19 Oktober 2012

Hvis eg ser en liten fuggel lallalalalala 🙂 Nye cdén til VAMP er innkjøpt i dag – o Lykke <3 Ikke bare det, det er fredag  og jeg har 3 dager igjen her på Brandbu, så er det hjem o kjære hjem!!! JEG GLEDER MEG!!! Jeg har vært borte hjemmefra i 7 uker…7 UKER…Det er lenge det.. Men det har gått fint, det har jo gått mere enn fint:) Målet er nådd, jeg er anfallsfri 🙂 Det er en fantastisk gave, det er helt nytt og det var verdt 7 uker! Jeg gleder meg bare nå til bivirkninger går over, men jeg må visst holde ut en stund..De sier det at jeg stort sett ser ut som jeg kommer rett fra nachspiel, sånn som jeg sjangler 😉 Jeg klamrer meg fast i vegger og stolper og av og til i senga..minner meg på at jeg må ta medisiner..Okei,.!

Jeg skal ikke skryte på meg anfallsfri, men jeg er ihverfall hysterisk mye bedre! Alt godt nytt er positivt, så jeg er så fornøyd og smiler stort 🙂 Det var en som sa her at jeg var kanskje i overkant positiv:) Jeg tar det som et kompliment!! Tror kanskje ikke det var ment sånn, men pytt sann – jeg er god på å tolke;) 

Det er mange pussige ting som kan skje under anfall og når jeg er her så ser man mye man ikke er vant med å se og jeg husker mye jeg hadde glemt 🙂 Jeg hadde mye KPA anfall før, det er de anfallene som man gjør mye pussig…!! Jeg tror pappa hadde det mye artig med dette (han synes ikke det var morsomt at jeg hadde epilepsi,men når det engang var sånt er det jo greit å se det komiske i det;) En gang gikk jeg etter hunden min George med en tom kaffekopp, jeg holdt på lenge og George syntes ikke det var så festlig, men han la seg tilslutt ned å stirret vissnok dumt på meg…jeg satt meg ved siden av han og instisterte på at han skulle ha kaffe….! En annen gang hadde jeg tatt ned alle bildene i stua og hentet pappa sine dresser og hengt de opp i stedet…Høstutstilling neste..! Jeg har gått tur med blomstene, klatret opp på et klesskap( som nevnt før;), gått rundttur i boligfeltet med ødelagt pysj og George i bånd…Jeg har t.o.m kjøpt en lilla seleshorts med rød prestekrager…den var beyond stygg!! Utrolig hva man kan finne på..Glad jeg ikke husker dette 🙂 

Men George, min fantastiske hund var så spesiell, han passet på meg år jeg hadde anfall! Han varslet (tok bare litt tid før jeg skjønte det ), han har hentet hjelp et par ganger, han har ligget ved siden av meg på fjellet i Finnmark når jeg fikk anfall der og kanskje reddet meg 🙂 Han skjermet ansiktet mitt så jeg slapp unna froskskader og holdt meg varm, det var minus 10 grader og vind! Det er hunden sin det, han fortjener hedersmedalje, men istedet så pensjonerte han seg hos min tante og livde de siste årene som hovedperson og han jobbet hos dyrlegen i Drøbak og viste andre hunder hvordan man gikk på vekta osv, beroligene andre:) Han var en gullgutt!! Alle som møtte George ble sjarmert, de som var redd hunder også..To venner av meg når jeg bodde i Berlevåg, hadde egen sang til han – George on mine mind 😉 Hærlig!! Det finnes hunder som er terapi hunder og hunder som er trent til å varsle anfall, det merkelige med George er at han fant ut alt dette på egen labb. Første anfallet han opplevde, da var han 10 uker og vi var å gikk tur oppe ved hundeskolen i Drøbak og når jeg våknet lå han oppe på meg! Den lille skjønne! Utrolig hva hunder /dyr skjønner..

Nå surrer jeg med Skavlan, i morgen er en litt lang og kjedelig dag , så kommer søndagen og er enda kjedelige også kommer mandag og mannen henter meg og hipp hurra hjem til de skjønne små og mannen og ikke minst eget kjøkken!! Gleder meg til egen mat, her er det mye snålt 😉 Men jeg skal ikke klage, det er veldig bra her og flinke folk!  Men jeg kjeder meg og det betyr at da er jeg klar:):)

Bildet på toppen er av en kjempe aloe vera plante i Roma og den mener jeg igrunn ikke noe med, men jeg fant ikke frem på macen…jeg er håpløs..

God Helg og skål…jeg ser vissnok litt småfull ut og har for øyeblikket tilnavnet Whiskey… Og løp å kjøp den nye VAMP plata 😉

M.M

13 Oktober 2012


Jeg demrer oktober for 20 år siden..Jeg gikk på Nesodden videregående skole, vi var på skolekjøkkenet og røra sammen noe grufull mat (det var alltid det på skolekjøkkenet:)  husker en gang vi ble tvunget til å lage leverpostei fra bunnen av…ekkelt er bare fornavnet, men det er en helt annen historie;) Anyway jeg husker ikke så mye, men jeg husker at det er masse folk rundt meg, det er mange som kommer nærme og forsvinner..utalige stemmer over hodet mitt, noen klapper til meg et par ganger og en eller annen lur sjel kommer på at det noe som heter ambulanse.. så etter mye styr, skremte elever og 10 forvirra lærere osv så kommer ambulansen og det bærer avgårde til Ski sykehus og masse mas..Etter de selvfølgelig ikke hadde funnet noen ting, skulle jeg få dra hjem, men jeg rakk ikke lenger enn til døra før jeg ble hentet inn igjen for en test til, jeg måtte ta en blodprøve fordi de mistenkte narkotikabruk i.o.m jeg var så lyssky…Den svei for å si det sånn…jeg har brukt så mye av livet mitt til å motarbeide rus og drevet mye forebyggende arbeid..jeg hadde ikke begynt ennå da, men det lå i planene! Den var selvfølgelig negativ 😉 Dette var mitt første GTK Anfall… Jeg lå i ett mørkt rom i 9 dager og var litt skremt etter dette, men livet må jo gå videre og det var bare å hive seg på karusellen igjen…

Og det ble mange ambulanse turer fra Nesodden, mange.. Såpass mange at en av ambulansepesonalet fortalte meg at de hadde veddet om hvilken diagnoes jeg hadde, for det tok to år før de fant ut det.. De hadde ihvertfall tippet om diabetes, hypokonderi, at det var noe psykisk og at jeg trengte oppmerksomhet ,epilepsi osv…!! De på skolen tenkte sitt også og jeg ble sendt til skolepsykologen, men slapp ut derfra relativt fort;) Etter endelig forsøk, eeg, søvn eeg, dårlige leger, innleggelser osv kom plutselig legen min på “Staten senter for Epilepsi” i Sandvika og dit bar det i mai 1994, menfør de ble noe klokere der, måtte jeg operer blindtarmen (p.s det var en fredag den 13 😉 og en måned hjemme, så måtte jeg tilbake dit og i juli kom legen min og sa de hadde funnet aktivitet på EEG, jeg hadde epilepsi…Og jeg skulle begynne på medisiner på mandagen.. Ikke det at jeg ble så lykkelig over det, men det var greit å ha noe å forholde seg til og det var også himla greit å sette noen på plass etter dette! Det var en lege på AHUS som hadde fortalt meg i forkant at det var vanlig at unger piker dånte litt av og til og hvis jeg la om pusten og løp meg en tur av og til ville jeg bli heeelt fin….!! Da var det greit å ha noe de kunne gjøre noe med:) 

Og dette er 20 år siden og nå for første gang har jeg vært anfallsfri i mer enn 3 dager:) Faktisk 2 uker (anfallet i natt gjør at jeg må nullstilles, men jeg er på G), dette er en ny verden og det eneste skår i gleden er de hersens bivirknigene…Nå dåner jeg, men jeg er ingen ung pike lenger 😉 Jeg er så svimmel at jeg føler meg veeldig full uten å snøvle;) Jeg går i bakken for et godt ord…I går planerte jeg to ganger ute her for å så gå opp for å holde meg fast i senga så ikke den  fløyt avsted;) Det kjennes ut som jeg er på krabbefiske i Alaska, høy sjøgang med andre ord;) Det er mange som tar tak i meg her og har forhindret fall og de fleste forstår meg ihjel for mange har hatt en og annen bivirkning selv.. Ship o hoy..

Men det å være uten anfall er en ny spennende verden, jeg har mye energi til over, men er alikevel så sliten at jeg ikke orker helt å bruke den ennå;) Men en venninne av meg ringte her om dagen å sa det var så koselig å snakke med Marianne igjen..ikke den bortevekken som jeg har vært en lang stund nå og hun har helt rett, jeg har våknet og jeg ler mye mer:) Det kjennes egentlig ganske fint ut!! Jeg har vært anfallsfri lenge år jeg var gravid, men da var jeg så kvalm at jeg heller lengtet etter anfall, jeg skulle nok ikke ha tenkt det, for de kom relativt fort tilbake etter fødsel;) Men pytt sann, det har jo gått greit, jeg ser nesten bra og har en relativt grei hukommelse;) Alt kunne vært verre og livet er igrunn mye det du gjør den til selv:) Vil man ha det fælt så værsegod sett i gang…! Jeg fikk høre her om dagen at det sto på  SSE sin facebook side at man diskuterte fordelen med anfall og mitt bidrag til den debatten er at det er ingen! Der ble det nevnt: Slipper gym…kan sove på skolen og mye annet svada som jeg mener, for det er mange som plages så av epilesi og drømmer om å delta vanlig i skole og jobbsituasjon og det å slippe ansvar er ikke en humoristisk måte å se på seg selv på, det er dårlig unnskyldining for latskap;) Mulig jeg får trøbbel for det, men an må virkelig ikke la en diagnoese stoppe seg for å gå lettvindt gjennom livet for livet er virkelig det som skjer mellom anfall:) Man klarer stort sett det man vil 🙂

Jeg satser på en ny anfallsfri natt og at bivirkninger stopper snart 🙂 Jeg regner med at dette går helt i orden og snart skal jeg hjem <3

M.M

7 Oktober 2012


Jeg opplever fortsatt mirakler og det er underlig:) Nå har jeg vært uten anfall i 8 dager og det har ikke skjedd på mange år, jeg trodde ikke det gikk an for å være helt ærlig:) Desto større grunn vil jeg hoppe opp og ned i ekstatisk lykkerus som om jeg skulle sett Billy Idol på scenen.. Det er bare det at jeg orker ikke i dag, er så trøtt.. Tror jeg sovna kl.04.00 i natt og var oppe igjen 07.00, utrolig barnslig!! Helt teit at tv2 måå sende bra filmer midt på natta ref: Luftslottet som skulle sprenges, man må jo bare se at Salander tar rotta på hele systemet:) Tror alle jenter ønsker at de har litt Lisbeth inni seg, hun er en helt:) For lenge siden var det J.I Jane jeg ville “ligne”på men Salander har overtatt, spesielt med fotografisk hukommelse…Er det noe vi som har epilepsisliter med er det hukommelse..;) Det er så mange “artige” samtaler,sånn ca sånn: Du vet han derre i den filmen med hun som spilte i den andre filmen..hun blonde,som spiller mot han mørke, ja du vet hva jeg mener ikke sant?? Og ja hun spiller også i den andre filmen, fra USA åh..si det da…;) Det er noen av de samtalene..he he det er så irriterende, men glad vi har google,den er uvurderlig her;) 

Men ja søvn er oppskrytt…Jeg kommer til å gå i koma når jeg kommer hjem:) Regner med at jeg får sove når jeg ikke ligger og ser på det apparatet som skal ringe hvis jeg får anfall i senga og det blinker hver gang jeg snur meg (jeg vet i.o.m jeg følger intens med…;) og jeg vil ikke ha oppmerksomhet om natten,så jeg ligger å passer på at alarmen ikke går….noe så teit! Jeg som ikke har anfall i senga engang, jeg går på badet…passer på hvor det er hardest gulv;) Så jeg tror hjernen min og er litt som Colosseum her oppe, en ruin;) Husker en venninne og jeg snakket om “hjelpere” rundt oss om vi trodde på engler eller hva det er.. Og venninnen min mente hvis jeg var så uheldig å ha en måtte den ha seriøse psykiske lidelser i.o.m den gjorde en fantastisk dårlig jobb;) Da mente hun at jeg er en ulykkeskråke eller som pappa sier “en vandrene katastrofe” Hmf,,hadde han ikke hatt rett ville jeg bli dypt krenket!! Men han har rett og han tenkte når jeg var yngre at han skulle tegne en spesiell ulykkesforsikring på meg, jeg er helt sikker på at han vil nekte på alt i dag med tanke på bevisets stilling;) 

Når jeg var liten sto jeg rett opp og ned å falt og mantra mitt var “oi,jeg var bare litt uheldig jeg”, mamma fikk senskader av dette tror jeg…Hun måtte holde meg i nakken til 2 sekunder før vi skulle ut og ha med 3 ekstra strømpebukser og våte kluter..jeg tryna for et godt ord og jeg skjærte meg på alt av nye kniver, ramla på sykler, ned fra trærne, mistet litt av fingertuppen i en klemt dodør (det var faktisk ikke min skyld, men sikkert den skada hjelperen;), men jeg har en tendens til å kløne alt litt til;)

Men jeg tror hjelperen har fått profesjonell hjelp i.o.m jeg har vært uten anfall i 8 netter:):):) eller kanskje jeg heller skal tenke å de flinke folkene som har hjelpet meg og ENDELIG funnet rett medisin, det har tatt noen år, men vi har ikke gitt opp noen av oss:) Det var dette med interessant tilfelle på medisinsk grunnlag… Men det skulle bare noen netter til før jeg tenkte at nå åpnet det seg uenderlige muligheter, Kanskje jeg alikevel kan jobbe i fengsel etterhvert (mange vil nok fraråde det uansett i.o.m jeg er så sinnsykt naiv og da ja..noe klønete sånn at det ikke er klokt å jobbe i fengsel…ihvertfall ikke ha nøkkelansvar **kremt**det kunne gå galt 😉 Men muligheten kommer kanskje:) jeg vil også ta lappen å kjøre helt alene til Finnmark som jeg drømmer om, det er noe med å føle seg helt selvstendig tenker jeg! Tiden vil selvfølgelig vise ,men jeg er uhelbredelig optimist og tenker alltid at det ordner seg:) For andre muligheter vil jeg ikke ha!!

Jeg er så himla dum at jeg kommer ikke til å prøve å sove en gang i dag for det vil ødelegge for natten, men sent ikveld går “8 Mile” Med Eminem og jeg er litt inni en Eminem periode, så dah måh det bli sent i kveld også…viljestyrke kom å ta meg;) Men det er den eneste luksusen jeg har her sånn sett at jeg kan være oppe litt lenger i.o.m ingen må følges til skolen her! Så da blir det Criminal Minds hver kveld og selvfølgelig noen kapitler i boka os osv og må ikke glemme tenketid etter det, ikke rart det blir sent;)

Lite søvn, kjedelig blogg…men det er siste nytt fra Brandbu;) Ha en nydelig høstsøndag:)

M.M

30 September 2012


Jeg var i Roma i februar, dette er på toppen av Vatikanet, ant.verdens vakreste bygg, anyway jeg slang opp en tanke til Den Høyeste( i.o.m jeg var der på besøk;)  om hva han tenkte om kanskje jeg kunne bli bedre, men han svarte ikke sånn umiddelbart og jeg syntes ikke det er så rart i.o.m jeg ikke vet hva jeg skal tenke om han;) Vi har våre mennesker skrevne ord og de har igrunn ikke vært like flaterende for han…uansett det jeg skal frem til at i går morges, første gang på noen år (husker ikke sist..) Så våknet jeg å ikke hadde hatt anfall på natten..Det er nesten et mirakel, men større er mirakelet at det samme skjedde i morges..Og det er ikke bare nesten lenger, Halleluja – to netter uten anfall 🙂 Jeg vet ikke helt hva jeg tenker ennå fordi jeg er så utafor av medisinene, men det kan jeg godt være litt hvis de tar bort anfallene:):) Da er det bare hodepinen igjen og kanskje jeg kan sove en hel natt, jeg husker sist jeg gjorde det for da var jeg Spania på en fantastisk gård og feiret to gode venner sitt bryllup og natten før selve bryllupet dvs 13 september (en fredag t.o.m hvis jeg husker rett) da sov jeg en hel natt! Bare en liten stund siden;)

Jeg er ennå på landet og her går det greit..jeg får lest en del:) Men jeg kjenner at en times tid etter jeg har tatt medisiner at jeg bør holde meg i ro, det kjennes ut som jeg er på havet, ligger i senga og holder meg fast! I forrige uke var jeg også svimmel, men jeg hadde feber, så jeg tenkte det kom derfra. Men etter ny økning og da var jeg hjemme en tur, så ble det helt ille og jeg skjønte ikke hva det var og mamma stakkars ble livredd..Egentlig jeg også litt fordi jeg måtte konsentrere meg veldig om at jeg skulle treffe munn med gaffelen, ekkel følelse.., men etter en time på sofaen begynte det å løsne og når jeg kom tilbake hit fikk jeg forklaringen at det var medisinene! Jeg har ikke lest om bivirkninger osv fordi da kan psyken hjelpe til en del på flere ting;) Men det er svimmelhet som er verst, hallusinasjoner er også noe plagsomt og det at jeg ikke finner ord eller sier de veldig feil..jeg skulle si noe til mamma om kaffetrakteren, men det ble traffefakteren, rest my case;) Men det er flere av oss her, en nydelig dame som er her sammen med meg skulle forklare meg om patinering av gips og hun sa at når de var ferdig gratinert…jeg holdt på å daue, jeg så for disse ferdiggratinerte engelene med ost som bobla på toppen..he he:) Fantastisk!! Heldigvis evner vi å le av oss selv!!

Forrige helg kom en av de snille englene (ikke gratinert) med bok til meg hun hadde lånt på biblioteket, hun rakk ikke å lese den så jeg kunne ha den i helgen:) Det var den mye omtalte “fifty shades of grey”, jeg leste den ut på 4 timer og jeg anbefaler den sterkt videre, jeg kjøpte meg nr 2 i bursdagspresang til meg selv og den var jeg ferdig med på 2 dager (da var jeg hjemme)! Dette er bøker vi ikke er vant til å lese, det er så intens, masse sex og det er der boka blir dømt av mange, men det er ikke det som er viktig i boka, det er samspillet mellom to pesoner som vi blir vitne til, hvor lang kan man strekke seg for noen! Vi blir nyskjerrig på den mannen som hjertet blør for..og jeg venter veldig på bok nr 3 som kommer i november:) jeg fikk en bok av svigermoren min til bursdag (der av navnet 2509;) av en av mine mange ynglingsforfattere Ken Follet, jeg tok den med hit og satt meg godt til rette og skulle begynne å lese og der står det at dette er bok nr 2 i en frittstående triologi…så jeg måtte på biblioteket og låne nr 1 og er godt i gang med den og gleder meg til forsettelse:) Jeg rakk et par andre i mellom! Når jeg var på Oslo S på torsdag tok jeg en kaffe på La Baguette og der sto det en bokjylle og jeg måtte såklart gå å se og der kunne man låne med seg en bok, registrere seg på”bookcrossing.com” og skrive hva man synes om boka og hvor du leste den og hvor du var på vei til, fantastisk ide!! Den boken jeg lånte med meg startet sin reisietid i Fredrikstad:) Jeg logget meg inn og skrev om boken og dette er en morsom måte å låne bøker på! Blir spennende å se hvor jeg finner bøker andre steder:)

yep, det var siste kjedelig nytt herfra, men mirakler må deles videre:) Og ellers er det lite nytt, annet enn bivirkninger, hodepine og bøker;)

M.M

18 September 2012


Dette er en blondines hjerne..Iallefall i dag;) For en dag..Etter matpakker, pakke sekker, si gråkvalt hadet, slenge trynet inn på sparkelkontoret dvs sminke meg (mannen sier sparkelkontoret…hmf..;), så løpe til bussen til Oslo og det underlige er at når vi kommer til Oslo, stopper bussen midt i veien og veien til Oslo S er stengt..så en annen dame og jeg måtte lirke oss forbi 2 store trailerer og over mot operaen og opp en laang trapp så en overgang til Oslo S og der satt det 5 rumenere og tigget og omtrent dro i kjolen, det er så trist..Såvidt jeg klarer å gå forbi:( Anyway, finner meg en billett,rekker en kaffe og toget suser mot Gjøvik, men det er skinnearbeid eller noe så vi må gå av på Hakadalen og ta buss til Roa og hun usedvanlig idiotiske NSB dama sa til meg at jeg skulle “følge flokken”…Lurt – NOT, Flokken gikk nemlig av og jeg fulgte jo etter og bussen kjørte og ingen tog sto der…jeg var på Grua og er det noe mindre sted uten noenting i hele verden ,så er det Grua.. og der var jeg! Jeg lurte leeenge på hva jeg skulle gjøre, haike kunne jeg ikke i.o.m det var ingen biler der heller…så jeg måtte ringte opp hit og etter en stund ringte snillle Elin som jobber her og kom til unnsetning, det er snilt det:) Jeg hadde selvfølgelig akkurat i dag tatt på ulljakke, så det var nesten ikke kaldt neidaa…;) men da vet jeg det: Ikke følge flokken…!!!

Så ble jeg kjørt opp på “arbeidstedet” og der venta legen, jeg rakk nesten å trekke pusten, men bare nesten;) Men den snille legen hadde ventet på meg og han skal ikke ha noe med epilepsien å gjøre, han styrer med hodepinen, greit de får hver sin(hodepinen og epilepsien;) , så slipper jeg mere bråk… Men nå har vi en plan for hodepinen!! Endelig, den er slitsom…så slitsom at den nesten har fått egen personlighet;) Men jeg skal trappe ned alt av smertestillende og se hvor i hodet det er verst og så begynne på migrene tabletter, vi vet ikke hva som evt er migrene , fallskader eller spennig-mye å velge imellom;) 

Så hang jeg der nede et par kaffekopper også var det videre opp hit for å snakke med epilepsilegen (nesten jobb i seg selv dette;) og det var ny opptrapping og ny nedtrapping…så vi har en plan og hvis alt går etter den planen, skal jeg har utskrivelses samtale den 16 oktober, krysser fingrene;)

Jeg rakk å spise middag, lage knekkebrød og ta en halv kaffe, så kom fysioterapauten og hun satte nåler i skuldrene og jeg kunne styre strømstyrke på de, jeg skulle ligge et kvarter, men vi snakket oss bort, så jeg lå å dirra i 20 minutter:) Uansett hva man sier, så er det ihvertfall service her;) Flinke folk!!

Så nå har jeg sett Greys og landet litt, det har vært en litt underlig dag med mye fokus på meg og det liker jeg egentlig veldig dårlig, men det er fint å få hjelp hvis dette blir bedre!! Jeg må belage meg på en del “smertedager” i.o.m nedtrapping, men jeg sier til meg selv at jeg har født og overlevd, så da takler jeg alt…***kremt**prøver ihvertfall;)

Det var fantastisk deilig å være hjemme, selv om jeg har angry birds sangen i hodet..tror minsten er noe lei av mamma som har sagt i 5 dager, vennen,kan du skru ned??please skru ned, kan du være så snill å ta av lyden,er du snill- TA AV LYDEN ELLER SPILL PÅ ROMMET!!!!!! Stakkars barn med en mamma om er så lydsky..kan bare bli bedre:)  Og hun eldste er som å snakke med en sprettball, hun øver inn 3 danser til ballett forestilling og dvs umulig å stå i ro..;)

Uansett jeg er back in Brandbu and be continued;) God natta, Agent Rossi begynner på tv2 zebra;)

M.M

14 September 2012


Utsikt til Oscars Borg fra kanonene i Drøbak, akkurat nesten her jeg befinner meg nå (bare litt lenger ned i gaten;), jeg er på helgeperm fra landet, rehab eller hva man kaller det..synes rehabnavnet gjør meg sykere…Høres ut som jeg er 75,5 år eller no..Uansett etter buss,tog,buss,tog var jeg i Oslo og dette er en tur på egentlig 1,17 time og i det jeg kommer til Oslo hører jeg sirener og eksosen ligger rundt og ingen smiler..Bortsett fra jeg,jeg løp som en gal for å rekke neste buss,men jeg gliste fra øre til øre-ville hjem til mine skjønne vakre nydelig små og han store;) Jeg har nå vært på Brandbu (dvs landet) i 10 dager og jeg må tilbake over helgen, men det som er så rart er at så kort vei utenfor hovedstaden er vi på landet og dialekta bare er helt annerledes og sauer og kuer i flokker rundt omkring og de lukter…eksos er bedre der;) Men uansett,de som er derfra er så koselig, åpne mennesker og lette å prate med:) For det første er de som jobber der jeg er ,er morsomme mennesker som er med på Galgenhumor samtidig som man blir tatt på alvor! Akkurat det man trenger i en sånn situasjon hvor livet ikke er på det aller beste.. Og det er ikke helt kult å bo oppe på så mange man egentlig ikke kjenner, så jeg har valgt å være noe asosial, samtidig er det mange koselig mennesker der!! Når man kommer et sted hvor så mange forskjellige mennesker under samme tak med samme symtom(det er visst ikke en sykdom;), er det mye å forholde seg til, jeg føler meg veldig frisk i forhold til mange jeg har sett.. men det heter vel ikke frisk med tanke på at jeg ikke er syk,men har et symtom…mye rart..jeg har vært på informasjonstime om epilepsi og der var det mye rart! Det finnes jo uendelige lister med type anfall og ingen er like,men noen er typiske.. Så hvis noen ser evt gale mennesker der ute i verden, er de kanskje unnskyldt, de har et symtom-nemlig epilepsi..men de er ikke syke!! Den er så understreket, men det merkelige er at jeg noen ganger føler meg jævlig dårlig, men da er det godt å vite at jeg ikke er syk;) he he, for det med sykdom stigmatiseres..jeg føler at jeg har observert noen syke også;) Og mot bedre viten klarer jeg å lire av meg: Stakars deg…jeg hater å høre det selv, men jeg skjønner at man kan si det i mangel av noe annet smart…når det kommer til ting man ikke skjønner er stakars et flott ord, men det er ikke så himla flott å motta det..

Uansett jeg sitter i min lilla sofa med en av mine fantastiske hodepine, den tok jeg med! Hadde vært dårlig gjort å legge den igjen med tanke på hvor langt forhold vi har,den hadde kanskje blitt ensom;) Vel den er med ,men jeg følger medisinregime fra fagfolk, så jeg ikke blir spist opp av smertestillende..Noen ganger er det greit å bli overstyrt selv om jeg hater å ikke ha kontroll over hva jeg selv kan gjøre! Jeg er på opptapping og jeg er på nedtrapping, så jeg er litt koko og jeg trodde jeg var noe bedre form enn det jeg er..kjente når jeg kom hjem at jeg var utslitt av reise og at jeg nesten ikke har sovet på et par døgn..Det som er at jeg våkner hvis en flue lander på taket og når man da bor så mange mennesker sammen og nattevakten skal sjekke hver time, kan det være litt heftig å sove..men nattevaktene er koselige,så vi hilser hver natt 😉 Så ingen skal vekke meg i natt – jippi:) Satser på det ihvertfall, regner med å få et anfall i verste fall to, men det er noe annet:) Desuten er det mitt bad, så her kan alt bare rives ned;) 

Jeg har sett mange rare forskjellige anfall de sisite dagene, men det er utrolig hvordan man der oppe, vi gjør noe hvis det trengs av oss ellers så er det så naturlig at noen deiser i gulvet eller flater ut, tar seg en “tenkepause” eller bare finner på noe rart eller snakker bare tull, rykninger i våken tilstand osv..Jeg har aldri tenkt på dette i det hele tatt og mange der oppe er rystet over min uvitenhet, men jeg oppsøker ikke så mye informasjon om eget SYMTOM;) Jeg kan min egen historie ang.dette og jeg kunne sikkert sette et par anfallstyper til på listen, men jeg føler ikke får det..får mange type epilepsianfall kan alle ha feks:Deja vu, leamus, hetetokter, øyeblikk man mister(den er forresten utrolig kjekk å skylde på hvis noen er dritkjedelig å snakke med;), det kan rykke i kroppen osv osv osv listen var lang..dette er visst da EPA som er enkle partielle anfall som kun rammer den ene siden av hjerneandelen, med tanke på den siste setningen så skjønner dere sikkert hvorfor jeg ikke studerer dette temaet (kjedelig…), men det er jo greit å få det forklart og med tanke på barn som har det, burde lærere få et kurs, fordi mange barn har det og får ikke hjelp og mister mye av skoledagen med anfall som ikke oppdages.. For disse er jo ikke lette å se! Det er krampeanfallene som synes og det er det som er epilepsi som mange tror, men den er bare mest kjent og mest kjent som grand mal anfall,men den heter nå GTK (generaliserte tonisk klonisk anfall) og de synes og mange synes de er kjempeskumle, men de er som regel ikke det! De ser bare dramatisk ut hvis man ikke har sett det før eller ikke er vant med det! Kunne skrevet en hel avhandling her, men det orker jeg ikke..Desuten regner jeg med at det allerede er gjort;)

Nei dette er innmari kjedelig,men det er noe jeg har lært, samtidig som jeg har lært at anfall ikke skal styre livet! Det er livet mellom anfallene som er viktig og jeg er kjempeenig, håper bare hodepinen er enig snart også, da kan jeg snart være lenger ute enn til kl.21.00 😉 Kanskje mannen får sjokk hvis jeg plutselig skal begynne å gjøre noe på kveldene og ikke han kan gjøre som han vil..egentlig tror jeg han ville bli fra seg av lykke hvis jeg blir bedre:) Bare se etterhvert som medisinene er ferdig å gå i trapper og om de virker..jeg har ingen forhåpninger i.o.m jeg er “et medisinsk interessant tilfelle” ,Noe lei den setningen der..,men kanskje dette er vidunder medisin..Uansett, jeg tåler anfall fint, hvis de kunne reddet meg fra hodepinen, men de har visst planer 🙂

Jeg runder av med verdens kjedeligste blogg,men trøster meg med at mange har etterlyst at jeg skriver litt om hva epilepsi er, så her var opplysningsbloggen!! Hodepinen og jeg takker for oss;) Skulle noen lure på noe, så er hvis NEF.no veldig bra, det er norsk epilepsi forbund som jeg absolutt skulle ha vært med i mener de fleste og jeg vil ikke! Orker ikke det bladet som kommer i posten og som minner meg på at du, duu har epilepsi fordi jeg vet det;) Men de gjør mye bra selvfølgelig,bare jeg som er sær! Desuten bør jeg ha et sånt forferdelig smykke som viser alle at jeg har epilepsi. Jeg hadde det engang og i.o.m bildet er et tent lys eller noe lignende var det mange som lurte på hvilken sekt jeg var med i…rest my case! Og jeg føler ikke jeg opplyser folk, jeg føler jeg reklamerer for symtomet mitt(artig ord;), men igjen enkelt for meg å si som stort sett har anfall på natten, skjønner at mange trenger den for opplysning og et sånt armbånd SOS e.l, jeg skjønner det, det er bare jeg som hater oppmerksomhet ! Selvmotsigende selvsagt i.o.m jeg skriver blogg,men den er kun for de som gidder å lese:) Uansett hvordan jeg vrir og vender på dette her, ender konkluksjonen med at ja det er jeg som er sær;) Men jeg ble så innmari glad da jeg skrev den første bloggen og fikk tilbakemeldinger på at folk ikke ante at jeg var syk eller unnskyld at jeg har et symtom;) Da føler jeg at jeg ikke lar det overtar livet mitt, det er ikke noe som skal prates om hele tiden, da tror jeg kanskje jeg ikke hadde hatt så mange venner igjen og jeg er så priveligert med mange venner:) Jeg svarer hvis de spør ellers så er det stort sett et tema vi ikke gidder å prate om, jeg forklarer hvis det stopper meg og skjønne som alle er, så forstår de det 🙂 Takk forresten for det!!

Ønsker alle en god helg <3

M.M

7 September 2012


I går var i topp ti lista over de jævligste dagene jeg har hatt, med tanke på smerter…Hodepine fra Hel… og tilbake og i dag tar jeg returen kjennes det som! Den minte meg om den gangen jeg lå på Uddevalla sykehus med bakterier på hjernen og ikke morfin hjalp en gang, Jeg brukte ca 15 minutter på og dra på klærne i dag og gruet meg til å mixe en frokost shake!!En fødsles virker akkurat nå som en koselig ting å gjøre isteden,må greiere å ha vondt et annet sted;) Jeg vet at det er bare tull, fordi å føde nekter jeg på kniven å gjøre igjen;) 

Uansett i går, lå jeg i senga HELE dagen, helt forferdelig.. Jeg hadde heller friviilg tatt meg en tur ned til Satans innerste hjørnet, tatt en kaffe og slått av en prat..Det måtte ha vært bedre! jeg hadde hallusinasjoner om de mest horrible ting: en venninne av meg drev en pølsebu bak biblioteket i Drøbak, men istedenfor pølser, serverte hun armer og bein i brød..Minsten min døde uten at jeg kunne rekke han,plutselig var jeg på et vaskerom hvor folk hylte og skreik om at jeg måtte ha medisiner osv…Det var nemlig det jeg ikke fikk, smertestillende! Jeg fikk noe, noe som hjalp for kanskje 6 års siden og det skulle vare et døgn..jeg har tatt mye sterkere ca 3 ganger i døgnet for å kunne stå oppreist, epilepsien er jo koselig i forhold til hodepinen og den har jeg hatt siden jeg var 5 år! Hallusinasjonene kommer nok av de nye epilepsimedisinene (trobalt), helt nye!

Uansett de kom innom her og spurte om jeg skulle ha middag og det var koselig,helt til de sa at det var hvalgryte….flashback til hvalsafarien på Island og skjønte i det øyeblikket hvorfor vi ikke hadde sett noen hval…de ligger å putrer i gryter instutisjoner rundt omkring, så jeg sa bare pent nei takk og spiste en shake til middag og en proteinbar til kveld og gråt fordi det gjorde vondt å tygge…!! Jeg tenkte på det i går kveld mellom slagene at hvis det var en pris for verdens verste hodepine, liksom hodepinens Oscar, ville jeg glatt vunnet i går og hvem skal vi takk?? Gud fordi han lager snø og is ,så jeg fikk en og annen hjernerystelse som ikke hjelper på situasjonen eller meg selv i.o.m jeg ikke kan kjøpe eller “glemmer” å ta på brodder (jeg er ikke 80 år ennå;), eller alle de rundt som ikke er stille, da bl.a de satans kvitrefuglene som antakelig var beruset av lykke i går, noen må ha foret de med prosac eller hva det heter osv osv;)

Jeg hadde bare lyst å dra hjem i går, men jeg orket ikke tanken på å gå lenger enn til kjøkkenet..bare jeg hørte stemmen til mannen måtte jeg gråte og gråt gjorde jeg ca halve dagen i går og de andre i verden med hodepine vet at det er ikke det lureste, det blir i grunn bare verre..men jeg prøver inderlig å være positiv og tenker at dette går greit, kjempegreit.. jeg er jo ikke kidnappet av FARC eller bor på en søppelplass i India, eller lurer på om bober skal smelle i hodet meg eller noe sånt, men i går hjalp ikke den tankegangen, jeg tenker at smerte er tegn på at kroppen fungerer (enn så jæv.. dårlig), men alt ble bare blåst bort i går, klarte ikke å være den Marianne som sier : Nei,men det går bra..jeg sa det til de som jobber her, men det virket lissom ikke når tårene renner og jeg ikke kan bevege øynene!!

Nok sutring, jeg er litt bedre nå og håper det blir bra snart eller så blir det en ny dag på mørkt rom, men som sagt jeg bor ikke på en søppelplass og Satan har ennå ikke sendt noe kaffeinvitasjon, så jeg får “Just hang in there”..:)

Ønsker alle en strålende dag og er noen flink med sprettert,så er det bare å komme hit å skyte ned noen fugler (sier dyreelskeren..;)

M.M

3 September 2012

I dag var dagen…Avreise retning Brandbu,Røysumtunet…! Alt pakket klappe og klart og ungene godt forberedt, størsten var syk i dag og var hos farmor og jeg fulgte minsten inn på skolen og da sa han at nå begynte han å bli svett i øynene og underleppa dirra godt.. Det gjorde mammaen sin også, men vi fant ut at vi skulle prøve å la være fordi mamma hadde ikke så lyst å svette i øynene når jeg skulle forklare alle de voksne at en var syk og jeg skulle reise og kanskje ungene var lei seg noen ganger osv osv,men jeg svetta i øynene hele tiden alikevel…Minsten klarte seg og han så ikke at jeg hiksta meg ut av skolen heller, jeg har bildet av de på nattbordet!! Og savner de allerede og mammen og huset- det eneste som jeg VIRKELIG IKKE savner er gigaedderkoppene hjemme, jeg må se etter fordeler her;)

Ihvertfall gråt jeg meg innover til Oslo og ga vel mannen ca 100 beskjeder og tanker osv, men snill som han er lot han meg bare styre på til jeg sovna og når jeg våkna så jeg en stor plakat hvor det sto. “potitfestivalen 15-17 september” og jeg kjente på at jeg var langt unna soya latten og min daglidagse liv…jeg klaget i et kvarter, det var avtalen og nå er det greit! Jeg har snudd tankegangen, dette skal gå bra, jeg skal gjøre mitt beste for å overleve (ikke for å overdrive på noen slags måte…;), mamma bruker å kalle meg forfina geitmikkel og ja, det er jeg og det er greit, jeg er vel det!

I morgen skal jeg snakke med leger,sykepleier osv, mens de ondsskapsfulle sykepleierene skulle ha meg på vekten i kveld, det er stygt gjort det…snak om å ødelegge gode steminiger her jeg koste meg med jordbærslush og Dr.House…men de er snille da, de sa ikke resultatet og jeg håper ikke de hadde veddemål før jeg måtte til pers;) Jeg tulla selvfølgelig når jeg sa ondskapsfulle, de er så greie her og gjør alt for at man skal trives, så da skal jeg gjøre mitt beste for å trives å være grei tilbake!!

Men grunnen er jo at jeg skal trappe ned en medisin som overhodet ikke er bra å gå på og jeg skal begynne på en ny medisin som jeg foreløbig kaller x, jeg har ikke peiling på hva det er ennå, det hadde ikke de på apoteket heller…Den er helt ny! Så jeg håper indelig i det alle høyeste osv at jeg tåler den og at den hjelper! Nå er det gått 18 år siden jeg fikk diagnosen og ennå har ingen medisiner hjulpet! I sommer har jeg trappet ned epilepsi medisinene vekk hjemme (p.s anbefales da ikke på noen måte…) Men jeg tenkte at da trengte jeg ikke å være her så lenge, men det er bare vente å se.. De har en annen tidsregning her på Brandbu…Legen i Oslo sa 2 uker sist og her oppe betydde det 4 uker og nå har legen i Oslo sagt 2-3 uker og det blir spennende om hva det betyr i Brandbu;)

Uansett, jeg er her! Det har tatt et halvt år fra legen sendte søknad til jeg fikk plass, lyver litt her fordi jeg kunne komme 14 august, men minsten skulle begynne i 1 klasse og det ville ikke jeg gå glipp av å være tilstede da og jeg hadde fått bursdagsgave av mannen: tur til Island, så jeg kom hjem på lørdag, var hjemme i går og dro i dag!! Trengte litt opplevelser før jeg kom og som jeg sier til det kjedsommelige så er Island noe av det vakreste jeg har opplevd og nå var det andre gangen jeg dro og jeg ville helst bare snu og dra tilbake <3 For et spektalulært land med mange kontraster! Jeg føler meg hjemme der og har heldigvis lovet størsten jentetur dit:):):):):) gleder meg allerede!!!

Nå er klokka sent og hodet har lyst å kappes av, dvs mega auuu..:(  så jeg skal holde dette oppdatert om hvordan det går her oppe på landet…

God Natta:)

M.M

19 August 2012


I dag er det søndag 19 august og i morgen begynner minstemann på skolen..Du ser hvordan han gleder seg på bildet;) .Et nytt eventyr!! Det er spennende, men det er rart å ikke ha barnehage barn lengre og det var og er ennå litt trist å forlate verdens beste barnehage, heldigvis er den en trapp ned fra skolen, så når jeg får abstinenser – kan jeg gå ned en tur;) Minsten er klar, hodeskallesekken står klar ved trappa og størsten er mer enn klar…8 uker ferie er lenge:) Jeg gruer meg litt hvert år om hvordan vi skal fylle dagene, men stort sett går det kjempefint med 8 uker fri, barna trenger også ferie, men det er etter 6 uker – da begynner de å bli rastløse, men det er smart å lære å kjede seg litt også,da blir man kreativ eller mamma blir sur – et av to;)!! Dette blir uansett spennende:) To skolebarn, snufs…det går så fort, men det er nydelig også,de er veldig flinke og selvstendige! Lager frokost,lager seg te,omelett og shake-de er superflinke! Jeg er ikke noe særlig stolt,neida ikke i det hele tatt! Jeg har jo verdens flinkeste barn;) Det beste er at de aldri gjør noe galt…**kremt**aldri..jeg blir aldri lei eller sliten..;) Uansett de er helt supre og jeg er heldigvis en noenlunde normal mamma som blir lei og kan være fryktelig upedagogisk innimellom;) De lærer sikkert noe av det også tenker jeg!!

Jeg var på to fester i går..to stk og enda var jeg hjemme før 00.00 og enda var det for sent for jeg lå rett ut til kl.17.00 i dag, tror jeg kan ha fått i meg noe alkohol i noe jeg ikke trodde var alkohol, samme det -det var koselig,men er noe øm etter div varianter anfall og akrobatiske øvelser i natt jeg ikke vet om;) Min bestevenninne hadde bursdag med kjæresten, så hadde min kule fetter Trond 40 års lag,da må man få med begge deler:) Tilnavnet kule fetter Trond fikk han når jeg bodde i  Finnmark og min daværende kjæreste og bestevenn var så innmari imponert at han kom kjørende fra Drøbak på besøk ihvertfall 9 ganger (snakker 250 mil her..) og han kom og kosa seg i Berlevåg, ble nesten innfødt;) Han sa at blod er tykkere enn bensin;) Men jeg har som sagt før ikke alltid vært enig med navnet i.o.m han var den eneste som turte å ta opp kampen når jeg måtte på sykehus og det ville jeg jo ikke, ikke i det hele tatt…Lurer på hvor mange leger og div andre jeg har lurt opp igjennom for å slippe ut, men det nytta ikke med Trond, hmf…;) Nei da, han stiller alltid opp, enda og nå har han fått en superduper fantastisk kjæreste som er like snill, skjønne mennesker:) Jeg er heldig med så mange fantastiske venner og skjønn familie og alle er hjelpsomme og vakre:)

Uansett, jeg har t.o.m lurt røykeslutt telefonen en gang til å bli enig med meg at det var nok lurt å begynne å røyke igjen:) Da var jeg imponert over meg, ikke de som jobbet der (det så jeg først i ettertid), men jeg hadde sluttet og hadde så lyst på røyk og synes jeg hadde mange grunner til den røyken, men så slo samvittigheten inn og da måtte jeg ringe de og tilslutt var de enig, det var bare å begynne igjen:) Og da begynte jeg igjen med GOD samvittighet;) Alltid vært litt god for å snakke for meg hvis jeg virelig vil ha noe, det gåt aldri utover andre da!! Som sagt, en djevel til å prute også i år på ferie, det har jeg aldri vært før!!

Nå er det 10 dager til jeg reiser til verdens vakreste plass sånn ca;) Island – jeg gleder meg syyyykt som niesen min ville ha sagt(8,5 år;) det kan bare bli bra, og min gode snille Frøken K skal være med, verdens beste turkamerat!! Og jeg slipper å se meg over skulderen hvert minutt om det er gigamega edderkopper der..vi var på reptilparken i Oslo på lørdag og der var det mye fa..skap, dvs store edderkopper…jeg var kvalm og gjennomsvett, minsten kasta opp på vei hjem,det er nesten så jeg skjønner den..! Noe så grusomt..En hadde spunnet så tykt nett rundt seg at vi bare skimta den og de som har sett Aracknofpobia e.l ville ha fått flashback..jeg fikk!! Størsten kjente på meg og sa at jeg var gjennomvåt..terapi…rest my case… Uansett snakket/skrev jeg egentlig om noe fantastisk!! Jeg skal til Island – -jippi!!!

Og når jeg kommer hjem skal jeg rett på “sykehuset”……Skjønner jeg må…ihvertfall etter den dagen i dag! Så Nydelig vær og jeg vil bare bade og være på stranden, så må jeg ligge i senga..helst helt stille, ellers gjør det vondt!! Gørrkjedelig! Satser på at jeg får en badetur til:) Evig optimist! Men denne uka har ungene og jeg vært på stranda hver dag og det har vært 19 grader i vannet- perfekt!! Størsten synes det er et snev av pinlig med en mamma som tar løpefart og hopper uti, men litt tøft også;) Jeg er en gal badenymfe så sant det er saltvann:)

Det er så varmt nå at det nesten virker som det er tropenatt på vei og det hadde jo vært innmari typisk nå som skolen begynner..men det er meldt overskyet i morgen! Jeg må ihvertfall opp å skru på aircondition ellers så smelter jeg til en dam som minsten sier, som er skolegutt i morgen… Jeg sier som to generasjoner over meg: Du verden som tiden flyr;)

M.M

7 August 2012

Dette er sånn jeg føler meg nå etter to dager til sengs… fordelen til dinosauren er at den er tynnere enn meg…fordelen er jo at jeg har overlevd denne verden;) he he 1-0 til meg, litt for mange kilo eller ikke;)

I dag, I dag kom det  )(%$/%&/&%$&$#& brevet fra “sykehuset at jeg var velkommen 14 august……….!!!!!! Det har ikke jeg tid til! Sånn er det! Men så må jeg:(  Men jeg vil være hjemme til skolestart og til Islandsturen min. Den er jo årets høydepunkt,vi er heftig forelsket Island og jeg <3 . Jeg evt rømmer til Island hvis det evt skulle bli en sak ut av den turen,da blir jeg FARLIG!!!! Men i.o.m jeg har ventet nesten et halvt år,kan det ikke være så farlig med 3 uker til??? Det er underlig få som er enig med meg…hmf, nemlig hmf…!!

Skal ringe dit i morgen å prøve å finne ut av det, for egentlig hadde jeg gitt de opp.. Og ikke noe galt om stedet,personalet eller noen – men jeg trives ikke der!! Bare det har en liten lukt av noe som minner om sykehus  osv får jeg vondt i vilja,lysta og alt annet jeg kan få vondt i;) Jeg snakker jo bare tull, for jeg har sytet og klagd hvor lang tid dette har tatt…men, jeg ble litt tatt på senga i dag i.o.m jeg hadde gitt de opp og hadde en egen fantastisk plan i hodet synes jeg selv da..;)  Men sist jeg snakket med de ,sa de midten av juli og jeg la hele ferien min på hylla, men heldigvis fikk jeg dra:) Men da har jeg sett for meg at alt annet går i boks også:) Og kjenner jeg meg selv rett gjør det det:)

Jeg vil jo dit og ordne opp med medisiner, men jeg vil ikke være der..vil være hjemme;) Men det gikk bra sist og det går vel like bra nå:) som sagt til det evig kjedsommelige: evig optimist;)

De to siste dagene har jeg sovet pga hodepine fra hel… og bare sovet nesten..Men jeg snakket med en venn som er psykolog og han fortalte om andre måter å bli kvitt epilepsien, å trene opp hjernebølger til å unngå epileptisk aktivitet. (han forklarte dette MYE bedre) som sagt psykolog:) Og jeg har bestemt meg,funker ikke disse nye medisinene skal jeg prøve det foran operasjon!! det er en i Oslo som driver med det,men man bør dra til statene førsrt eller Canada og det er jo en livsinvestering:) Så slipper jeg å forbli en eldgammel 37 åring:) (må si det så ofte jeg kan,jeg blir snart 38….;) 2 år til 40 år…**kremt**høres mye ut;) Kanskje jeg for en artig 40 års krise,da er det jo greit;

Tenk å bli frisk til en evt 40 års krise – å jo bare se det optimale i det;)

Lykke Til Meg..

M.M