Jeg har lenge fundert over hvorfor jeg valgte å slutte hos psykolog for å gjøre noe med det han kalte overgrepstraumer og jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg gjorde det. Jeg synes ikke det hjalp noe egentlig. Det skal nevnes at jeg er ekspert på å prate om meg selv uten å vise noen følelser. Etter lang tid skjønte jeg at jeg egentlig hadde reagert mye sterkere på noe han fortalte meg en det jeg trodde, jeg ville bare ikke tilbake..Han fastslo etter 15 minutters samtale at jeg hadde PTSD og jeg følte meg ikke hjemme i den diagnosen i det hele tatt. Synes at det krever litt mer enn 15 minutter til å gi den diagnosen til noen. Det viste seg etter en del tester SSE (statens senter for epilepsi) gjorde at jeg ikke har det og det kjennes mer riktig. Jeg har ikke det. Jeg tror heller ikke samtaleterapi er noe som fungerer på meg og jeg har vel landet på at jeg ikke trenger noe mer hjelp, jeg er blitt over 40 år og tryggere i meg selv og ikke minst sterkere og tør å sette mer grenser for hva som er greit.

Jeg fant tilslutt ut etter mye grubling over lang tid på hvorfor jeg valgte å aldri gå tilbake. Det var fordi han fortalte om et overgrepsoffer som klarte tilslutt å ta i mot hjelp etter hun hadde innrømmet at hun faktisk likte en del av overgrepene og for meg ble det helt mer enn feil, jeg visste ikke hva jeg skulle si og det syntes nok. Han var kjapt ute å forklare at han sammenlignet ikke, men brukte det som eksempel. Uansett et sånt språk ble helt feil.. “Hun innrømmet”. Jeg følte at noen holdninger kom frem der..Og for meg ble det en slags sammenligning.. Jeg har følt nok skyld for overgrep nr to som var festrelatert og jeg var full.. Og når en fagperson sier noe sånt så ble det fullstendig galt, jeg orket ikke å gå tilbake. Det tok som sagt litt tid før det sank inn hvorfor..

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Jeg har skjønt at man skal trå veldig forsiktig når det gjelder overgrep, man skal ikke synse og men sterkt. Vi reagerer alle forskjellig, vi er alle forskjellig. Skamfølelse og skyldfølelse er en stor fellesnevner, men jeg lar det bli med det. 

Jeg valgte å dele min historie for to år siden under #JegHarOpplevd kampagnen og det er vel det som har hjulpet meg mest. Det å dele var med på å ta bort skam. Det å dele var med på å hjelpe andre, det er verdifullt. Jeg eksponerte meg fullstendig og jeg fikk ingen negative reaksjoner, men mange har takket. Første gang jeg fortalte “min historie” til den psykologen så tørket han tårer, jeg fikk litt dårlig samvittighet for at han ble lei seg.. Så det var også en grunn for at jeg ikke ville tilbake. Jeg kan fortelle dette uten å foretrekke en mine, men da forventer jeg nesten at det skal gjelde de som evt lytter også, men det kan jeg ikke kreve av noen.. 

http://epilepsi2509.blogg.no/1429210790_jegharopplevd_april_2.html

Enda kan jeg få vondt i magen av enkelte lukter, spesielt alkohol. Enkelte aftershaver blir jeg kvalm av og det kan være situasjoner hvor jeg føler meg utrygg, men alt dette har jeg jobbet meg gjennom selv og tør mye mer og kjenner meg sterkere i meg selv.

Jeg har ingen traumer lenger, det er vondt å tenke på og når jeg kjenner etter så kan jeg bli småkvalm, men jeg klarer å legge det vekk. Jeg har opplevd og det går greit. Jeg kan enda føle på skam og jeg drikker aldri alkohol, men det er en måte å takle det på. 

Voldtekt og overgrep er et samfunnsproblem og vi må ha mer åpenhet rundt dette, vi må ha strengere straffer. Vi må gjøre forebyggende holdningsarbeid tidlig, jeg tenker allerede i 8 klasse hvor ungdommen lærer å høre på andres grenser og ikke presse på. #NeiErNei kampagnen til #Amnesty er bra, men det er for sent på videregående skole. Og allerede i barneskolen er det viktig å lære barna om de “vonde hemmelighetene” Jeg har tro på å begynne tidlig.. Jeg lærer mine barn at det er “lettere å si nei, enn å si stopp” og det gjelder alt fra røyk, alkohol, narkotika og sex. Sier du nei med en gang så slipper du å stoppe det lenger innpå deg selv for da er det vanskeligere. Jeg har skrevet litt om hva jeg mener er et samfunnsproblem før på #Debatt1:

http://debatt1.no/vi-ma-rope-vi-ma-rope-til-vi-blir-hort/

http://debatt1.no/seksuelle-overgrep-er-ikke-bare-skadelig-for-enkeltpersoner-men-for-hele-samfunnet/

Jeg deler igjen for at jeg håper det kan hjelpe noen, at andre finner styrke til å kjenne på hva et overgrep gjør med deg. Det er vondt, fryktelig vondt.. Det å erkjenne at noen har tatt seg til rette i din kropp er grusomt.. Men det kan bli bedre, jeg vet at de kan det

Vi har bare ett liv, vi må ta tak hvis vi klarer, å tørre å leve det

#Overgrep #Voldtekt #Jegharopplevd #Neiernei #amnesty #debatt1 #livet 

Alltid litt spennende med epilepsi, vet aldri hvorfor man har skadet seg.. Bare at man har det 😉

Brudd… I den idiotiske dustearmen som jeg har sutret over i 2,5 mnd nå.. 3 april knuste jeg et glass med ansiktet under anfall og så deretter ut og havnet på legevakten. De pirket ut glass og det var kun overflatesår men jeg hadde så vondt i armen at jeg måtte på røgnten. Det var ingenting galt og armen ble bare verre, havnet på nytt på legevakten denne gangen på Ski sykehus og ble sendt hjem med Tramadol og beskjed om å oppsøke fastelege dagen etter.. Jeg gjorde det, eller ikke fastlegen men han som deler kontor med han. Han mente jeg hadde røket en muskel og sa vi kunne ta MR men det ble liksom ikke noe bedre av det så vi droppet det.. Jeg dro til Hellas og gjorde alt jeg ikke skulle med den armen, hadde den i fatle men det har jo aldri stoppet meg før og en av dagene der nede så var jeg hos legen i camp og hos en fysioterapeut som masserte armen grundig.. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ble kvalm. Den dagen ville jeg bare hjem, det var så vondt. Når jeg kom meg hjem så var jeg på nytt hos legen og nå bestilte han MR og jeg fikk time i dag, en måned etter. Jeg ringte og spurte om de kunne klare det litt før, men iom jeg hadde sånn vrien MR som leger måtte se på osv så måtte jeg vente.. Logisk i mitt hodet var at da kommer man fortere inn hvis det er “sånn vrien” men jeg er jo sjelden logisk.

http://epilepsi2509.blogg.no/1491228313_man_skjnner_det_blir_en_innmari_drlig_dag_nr_man_knuseret_glass_med_pannen_.html

Amen og halleluja, i dag var jeg på MR og han sa etter første 20 minutters runde at “Du, du har ant et brudd under albuen”.. Jeg holdt på å svime av og tenkte nå er sommeren litt ødelagt hvis jeg må operere. Ny 20 minutters runde i MR hvor jeg igjen prøvde å dagdrømme om Island, varme kilder og lavalandskap. Etter den runden måtte jeg ta nye røgnten og nå gikk det fort. Etter røgnten så fikk jeg prate med røgntenlege som sa at ja, du har et brudd men det har grodd sammen (det var jo 2,5 mnd siden) men nå er det hevelse og veske rundt bruddet som kommer til å gjøre vondt i månedsvis.. Og jeg spurte hva skal jeg gjøre da? Eh, du må ringe fastlegen, jeg vet ikke det.. Så da er det på`an igjen og “du sa han, det er lurt å bruke slynge..” Det visste han da 😉 

Jeg har brukt fatle og ble verre, jeg har bandasjert og hovnet så opp at gifteringen er av (Så ikke helt bra ut når jeg måtte ta den av når jeg var på tur i Hellas;) Men jeg fikk den nesten ikke av, brukte masse såpe og krem og til slutt kom den av ellers måtte jeg klippe den av.. Så den er på ferie i lommeboken 🙂 Tilslutt har jeg bare gått med den og en venninne sa til meg “at sånn som du holder den armen så ser det ut som du har fått slag.”. I noe stivnet positur der altså 😉

Så nå er jeg faktisk litt sur og det er så sjelden jeg er.. Skikkelig god gammeldags sur! Jeg seriøst hoffet meg hele veien hjem fra Ski og jeg gikk at et stopp før så jeg kunne gå av meg hoffingen for det er noe av det verste jeg vet og klage.. Jeg skal på sommerfest i kveld, jeg skal bli blid igjen til det 🙂 Men alt man ikke skal gjøre med brudd i armen har jeg gjort, det er nesten et under at det har grodd pent sammen hvis jeg skal orke å være litt positiv akkurat nå.. Men nå skjønner jeg hvertfall hvorfor jeg har synes det har vært nesten uholdbart til tider, det å vri opp en klut er noe av det verste. Brekker meg nesten av smerte.. Men jeg har gjort det da, vasket hus, båret tunge varer, malt store områder i flyktningleir og sagt hele veien: Det går bra, kjempebra… Skjønner også nå hvorfor jeg følte sterkt for å bite han som tok hardt tak i meg på trikken. Jeg skjønner mye hvorfor og hva har jeg lært: Må stå litt mer på mitt og stole på at hvis noe føles så feil som det har gjort nå at jeg tar det mer på alvor.. Så igjen har jeg hørt to ganger i dag: Du må ta det litt med ro da og jeg kveles nesten av den setningen, men jeg må jo det.. 

Sutreblogg fra BitreBerit som nå skal sure ferdig og klistre på seg smilet

#Epilepsi #brudd #røgnten #MR #AU #Sutreblogg #sur 

Leste en artikkel i går om en jente på 22 år som var sykemeldt og hun fikk kritikk for at hun la ut bilder fra når hun var trening eller opplevde ting. Da blir jeg lei meg! Som kronisk syk så vil man gjerne dele fra de dagene som er gode, man har ikke lyst eller ork til å dele fra de dagene som er kjip og som kronisk syk så er det dessverre flest av de.. Her er artikkelen:

http://www.tv2.no/nyheter/9160249/

Jeg later ikke som jeg er syk, jeg later som jeg er frisk og med å late som jeg er frisk så opplever jeg mye fint, men det betaler seg ofte med en sånn dag som jeg har i dag hvor det kjennes mer fristende å dra ned innerst i helvete å ta en kaffe med de som henger der nede og slå av en prat om edderkopper enn å kjenne etter hvor vondt i hodet jeg har. Jeg er allerede på runde tre med smertestillende, migrenetabletter og nesespray mot clusterhodepine. Har hatt et epilepstisk anfall og stoppet flere med anfallsdempende medisiner rett og slett for at jeg orker ikke flere anfall for da blir hodepinen enda verre. Jeg mener ikke å sutre og klage, jeg bare forklarer at sånn er det. Jeg legger sjelden ut gode visdomsord eller smilende selfier fra disse dagene, men prøver å henge med..

Jeg tror det er viktig å ikke la sykdommen definere deg som menneske og ikke fortelle alle rundt deg hva det koster deg å være med på ting. Jeg velger å gjøre mye på tross av og jeg føler at det hjelper meg på mange måter selv om jeg har dager hvor jeg er nede for telling. For hvis jeg bare skulle ligge rett ut i et mørkt rom så er det lite til liv.. Men å få være tilstede for familien min som er det viktigste, få være med å bidra, være på jobb, gå på konsert, kino og møte venner og få leve og gjøre “vanlige ting” så tenker jeg ikke ofte på at jeg er ufør eller syk. Jeg orker ikke å la det være størstedelen av livet mitt.. Kanskje jeg overdriver litt for jeg får stadig beskjed fra kjente og ukjente at “Nå MÅ du ta det litt med ro og ta vare på deg selv” Og det er riktig innimellom, men samtidig så har jeg det bedre med å få styre med alt det jeg gjør og min fastete fastlege er enig i det, hvis jeg husker å trekke pusten helt ned innimellom. Det er enda vondt etter jeg brakk brystbeinet i vinter 😉 

Jeg er en av de som er heldig! Jeg twitret med noen andre som er syk i går og de har fått beskjed om: “Er så drittlei av at du bare sitter der” og “Du orker det du vil” Det er ekstremt lite forståelsesfullt.. Når man orker er det ofte for man har kvinnet seg opp lenge og forberedt seg som best man kan og det hjelper ingen å trykke folk ned med å slenge dritt. Jeg kjenner ikke mange syke som er fornøyd med situasjonen.. De aller fleste ville byttet og vært frisk og hatt en jobb og fungert normalt. Jeg vet det, for jeg jobber litt og det er fantastisk 🙂

Det skal nevnes at jeg har møtt de som gjør karriere av sykdommen sin og ikke kan snakke om annet, de synes jeg synd på og de irriterer meg, men hvem er jeg til å dømme? Men jeg synes det er trist for verden er stor og det finnes mye interessant annet enn sykdom. Klart det er viktig å være åpen og snakke om det som plager deg osv, men ikke la det overta livet. Men som sagt, det er alltid en grunn for at folk gjør som de gjør og hvem er jeg til å dømme 🙂 

Dette ble litt rotete, men det er sånn jeg er i dag. Telefonen viser at jeg har gått ca 89 skritt og er oppgitt, jeg har glemt å fortelle den om situasjonen.. Jeg ser for meg at den nesten rister på hodet og smatter oppgitt 😉 Livet med epilepsi og clusterhodepine er en dans på roser for innimellom stikker det noe sinnsykt og dette er en sånn dag, nesten. Jeg funker litt, i sakte modus. Men det går bra, ikke kjempebra 😉 Jeg skal klare å lage middag og jeg skal klare å hjelpe ungene å rydde rommet og jeg skal klare å holde meg våken til mitt favorittprogram Criminal Minds i kveld. I morgen er det bedre, jeg får besøk av en bestevenn, er invitert på cavakveld hvor jeg tar med en cola zero og godt humør. På lørdag skal jeg på Kiefer Sutherland konsert med en bestevenn og jeg gleder meg. Aner ikke hvordan han er musikkmessig, men er ennå fjortissforelsket etter Lost Boys på 80-tallet 😉 Det blir bra

I rest my case 😉

Husk å skape dagen uansett hvordan formen er, for vi får ikke dagene tilbake <3 

Skrevet før om hvordan det kan oppleves å være ufør:

http://epilepsi2509.blogg.no/1475251248_ord_med_u_dvs_usjarme.html

#Epilepsi #Clusterhodepine #Ufør #Syk #Kronisk #Livet #Levelivet #Bidra #Creadiem

Ærlighet, takknemlighet, smil, tårer og litt håp er noe av det som slår meg når jeg prater med brukerne av Gateteamet. De vil prate, de vil dele og den ærligheten man møter er en sjelden vare i hverdagen, det er vakkert. Jeg kaller de “folket uten filter” og det mener jeg som en hedersbetegnelse. De forestiller seg ikke, de overlever, noen uttalte at Gateteamet hadde reddet livet deres og de møter folk som har tid til dem, tid til en prat en klem og litt oppmuntring, de frivillige som er der gleder seg over at de kan bidra til at de går litt varmere derfra, litt mettere, litt gladere, de skal så lite tid for å bedre hverdagen til noen, Petter Nyquist (kjent som Petter Uteligger) kom innom utdelingen i kveld og jeg spurte hva han synes var viktigst med Gateteamet og han sier at tilstedeværelse betyr så mye, det å bli sett og lyttet til, det er så utrolig viktig og Gateteamet bidrar til det og øker følelsen av egenverd hos folk. Det er helt uvurderlig. Utrolig fint at han tar seg tid til å komme innom å slå av en prat med alle som setter så pris på han. 

Siw leder og Petter

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dette er Frode, jeg har møtt han før og da snakket jeg lenge med han og han fortalte meg at det eneste han ønsket seg var en busserull med søljer, en snekkerbukse og seilerstøvler. Jeg skrev om det på Facebook og statusen ble delt over 40 ganger men enda har jeg ikke fått tak i det.. Jeg har ikke gitt opp 🙂 Han husket at han hadde fortalt meg det og ble glad jeg ikke hadde glemt det. Skrevet litt om det for 2 år siden:

http://epilepsi2509.blogg.no/1430334113_gateteamet_payitforwa.html

Fine Jessica, utrolig nydelig dame. Gateteamet har reddet livet mitt sa hun, hun har kommet innom siden den første utdelingen de hadde for noen år siden. Hun fortalte hun ble stukket av veps for noen dager siden, men hun ble så glad for at vepsen var i live at det gjorde ingenting sa hun.. Vakkert. Det har betydd uendelig mye for mange og alle jeg snakket med hadde noe godt å fortelle om oss. Jeg tar null kreditt der, jeg er bare innom når jeg kan, men Siw og de faste står der hver onsdag uansett og gjør livet litt bedre for mange. 

 Gunnar er også fast innom og han hjelper til der han kan og det trengs alltid, utrolig koselig mann 🙂

Monika og Dan Tore, de har vært sammen i seks år nå. De snakket jeg lenge med, fikk høre en del av historien, men jeg glemte å spørre om jeg kunne dele og da gjør jeg ikke det, det handler om respekt. Alle bilder jeg legger ut har jeg fått tillatelse til.

Noen bilder av de faste frivillige, jeg spurte alle jeg rakk om hvorfor de var i Gateteamet og det var mye av det samme som jeg tenker: Det koster så lite å gjøre litt som kan bedre hverdagen for andre, det er fint å kunne bidra, det er egentlig ikke et spørsmål for det føler helt naturlig å hjelpe der man kan og når “så lite” kan utgjøre så mye så er det fint å kunne hjelpe. Det lille ekstra koster så lite

Ingjerd, (hun har ansvar for mat) og Siw (Hun er leder og grunnlegger for hele Gateteamet) med Tone i midten

Wenche som har ansvar for hygiene sammen med Anita

Alex, han har vært vakt ca i tre år

Kristin har vært med ca et halvt år og jobbet i dag som vakt

Og mange flere, det er en utrolig gjeng 🙂 Når kl er blitt 20.00 og vi har delt ut masse mat, klær, hygieneartikler og ikke minst klemmer så hører vi med Marita Kafeen om de vil ha maten som er til overs. Der jobber de også frivillig og det er et flott tilbud. Vi gikk dit med det vi hadde og vi hadde bl.a annet med sjokoladekake som var til overs. En jente på fem år hadde bakt og de hadde kjørt i tre timer for å levere. Det er sterkt <3 Hun ville ikke fotograferes og det må man respektere, men kudos skal hun ha uansett 🙂 Her bærer vi med oss for å gi videre

Marita Kafeen

To glade frivillige, Claudine og Ingvild

Maria, hun fortalte meg at de alltid trenger kvinneklær til Marita Wimen. De trenger alt, men spesielt undertøy og bhér og vil du levere klær så sier jeg med strengstemmen at det må være helt, rent og noe du selv ville vist deg ute i. Samme gjelder når man leverer klær til Gateteamet, til mottak eller skal gi noe videre. Men hos Marita kafeen er det nesten tomt for kvinneklær nå..

https://www.facebook.com/pages/Maritakafeen/200702953305919

Vil du være frivillig? Vil du bidra med deg selv, klær, mat eller penger? Vårt vipps nr er 100595 og her er vi på facebook: 

https://www.facebook.com/gateteamOslo/

Jeg takker for i kveld og tenker på hvor uendelig heldig jeg er som kan gå å legge meg i senga mi og slipper og bekymre meg fra dag til dag. Når man snakker med folk i så utrolig vanskelige livssituasjoner så får man et annet perpektiv.. Ambulansen kom også innom i kveld og hentet en dame som var syk og hun hadde en utrolig tøff livssituasjon, jeg tørket tårer i smug og landet på at en forkjølelse og litt feber er virkelig ingenting å skrive hjem om.. 

Igjen, det nytter <3 Gi litt av deg selv og se mennesker, ikke overse! Vær tilstede i øyeblikkene og del av deg selv <3

#Gatetemet #Payitforward #Frivillighet #Detnytter #Petteruteligger #Vipps #Nestekjærlighet 

Nå er det ti dager siden jeg kom hjem fra min tredje tur fra Hellas hvor jeg bidro i camp. Jeg drar ned igjen til høsten. Men etter jeg kom hjem har livet gått i 1000 km i timen og jeg har ikke rukket å trekke pusten nesten, det var rett til to fantastiske 11 års feiringer til minsten min. Jeg har jobbet, det har vært 17 mai og så ble  minsten og jeg syk og vi hadde høyt sofaføre her. Det gikk så i ett at lederen i camp sendte meg melding etter noen dager for å høre om jeg hadde kommet meg vel hjem.. Jeg glemte å sjekke inn, men alt var jo bare bra og vi har snakket siden 🙂 Allerede har folk begynt å vippse litt til neste tur og det er rørende. Jeg har bestemt meg for at hvis alt passer så drar jeg ned igjen i uke 42 og jeg regner med at da har jeg klart å samle inn en del penger igjen. Jeg har startet et innsamlingsfond oppkalt etter barna og det heter Victoria&Mathias utdanningsfond for hoveddelen av det jeg samler inn går til utdanningsprogrammet til ElpidaHome. Denne gangen gikk over 30.000 kr til utdanning og jeg kjøpte maling og utstyr og malte oppe for å gjøre det litt finere. Jeg kjøpte basicutstyr som te-siler og kopper og jeg kjøpte inn till frukt, kjeks og kaker til de andre frivillige. Må passe litt på alle. 

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mye av dette har jeg nevnt før, men mange har spurt meg om hvordan det egentlig var i Hellas og jeg har egentlig ikke hatt tid til å kjenne etter før nå, nå begynner jeg å lande litt. Det var fint, det var ikke så tøft å dra denne gangen derfra fordi jeg vet at man kan komme tilbake. Det som gjorde mest inntrykk var de syke tvillingene som var nødt å tilbringe 4,5 timer med meg uten at de kunne si verken fra eller til. Men jeg tok vare på de så godt jeg kunne og de skjønte at de var trygg for de roet seg helt ned og stemningen i rommet var rolig. Men det er veldig vondt å se så syke barn.. Familien som skal til Norge etterhvert var helt fantastisk å møte og flere fra Bergen vil gjerne møte de og være familievenn, det gjør meg veldig glad og det nytter. Jeg regner med at jeg får møtt de i Bergen også når jeg får rotet meg over fjellet 🙂

Oppsummering er at det var fint å være i Hellas, jeg fikk utrettet noe og det er viktig for oss å bidra så godt vi kan. Det er hele familien enig om, det å gi noe videre er veldig viktig for oss. Vi ser at det nytter og det å være frivillig er utrolig givende. Nå har jeg vært i FAU 5 år tilsammen med barnehage og skole, jeg jobber for Gateteamet når jeg kan og har overtatt twitterkontoen deres for å prøve å nå frem til flere og jeg driver fortsatt “refugees welcome to Drøbak” og vi samler inn og gir videre der det trengs og vårt prosjekt Volunteers, det betyr at vi hjelper der det trengs når vi kan 🙂 

Oppsummering er at jeg er takknemlig for å ha vært der og for å kunne dra ned igjen. Følelsen av å høre til der er også sterk, det betyr mye. Lederen der er person som er akkurat på rett sted, han har et enormt hjerte med plass til alle og han strekker seg langt for at alle skal ha det så bra som mulig, det er fantastisk å se. I hvertfall når når det er fortvilende mennesker som har livet på vent og nå er behandlingstiden for familiegjenforeningsaker økt til saksbehandling opptil 1,5 år.. Siden Elpida åpnet i Juli 2016 så har de hjulpet 45 familier med å bosette seg i Europa, det kan høre lite ut men når man tenker på hva det gjør for de familiene så nytter det, hvert menneske, hvert sitt liv, hver sin historie. Det er fantastisk når man setter det i perpektiv. Ikke tenke strømmer, horder eller kriser men mennesker og jeg har møtt mange av de og de flytter rett inn i hjertet <3 Og da koster det så lite å bidra litt med tiden sin for å prøve å gjøre en forskjell for de og da tenker jeg først og fremst barna og først og fremst utdanning. Det er det aller viktigste å opprettholde uansett hvor man er, viktig for barna og viktig for muligheten til å tilpasse seg lettere når de får et hjem.. 

Jeg gjentar meg selv, det nytter <3 Gi noe videre <3

#Payitforward #Erci #Elpida #Detnytter #Frivillighet #Helleas #Flyktningleir #Utdanning #Victoria&Mathias 

ERCI:

https://www.facebook.com/ercintl/

ElpidaHome:

https://www.facebook.com/elpidahome/

Når man jobber som frivillig, eller jeg da. Jeg tenker på camp når jeg legger meg, jeg tenker på camp når jeg våkner om natten, jeg drømmer om camp og jeg tenker på det på dagen. Tenker løsninger, tenker på historiene til de du møter og drømmene er gjerne en blanding av alt. Jeg drømte jeg møtte et par som hadde mistet barnet sitt under flukt fordi mammaen måtte gjemme han under klærne også ble han kvalt..Det var en av drømmene.. Det er mye inntrykk. Det høres veldig dramatisk ut, men mye av det å være frivillig består av enkle og kan oppfattes som kjedelige oppgaver. Men når man tenker helhetlig så er det helt nødvendig. Jeg fikk høre om noen “frivillige” som hadde reist videre herfra for det var ikke nok drama, da må man se seg i speilet og finne ut hva man driver med. hva er intensjonen for å reise ut? Hvorfor vil man bidra? For meg er det ikke et spørsmål, jeg har ikke noe valg, jeg må hjelpe! Alt annet strider i mot og ja, det er innimellom krampekjedelig å sortere klær, men når man tenker på de osm trenger akkurat de klærne så er det verdt det. Jeg lurer på hvor mange timer jeg har tilbragt alene og sammen med andre på lageret vårt i Drøbak og hvor mange vi har hjulpet med det. Da er det verdt det 🙂 I dag har jeg organisert biblioteket og skrevet inn alle bøkene, med forfatter, tittel, sjanger og om det var voksen eller barnebok. Øynene gikk i kryss tilslutt, men et bibliotet er jo helt fantastisk å sette i stand og jeg er lei meg for at jeg ikke får gjort det helt ferdig, men det er godt i gang og jeg regner med det kommer en ny frivillig som brenner for bøker som kan jobbe videre med saken.

Jeg har fått malt der jeg ville og det ble enorm forskjell, det gjør utrolig mye for fellesskapet at det ser rent og ordentlig ut. John, Siba og jeg malte i går og brukte et 10 l spann og det holdt akkurat 🙂 Fantastisk

I dag hadde jeg et nytt kjapt møte med Costas og læreren og resten av pengene skal gå til “fruktfond” som holder i flere uker. Dvs at ungene får en fruktpause i skoledagen sin, det er sunt og de kan bruke det som undervisning. Dette er Montessori tankegang og jeg var helt med på den. Dette er viktig, læring i praksis og på tvers. Elsker det 🙂 Da har jeg fått bidratt masse til utdanningsprogram, utflukter, materiell, frukt og kjøpt maling, kopper og te-siler. Vidunderlig med disse små tingene som gjør så mye <3 Jeg har også kjøpt kjeks og frukt hver dag til de frivillige, noen må liksom passe litt på de også 😉 Fikk beskjed i dag at dette kom de til å savne at noen tenkte på de og alltid delte noe. Jeg har blitt invitert til Hong Kong, Portugal, Irland osv. Utrolig koselig å få nye venner fra alder 20 – 72 år. Det er så fint med frivillige, man tenker aldri på alder, vi har bare felles mål 🙂 

Jeg er takknemlig for å kunne være med å bidra og planen er å reise ned igjen i uke 42 hvis hjemmesituasjon osv tillater det 🙂 Jeg kommer til å fortsette å samle inn penger til Elpida, til barna og til utdanning <3 Det nytter og det er nydelig å se i praksis. Jeg har startet et “utdanningsfond” hvor jeg brukte egne barns mellomnavn for jeg vil at alle barn skal få muligheten. Det heter Victoria&Mathias Utdanningsfond og alt går direkte til Elpida Home refugee center 🙂 Det siste min nye venn fra Portugal sa til meg før vi sa farvel i stad var: Marianne, du må fortsette som du gjør, du ser det ikke men du gjør en virkelig stor forskjell med å samle inn penger og komme hit og bidra sånn som du gjør, det er inspirerende og jeg ble utrolig rørt. Det betyr mye. Jeg har følt meg litt ubrukelig med den dustearmen som ikke virker, men som Costas sa før i dag. Du er nesten ikke frivillig, du hører til her og gjør alle de viktige små oppgavene som utgjør den store forskjellen. Og så sliten som jeg er nå, så er det fint å høre det 🙂 Da nytter det <3

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

“Lik og del” 😉

Jeg har lukket igjen kofferten og takker for meg denne gangen og takker alle som har bidratt <3

En liten venn som koser seg i Olivenlunden <3

Takk for denne gang Elpida

#Elpida #Erci #Hellas #Flyktningleir #Detnytter #Payitforward #Volunteers #VictoriaogMathiasfond #Blimed 

Når man reiser første gang i camp er man helt uforberedt på luktene, lydene, stemningen og hvordan man selv reagerer i en flyktningleir..Neste gang er det litt lettere tenker man gjerne og nå som det er min tredje tur så gruet jeg meg ikke i det hele tatt. I går vandret jeg rundt i Thessaloniki og nøt livet og orienterte meg og i dag reiste jeg til Elpida med bussen og gledet meg til å se om det var noen kjente der igjen. Møtte allerede en på bussen og i dag kom det mange nye frivillige og de er fra overalt: Hong Kong, Sveits, Kroatia, USA, Irland, Frankrike, Syria og jeg da fra Norge 🙂 Jeg møtte gamle kjente også mye smil, glede og klemmer. Fikk et kjapt møte med sjefen, iom han er nesten kun å finne løpende, så fant vi ut etter ti minutters seanse at vi snakkes i morgen, da er det “sikkert” roligere. Jeg er litt ubrukelig pga armen, men i dag trengte et par hjelp med å passe to gutter på 13 år, tvillinger en time eller to fordi de var syk. Jeg har opplevd tøffe ting før men dette var noe av det tøffeste jeg har gjort, ikke fordi det var så vanskelig med å se to så syke gutter stivnet i posisjoner med konstante rykninger til og med i øynene.. Det som er så tøft er å ikke kunne gjøre noe for at det skal bli bedre.. Og det er vrient med barn man ikke kjenner med å holde hånden osv, man må trå varsomt og ingen av oss forsto hverandre og jeg satt der i over 4 timer. Jeg hadde heldigvis en sykepleier som kom innom

Ingen vet hva som er hovedsykdommen til disse guttene, broren ble først syk i 7 års alder og døde. Disse to ble syk i 7 års alder og har vært syk over halve livet sitt. Nå er foreldrene redd for minstemann..De satt i forvridde stillinger og snakket litt sammen og lekte med barneleker, en av dem hadde en stygg hoste. Jeg fikk beskjed om å ikke gi de noe å spise for da kunne de kveles.. De var naturlig nok skeptisk til meg, en ukjent dame med en walkie talkie som bråket i eningen før jeg klarte å få skrudd den av. Etterhvert prøvde de å sove og den nydelige gutten bet fast i tommelen sin så den ikke skulle dette ut ved første rykning, jeg kjempet mot tårene og minnet meg på hvor ekstremt heldig jeg er med to friske barn og ikke er på flukt. jeg skulle egentlig bare sitte en times tid, men barnslig som jeg er så ville jeg ikke at enda en fremmed skulle være hos de så jeg ble, de flyttet veldig raskt inn i hjertet mitt og har fått fast plass. Jeg fikk lov å “trøste” den ene, men han andre merket jeg fort at han ikke ville ha meg nær og da presset jeg meg ikke på, det handler om respekt. De bor på et rom med foreldre og en bror, det er så ille og enda verre er det for de som enda bor i telt.. Jeg blir så lei meg! Uverdige forhold.. Jeg legger ved et bilde som sykepleieren sa var ok at jeg la ut. Her sitter de og leker…

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dette er en liten del av rommet

Vår teamleder spurte oss i dag: Hvem er du frivillig for? Er det for din del så at du selv skal føle deg bra eller er det for å bidra. En del frivillig arbeid er nettopp de kjedelige tingene som å brette og sortere klær, grave i hagen eller passe barn i mange timer.. Akkurat i dag var dette det rette stedet for meg å være <3

Men det er så viktig, disse tingene er med å gjøre en forskjell for felleskapet og det nytter <3

I morgen skal vi diskutere hva penger jeg har samlet inn skal brukes til 🙂 Det er mange fine prosjekter i gang og kjøkkenvaskene jeg kjøpte sist står der og brukes 🙂 Jeg skal komme tilbake til det. Dette er første dagen og den var tøff. Når jeg var ferdig var det blitt så sent at alle de andre var reist og det neket som jeg er hadde glemt medisiner i leiligheten så jeg tok en taxi hjem og nå har jeg endelig fått spist, det er typisk å glemme.. Jeg skal tilbake i morgen, bare å brette opp ermene og forberede seg 

Det er fortsatt mulig å bidra, vipps: 90090029 merkes Hellas

#hellas #elpida #flyktningleir #detnytter #payitforward #thessaloniki #volunteers 

Gud bedre jeg er lei, skikkelig ordentlig drittlei… Etter to timer på legevakten i Ski i dag så fikk jeg beskjed om at jeg må ikke operere (Jeg holdt på å kaste oppa av sjokk, jeg hadde ikke tenkt meg på sykehuset for å si det sånn), han skulle ikke legge meg inn, men jeg må ringe fastlege i morgen for armen er helt håpløs og jeg ble sendt hjem med beskjed om å bruke tramadol + ibux tre ganger om dagen. jeg har akkurat prøvd å trappe ned Ibux for de er visst en trigger for Clusterhodepine.. Jeg blir så møkkalei, et skritt frem og to tilbake. Nå er den armen helt på tulltur, jeg har tatt røgnten og det er ikke brudd men mulig noe som har røket eller bare helt vanvittig forslått. Alle vriøvelser gir kvalmefrembringende smerter og den evig “ta det med ro da” Å, fyttesatan jeg får krupp!!! Nå er det under tre uker til jeg drar til Hellas og jeg skjønner jo at jeg skal ta det med ro, for jeg vil dra og jeg vil gjøre nytte for meg annet enn å bare være der. Men jeg regner med at det ordner seg. Det må det bare 🙂

Dette er en skikkelig klaging men jeg vet hvor heldig jeg er! Jeg får komme til lege, selv om det var lenge å vente, jeg får medisiner, jeg har verdens snilleste mann som forøvrig insisterte på at vi skulle dra og jeg prøvde som vanlig å nekte, men som vanlig så nyttet det ikke 😉 Men jeg er så lei av å være syk og jeg er så lei av leger selv om de er helt supre så klart. Holdt på å brekke meg når legen sa: “Da må du ringe fastlegen i morgen da..”.Jeg svarte at jeg venter jo til over påske, men da fikk jeg strengeblikket som jeg pleier å bruke selv.. Så jeg får ringe da.. Kjenner jeg min fastlege rett så har han ikke tatt seg påskeferie og jeg må ned dit! I rekken av alle mine luksusproblemer 😉 Jeg er så heldig jeg vet det, men jeg bare får nok innimellom… Og nå er det nok. Jeg vil så innmari masse og det er så urteit når kroppen ikke spiller på lag! Jeg som elsker teamwork hvorfor kan ikke vilje og kropp være på lag? Vi elsker jo lagarbeid, eller tydeligvis bare jeg da og ikke kroppen! Idiotkropp, kanskje det går an å bytte den ut. Marianne2.0 liksom, kanskje de finnes en glimmere variant 😉 Det hadde vært noe det.. Til noen finner opp det så får jeg bare ta det med ro da.. Jada, neidaså 😉

Enn så lenge, nyt livet og god påske, husk å ta det med ro da 😉

#Påske #epilepsi #tadetmedro #livet #luksusproblemer #heldig #osvosv

Man skjønner det blir en innmari dårlig dag når man knuser et glass med pannen og hånden, blir liksom ikke noen opptur av det når man våkner etter anfall og det sitter en stor glassbit fast i pannen og det drysser glass 😉 Rett før dette skjedde så hadde jeg funnet ut at jeg skulle være flink å gå til legen etter de tre anfallene i går kveld hvor det har skjedd noe mystisk med armen, den ville ikke snu seg helt uten at jeg har lyst å bite på en trebit, dvs veldig vondt. Etter at jeg våknet av glassdryss så var det bare å begynne å koste, vi har tross alt en klønete katt og jeg følte ikke for en tur til dyrlegen også for jeg skjønte jo da at jeg måtte på legevakten. Det mente hvertfall legevakten på Ski sykehus, jeg var lettet de ikke foreslo ambulanse 🙂 Jeg ringte Svigermor911 som kom i full fart og fikk meg til legen og jeg kom rett inn og ble vasket og tørket. Heldigvis bare overflatesår, heldigvis ingen glass som har satt seg fast.. Når legen kommer så er mener hun jeg har feber fortsatt som jeg har hatt i 5 dager og det er derfor anfallene har kommet i så stor grad..Halsen litt rød, ene øre rødt og kroppen min opptok veldig lite oksygen iom det er vondt å puste pga forrige brudd, det tenker jeg ikke over det er bare noe kroppen har vendt seg til selv.. Så vi landet på virus.. Ikke noe å gjøre noe med bare å vente. Bare å prøve å begrense anfall, hun ringte SSE men det så ikke ut som hun ble noen klokere av det 😉 

Det er så kjipt å gå til legen selv om legen er supersøt.. Men man er så blottstilt og så sårbar. En ting er når det er et planlagt legebesøk, men når man kommer blodig og fæl og alle sier stakar deg, det er kjipt. Selv om jeg garantert hadde gjort det samme. Det er en naturlig reaksjon. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg var ferdig der så måtte jeg på apoteket og der var det eviglang kø, men en av englene der så hvordan jeg så ut og jeg fikk snike i køen litt sånn nesten på bakrommet 😉 Føler seg så nydelig med blodflekkete bukser, likblek og uten sminke og småsår i ansiktet. Har hatt bedre dager 😉 Gikk rett hjem og la meg med århundrets hodepine sov en times tid før minsten er kom hjem. Så nå jeg prøver å virke litt oppegående og nydelige han hadde plukket blomster til meg <3

Så når jeg orker skal jeg dra på røgnten med armen, tror ikke det er brudd men den funker virkelig dårlig.. Og nå tror jeg at jeg går og legger meg igjen. Jeg fikk beskjed om å ikke gjøre noe uken som kom så jeg kommer sterkere tilbake i påskeuken satser jeg på 🙂 Denne uken må jeg avlyse alt, kjedelig men bra jeg har bøker 🙂

Så da ønsker jeg alle en fabelaktig uke, mvh stabilt sideleie 😉

#Epilepsi #cluster #feber #au #brudd #røgnten #sutreputre #møkkauke

Beklager skrivefeil, jeg er ikke helt i vater

Dustefeber, dusteform, dustehodepine, dustemedisiner, dusteepilepsi og dustegreier! Jepp, der har du meg: skikkelig, ordentlig optimist… Sutrepella fra Slyngveien liksom. Det har vært en møkkauke, tåler ingenting og sover da, det er jeg god på..Feber, vondt i halsen, sandpapir på øynene og vondt i ørene..Og med feber, så blir det litt ekstra anfall og derfor blir det litt slitsomt. Du verden så innihampen kjedelig å ikke orke noe. Jeg avlyste FAU møte i går og det gjør jeg aldri.. Tror det er andre gang i mine år i FAU og det er fysisk vondt å si jeg ikke makter å komme og det er alltid jeg som har med kaffe og jeg satt i går og lurte på om de hadde kaffe 😉 Koko, vi snakker voksne folk her, regner med de klarer seg selv 😉 I dag er det et arrangement jeg gjerne vil være med på, det går ikke og skal egentlig på jobb i morgen og for første gang siden jeg begynte så må jeg kaste inn håndkle. Kjedelig!!! Jeg skal på skolen til barna etterpå å fortelle de mine opplevelser om å være frivillig og om å møte folk på flukt i Hellas. Det må jeg orke, det er snakk om en time og jeg kan gå rett på sofaen etterpå 🙂

Minsten sa til meg i dag tidlig:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mammaaaaaaa, som regel pleier du og hoppe og sprette rundt å si “jippi, jippi, jippi og synge “Liten fuggel” og nå bare ser du på meg med store øyne. Det er rart mamma..” Jeg sa at  snart skal jeg rope jippi igjen sikkert, (ikke det at jeg visste at jeg gjorde det 😉 men at jeg synger “Liten fuggel”, det vet jeg og det er høyst merkelig at jeg ikke synger på den, den bor inni hjernen min til familiens store fortvilelse, og min egentlig. Er lei den igrunn 😉 Elsker VAMP, men akkurat den har bodd i hjernen siden oktober 2012 og er overmoden for utskiftning 😉 Jeg har selvfølgelig andre sanger inni der hele tiden også, jeg er litt håpløs der 🙂

Som vanlig når jeg er sånn syk så ser jeg en serie eller to på Netflix, men orker ikke det heller. Fordelen er at jeg har fått leselysten tilbake og er i gang med bok nr 4 av Jussi Adler Olsen og de er fantastisk spennende. Så det er deilig, var nede på biblioteket i går og rasket med meg alle som sto der. Jeg måtte hente medisiner og bøker og så orket jeg ikke mer og tok taxi hjem men verdens svarteste samvittighet for at jeg kunne gjøre det når noen satt og tigget rett ved der. Det er så vondt og jeg tenker på det enda. Jeg er håpløs 😉 Men jeg kom meg hjem da og rett til sengs og her blir jeg til lørdag tror jeg, skal bare innom skolen og matbutikken etc osv 😉 

Jeg regner med å ha en strålende påskeferie i år, selv om det er da jeg pleier å bli syk men det får være grenser er jeg enig med meg selv om, så da er jeg frisk! Ferdig snakket.. Ikke frisk da for det blir jeg ikke, men sånn at jeg klarer nesten det jeg vil oppegående. Jeg trenger styrke til all hylingen jeg kommer til å bedrive etterhvert som edderkoppene kommer mer og mer frem og ikke minst forbanne duene på utsiden av soveromsvinduet mitt, men her er jeg godt i gang allerede 😉 Jeg tenker stygge tanker om de hver natt rundt 04.10, si som en “viss trener” sa til meg: Hvis jeg kan trekke frem noe positivt om denne damen så er det at hun er presis og det er de møkkaduene også 😉 Så vi har noe til felles ihverfall 

En liten sutreoppdatering på en torsdag, ønsker alle en nydelig dag

#Feber #Edderkopper #Sutrepella #Epilepsi #Sove #Sofa #syk #kjedelig #hodepine #Samvittighet #JussiAdlerOlsen