Kl.er 19.18 (husker ikke datoen;)


Her har vi hjernen min i dag…;) eller ikveld! Det hjalp ikke sånn innmari mye å tryne ned trappa,men heldigvis var jeg ved mine fulle fem,eller det er kanskje å skryte på seg litt mye;) uansett jeg seilte ned de 6 siste trinnene og lå som en ball nede på gangflisene,men jeg klarte å redde hodet-dagens bragd,nesten så jeg fortjener hornmusikk,men det er det verste jeg vet,så jeg skal trøste meg med litt Øyvind Staveland senere!! fikk nok en liten abcens,dermed var det gjort-godt det ikke var en hjort,da hadde jeg hoppet frivillig ned trappen!! Litt humor ala Jan Eggum humor her,kanskje det er bare det er noen få av oss som synes det er festlig-jeg går på konsert med han bare pga historiene hans,han er hysterisk festlig-stand up med triste tekster i mellom:) hærlig!!

Uansett i går var en grusom dag,masse anfall og styr,medisiner og kokogjøk osv,det går greit-det er bare den hodepinen som kommer samtidig og ingenting hjelper…! desuten kom en av mine beste venner innom i går og sa hadet…hun skal flytte og hun får det sikkert helt supert,men det er FORFERDELIG å si hadet…:( men jeg ønsker henne alt bare godt og regner med at det blir bra å bo nærmere datter og barnebarn:)

Mannen er dratt på Jarle berntoft eller hva han heter konsert og skal kose seg ,så det er bare småen og jeg som holder fortet,størsten ville sove hos tante:) lillesmåen sitter i senga og synger om Kaptein Krok;) hele huset vårt er et sjøvører skip med flagg på utsiden og alt,han står ofte ute i Sabeltann utstyret og roper til alle som går forbi…ikke roper,mere intervjuer dem-he he;) jeg kryper meg rundt og lar han holde på-selvtilliten hans er ikke noe å si noe,likner på pappaen sin:)

jeg har vært på kafe i dag med mine beste gode venninner , jeg er så heldig med mange gode venner! vi skravlet og koste oss,niesen min på 8 år var med også,hun satt der i 1,5 time og holdt ut-det står respekt av det;) men uansett,etter kafetur,trenger jeg nesten å sove et par timer…men det var det ikke tid til,barna hadde besøk-kjempekoselig:) men du verden så kreative de blir….de lekte “spioner” og jeg måtte ikke se…blond som jeg er så så jeg ikke etter hva de drev med..men så måtte jeg prate med en av dem og de hadde da klart å åpne vinduet til lillesmåen og klart å hente stigen som feieren hadde brukt og klatret ut og inn..hehe! det gikk heldigvis bra!! Skjønne besøket vårt er veldig nyskjerrig av natur,det beundrer jeg veldig og hun spør og spør og i dag var epilepsien på agendaen og det er fint for mine barn også-fordi de hjelper med å forklare og da kan jeg si hva som evt er rett og galt:) jeg sier bedre å spørre enn å lure! Min største fortalte venninnen sin at hun lo første gang hun så det som 5 åring og jeg sa at det er jo helt greit,kanskje jeg hadde ledd jeg også hvis jeg så meg! tror hun hadde dårlig samvittighet for det,men jeg tror hun har endelig forstått at det trenger hun ikke!! 

lillesmåen så 2 anfall i sommer,tror han så da jeg brakk spisestue bordet,kanskje han egentlig tror mamma er Pippi,utrolig sterk;) selv om jeg ikke klarte å ta knekken på peisen..hmf! håper egentlig jeg ikke prøver på det igjen-auuu!! jeg fikk jo endel anfall i sommer og jeg flyttet rundt på dobbeltsengen og lillesmåen oppdaget dette sammen med niesen sin, han har den søteste,men høyeste stemmen i verden(ala kastrat sanger;) og han skulle hente pappa en gang og ropte og ropte,ikke helt nydelig når det føles som om hodet skal sprekkes…Niesen min var helt rolig,hun kommer til å bli sykepleier eller lege,nesten sikker på det:) Han fløy rundt sg selv og hylte på pappa..det var en del blod,så han ble kanskje litt redd-men vi snakket om det og da var alt greit!!

Det sto som bloggtips på forsiden at man kunne blogge om bøker man har lest…det kan ikke jeg fordi jeg har lest alt for mange-men litt grotesk som jeg er elsker jeg bøkene om Dr.Hannibal Lecter;) det er noe helt annet enn filmene! det er nesten så man blir litt  betatt av Dr.Lecter;) det er helt utrolige bøker og den siste om Hannibal har forfatteren brukt 8 år på å skrive-dvs et mesterverk! desuten “er han høflig”,han sier (denne fiktive personen) at han bare spiste uhøflige bøller( Frittgående bøller )og det er vel ikke så stygt gjort;) he he! jeg så et intervjue med en ekte kannibal og han var ikke høflig,han var bare skummel og skrekkelig…håper mannen låste døren;)

kjenner på hele meg at det trappefallet var ikke helt godt og kanskje det øker litt på anfallene og de blir kjedelig på en lørdag…jeg skal klare å se repreisen på “true blood” kl.23.00-skal klare!!!  viktige ting:) hva er vel et liv uten Vampyrer;) elsker vampyrer! tror de hadde elsket meg også,så mye blod som jeg søler rundt;) godt det  er historier…kanskje ikke fullt så elskverdig hvis de hadde stått på døren,hvis ikke de hadde kommet i Aleksander Skaarsgaard skikkelse-hadde vel invitert han inn da;) så selvfølgelig hadde jeg ringt søstern min som er singel…jeg er jo gift;) **kremt** 😉 Selvfølgelig ringt søstern..ingen tvil-klart det osv;) er jo tross alt gift..så ja jeg hadde ringt!! ferdig med det! yep;) skulle noen tilfeldigvis ikke vet hvem det er så er det heeeelt utrolig-google med en gang!! og se “true blood”

Ha en strålende lørdagskveld-det skal ikke jeg…orker ikke så mye stråler i dag;) har popcorn!!

M.M

11 April 2012


Har ikke så mye på hjertet i kveld egentlig..det har vært en kjip natt-veldig lite søvn og mye anfall! ikke så store da,jeg slapp alle skryte merkene;) har noen,men det sømmer seg ikke å vise dem;) fine blåmerker!!

møtte en venninne i dag som syntes bloggen var veldig bra,men jeg måtte begynne å korrekturlese….det var det jeg skrev i første bloggen,at jeg har begynt å skrive fordi jeg skal prøve å bygge opp språket igjen og prøve å unngå skrive feil,men jeg klarer ikke det helt selv om jeg føler at jeg “korrekturleser”,jeg ser ikke feilene så godt-delvis fordi jeg ikke gidder å ha på briller og mye pga alle medisinene jeg tar,blir skjeløyd av…! så noen skrive feil er nesten ikke å unngå,desverre..håper det ikke skremmer noen!!

uansett, hverdagen er tilbake og den grusomme vekkerklokken er på igjen…klarte selvfølgelig å forsove meg i dag og størsten måtte spise frokost fort,men engel som hun er,rakk hun alt selv om hun tok livet med ro,såpass med ro at mammaen ble stressa;) “min kule fetter Trond” som han ble kalt når jeg bodde i Finnmark var så grei og levere minsten:) så jeg kunne bare sove igjen,heldige meg fordi jeg drømte at jeg giftet meg med Mr.Clooney himself,den enste nedturen er at jeg våknet før jeg hadde svart, det er STYGT gjort av hjernen!!!!!

Forresten har min kule fetter Trond lagt meg inn på sykehuset litt for mange ganger at jeg ikke vet om han er den kuleste jeg vet…hmf! Han var en av de få som turte å krangle med meg…når jeg bodde i Berlevåg,så hadde jeg visst kastet en del doruller på han,men det hjalp ikke..jeg havnet på sykehuset alikevel-dorullene var det nærmeste jeg kom,men de var ikke så skremmende…! Og han kan alt innen førstehjelp,jeg orket ikke å ta hensyn til noen anfall og epilepsi før..synes det bare var litt plagsomt og irriterende, men etter jeg fikk barn-lever jeg veldig “riktig” i forhold til epilepsi-men min er visst så vrien å medisinere alikevel,men jeg gjør mitt for at det skal være bedre:)

Engang før jeg flyttet nordover,hadde jeg et anfall hjemme hvor jeg først satt meg inn i et skoskap og lukkte døren fra innsiden,igjen det skal ikke gå an…utrolig hva man for til under anfall..søstern min prøvde og det også var fysysk umulig for henne,tenk da meg inn der og på en stor haug med sko,som det sømmer seg i et hjem med 2 jenter;) igjen ble jeg reddet av banking på døra,jeg ante virkelig ikke hvor jeg var og det ble mye latter av det også,godt jeg har en misjon her i livet;) jeg lo jeg også!! men det er fantastisk hva man får til;) jeg skal på en måte gå steder hvor jeg ikke blir sett…legene sier at det er der anfallet starter,først gjemme meg(kpa antakelig) så kommer gtk anfallene (kramper)..så der kommer alle de underlige historiene;)

Jeg har blitt mange ganger lagt inn på AHUS, møkkasted mener jeg…sist jeg var innlagt der,hadde jeg en lege som ikke tok noen prøver,han hadde en annen agenda..og de som har ligget på ahus,har sett de skrekkelige store klokkene som henger HØYT oppe på veggen,etter litt for mye medisiner,tenkte jeg at jeg kunne ta den ned:) super optimist klatret jeg oppå en lenestol (tyngdekraften var ikke i min favør,skal sies…;) jeg iallefall prøvde å sto på ryggen på stolen og tok sats og hoppet etter den 7&/%&#$%#&% klokka som tikket inni i hodet mitt,men selvfølgelig funket ikke superstuntet mitt og jeg klasket i gulvet fra ca 2-3 meters høyde…men,jeg skal ha for forsøket;) men han legen jeg hadde ble bare enda mere sur, ihverfall når jeg fortalte han at vi levde i en digital verden og tikking er UT!!! grusomt å høre på den klokka en uke…og jeg ble jo bare lagt inn..en venninne kom med penger,en med svart genser og tilslutt kom en med bh og visakortet mitt:) da var jeg redda!! uansett jeg så ikke ut,men som innlagt er ikke det er kriterium:)

Rosen på toppen er til alle mine nærmeste som alltid stiller opp og alltid hjelper meg!!

Ha en strålende kveld <3 M.M

9 Apri, 2012

Her er et bilde fra et galleri fra Reykavik,vi har tatt det gjennom et vindu,vi hadde ikke tid til å gå på kunstutstilling den gangen vi var der i høst-naturen kallet;)

Uansett i dag er påsken ferdig og godt er det, hverdagen er i grunn best,men denne påsken har søstern min pisket meg rundt ,så vi har kjørt lass med søppel,plast,flasker (97,50;) ,så vi var virra rundt i 3 dager og jeg er UTSLITT…!!! men det er så deilig,jeg ser det ene rommet nede og det har vi ikke gjort på en stund og fretex har fått sitt også!

I går sov jeg ikke på dagen og enda vi hadde leid George Clooney film og alt så husket jeg ikke slutten….jeg måtte få den fortalt på nytt i dag,koko-liit utafor! men shit samma-det er blir fint;)

Merker at det å løfte bokesker og div andre tungeting som tv`er osv ikke hjelper på å fikse ribbeinsbrudd;) men sta som et esel og mye kjeft fra søstern som er like sta-vi hadde begge lungebettennelse samtidig for 2 år siden og begge hostet på oss ribbeinsbrudd og jeg husker at hun ikke satt i ro hun heller,så familiesvakhet;)

Noen anfall i påsken har det selvfølgelig hvert,men det er helt vanlig:) jeg er spent på å bytte medisiner,kanskje det hjelper…husker sist,jeg var våken i 18 døgn og dag 12 tålte jeg dårlig at noen spøkte med meg…holdt meg mest alene jeg da..jeg lå som kylling på spidd hele natta for jeg hadde bestemte meg for å ikke lese,se tv eller holde nattavakten med selvskap! men jeg måtte rulle rundt og rundt forsiktig i senga fordi hvis man for et anfall så utløser det en alarm;) jeg husker en kompis som hadde en sånn alarm hjemme i senga si i Oslo og avtalen med 113 var at de ringte og hvis han ikke hvarte rykket de ut..han hadde fått tak i en dame for natten og selvfølgeliig glemt å slå av alarmen og han hørte ikke telefonen…så da kan dere tenke dere følelsen når det står 3 ambulanse folk i soveromsdøren…kremt..** han var noe pinlig berørt og ille til mote:) men han hadde et godt forhold til ambulanse guuta,så han fikk bare klapp på skulderen,men utrykningsregningen måtte han betale,dvs 3000 kr;) tror ikke han så mere til den dama!! he he-stakar,det er max uflaks! kan jo ikke tenke på alt når man har damebesøk;)

Jeg våknet en gang 400 m fra huset mitt jeg også i en vel ødelagt silkepysj dvs knappene var ødelagt ned til magen,mye av meg synes ihvertfall! uansett jeg hadde plukket masse blomster og tatt Geroge(hunden) min med på tur,dette husker jeg ikke i det hele tatt.. når jeg kom til meg selv,følte jeg meg noe vel naken,men hadde masse flotte blomster;) George gikk rolig ved siden av meg,han skjønte når jeg hadde anfall (KPA)..Min beste venninne bodde hos oss da og hun holdt på å daue av latter når jeg kom hjem med litt kvister i håret og nydelig med ødelagt pysj;) Godt folk kan more seg på min bekostning;) Jeg har gjort mye rart! en gang kjøte jeg en seleshorts (lilla med rød prestekrager) NYDELIG-NOT!!!, hun damen i butikken sa jeg var litt underlig,men shortsen skulle jeg ha…jeg fikk heldigvis pengene tilbake;) jeg hadde ikke sett bra ut!!

Gleder meg til kveld og TOP GEAR  og bare ligge rett ut-er sliten,men god sliten,deilig å ha gjort så masse og ha tømt huset:)

Ikke god påske videre,men god top gear kveld;)

M.M

 

 

6 April 2012


I dag er det langfredag og det verste av alt,den har vært laaaang…vi har kosa oss på museum med ungene,med søster,fetter og unger-kjempegøy! ikke visste jeg at dinosauser og neandetaler hodeskaller kunne være spennende,men det var det:) alikevel,jeg måtte selvfølgelig sove når vi kom hjem og det er kjedelig og jeg vurderer sterkt å finne en som er ekspert på å ødelegge keybord uten at det synes…for hvis jeg får tak i det-blir det med slegge;) men jeg kan ikke nekte ungene å ha de gøy fordi mamma har vondt i hodet igjen og igjen! så det er bare å holde ut og håper det dør snart;)

Jeg glemte etter forrige blogg å si hva “status anfall” er,det er på en måte et krampeanfall som ikke går over uten medisinsk hjelp,sist jeg hadde de fikk jeg 20 mg sprøytet rett inn i låret,da stoppet det! søstern prøvde en gang å si at det gikk en edderkopp (det gjorde forresten det også) over meg,men jeg reagerte selvfølgelig ikke! Man er bevisstløs..! så status anfall er de verste-da er det kun en ting :ring 113!!

hvis man kommer borti noen som du ser er et epileptisk anfall med kramper-ta tiden,over 2 minutter(hvis ikke du kjenner vedkommende å vet at dette er vanlig) ihvertfall 2minutter-ring 113,pass på hodet! IKKE putt noe i munnen,bedre å bite tungen enn å skade tennene (det var en som ville putte en ostehøvel i munnen min en gang…han ble HELDIGVIS stoppet!! og få vekk ting som man kan skade seg på,evt møbler! ikke holde fast-det gjør det verre,hvis man ikke er på tur en fjellskrent e.l! eller et skap…;) De ler ennå av det;)

Mange får en underlig oppførsel av f.eks KPA anfall og de kan komme etter GTK, husker en jeg var på sykehus med,hun fikk krampeanfall og etterpå fikk hun KPA anfall hvor hun begynte å “snakke” med buksen til en av sykepleierne (hun lagde lyder,så det hørtes ut som hun var fra mars eller noe) Hun andre venninnen min og jeg så på hverandre og kom oss ut,vi holdt på krepere av latter,hun pratet lenge og vel med buksen og brettet den op og ned..he he, vi hadde en avtale at det var helt ok å le av hverandre-heldigvis:) men det som ofte skjer,er at hvis en får anfall,får flere…jeg har ikke fått det,men det er rart å se på..! jeg hadde operert blindtarmen og det var ingen sykepleiere i nærheten hvor en får anfall så neste og en til og jeg prøvde å hjelpe den som kunne skade seg mest,men hun skadet meg i stedet,det var 3 dager siden operasjon,så når pleierene kom seg på avdeling igjen,lå 3 i anfall eller begynte å komme seg igjen og jeg i en bloddam..stiiliig…!! og akkurat den dagen hadde jeg hvite klær på og ja for dere som kjenner meg jeg har hvite klær…;) dette var på Spesial sykehuset for epilepsi for lenge siden:)

Jeg hadde en kamerat der,vi var i Oslo på kafetur,dette vae Luciadagen 13 des. og han fikk anfall av rød farger…rest my case! Oslo rett før jul…det var litt av en t-bane tur hjem! han hadde 4 anfall og slo meg ned 4 ganger og holdt på å åpne dørene i fart,vi måtte bare komme oss ut,folk kjeftet på han,grusomt-han visste ikke hva han gjorde! etter å ha ringt på 5 hus,var det noen som slapp oss inn og vi fikk ringt taxi,han mente han fikk flere anfall og disse skjønne menneskene som hjalp oss hadde glasskuler i hele gangen og han her var ca 2 meter høy..heldigvis kom taxien og jeg sa hvor vi skulle,han visste ikke hvor det var og jeg visste ikke hvor vi var ..men vi kom oss frem etter mye  om og men og han ble satt div sprøyter på og sovnet,men for en opplevelse…Husker det sto om denne episoden i dagbladet,det gjorde faktisk til at han fikk operasjon:) aldri så galt osv og han knuste ikke glasskulene;)

Bildet av Salvador Dali er en av min favoritter,det beskriver sånn jeg ser det,er at under anfall renner tiden bort fordi vi vet ikke hva som skjer så lenge vi er “borte” i det ene eller andre anfallet! Hun venninnen min fikk noen underlige anfall,hun bare stivnet og holdt armene i stiv posisjon en stund og hun drev et kor…ha ha ha,ser for meg de som sang som måtte holde en tone en EVIGHET til hun våknet igjen;) kjempegøy!! hun var med meg hjem en gang og fikk et stivneanfall på dansegulvet på Reenskaug,jeg bare danset rundt og rundt henne,til det gikk over;) som dere skjønner,er det MANGE ulike anfall!!

jeg har sett mye og mange og har hatt enda flere som andre har sett og det er alltid noen so kommer med en god historie;) men det er godt at man kan se på det sånn enn at de frykter epilepsien! det er ikke farlig:)

God Helse videre på den laange fredagen som snart er ferdig,jeg hopper eller kryper kanskje (skal ikke skryte på meg noe;)

God natta <3

4 April 2012


Akkurat sånn føler jeg meg nå…bortsett fra at jeg ligger flat ut i min  lilla skjønne

sofa:) har fåt sett en film i dag,med noen anfall innimellom,heldigvis etter ungene hadde sovnet! jeg lurer på i.o.m jeg alltid går på badet hvor mye bråk jeg lager..! ingen har våknet heldigvis:)

jeg har nok styrt litt for mye i dag,men en hæærlig skogstur (selv om ikke jeg er veldig glad i skogen…er vidde menneske jeg;) så dro jeg til Oslo får å hente kjole,nå er jeg i mål med bryllupsforberedelser,tror jeg..er jo ikke jente for ingenting også måtte jeg litt slik og sånn også litt mere og igrunn litt småting til,som sagt er ikke jente for ingenting;)

i.o.m jeg har begynt å blogge ,kommer jeg på mer og mere ting! husker plutselig mitt første GTK (krampeanfall) på Nesodden vgs jeg var 18 år,vi hadde skolekjøkken,jeg ble fortalt i ettertid at det var 10 lærere innom og tilslutt kom en av de til å tenke på at de kanskje skulle ringe ambulanse…endelig en smarting..de er jo ikke lærere for ingenting;) Mye styr! jeg ble kjørt til Ski sykehus hvor de testet meg for narkotika i.o.m jeg var lyssky! fikk endelig dra hjem og lå på et mørkt rom i 9 dager…nå har jeg hatt 3 anfall og sitter her og skriver,utrolig hva man blir vant til:) mange av mine venner har blitt redd 1 gangen de har sett anfall. Når det er 1 gang så  sier  jeg ikke noe på det,det er mye blod og meg i forvridde stillinger-ikke akkurat stilig;) så jeg har lært meg til at når jeg “våkner”  later jeg somdet går bra(etter blodfjerning osv;) og berolige på at dette går bra! men nå er de fleste vant til det:)

Stakkars en av mine nærmeste engang,så et et status anfall og etter ambulansen hadde hentet meg på skolen,knakk hun sammen og da ble alle redd fordi hun skulle tåle og takle alt som hadde med meg å gjøre..stakkars,men jeg gjorde det på rett dag,de så de slapp en 2 timers norsk prøve,så jeg prøver å time det så rett som mulig;) desuten hadde vi en madrass i klasserommet til meg….:( og det synes jeg var så ydmykende at alle de andre brukte den,mens jeg gjorde mitt beste med å ødelegge møblementet av stoler og pulter så godt jeg bare kunne;) madrass..hmf! vet de var godt ment,men jeg følte meg som en pensjonist!!

Når jeg jobbet som lærer i Berlevåg var det en elev som spurte meg om det var smittsomt og da synes jeg så synd på han og beroliget så godt jeg kunne å sa at nei,du kommer ikke til å få det! men han tenkte ikke sånn,han lurte på hvordan jeg hadde fått det-skjønn gutt:) det er så mange som lurer på så mye og er redd for å spørre-det er bedre å spørre,spørr i vei! jeg blir aldri fornærmet og det er bedre å vite enn å lure,da kan man kanskje hjelpe noen! epilepsi kan se skummelt ut,men er som regel ikke det:) jeg har det stort sett bra,det er verre med de rundt meg,en gang hadde jeg hatt et anfall (på badet selvfølgelig;) og var alene hjemme med 2 små,så jeg bare løp ut,fordi jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde vært borte og hadde glemt å se meg i speilet hvor min største spør litt tørt,har du falt igjen nå da mamma,du blør…når jeg så meg i speilet,hadde jeg blod overalt,hele fjeset,håret og var direkte nydelig,da var hun ca 5 år…så unger tar ting helt naturlig bare man forklarer og involverer de i hva som skjer!

Mine er jo selvfølgelig de vakreste,skjømmeste osv osv barna i verden og de liker å gjøre ting selv,her om dagen laget min 7 åring omelett med pølser og ost helt alene,jeg fulgte med selvfølgelig,men sa ingenting og 5 åringen lagde seg brødskiver med brødrister og alt,de var bra stolte-jeg også -veeldig stolt,man må la de slippe til og av og tilnår jeg ikke er heelt på nett,er det godt å vite at de ikke er hjelpeløse og også hjelper hverandre:)

Greit å få skrevet ned litt irritasjon i.o.m jeg vet det blir en rolig,kjedelig dag for min del,så for å være tilgjengelig igjen på fredag!! men påskeegg jakten skal jeg klare:) en dag på og en av,klarer ting innimellom ogmå jeg,så må jeg! klarer alt er sta som et esel!!

Nyt ferien og Igjen God Påske videre 🙂

M.M

2 april 2012

musicnodes
Vamp: Godmorgen, søster

Denne sangen er en av de vakreste jeg vet og mange andre av VAMP 🙂 Nå er det påskeferie og i går hadde jeg en helt (&/%&%&%%/&%& grusom vondt i hodet dag,kjente ut som en øks satt fast på midten… Og ungene synes det var såå gøy å spille på keybord lenge og vel…kan jo ikke si noe på det! Det er verre i dag,ungene har påskeferie og en mamma som ikke orker så alt for mye! Minsten er strålende fornøyd med å bade,leke og se litt tv-størsten KJEDER seg og da KJEDER hun seg og det er ikke mange å leke med i dag..tro meg hun har prøvd..resignasjonen har slått inn og hun har funnet frem tegnesakene igjen! stakars:(  På onsdag skal pappa være hjemme,han har fri og har planlagt skogstur,jeg hadde tenkt å prøve å bli med,men så leste jeg om en edderkopp som hadde flyttet inn i øret på en dame og pass deg for flåtten….!! mediene vet å skremme oss med fobier:(

Hadde en del anfall i natt,så er litt sliten i dag og det er synd når man helst være gøy mamma i feriene og ikke bare det vi andre klasse foreldre skal holde 17 mai arrangementet i år og jeg har fått den noe ydmykende oppgaven å samle inn gaver til lotteriet,dvs gå i butikker å spørre om de har noe å avse! kan tenke meg noe morsommere å gjøre,da f.eks edderkopp i øret..;)

Jeg har vært så heldig å ha en gammel,ikke gammel da men en venninne fra vi var ungdommer på besøk i helgen,hun skulle prøve ut noen smerteplaster på hodepine,men det hjalp ikke denne gangen,men vi mimret litt og lo mye,så mye at jeg mtte gå rett å legge meg etterpå..og da kom jeg på mye morsomt : som et anfall jeg fikk en gang når jeg og søstern min bodde sammen og jeg hadde klart å klatre opp på et skap(det er egentlig fysisk umulig,har prøvd senere…) og oppå der fikk jeg anfall og igrunn var turen opp der et anfall også,når jeg våknet oppå skapet ble jeg noe engstelig,fordi jeg kom meg ikke ned igjen…heldigvis var søstern hjemme og hun lurte fælt når hun hørte banking oppe på stuegulvet(skapet var rett under;) og kom etterhvert ned og fant meg jo ikke før hun hørte jeg mumle noe oppe på skapet,jeg hørte hun kjempet og tilslutt klarte hun å hikste frem om det var lov å le…og jeg måtte jo bare la hun skratte seg ferdig,ellers kom jeg jo ikke ned..så ropte hun på Mannen og han måtte selvfølgelig få lov å le seg ferdig,noe som tok tid,så i grunn var jeg der oppe mye lenger enn nødvendig…;) de visste heller ikke helt hvordan de skulle få meg ned,men etter mye om og men kom jeg meg ned noe forkvaklet!! godt jeg var noe tynnere da;)

det har vært mange sånne episoder og vi klarer heldigvis å le av de;) før, når jeg bodde i Berlevåg-hadde jeg en hund som het George og han passet på meg og jeg skjønte etterhvert at han varslet anfallene mine så jeg fikk lagt meg ned-ellers har jeg en tendens å gå på badet,sikkert fordi det er så mange fine fliser der å slå seg på..!

En gang hadde jeg malt en bokhylle og George stressa så veldig(det var sånn han varslet) men akkurat da tenkte jeg kun på å bli ferdig med hylla,så jeg nektet han adgang på rommet og ba han legge seg i gangen og jeg fikk selvfølgelig anfall med nymalt hylle og malespann i nærheten…rest my case,men heldigvis kler jeg burgunder rødt;)

god påske 🙂

M.M

 

29 Mars 2012

Fikk brev fra “sykehuset” i dag…det er lang ventetid, tok i mot den beskjeden med litt blandete følelser…jeg vil ikke dit og jeg vil bli ferdig med det!! ikke det at det er grusomt der,men det er grusomt å være borte hjemmefra,fra barna,mannen,familie og venner…!! skulle ønske jeg bare ble ferdig med det og jeg skal være der i 3-4 uker sa min epilepsi lege…sist sa han 2 uker og det ble 4 uker…hjeeeelp,hva blir det denne gangen!!

jeg har jo ikke tid til dette,jeg skal snart i bryllup og jeg styrer veldig med kjoler og kjøper og returnerer,jeg er blitt god på netthandel;) jeg hater å shoppe nemlig,så finn,no er jo fantastisk! ikke bare det,minstemann skal ha sjørøver bursdag og skal invitere hele barnehagen,det er myye forarbeid,men så lenge mini Sabeltann blir fornøyd er det jo det viktigste:) så er det 17 mai feiring på skolen og det har vi 2 klasse foreldre ansvaret for også har min største bursdag og vil ha skogsbursdag med grillings og det skal det bli!! hvordan i all verden skal jeg ha tid til å dra på sykehus,det er visst noen dugnader oppi her også-sosial som jeg er,synes jeg det er er koselig!!

Men,det er jo et stort men her…jeg kan ikke holde på sånn jeg gjør nå,men sterk medisinering for å holde det gående,en dag grei form også ligge rett ut dagen etter..det er kjedelig for meg og andre!! jeg får ikke trent pga ribbeinsbruddene og det er noe som hjelper og det hjelper å holde seg i ro også,men er så forferdelig dårlig til det,det er alltids noe å gjøre,men jeg blir flinkere til å overse støv og andre ubehagelige ting som innvaderer hjemmet så fort man snur ryggen til..det er det verste med at sola kommer frem,det er så mye som synes…

ikke bare støv,de utspekulerte,livsfarlige kamikaze edderkoppene frem og de som bor her er også farlig smarte,jeg tror jo de er nest etter oss i intelligens..hver gang jeg er alene hjemme og det er kanskje ofte i.o.m mannen også er dj, kommer de snikene frem etter de har holdt møte om hvem som skal skremme vettet av meg denne gangen,jeg ser de for meg nede på “roterommet” eller der vi samler på ting vi ikke skal ha;) uansett der har de møte med klubbe og cigar og legger onde planer…i fjor hadde jeg “drept” en og skulle ta den  ut,jeg hadde selvfølgelig forskanset meg i store sko og feiekost osv,men møkkakoppen hoppet opp etter å ha latet som den var død og jagde meg rundt i stua før jeg dengte løs på den med feiekosten og hylte lenge og vel-utrolig at ungene sov seg gjennom all dramatikken-en forferdelig kveld-måtte roe meg ned med “Criminal Minds”, noen reale mordmysterier hjalp da..helt grusomme dyr og nå kommer de frem igjen,tror jeg skal finne en,få inn en edderkopptorpedo for å ta den å henge den opp til skrekk og advarsel!! ikke alle middelalder metoder skal man kimse av…men for en som ikke tåler adrenalin kick bor jeg i feil hus,men jeg ser Oslofjorden da og nesten Oscars Borg,så det er verdt det!!

men det passer vel egentlig aldri å dra noe sted i flere uker,en det hadde vært greit å bli noe bedre..kanskje klare å sparke forballen mer enn en gang,eller fly med dragen:) det er litt pest eller kolera,presse seg til å orke for å pines dagen etterpå,nå er ikke anfallene de verste,det er hodepinen som aldri forsvinner,aldri! smertestillende tar toppene,men den blir aldri helt borte. uansett så glemmer jeg heldigvis ikke hvordan det er å smile:) dette er min greie og å smile og være hyggelig er veldig viktig:) det gjør alt mye enklere og ikke klage og sutre!! livet er sånn nå,men uten kamp og motgang blir man aldri hel:) sitat Finn Kalvik!!

God Helg <3

29.mar.2012

29 mars 2012

I dag er en typisk anfallsdag…våknet opp med litt hodepine og klarte å vri sikkert litt mye til venstre eller noe annet idiotisk,så hodepinen kom med ett brak! nå ligger jeg rett ut og venter på at medisiner skal virke!

Er så heldig at jeg får minstemann levert på døra i dag etter barnehagen,så jeg kan sove litt nå med god samvittighet,skal på foreldremøte i kveld og det er kjempeviktig-så det er bare å bli bedre i løpet av dagen eller bare holde ut!! jeg har ennå ikke hørt noe fra sykehuset om når jeg ska dit,men nå regner jeg med at påskefeiringen blir hjemme:) Ungene gleder seg til den store påskeegg jakten vi har hvert år,tar ca,15 minutter-men da er påsken i gang for de-hærlig!!

Håper jeg er bra og kan nyte ferien med de skjønne små med strandturer og grillings,familie og kos:) i vinterferien lå jeg rett ut og stakkars skolebarnet mitt var litt her og der,så jeg satser på en megapåske!

Hvis noen lurer på om det er fint å være hjemmeværende så er det ikke det! var på kafe en tur i går med mange aktive,spreke,flotte damer og alle snakket om jobb og hva de skal rekke og hvor deilig det var med en fridag:) jeg husker hvordan det var og savner det ! det er kjedelig når dagens høydepunkt er en evt handletur.. nå høres jeg veldig negativ ut og det er ikke meningen,men dagen er litt dårlig..! men den er sikkert bedre senere i dag:)

ingen bra dag i dag ,kommer sterkere tilbake:) vil så gjerne fleipe litt med det-men hodet virker ikke,jeg reklamerer for den blonde jenta jeg er;)

sier god natt til lunch!! ha en strålende dag!!

M.M

28.mar.2012


28.3.2012

Dette er det jeg forestiller meg skjer i hjernen min når et anfall begynner..Alt har bare nådd koko-eller kokepunktet,eller at det ser ut som lyn og torden når smeller det til ,da mener jeg GTK anfall (generaliserte tonisk kloniske anfall) eller “grand mal” som det het før.

det er sånne anfall jeg bruker å ha på natten et par ganger,er noe småfortumlet om morgenen,men som regel går det greit:) fordelen er at jeg har alltid noen sår eller blåmerker jeg kan skryte av;) 

Det er disse anfallene folk flest forbinder med epilepsi,krampeanfall… men det finnes så mange forskjellig typer anfall! hvis du ser noen som oppførerer seg mer enn merkelig er det ikke umulig at det kan være anfall av noen type! jeg har selv “gtk”, ” abcenser” og “kpa”, 

Abcenser vil si at jeg detter bort litt,ser ut i lufta eller bare blir tom i blikket,folk som ikke kjenner meg synes nok jeg er noe uhøflig som ikke hører etter i samtalen;) Eller det kan selvfølgelig være greit å skylde på ,hvis noen er helt grusomt kjedelig..;)

Kpa anfall er så mye rart at det er vanskelig å forklare…jeg går stort sett bare rundt å lurer på hva i all verden jeg skulle nå,enkelt forklart for min del at det er type lengre abcenser. før gjorde jeg mye rart-gikk tur med blomstene vi hadde i stua, instisterte på at hunden min skulle ta seg en kaffe,jeg fotfulgte han rundt med en tom kaffekopp..stakars;) tok ned alle bildene i stua så hang jeg opp alle dressene til pappa..mye underlige greier,de anfallene har heldigvis sluttet,men det er utrolig mye morsomme historier;)

Det er siden i sommer jeg har hanglet skikkelig den her gangen,jeg mistet en uke i Tyrkia pga mange anfall og hjernerystelser..jeg fikk nesten flyforbud,men i.o.m jeg er sånn som jeg er fløy jeg etter en uke senere!! men i sommer prøvde jeg å knuse peisen under anfall…ingen overraskelse å si at jeg tapte,men fikk noen fine skrytesår og jeg sparket i stykker spisestuebordet-der vant jeg;) og famile og venner fikk mye jobb med å skrape meg opp fra gulvet-artig periode..men jeg har en utrolig familie og svigerfamile og ikke minst gode venner <3 jeg har utrolig nok aldri opplevd at noen trekker seg unna! det har de fleste med epilepsi..jeg vet hvor heldig jeg er med alle rundt meg:)

håper alle skjønner litt svart humor og ironi;)

ønsker alle en strålende dag:)

M.M

Epilepsi:

En enkelt persons opplevelser:

jeg er 37 år,har familie med 2 barn og mann. ingen hund,men vi har stasjonsvogn,eller førstekona til mannen;)

nå sitter jeg her med hjernerystelse i annen grad og 2 brukne ribbein eller hvordan det skrives..jeg prøver å ikke prate så mye om epilepsien ,vil ikke at den skal få hovedrollen i livet mitt,for det er mitt og jeg vil leve det på min måte-men akkurat nå og siden i sommer har det vært motsatt,den har tatt over og da blir jeg forbanna..jeg måå legge meg 22.30,huske mat,huske tabletter,huske alle små og store rutiner og aller helst vil jeg bare være mamma ,en god mamma! Mine skjønne håpefulle spør,har du vondt i hodet,skal jeg hjelpe deg og gang på gang forteller jeg at de er supersnille men jeg er voksen og har ansvaret for de og ikke de for meg ,for så sta og sterk mamma er så takler jeg det meste-selv om pappa er sterkest da,mener sønnen;) nesten så sterk som Pippi:) I dag hadde han fortalt i barnehagen at pappaen hans kunne løfte 100 elefanter og det er jo en bragd i seg selv!!

jeg skal snart inn på “sykehus” eller rehab eller hva svarte,det er bra det,der er det fagfolk! jeg skal bytte alle medisinene min og bli kvitt den som er verst,som gjør at jeg mister litt hukommelse,finner ikke ord jeg vil bruke,fratar meg litt personlighet..jeg husker en gang jeg var morsom,det er jeg ikke lenger,men jeg har galgen humor og har det ganske festlig på min egen bekostning og heldigvis for det eller så hadde dette vært vanskelig!! når legen min sier stakar til meg forteller jeg han hvor heldig jeg er som ikke bor i Afganistan,så alt kunne vært verre og jeg har sett andre med epilepsi og jeg har det som julaften i forhold-min er bare noe vanskelig å gjøre noe med,jeg er et interessant medisinsk tilfelle eller kanskje de mener noe annet nå etter alle disse årene!

jeg hadde aldri tenkt å blogge for å få mye oppmersomhet eller medlidenhet(verste som finnes…;) men rett og slett for å bygge opp språket  mitt igjen,det er nede for telling,trenger å finne ordene mine tilbake!! akkurat nå ligger det litt dødt,men egentlig er jeg “litt” Knut Nærum når det gjelder det språk,jeg får vondt når jeg ser skrivefeil,men nå skriver jeg mye feil selv og jeg vil komme tilbake-bli Marianne igjen og ikke et halvdødt slakt som orker litt av gangen…prøvde meg på en fest på lørdag,men var hjemme 20.50…jippi;)

Jeg vil følge opp hvordan det går for min egendel hvordan ny medisinering går ,ikke minst fordi jeg har gullfisk hukommelse (ingen fornærmelse av den vi har boende hjemme,for den er regnet som et geni;) men dette blir en spennende periode om de nye,helt nye medisiner hjelper-ellers er det snakk om kirurgi og DET har jeg IKKE lyst til,men revurderer,vil bli bra snart…har vært til og fra i 20 år!

til neste gang-god helse <3

M.M