Utrolig.. Jeg er rågod på å planlegge, legge strategier, møte opp, gjennomføre etc eller sa jeg møte opp? Jepp, for nå har jeg møtt opp på mitt ørtende 17 maikomitemøte og synes det er underlig at ingen kommer.. Alle svarte jo så positivt og bekretende på mail! Tenkte jeg måtte dobbeltsjekke for inntrykket av de andre komitemedlemme er jo strålende, pliktoppfyllende, positive osv så synes det er litt rart at de sammen har boikottet nu 😉 Men det er jeg som roter! Her sitter jeg på Peppes med en deilig cappuchino 1 time før tiden og jeg har stresset litt inni hodet for å få alt til å gå opp med småens trening, middag etc etc og her sitter jeg da og har en time til gode! Jeg blir litt stressa av det kjenner jeg, men da er det bare å skrive litt lese vgnett, oppdatere twitter og alle viktige ting 🙂
Men av og til er jo en time for seg selv på kafe en deilig ting skulle bare ønske jeg hadde husket boka mi.. Har nettopp begynt på «Syv søstre» av Lucinda Riley og den lover godt, men den ligger på hodeputen hjemme!
Så da e blir jeg sittende her med cappuchinoen min og surre 🙂 Godt det 18 mai om en uke og jeg tenker andre ting enn frokost til ordføreren, flagg og pentøy!
Hipp hurra liksom 😉
Jeg får satse på å henge opp rett flagg selve dagen 😉
Hvorfor dømmer vi andre mennesker? Hvorfor rangerer vi folk utifra hvor de kommer fra og/eller hvillken bakgrunn de har, hvilken religion, hvile ståsted Tør vi erkjænne at alle mennesker er like mye verdt, tør vi å tenke på hva vi egentlig tenker om det! Synes vi alle er like mye verdt, klarer vi å se menneskeverdet i alle?
Når vi hører om Syria, Is, Boko Haram,Ukrania, jordskjelv i Nepal hvor mange som er døde! Alle båtflyktningene, alle med hvert sitt liv, med hver sin historie med alle sine pårørende, for oss er de bare tall og statistikker, veldig triste statistikker! Jeg kjenner jeg blir så fortvilet!! Vi har et ansvar om å hjelpe der vi kan! Vi må hjelpe der de er og vi må hjelpe her i Norge! Vi har et ansvar og vi har plass!
Jeg hørte en svensk forfatter på «kampen mot høyreekstremisme» konferansen at vi nordmenn er blitt så rike at vi orker ikke å se nød, det blir så ubehagelig for oss! Vi bygger opp gjerder rundt vårt flotte vakre rike land! Jeg tenker at disse menneskene som vi ønsker velkommen til Norge ikke bare er utgifter og trøbbel, de er mennesker med mange ressurser som vi har bruk for på lik linje som alle andre! Vi kommer alle fra samme planet så vi må se likeverdet i alle! Tenk på alt som har skjedd i ditt eget liv, tenk på alle du kjenner, tenk på alt du har hørt! Så tenker du på hvor mange liv som går tapt ute i verden og de er ikke bare tall, de er egne liv, egne skjebner, egne historier! Hvis vi orker å ta det innover oss så har vi plass til flere i hjertet vårt! Det finnes mange slags kjærlighet og vi alle er verdt noe!
Leste om han som bor på gaten som var på Gudstjeneste og hadde lagt 18 cent i en konvolutt og ville bidra til kollekten! Det er helt utrolig, det høres så lite men for han var det snakk om mye! Man gir etter evne og han hadde bittelitt å gi, det er utrolig vakkert! Det er det som er meningen, gi litt av det du har! Del av deg selv! Litt av tiden din, et smil, noen ord på den nye snakkebenken til Røde Kors, gjør deg selv tilgjengelig! Dette er min store hjertesak #PayItForward Og uansett hva du gjør så får dine handlinger konsekvenser enten det er negativt eller positivt!
Men tenk over: Tør vi å tenke på hva vi egentlig tenker om at alle mennekser er likeverdig! Vi kommer alle fra samme sted <3
Minsten min sa forresten at når han var ferdig med star wars lekene sine skulle han selge de og gi pengene til noen som trenger det mer og det er stort fra en som elsker sine lyssverd 😉
I kveld har vi vært med Hjelp oss å hjelpe Gateteam på utdeling! De som er fast på Gateteam er en fantastisk gjeng som bruker mye av tiden på å hjelpe andre mennesker! Jeg blir helt rørt av de <3 Det er helt fantastisk hvor mange som er med på dette og hvor mange som benytter seg av dette tilbudet som fungerer på frivillighet! Det er utrolig mange mennesker som trenger litt ekstra hjelp og det er fint å kunne være med å bidra på denne måten! De har utdeling hver onsdag!
Jeg samler inn her i Drøbak og vi gir det videre der de gangene vi er inne! Helt i min ånd: “pay it forward” Gi det videre! Det du kan gjøre, det du kan bidra med, gi det videre 🙂 En klem, et smil, noen klær, penger, litt av tiden din” : Gi det videre!
Her er rett før vi pakket bilen og dro innover! Tusen takk!
Her er fra stamsted i Oslo! Mellom byporten og Arkaden er fast plass hver onsdag! I dag var vi ekstra heldig og hadde med varm deilig mat som de på BareMas har laget! Og den smakte helt nydelig og det var mange glade mennesker som fikk varm mat! Tusen takk til dere på BareMas som er fantastisk snille og alltid tenker på andre <3 Jeg blir så glad av dere!!
Jeg møtte en fin fyr i kveld og han forklarte meg at alt han eide og hadde, var det han hadde på seg!
Veldig koselig og han ble veldig glad når han fant seg nye klær og sko
Han fortalte meg at han ønsket seg en snekkerbukse, seilerstøvler og en busserull med søljer på! Jeg håper og kunne oppfylle det ønske, så det er bare å ringe hvis noen har det 🙂 Da hadde både han og jeg blitt glad 🙂
Disse firbeinte nydlighetene er også alltid innom:
Det er møter med mange utrolige mennesker med mange utrolig historier og jeg føler meg heldig som får disse historiene og får oppleve så mange fine mennesker <3
Mye hjertevarme <3 Og tusen takk til alle som hjelper til med å levere klær! Og den største takken i dag går til gutta på BareMas som jeg er så veldig glad i <3
Jeg er helt satt ut over alle fantastiske tilbakemeldinger jeg har fått den siste uka! Helt utrolig 🙂 Det er alt fra meldinger, klemmer på gaten, noen ringer og andre har sendt meg meldinger om egne opplevelser og hvor vanskelig de har det! Mange har takket og sagt jeg er sterk, jeg vet ikke om jeg er det men jeg prøver 😉 Jeg har tom fått meldinger fra jenter i nabolandene! Helt utrolig 🙂
Jeg har også fått spørsmål om jeg har egen side på facebook, jeg hadde jo ikke det men har prøvd på mitt klønete vis å lage en 😉 Kanskje den blir bedre! Jeg er liksom ikke noe teknisk geni!
Jeg sier tusen takk til alle som har lest, delt og gitt meg en følelse av at jeg gjorde det riktige! Jeg prøver å være modig og jeg håper det kan hjelpe noen med at flere kan tørre å si noe høyt kanskje bare til en venn eller noen! Jeg har trua på folk, det er så mange fine der ute 😉
En fin tirsdagskveld til alle fra den enda litt naive optimisten 🙂
Og stort sett er livet underlig fint og husk #PayItForward <3 Hvis du gir noe videre så skjer endringer!
Jeg har tygd på dette en stund, lenge før #JegHarOpplevd kampagnen på #SoMe! Jeg har vurdert, skal jeg dele, skal jeg ikke! Jeg landet lenge på at det skal jeg ikke! Men en del av meg tenker at jo flere vi som forteller jo flere kan det hjelpe! Vi er desverre for mange som har opplevd overgrep og trakassering! Jeg skrev ned min opplevelse for ca 1 år siden for at jeg skulle bearbeide, men jeg skjemmes ennå…
Uansett: Tanker fra to overgrep:
Følelesen av å bli overfalt er tøff å beskrive, jeg er blitt det to ganger og det var helt forskjellige følelser involvert.
!.gang jeg ble voldtatt var jeg 12 år gammel og på vei hjem fra en venninne, jeg ble dratt inn i skogen ikke så langt hjemmefra og helt ærlig husker jeg ikke alle detaljer, jeg husker å bli truet, følelsen av å være maktesløs, i en annens vold i en annens vilje! Jeg kan ikke huske så mye redsel, jeg tror jeg var lamslått! I ettertid har jeg forstått at det var en fullbyrdet voldtekt som det kalles på fagspråket! Jeg forstår at man må ha fagspråk for å distangsere seg fra de personlige hendelsene, det ville blitt for tøft! Jeg skjønner det. jeg har også distangsert meg fra hele opplevelsen, jeg husker det svarte blikket, jeg husker ordene som sier «ikke gjør motstand» Jeg husker den turkise shortsen som jeg elsket som jeg har kastet når jeg kom hjem, jeg bare husker ikke hvor? Jeg husker at mamma skjønte at det var noe, men jeg ville ikke svare, det ble for stort! Jeg la meg, sovnet bare tror jeg og morningen etterpå bvar barndommen ødelagt og jeg husket ikke hvorfor! Hjernens utrolige mekanisme -fortregning!
Jeg vet ikke hvem dette er, kanskje jeg har sett han i ettertid, men ikke husket det, ikke kjent han igjen..! Vet ikke, det ble for mye å ta innover meg selv når jeg var 12 år, ikke klar for å ta det innover meg! Jeg stilte meg uforstående til hele hendelsen, dette ble en situasjon jeg ble dratt inn i fordi jeg var på helt feil sted på det tidspunktet..Jeg har ikke så mange vonde minner fra dette, bortsett fra følelsen av å bli umyndigjort ovenfor seg selv og bli fratatt makten over sin egen kropp..Men ingen traumer tror jeg annet enn å være redd for skogen, man vet desverre ikke hva som skjuler seg der, kan si det med erfaring!
Dette ble fortrengt i 3 år, jeg ble 15 år og var på fest! Drakk meg full, hadde ikke kontroll! Jeg flørtet med en mann, jeg husker det ikke! Det jeg husker er at jeg kjemper plutselig mot to overgrep, det ene når jeg var 12 og dette som skjedde nå som jeg var 15 år, det skjer igjen! Jeg ropte og skrek om hjelp, men ingen kom, ingen tok dette på alvor, de andre på festen skrudde opp musikken for at jeg bråkte! jeg ropte nei nei nei og jeg vil ikke og ble holdt fast og fikk beskjed om at dette ville jeg like mye, jeg ville ikke, jeg ba, jeg tryglet! Men ble tatt med makt og tatt brutalt! Jeg følte meg skyldig, jeg føler kanskje ennå litt skyld, jeg var tross alt full, kanskje jeg hadde lurt han! Han klarte å få meg til innse at det var min egen feil, man må finne seg i å bli holdt med makt og voldtatt fordi å si nei i fylla det gjelds ikke, det trenger man ikke å ta på alvor! Jeg skjønner jo det når de andre 20 mennenskene på festen skrur opp volumet så denne mannen skal få «arbeidsro»..
Det verste av alt at jeg skjemmes ennå?jeg skulle ikke ha drukket, jeg må ta en del av ansvaret!
Det er blitt vanskelig å si nei, ingen vil høre på det alikevel! det som er så tragisk er at dette er snart 25 år siden og at dette ennå sitter i kroppen, jeg er livredd for å sende ut feil signaler for hvis det blir misforstått så kan jeg takke meg selv!! Jeg leser amnesty sin nye kampagne #NeiErNei og synes det kjempetrist at vi må ha kampagner for at folk skal forstå at sex uten samtykke er feil..ennå tenker 1/3 av landets menn at mye av dette er jentenes ansvar, vi må kle oss tekkelig og ikke fristende, vi kan ikke gi menn falske forhåpninger i tilfelle vi ombestemmer oss og ikke vil alivel, da er vi synderen!
Nei er nei uansett tilstand man er i , jeg forstår det fornuftig sett, men følelsene skjønner ikke det! Jeg gremmes og får virvler av smerter ned i magen når jeg tenkte på det som skjedde, jeg har lyst å kaste opp! Bare den setningen som gikk igjen mens dette foregikk :Du vil dette like mye..jeg ville ikke det! Jeg ropte fortvilet på hjelp og prøvde virkelig å kjempe meg løs, men han var for sterk, for bestemt og jeg skjemmes! JEG SKJEMMES for noe jeg egentlig ikke har gjort, men det føles sånn!! Den verste totale skamfølelsen var når jeg ble irettesatt etterpå for å lage mye styr og alle mente jeg måtte ringe han å si unnskyld?jeg gjorde det, jeg sa unnskyld for at jeg ble voldtatt! Den eneste følelsen jeg kan beskrive det med er patetisk, jeg er patetisk, jeg skjemmes! Han tok i mot unnskyldningen , det var greit sa han! Det tok år før jeg kunne erkjenne at dette var et overgrep, jeg er uten skyld her, men jeg klarer ennå ikke å ta det innover meg fordi jeg var full!
Jeg drikker aldri mere, jeg kan ikke tillate meg selv å miste kontrollen, noen kan misforstå –
I går kveld begynte jeg å tenke på hun der figuren i “Kongsvik skole” Hun læreren med støttekrage og forbanner alle fordi at livet er vrient, hun med diagnosehelvete! Folk er jo desverre sånn.. Men jeg tenkte på henne fordi jeg var på AHUS og fikk dianostisert, nå med sikkerthet den sjeldne typen Cluster hodepine, den som er konstant og med smerteanfall! Jadda, det er klart det måtte være den sjeldne typen, klart det tenkte jeg som tidligere er blitt kalt “Et interessant medisinsk tilfelle” og evt “en vandrende katastrofe”;) Og da begynte jeg å tenke på hun klagekragedamen i Kongsvik 😉 Og jeg tenkte neida, sånn skal jeg ikke bli! Men det føltes utgjort et lite øyeblikk med den diagnosen, men nå som jeg endelig vet hva det er så kan jeg jo gjøre det bedre 🙂 Jeg er så heldig å ha fått en professor i hodepine (ja, de finnes) til å hjelpe meg og da er det håp! Og i dag har jeg googlet litt og det finnes hjelp å få 🙂
Vi må vente litt med å jobbe veldig med det nå iom jeg skal på nedtrapping og opptrapping av epilepsimedisner og da er det best å ikke knøvle til med mye annet gøy og jeg har også fåttt meg noen medisiner pga av en betennelse grunnet brudd (skjønner dere at jeg tenkte på “diagnosehelvetedamen”;) Man blir liksom mett av medisinene man stapper i seg 😉
Her har vi stjerna:
Kan bare bli bedre og fordelen av å måtte ta det litt med ro, er at jeg har oppdatert meg på Vikings 😉
Var på legevakten i går kveld, ikke noe alvorlig heldigvis! Men jeg hadde så vondt at jeg orket ikke å krangle med Robertsen så jeg ga meg fort og ble med! Veldige smerter i skulder, arm og mage! Når vi kom dit fikk vi vite at det er ikke lang ventetid, men det er jo et definisjonsspørsmål 😉 Det kom en gravid gråtende dame alene som selvfølgelig kom inn før meg og noen andre, jeg var ikke syk nok (heldigvis) til å komme først i køen! Veldig fælt å vente på hjelp, men det slo meg når vi satt der på de grusomme stolene at vi kan faktisk når som helst dra på legevakten når vi har behov for hjelp også uten at vi blir ruinert! Vi er så heldig at det store problemet vårt er at vi må vente litt! Jeg tenker på de i andre land som ikke får legehjelp pga forskjellige ting, de som ikke har penger til verken lege eller medisiner! leger og helsepersonell som ikke får kommet inn i områder pga fare for eget liv! Områder som knapt har et plaster eller en penicilin..
Det er som Robertsen: Det å ha vondt er ikke farlig 😉 Kan hende årsaken ikke er noe særlig da, men man får tåle litt! Jeg bare “må” så mye før jeg tar ting på alvor!
Det viste seg da at grunnet et brudd i et ribbein pga et anfall ant på Palmesøndag, så har jeg gått og spent meg så veldig at musklene er på tulltur! Jeg er dritgod på å overse signaler på at noe er feil! Det endte med at jeg fikk noen sterke medisiner og ble sendt hjem! Så nå har jeg vært flink og har bestil både time hos lege og kiropraktor..
Så satser hardt på kiropraktor Stig i morgen som får meg gjennom helgen og lege på mandag 🙂 Kan bare bli bedre 😉
Jeg blir ofte helt matt av å lese nyheter, fullstendig utslitt! I dag leste jeg om 16 millioner mennesker som trenger nødhjelp i Jemen! Det er 4 ganger Norges befolkning sånn ca.. Og det blir kuttet i bistand til Flyktninghjelpen med flere.. Jeg blir oppgitt, det er noen som bruker livet sitt til å hjelpe og kanskje de mister muligheten! Men det er desverre ikke bare Jemen som trenger hjelp! Jeg trenger ikke å remse opp land hvor forholdene er fryktelige og så langt fra vår hverdag som det går an!
Jeg var på foredrag på litteraturhuset i går og hørte om kvinnedagen, hva trenger vi å gjøre, hvor går verden videre? I Norge er er verdensmestere i likestilling, men har desverre ting vi på sette på dagsordenen her også! Bl.a partnervold, diskriminering av gravide i arbeidslivet, kvinnelige toppledere i næringslivet og seksuell trakasering!
Men så hører vi om enkelte land hvor det faktisk er lov å slå og voldta sine koner, omskjæring av kvinner, bytte jenter inn mot gjeld eller tjenester, barnebruder osv og desverre osv! India er helt ute å kjøre hvor menn mener det er helt greit å voldta kvinner fordi de er ute alene evt senere enn kl 18.00 og hvis de gjør motstand i tillegg så fortjener de ikke bedre, hvis de ikke gjør motstand er de villige! Så det blir feil uansett! En 5 år gammel jente som bodde på gaten ble voldtatt og mannen sa at livet hennes var ikke noe verdt uansett så hun var fritt vilt! Dette skjer hver dag..
Jeg satt og grublet i går på hvordan kan DU/Vi gjøre en forskjell i verden? Hvordan kan du gjøre en forskjell i ditt samfunn? Hvordan kan vi bidra?
Heldigvis brenner vi alle for forskjellige ting og kan alle bidra litt! Feks skape et felleskap rundt det som du synes er viktig, inkludere hverandre i et fellesskap og lage prosjekter!
Alle kan gjøre en forskjell og alle må begynne med seg selv! I går ved middagsbordet snakket jeg med mine søte små om kvinnedagen og forskjeller i verden! Størsten ville skrive om dette på skolen, og da kjenner jeg at det er håp, vi endrer kanskje neste generasjon som tar enkelte ting som en selvfølge som feks jenters rettigheter og hvor galt det er enkelte steder i verden!
Tenk stort, start smått! Alle kan feks kildesortere det er et bidrag! Alle kan melde ifra hvis de ser noe som ikke er greit tenker også her på #JegErHer kampanje i #ReddBarna som gjelder å melde i fra hvis du mistenker at det skjer overgrep eller mishandling hjemme! Alle kan skrive under kampanjene til #Amnesty og mange av de har vunnet frem så det nytter! Hvis man har mulighet, så støtt litt hver måned til noen utenlands! Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Bevisstgjøring rundt alle urettferdighetene er med å skape debatter og flere får lyst å gjøre noe!
Gi det videre #PayItForward Det kan være et smil til noen, litt av tiden din, ting du ikke trenger lenger og ikke minst ditt engasjement <3
Det er håp, vi må ikke gi opp selv om de fleste “gir opp” når man ser hva som skjer i verden! Men det skjer positive ting også, det selger bare ikke like godt..!
Jan Egeland sier :Denne katastrofen er menneskeskapt, da kan mennesket endre det! Snakker her selvfølgelig om Syria!
Men igjen: Alle kan gjøre en forskjell, hva kan du gjøre?
Denne er skrevet i februar 2015, men er litt oppdatert i dag for jeg vet at de sitter og ser på meg og vurderer situasjonen minutt for minutt.. Og snart kommer alle de jævlige nettartiklene som forteller at ” nå er de på tur inn” og “høysesong for husedderkopper” osv osv.. Snille NRK tok vekk et bilde de hadde på nrk.no fordi jeg ba de pent for jeg fikk nesten hjerteinfarkt hver gang jeg gikk inn for å lese nyheter. Vi snakker om å ta folk på alvor, men for alt jeg vet så har edderkoppnettverket infiltrert de også bare for å jævles 😉
Jeg skriver et felles brev til dere og adresser det til slyngveien 1 iom jeg tror dere har hovedkontor der, det er i hvertfall der dere har flest ansatte!
Nå begynner snart deres høysesong og den dere sendte i dag var spesielt ondskapsfull! En ting er å komme gående på veggen eller no, men å vente til jeg sitter i badekaret kliss naken og har akkurat tatt i balsam så jeg er veldig glatt på hendene er direkte slemt! Å sende en frivillig kamikazekopp som velger å komme svømmende er på grensen til direkte overgrep! Det hadde heller ikke overrasket meg om dere hadde satt opp skjult kamera i forkant for å virkelig få glede av hele seansen igjen og igjen!
Jeg regner med at dere gnei dere godt i alle åtte beina når dere så hvor lenge jeg hylte, kavet og skrek for å komme meg ut av badekaret fra sittende stilling med balsam glatte hender og masse vann! Ja, jeg ser at det kan grense til komisk, men hvorfor i svarte når man minst venter det? Overraskende nok kom jeg ikke fysisk til skade under angrepet, men psyken er ikke akkurat i vater enda! Derfor velger jeg å henvende meg til dere mens jeg ennå ant er i sjokk!
Har dere lest gamle rapporter fra deres slektninger fra tidligere baderomsbesøk og funnet ut at det er en gjentakende suksess! Som den gangen en av dere ventet inni i toalettrullen og hoppet på meg når jeg skulle ta papir, ikke snilt, ikke i det hele tatt! Eller den som krabbet oppover benet her for ca en mnd siden!
Dere er noen ondskapsfulle hevngjerrige beist og jeg håper at dere kan finne dere et annet paradis eller så..Tja vanskelig å true når ikke jeg har noe å true med?.Jeg har jo ikke nerver til å ta dere! Men jeg er absolutt for dødstraff når det gjelder edderkopper!! Jeg vil bare ikke gjennomføre det! Men hvis vi kunne komme til en enighet om at dere kan kanskje på innvilget oppholdstillatelse hvis dere holder dere laaaangt unna min synsvidde og lover på tro og ære at dere sluttet klubbmøtene deres om å plage meg og da spesielt på bad og soverom!
I det store og og hele er det ikke for mye å be! Dere kan få spise alle fluer og hybelkaniner dere vil og iom med dere prøver å ta over huset så vet dere hvor mange hybelkaniner som bor her, det er nok til alle!
Det er synd dere ikke hører så godt for ellers ville hylene mine ha skremt dere for lenge siden, men iom jeg regner dere som litt i overkant intelligente så velger jeg å prøve å henvende meg på en ordenlig måte! Jeg regner med dere leser dette når dere er inne på nett og saumfarer for å finne nye metoder for å skremme meg.
Forresten er det direkte ufint å spasere overlegent forbi når jeg er alene hjemme bare for å vise at dere er her og vinke med den ene foten for å så gå ned og fortelle om reaksjonen mens dere fyrer opp seierssigaren deres og nye overtaket..
Jeg vet dere planlegger å ta over planeten våres, men HVORFOR må dere ha hovedkontor her, kan dere ikke flytte til Danmark eller no, jeg lover å holde meg unna..
Dette ender jo med at jeg kommer til å brenne ned huset, flytte eller bare kjøpe telt å dra til Arkis..
Dette er løsningsorienterte folk, se bilder under:
Mvh
Marianne M typ sjokkskadet
P.S dere ser ekstremt slemme ut! Jeg vet man ikke skal dømme på utseende, men her stemmer det!
P.S.S Dere bør å jobbe litt med imaget dere også! Sånn Serr
For en utrolig drøm jeg hadde i natt! Jeg drømte at jeg opplevde den samme dagen omigjen og omigjen akkurat som den filmen med Bill Murray “en ny dag truer” ; det var stressende men egentlig veldig bra! Thomas (som jeg ikke aner hvem er) dukket opp i drømmen som hovedperson og han skulle dø! Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men han skulle dø snart! Så for at han skulle få oppleve mest mulig så måtte vi gå igjennom den samme dagen pånytt og pånytt! Vi rakk alt mulig rart, men den stressende følelsen av at vi kanskje ikke rekker før han dør var gjennomtrengende i hele drømmen! Men jeg gjennomførte store dele av bucketlisten, det fine med en drøm er at man kan være på Island det ene sekundet og i New York neste! Så vi rakk mye!
Som f.eks frokost i Central Park, kaffe på Sicilia med Gudfaren Tema, være i et kloster i Frankrike og rallyløp et eller annet sted?!?! Jada, vi opplevde mye! Thomas døde aldri i drømmen heldigvis, men den kjipe følelsen av at dette er siste gangen var der, men det viktigste var jo at jeg var der også! Hele tiden sammmen med han, han var ikke alene , det samme døgnet omigjen og omigjen!
Iom jeg er sånn jeg er så slipper jo selvfølgelig ikke denne drømmen taket og jeg har tenkt mye på Thomas i dag, hvem er det? Hva prøver hjernen å fortelle meg? Jeg tenker jo at vi må ikke somle med det vi ønsker å gjøre for plutselig kan det være for sent! Jeg opplevde ikke at Thomas døde for jeg fikk en tekstmelding som vekket meg hvor det det sto “Godmorgen min vakre gudinne” Desverre var den feilsendt 😉 Men da kan jeg undre meg over skjebnen til Thomas 😉
Jeg ønsker alle en fin dag og avslutter med en klisje “CarpeDiem” grip dagen og ikke nøl!
