt #Syria #Mosul #Aleppo #Eliassang #Flukten #hellas #Kavala #Volunteers #TeachersWitoutBorders #NorthernLightsAid #Safepassagenow

 

12 tips man ikke bør gjøre med ribbeinsbrist, tenkte å dele noen råd ;)

Dette er litt en oppdatert blogg fra januar 2015:

Med tanke på at mottoet mitt er Pay it forward så deler jeg noen tips 😉

Noen ting man ikke bør gjøre når man har bristet ribbein bak i ryggen et sted: 

1. Hikke.. Å herregud og jesus fader det gjør vondt gang på gang på gang til noen skremmer deg!

2. Nyseanfall, eller nyse idet hele tatt! Hele kroppen trekker seg sammen i 100 km i timen, sier seg selv at er ikke er lurt ved brudd..

3. Sove.. våkner sånn ca hver gang man beveger seg og ved mye sove/våkning for man flere anfall og dermed eksponert for flere brudd, sovet sittende inntil veggen siste uka og i går smalt det til med et nytt anfall og jeg måtte medisineres i søvn, Minsten sa i dag: Mammaaaa, kan du ikke bare ta sånne medisiner som i går så slipper du anfall.. #Jadda Zombietilværelse 😉 Han skjønte at en mamma som sov hele tiden ikke var sånn kjempeartig 

4. Ikke se på filmen hvor man skvetter og trekker pusten dypt evt lese veldig engasjerende bøker

5. Egentlig ikke puste så mye i det hele tatt, men alternativet der ev kanskje litt verre, så pust forsiktig!

6. Ikke se på morsomme filmer, det å le er til å dø av ved ribbeinsbrudd!

7. Ikke se på nyheter, det å gråte er veldig vondt på flere nivå! Ps det nytter ikke, jeg er en nyhetsjunkie 😉

8. Ikke klemme noen i det hele tatt og det er så kjipt og møte noen som ikke vet du har brudd som er kjempeglad for å se deg..Har begynt å rygge her og heller ikke ta noen i hånden for øyeblikket, forklarer underveis under ryggingen min 😉

9. Det finnes ingenting som hjelper annet enn smertestillende, så det å konsentrere seg er ikke helt jippi når man går i en evig døs. Ref: Ekstremt mye skrivefeil. Må korrektur lese alt jeg skriver og selv det nytter ikke 😉

10. Ikke stress, alt tar lengre tid generellt! Kle på seg, vaske håret (OMG) skifte stilling, lese bok etc etc Det verste er å tre på seg en bh #Yikes Så nå skal jeg i dusjen og dø litt etterpå

11. Igrunn sitte rett opp og ned #Jadda 😉

12. Se det komiske i det, det er ingenting å gjøre alikevel! Si som legen min, du får det jævlig en stund nå, lykke til 😉 Fikk igrunn nesten den samme beskjeden nå, men han legevaktslegen sendte en sms med god bedring #fremskritt

13. Ikke ta buss eller tog eller kjøre bil, det er bare grusomt vondt og jeg holdt på å bite en mann i rumpa på onsdag når han slenge pcbagen min i skulderen på vei hjem fra sykehuset og jobb her om dagen. Men jeg orket ikke å bøye meg fremover 😉

Såeh da er det bare å kjede seg i grunn, har avlyst en jobbfest i kveld. Er redd for litt fulle folk som skal dytte meg + bussturen inn.. Blir heller NPN med håp om at det ikke er kjempemorsomt i kveld #ref latter #Au

Så god helg alle 🙂 Hilsen den evige posimisten (et ord søsteren min satt sammen en gang hun snakket feil, synes i grunn et fint ord)

Ps. fikk lov å gå tv-aksjonen på søndag hvis jeg holdt bøsse i den andre hånden, gi så det svir. Jeg går på ren vilje 🙂 #rødekors 

Jepp.. 
#Epilepsi #ribbeinsbrist #au #tvaksjonen #rødekors #tips #payitforward

 

&/$%#/%/(&/&$)(/&%&/% #AU

Forrige tirsdag eller natt til da, så hadde jeg anfall og det er jo ingenting nytt under solen, men når jeg var på jobb på onsdag begynte det å verke i skulderen og jeg prøvde div artige bevegelser for å gjøre det bedre.. Godt man ikke blir filmet der man sitter. Det ble liksom ikke noe bedre og jeg hadde mer enn fullt program på onsdag, en sånn 13 timers dag så det var bare å holde ut. Det samme på torsdag, langt men interessant og gøyalt program med masse som skjedde så jeg hadde ikke tid til å fundere så mye på at det var vondt. Tok bussen til Oslo på ettermiddagen for å våkne i det folk kom på bussen og nesten begynte å kjøre til Drøbak igjen så dvs et lite anfall på bussen. Jeg våknet tilslutt etter å ha sjekket inn på hotell , kommet med på Ingensteds og nede i dobbel espresso nr 2 🙂 På fredag var det ikke så innmari artig mer, men tenkte fortsatt ikke noe spesielt på det, samme på lørdag, vondt men overlevelig og vi hadde besøk av fine venner og hadde det bra og på søndag kosa jeg med meg Kristina hvor vi bar bøker og pakket ned bøker på forlaget og bar bøker, ja dere skjønner tegningen. I natt sov jeg ikke, litt sittende inn mot veggen tilslutt.. Natt til i går drømte jeg om Donald Trump så kanskje det er bedre å holde seg våken 😉 Men i dag skjønte jeg at jeg måtte krype til korset eller gå til legen som andre kaller det.. Og der fant han ut at jeg har bristet et ribbein bak liksom, jeg er ikke lege så nærmere forklaring kommer ikke 😉 Han ville også utelukke et brudd i skulderområdet så jeg måtte på røgnten og da gjør jeg som jenter flest i nød gjør, jeg ringer pappa 😉 Og pappa han stiller opp, han kan den veien veldig utenat for å si det sånn 😉

Men puh,  ingen brudd men så inni helvete vondt, så vondt at jeg faktisk er litt svimmel.. Så da sitter jeg i sofaen da og må tenke over hva som gjør vondt og ikke. Får det som gjør vondt skal jeg ikke gjøre. Det innbefatter å puste og det blir liksom litt dumt å ikke gjøre det da. Men f.eks å se til siden er helt jævlig, verker langt nede i armen. Han anbefalte meg også å holde meg varm så jeg ikke ble forkjølet i stedet for det å nyse og hoste med ribbeinsbrist er ikke helt innafor, been there, done that og jeg tenker neitakk. Men fikk tillatelse til å jobbe noen timer på onsdag, jeg får gå tv-aksjonen hvis jeg ikke ble verre, men jeg får ikke på noen måte male på dugnaden på lørdag, ble nesten litt streng der 😉 Men jeg kan være psykisk støtte og servere kaffe, jeg kan sikkert brukes til noe 🙂

Sofatjeneste med han her, Tigergutt <3 Ikke det verste selskapet det altså

Så skal jeg til hun der #ProsjektMarianne legen på SSE på onsdag og lære meg å si nei, men der kommer det oppdatering 😉 Har utrolig vondt for å lære enkelte ting. Enn så lenge, ikke drøm om Donald Trump, hold dere varme og ta vare på dere selv og andre.

Smertefull mandagsklem fra sofaen

#Epilepsi #ribbeinsbrist #au #Vondt #veldigvondt #sta #veldigsta #dereskjønnertegningen

Et hjertesukk og frustrasjon fra en som har opplevd…

Jeg blir skremt, jeg blir redd når jeg ser holdningene som florerer nå i media, kommentarfelt, samtaler, diskusjoner, lukkede grupper og ikke minst presidentkandidater som omtaler kvinner som objekt.. Det er lov liksom.. Menn må få være menn og kunne lukke seg inne å diskutere hvor trang en 12 åring er. Helt forkastelig! første gang jeg ble voldtatt var jeg 12 år, min datter er 12 år… Det å vite at enda i 2016 sitter familiefedre og diskuterer slike ting. Mannfolk, si fra og stå opp for dere selv, ikke gå med strømmen!! En modig 13 åring turte å si fra og blir truet, hva har hun lært: Jo hvis man tør å stå opp mot urett så blir man truet med det ene verre enn det andre. Og #VårtLilleLand i går handlet om jenta som ble dopet ned og voldtatt og mennene ble frikjent. Vi diskuterte det på twitter og en presterte å si at “Får håpe hun og andre, unngår narkotika i framtida”, jeg kjenner jeg blir forbanna. Andre gang jeg ble voldtatt var jeg på fest, jeg var full og jeg hylte tydelig nei, men det virker som en del tenker at det er min skyld. Jeg også tenker det innimellom, skamfølelse er noe som sitter dypest har jeg lært.

http://epilepsi2509.blogg.no/1429210790_jegharopplevd_april_2.html

Mange sier vi må tenke på at det er noens mamma, datter eller søster som blir omtalt slik. Men faen heller, det er et menneske uavhengig om hun er ett eller annet, det er et individ på lik linje uansett hvilken tittel hun har. Det som er litt på trynet er at mange av de som støtter disse lukkede mannsgruppene er de som roper høyest når det gjelder Islam og deres middelalder syn på kvinner.. Jeg skriver i affekt, da blir det ofte ikke helt logisk det jeg skriver, men vi må si fra! Mange mange damer i USA roper høyt nå pga Hva Donald Trump sa på opptak som vi fikk høre her om dagen. Det ble oppfordret at alle kvinner som har opplevd upassende oppførsel skulle dele på twitter med hashtag NotOkay og hun som startet det sa det kom to nye “opplevelser” i sekundet. #NotOkay #BBC

http://www.bbc.com/news/37603217

Og vi i vesten kaller oss oppegående moderne land, vi kan bare slutte med det føler jeg. Her i Norge mener fortsatt 1/3 av mennene at jenter selv har ansvar hvis de blir utsatt for overgrep, det er sier litt.. Det sier også litt at jenter som anmelder grove overgrep må oppleve at tre gjerningsmenn går fri etter at de anket saken.

Amnesty har kampagner hvert år og samarbeider med russen med #NeiErNei og det er fint, men så himla trist at det er nødvendig. 

Hva skal vi si til 13 åringen som våget å si fra.. Hva skal vi si når politiet oppfordrer en av våre mest profilerte bloggere som har opplevd mer hets enn andre om å ikke anmelde det, heldigvis gjorde hun det alikevel, det er #IkkeGreit 

http://www.ht.no/nyheter/2016/10/05/Politiet-rådet-Sophie-Elise-å-fjerne-blogginnlegg-for-hennes-egen-sikkerhet-skyld-13601801.ece

Jenter og gutter som har opplevd, si i fra! Om du ikke vil dele med alle er det så veldig forståelig, men si fra til noen du stoler på som kan hjelpe deg videre. Vi må stå opp for urett, vi må backe hverandre opp, vi må si fra!! Og vi foreldre, lærere, ungdomsarbeidere alle som jobber med mennesker må tørre å ta praten, si fra om grenser, lær barna å si nei og lær barna å høre på nei. Det er så viktig. 

Et hjertesukk og frustrasjon fra en som har opplevd 

#neiernei #overgrep #notokay #objekt #kvinnesyn #voldtekt #trusler

 

Ord med U, dvs Usjarmerende, uheldig bl.a…

 

Jeg skjønner hvorfor man skammer seg for å fortelle at man er ufør, smak litt på ordet ufør… Ingenting med u foran er noen koselig ord.. Uheldig, uflaks, unødvendig, udelikat, uskjønn, ulevelig, u-land..Igrunn så er u-ord noe ihvertfall jeg forbinder med noe negativt. Og når man da skal fortelle at man er ufør, det er #denfølelsen.. Når ungene var små,  sa jeg at jeg var hjemmeværende og da så folk på meg, enkelte litt sånn nedlatende og sa, “så fint å kunne ha muligheten til det da..” Og da følte jeg meg så dum at jeg måtte forklare uansett. Jeg er hjemme for at jeg er syk, jeg får ikke lov å jobbe nå, eneste positive med epilepsien er at jeg har fått vært hjemme med ungene i mange år. Mange fine fraser jeg lærte meg utenat på rams 😉 Men den med at jeg har fått vært hjemme med ungene, det er positivt, men det hadde selvsagt vært bedre hvis vi hadde hatt økonomi til det enn at jeg er syk. Ungene har blitt 10 og 12 år og jeg har begynt å jobbe litt og det er fantastisk. Det er gøy, utfordrende, møter masse spennende mennesker og tjener litt ekstra i tillegg. Jeg må bare passe meg å for gå over grensen (ikke det at jeg er kjent for det på noensomhelstmåte;) Det er deilig å kunne svare når noen spør meg om hvor jeg jobber, og ha et ordentlig svar. Jeg har snakket med andre «uføre» og mange får ofte høre: «så deilig du har det da som kan gjøre akkurat som du vil, sove lenge og bare kose deg. Skulle ønske jeg også kunne det, du ser ikke akkurat så veldig syk ut” “Hvorfor får du late deg hjemme når du ser så frisk ut osv” Jeg har sjelden fått høre det, men jeg går på med 150 % bestandig når jeg kan og arbeider meg halvt fordervet noen ganger for å så gjemme meg når de verste anfallene setter inn. Desuten har jeg vært «raus» med å vise frem at jeg har epilepsi for å prøve å få bort fordommer. Jeg har hørt historier som får meg til å grøsse om hvordan folk diskriminerer folk og skygger unna pga anfall. Jeg skjønner godt at folk skygger unna sutrepeller som gjør karriere av sykdommen sin, men av og til skjønner jeg de nesten for man må nesten bevise at man er syk for å kunne «slenge» hjemme. De fleste som er kronisk syk, de går ikke ut på sine dårlige dager, de velger å holde seg hjemme for å ikke plage andre også for å skjerme seg for blikk og kommentarer. Nå som jeg har begynt å jobbe litt så har jeg det litt bedre, det er litt mer medisiner, men det er verdt det. Jeg har ikke kjedet meg et sekund fra før fordi jeg har så mye å styre med når jeg kan med frivillig arbeid, FAU, venner, familie osv. Kjede seg er et luksusproblem, jeg husker sist jeg gjorde det i 2002, men jeg fant på noe da også 😉 Men det å jobbe litt tilfører noe mer og jeg lærer masse nytt og det er spennende 🙂

Det er lov å tenke seg litt om når du møter noen som har noe som starter på U, bortsett fra uhøytidelig, det er et fint ord 😉 Men vær forsiktig med hva du sier, det er ikke gøy å være syk, mange av oss ville valgt helt annerledes hvis vi kunne. Men de fleste av oss gjør det beste vi kan utifra våre forskjellige situasjoner. Ikke døm, aldri døm noen. Hva er det som gjør at du kan dømme noen når du ikke vet historien dems.. Det er nemlig helt jævlig å måtte innrømme at man er ufør… helt jævlig. Som sagt, smak på ordet..

Det er en grunn for at de fleste av oss er krampeoptimister 😉 Jeg liker ikke å skrive om dette her, nemlig pga ordet. Men ble akkurat nok provosert, da MÅ jeg jo 😉

Anywho God Helg 🙂

#Ufør #Kronisk #Syk #Epilepsi #Positiv #Optimist #OrdMedU

 

 

 

Relativt rett etter et anfall, 500 bussen retning Drøbak ;) Lækker.. #AnfallPåBuss

Lykken er å våkne sånn på “halvtolv” på bussen, men blodet rennede nedover haken og noe desorintert 😉 Heldigvis leste jeg her om dagen at nu får du bot hvis du ikke bruker belte i bussen og det har ikke jeg gjort for det er for stramt ( jeg vet, idioti men jeg tror jo at jeg er udødelig;) Men i går hadde jeg det på, begge veier frem og tilbake på jobb 🙂 Og det var egentlig veldig greit når jeg våknet nest bakerst i bussen hengende i beltet i en veldig lite flatterende stilling 😉 Ære være folks trang til å sitte med headsett og nesa ned i mobilen 😉 Jeg tror ingen har observert meg og med tanke på tidligere erfaring så vet jeg jo at folk vil hjelpe. Jeg våknet heldigvis noen holdeplasser før jeg skulle av og sjanglet meg av bussen og stolpret meg hjem.. Det gikk vel akkurat 20 minutter før det smalt til på nytt og da var det bare å gå å legge seg i stabilt sideleie god og medisinert 😉 Størsten kom hjem og lurte veldig på hvorfor jeg hadde lagt meg, det er leenge siden sist og jeg snøvlet noe om anfall, buss og veldig trøtt før jeg sluknet i et par timer.. Kjempegøyal mamma i går, men de klarte seg 🙂

Ringte SSE igjen nå og det er ikke mulig med time kanskje før i desember, min lege der sa i sommer at jeg skulle komme i september, men det er helt umulig. Det går nok fint, men jeg må nok ha en tilleggsmedisin. Det går ganske greit nå, men jeg har fortsatt en del anfall og det blir mye medisiner for å klare alt det jeg vil og de som kjenner meg meg vet jo at jeg vil alvorlig mye 😉 Men jeg tror og mener fortsatt at min livskvalitet bedrer seg veldig hvis jeg får gjort det meste av det jeg ønsker med litt mer medisiner enn å ligge rett ut i et mørkt rom uten medisiner. Nå er jeg litt på jobb og det er utrolig gøy og det har gått kjempfint. Jeg planlegger ny tur til Hellas og det er noe jeg må og vil gjøre 🙂 Jeg skal ha ansvaret for julemarkedet i år også, det er veldig koselig og vipps er ungene så store at jeg trenger ikke å gjøre det mer, så jeg får nyte det nå 🙂 Og vi driver med vårt frivillig arbeid som jeg er så glad i 🙂 Det er snart tv-aksjonen og det må jeg være med på, det er tradisjon nå. År nr 4 med bøsse i hånden, i år går pengene til Røde Kors og de gjør en formidabel innsats der de trengs 🙂 Jeg har også fått spørsmål om jeg kan fortelle litt om hvordan det er å ha epilepsi for noen som jobber med med mennesker uten språk som også har epilepsi og det er helt i min ånd med å gi noe videre <3 Blir spennende om jeg hører noe fra de 🙂 Opplysning og bevisstgjøring skaper endringer

Peace & Love

 

I dag er det “Den nasjonale fredsdagen” og det er et år siden jeg ble medadmin i “Refugees welcome to Drøbak” og dette året har vært vondt, vakkert, givende, hjerteskjærende og jeg har lært ufattelig mye, møtt mange nye venner og fine folk og jeg er takknemlig for at vi kan få bidra litt til en bedre verden <3

“Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” 

Gjør en forskjell <3 

Sånn er dagen i dag, men det er bedre i morgen <3

#Epilepsi #anfall #SSE #payitforward #Gjørenforskjell #anfallpåbuss #møkkakjipt #littflaut #etcosv

DJ Frue ;)

We going to Barcelona, tralalaaaah 🙂 Den har jeg sunget på i hele helgen til enkeltes irritasjon, helt uforståelig selvfølgelig men nå har jeg fått ultimatum.. Klapp igjen, ellers.. Og med den tonen så vet jeg ikke om jeg vil finne ut ellers 😉 Anywho, vi har vært i Barcelona, så veldig gøy. Unnagjøre en hel by i løpet av en dag 🙂

Derfor min nye tittel “DJ frue” alle bloggere har jo et frue alias og dette er nå mitt 😉 Mannen skulle ned å ordne med noe DJ greier og da fikk jeg henge med på slep og det er egentlig veldig snilt gjort for atte jeg er litt sånn “kjedelig joggesko Laila” med kun interesse for norsk visesang, som skjærer tenner når ting begynner å bli funky, som sukker tungt når mannen begynner å mikse og sier med litt sånn Ross i Friends stil at kanskje du kan være bittelitt mer stille, typ lydløs, som får panikk når han snakker til meg i nytt på nytt og som tindrer når jeg hører Lars Bremnes og nynner “God morgen søster” med VAMP 😉 Tiltross for alt dette så får jeg bli med på dj tur til Barcelona og han tar til og med hensyn til alle min opplevelses ønsker 🙂 Mannen sin det <3 

Men man blir litt sliten da tydeligvis, en dame på hotellet som jobber der sa til Mannen: Åååååh, er hun sliten og jeg svarte nei og hun sier bare sånn som damer kan: Men du ser sååååå sliten ut. Skikkelig god start på dagen 😉 Men når jeg kom ned på rommet før vi skulle gå ser jeg at genseren var på vranga og jeg litt trøtt i trynet.. Jaja 😉

Så da begynte vi i Gaudi Parken, det var helt fantastisk 🙂

 https://no.wikipedia.org/wiki/Parc_Güell

Veldig nydelig musikk ved inngangen

Mye artige skulpturer, turister, grønne papegøyer og en haug med duer

Bare se

Nydelig

 

Så etter en kaffe ved utgangen så var vi glad vi hadde på joggesko og vi vandret nedover til vi gikk på La Sagrada Familia 

https://no.wikipedia.org/wiki/Sagrada_Fam%C3%ADlia

Veldig leit med kranene, men det får jeg ikke gjort noe med det 😉 Vi var desverre ikke inne, alt for mye folk og alt for lite tid 🙂 Men inntrykket er ubetalelig der den dukker opp med alle sine vidunderlige detaljer og den er nesten ubeskrivelig 🙂

Men er man gift med en DJ så må man “ofre” litt 😉 Vi dro til en platebutikk men da vandret jeg gatelangst i stedet.. De spilte musikk som kan sammenlignes med å trekke tenner fra hyener eller noe i den duren, ikke noe likt Lars Bremnes at all 😉

Men mannen var fornøyd og jeg fant en kaffebar, så da var jeg fornøyd også 🙂

Streetart

Eller så hadde vi det vidunderlig fint og masse god mat og god kaffe og Barcelona er absolutt verdt et besøk lenger enn 36 timer 😉

En Gaudi bygning på kvelden

Kaffe, Paella og dessert 🙂 Tapaz spiste vi også, herreminhatt for en helg 🙂

Tusen takk for fin bryllupsdagsgave, bursdagsgave og tur <3

Så en buss oppsummerte igrunn det viktigste 😉

Takk for turen

#Barcelona #Gaudi #Lasagradafamilia #helg #Dj #opplevelser #paella #kaffe #kos

Internettet altså, det kan være fantastisk :)

Internettet altså, det er ikke bare skummelt. Jeg har et glitrende eksempel på at det er veldig berikende 🙂 Når jeg var på sykehuset i 2012 så fikk jeg en melding på inbox på facebook fra en fra Egypt og jeg svarte iom jeg hadde jo litt lite å gjøre der jeg satt på Brandbu og ikke hadde plikter 🙂 Uansett, den ene samtalen ble til 4 år med chatting og jeg følte jeg hadde fått en god venn og jeg lærte mye av han og dette var midt under den arabiske våren så jeg følte nesten jeg fikk førstehåndskunnskap og informasjon. Det ble trygt med en venn langt borte som man nesten kunne si alt til, vi har vært gjennom en del sammen nå i løpet av disse fire årene. For noen uke siden fikk jeg melding om at han ville komme hit og det var spennende og etterhvert som visum etc var i orden så kom han forrige uke og var på 4 dagers tur til Oslo 🙂 Så utrolig gøy! Når vi møttes så var det akkurat som å møte en gammel venn, bare uvant å høre stemmen som jeg har “sett” i så mange år 🙂 Vi gikk og snakket og gikk og snakket, fant tonen med engang. På lørdagen var jeg i Oslo i fire timer før jeg dro hjem til gjengen hjemme 🙂 Noe av det første han spurte om var fjellene han hadde sett på vei fra Gardermoen til Oslo og jeg klarte såvidt å hold meg alvorlig 😉 Fjell? Hvor da sa jeg? Og han pekte når vi var på slottet og det var retning Ekebergresturanten, den retningen hvertfall og jeg klarte ikke å holde meg alvorlig og måtte google norske fjell å vise han 😉 Noe forskjell, men det har jeg selvfølgelig brukt mot han ved enhver anledning at han kan “skryte” av de norske fjellene rundt Oslo 😉 

Så dette er forresten et norsk fjell på Kjerringøy 😉

 

Domkirken, vakre Domkirken 🙂


Og Slottet såklart 🙂

På søndagen var det på med turskoene og vi møttes ved tigeren, genial møteplass når man ikke er kjent 😉

Så måtte selvfølgelig se Frognerparken og der måtte drikke kaffe først og jeg kjøpte vafler for det er liksom typisk norsk 😉 Han spurte meg hva typisk norsk middag var og det første jeg tenkte var taco… Sier jo litt 😉 Men han synes vaflene var god og med ny energi så vandret vi videre

Monolitten

Sinnataggen 


Selfie uten selfiekjepp 😉 Det har vi ikke 🙂

 

Så gikk vi videre og skravlet og plutselig så oppdager jeg at jeg aner jo ikke hvor vi er.. Spør en dame og hun sier vi er på Bygdøy og da kom jeg på at han hadde jo lyst å se Vikingskipene så da gikk vi videre og jeg tenkte jo ikke på at det var ca i følelse 45 km dit, etter litt feilgåing og kartstyr, spørring etc så fant vi utrolig nok frem 🙂 Måtte ha pause før vi gikk inn, men så spennende 🙂 Jeg har ikke vært der siden jeg var liten og så gøy å oppleve det igjen, skikkelig spennende. Nå er jo det blitt spennende med historie som jeg ikke “Må” lære meg )

Osebergskipet som kaster skygge:

Etterpå kom vi på at vi hadde glemt å spise og vi begynte igrunn å ligne litt på sinnataggen så vi tok bussen ned til byen, da hadde vi gått 17.000 skritt sa telefonen og det kjentes ut som den hadde rett. Iom vi var i Oslo ble selvfølgelig naturlig å spise Italiensk 😉 Bella Bambina på Østbanehallen, der er det koselig

Vi tok kaffen på Operaen og satt der og bare nøt utsikten og koste oss

Denne forstillingen skal jeg forresten oppleve 3 oktober og gleder meg, billettpengene gikk til Flykninghjelpen og det er sånn jeg liker #Payitforward 

Så filosoferte vi over livet sammen med denne fine måken

Så stilig med Barcode i solskinn

Så 18.000 skritt senere dro jeg hjem til Drøbak 🙂 Dagen etter kom han og besøkte oss i Drøbak, så koselig

Julenissens postkontor


Drøbaks fineste damer

Julehuset

Vi gikk Drøbak rundt, møtte mamma før vi dro hjem hit og spiste middag sammen hele familien 🙂 Han hadde med gaver til ungene og bryllupsgave til oss som vi ikke forventet, men så fint gjort

Spennende for ungene å kunne spørre masse om Egypt og Dubai og få snakke engelsk ved middagsbordet og Amr som han heter spurte ungene om deres interesser og ba størsten lage et kort til sønnen hans med en tegning og det gjorde hun selvfølgelig 🙂 Vi kommer til å ses igjen, her eller der og noe så fint å møte venner på ekte når du har hatt de i mange år 🙂 Facebook der altså, det finnes gode ting også, ref #NapalmJenta

#venner #facebook #internett #egypt #oslo #oslolove #themountains #Drøbak #visitoslo #visitnorway #frognerparken #vikings

#WithSyria, enda! Jeg gir ikke opp

Dette året har vært steintøft, innholdsrikt, mye inntrykk, mange skiller, mange nye vennskap, møtt utrolig mye fine folk, mistet noen folk underveis men mest av alt sitter jeg igjen med mye mer kunnskap og jeg slutter ikke å la meg engasjere på hva som desverre skjer ute i verden. Jeg begynte å rope i 2011 om Syriakrigen, jeg fortsatte og fortsatte og ifjor sjedde det en enorm endring hos alle og det skjedde så mye positivt og mange ville hjelpe og Aylan ble et bilde på hele flyktningsituasjonen, hele Norge og store deler av Europa var villig til å strekke seg langt for å hjelpe.. Men så skjedde det en endring tilbake.. Grensene ble stengt, flere og flere begynte å fortelle oss at vi kan jo ikke redde “hele verden”, vi har jo ikke plass “til alle” etc osv. Men vi har plass til mange og uansett så må vi trygge de som er på flukt allerede og lage trygge veier gjennom Europa. Vi kan være tilstede underveis og helst av alt så skulle vi ha fått slutt på grunnen til at folk flykter, men selv jeg skjønner at det er fryktelig komplisert og det er ikke lett å forstå alle grupperinger som står mot hverandre i f.eks Syria.. Det er ikke bare Assad regime.. Det er IS og mange forskjellige opprørsgrupper osv. Men politikk er ikke min sterke side, da får jeg heller hjelpe til der vi kan og når vi kan.

Man kan føle seg maktesløs når man ser uendeligheten av katastrofen, men man må bare brette opp ermene og ta et steg av gangen

Å det er så viktig å huske på <3 I går fyllte vi opp biler fra lageret og den ene skulle til Oslo og til fattighuset hvor mye var merket en mann som en annen mann hjalp og tenk hvor mye det betyr for den enkelte at noen er villig til å kjempe sammen med deg. Den andre bilen skulle til “mange Bekker Små” og skal til Libanon og hjelpe kalde barn og voksne til vinteren som kommer. Der er det også mennesker på flukt fra krigen, de bare kommer seg ikke lenger.. 

Der er også “vi” tilstede, og med vi som mener jeg Kristina og “Teachers Without Borders” Hennes fantastiske prosjekt som gjør at barna har en litt lysere fremtid og en litt bedre hverdag hvor de får lære som ofte er deres høyeste ønske, kan lese om det her:

https://www.facebook.com/Teachers-Without-Borders-Norway-1044870258926205/?fref=ts

Det gir håp <3

Vi har ikke gitt opp, vi hjelper her vi kan i nærområdene og folk som kommer hit og vi reiser ut når vi kan. Jeg håper på å få reist i høst nedover enten til Hellas eller til Libanon og være og ikke minst lære. Jeg lærte utrolig mye den uken jeg var på Lesvos i vinter og møtte utrolig mye fine folk som har fått livene sine snudd oppned.. “Prisoners on the road”

http://epilepsi2509.blogg.no/1456732735_prisoners_of_the_road.html

Disse inntrykkene vi gråter av fra sofakroken og dette er to barn som har fått livene sine ødelagt, tenk da på alle de barna du ikke har sett bilde av, de som er ødelagt, traumatisert, drept, lemlestet og har mistet noen.. Du kan hjelpe, du er viktig, du kan bidra <3

Vi roper opp om urett, vi står i solidaritet med Syria, med andre land som er i krig og med folk på flukt..

For tre år siden i dag så sa Abid Raja: “Du, jeg og verden gråter” på en demostrasjon i solidaritet med Syria. Det har ikke blitt bedre, vi gråter enda, men vi har ikke gitt opp

Vi gir ikke opp!!

#Syria #WithSyria #SyriasChildren #SyriaChrisis #Aylan #Omran #Fred #Payitforward #Payattetion #Gjørenforskjell #Detnytter

Kaster sikkert litt stein i glasshus, barn og sånt

Jeg er egentlig litt oppgitt og trist.. Hva skjer med oss foreldre, gjør vi barna våre en bjørnetjeneste? Som alle som leser bloggen vet er at jeg ikke er noen mammablogger, selv om media har ment det, men dette må jeg skrive om:

Vi var på kino i dag med barna våre, søstern og jeg. Vi står i kø og det står en gjeng med barn foran oss og de bråkte masse. De var høy på bursdagsselskap, fullt forståelig såklart, men så får de beskjed om at de må roe seg fordi bursdagselskapet gjelder ikke i kinosalen, de får beskjed på en fin måte. Hvor et barna sier: Men vi har betalt for dette altså, så vi kan bråke!! Hallo, tenkte jeg og kjente all pedagogikken jeg noen gang har hatt innabords og hadde lyst å hive den ungen ut og langt vekk, men personen som ga beskjed sa like rolig, men dere må være stille inne i kinosalen, bursdagen gjelder ikke der.. Det gikk fint inne for jeg sovnet gjennom halve filmen, var utrolig trøtt i dag 😉

Men er det greit at vi barna våre tror at det er ok å oppføre seg respektløst og ovenfra og ned fordi de har betalt for noe? Jeg blir helt matt, dette er unger som skal videre i livet. Hvor langt kommer man uten respekt for andre mennesker? Nå skal det sies at jeg er overhodet ingen perfekt foreldre og gjør masse feil og har ikke verdens tålmodighet til tider og bare gleder meg til ungene er i sengs, men det viktigste for meg er at de viser andre mennesker respekt. Det er grunnleggende i livet. Jeg tenker man kan gjøre mye rart, men viser du respekt for andre så holder ofte det.

Jeg mener at man skal lytte til barna, vise de verdighet og respekt og være tilstede. Men vi skal også oppdra de, forberede de til voksenlivet så de ikke får sjokk den dagen de står på egne ben, de må lære litt og litt underveis og vi skal ikke dyrke, surfe og curle de frem og betale de ut for alt de driver med og lære de at bare vi betaler så er ting i orden. Jeg blir oppgitt, samtidig så kaster jeg antakelig stein i glasshus for jeg curler ant mine egne barn av og til og er så sinnsykt redd for at de skal oppleve vonde ting og at de ikke blir behandlet med respekt og at noen slenger noe stygt til de. Men jeg må tenke tilbake på min egen barndom hvor vi var mere fri, vi lærte litt mer på en annerledes måte, foreldre visste ikke hele tiden hvor vi var og det var greit. Jeg tror jeg har stålkontroll for jeg kan få tak i barna via mobil hele tiden, jeg tror jeg har oversikten.. På en måte så håper jeg jo at de trår litt feil og lærer av det. Når jeg var på deres alder hadde jeg allerede gjort veldig mye galt og allerede lært 😉 Det er vel derfor jeg er så redd for de..

Men kjære foreldre: vær så innmari snill og lær barna om virkeligheten, jeg er enig i at de tidsnok blir voksne etc men la de bli voksne som respekterer andre mennesker. Fortell de hva som skjer ute i verden, feks som “den store pedagoden” jeg er så har jeg vist barna mine nyhetsoppslaget om Omran og sagt at neste gang dere føler at livet er veldig vanskelig og at oppoverbakken er altfor lang, så tenk på den lille gutten i Syria som sitter i sjokk og bor i krigen. Da er den krangelen om den fordømte regnjakken ikke så viktig.. Men vi bor her og jeg forventer ikke at de skal klare å forstå det, men lære de litt om verden der ute føles riktig for meg..

Gi respekt, få respekt. Så enkelt

Avslutter med et passende sitat av Fred Astaire:

Den vanskeligste oppgaven barn står overfor i dag, er å lære seg gode manerer uten å se noen.