2 april 2012

musicnodes
Vamp: Godmorgen, søster

Denne sangen er en av de vakreste jeg vet og mange andre av VAMP 🙂 Nå er det påskeferie og i går hadde jeg en helt (&/%&%&%%/&%& grusom vondt i hodet dag,kjente ut som en øks satt fast på midten… Og ungene synes det var såå gøy å spille på keybord lenge og vel…kan jo ikke si noe på det! Det er verre i dag,ungene har påskeferie og en mamma som ikke orker så alt for mye! Minsten er strålende fornøyd med å bade,leke og se litt tv-størsten KJEDER seg og da KJEDER hun seg og det er ikke mange å leke med i dag..tro meg hun har prøvd..resignasjonen har slått inn og hun har funnet frem tegnesakene igjen! stakars:(  På onsdag skal pappa være hjemme,han har fri og har planlagt skogstur,jeg hadde tenkt å prøve å bli med,men så leste jeg om en edderkopp som hadde flyttet inn i øret på en dame og pass deg for flåtten….!! mediene vet å skremme oss med fobier:(

Hadde en del anfall i natt,så er litt sliten i dag og det er synd når man helst være gøy mamma i feriene og ikke bare det vi andre klasse foreldre skal holde 17 mai arrangementet i år og jeg har fått den noe ydmykende oppgaven å samle inn gaver til lotteriet,dvs gå i butikker å spørre om de har noe å avse! kan tenke meg noe morsommere å gjøre,da f.eks edderkopp i øret..;)

Jeg har vært så heldig å ha en gammel,ikke gammel da men en venninne fra vi var ungdommer på besøk i helgen,hun skulle prøve ut noen smerteplaster på hodepine,men det hjalp ikke denne gangen,men vi mimret litt og lo mye,så mye at jeg mtte gå rett å legge meg etterpå..og da kom jeg på mye morsomt : som et anfall jeg fikk en gang når jeg og søstern min bodde sammen og jeg hadde klart å klatre opp på et skap(det er egentlig fysisk umulig,har prøvd senere…) og oppå der fikk jeg anfall og igrunn var turen opp der et anfall også,når jeg våknet oppå skapet ble jeg noe engstelig,fordi jeg kom meg ikke ned igjen…heldigvis var søstern hjemme og hun lurte fælt når hun hørte banking oppe på stuegulvet(skapet var rett under;) og kom etterhvert ned og fant meg jo ikke før hun hørte jeg mumle noe oppe på skapet,jeg hørte hun kjempet og tilslutt klarte hun å hikste frem om det var lov å le…og jeg måtte jo bare la hun skratte seg ferdig,ellers kom jeg jo ikke ned..så ropte hun på Mannen og han måtte selvfølgelig få lov å le seg ferdig,noe som tok tid,så i grunn var jeg der oppe mye lenger enn nødvendig…;) de visste heller ikke helt hvordan de skulle få meg ned,men etter mye om og men kom jeg meg ned noe forkvaklet!! godt jeg var noe tynnere da;)

det har vært mange sånne episoder og vi klarer heldigvis å le av de;) før, når jeg bodde i Berlevåg-hadde jeg en hund som het George og han passet på meg og jeg skjønte etterhvert at han varslet anfallene mine så jeg fikk lagt meg ned-ellers har jeg en tendens å gå på badet,sikkert fordi det er så mange fine fliser der å slå seg på..!

En gang hadde jeg malt en bokhylle og George stressa så veldig(det var sånn han varslet) men akkurat da tenkte jeg kun på å bli ferdig med hylla,så jeg nektet han adgang på rommet og ba han legge seg i gangen og jeg fikk selvfølgelig anfall med nymalt hylle og malespann i nærheten…rest my case,men heldigvis kler jeg burgunder rødt;)

god påske 🙂

M.M

 

29 Mars 2012

Fikk brev fra “sykehuset” i dag…det er lang ventetid, tok i mot den beskjeden med litt blandete følelser…jeg vil ikke dit og jeg vil bli ferdig med det!! ikke det at det er grusomt der,men det er grusomt å være borte hjemmefra,fra barna,mannen,familie og venner…!! skulle ønske jeg bare ble ferdig med det og jeg skal være der i 3-4 uker sa min epilepsi lege…sist sa han 2 uker og det ble 4 uker…hjeeeelp,hva blir det denne gangen!!

jeg har jo ikke tid til dette,jeg skal snart i bryllup og jeg styrer veldig med kjoler og kjøper og returnerer,jeg er blitt god på netthandel;) jeg hater å shoppe nemlig,så finn,no er jo fantastisk! ikke bare det,minstemann skal ha sjørøver bursdag og skal invitere hele barnehagen,det er myye forarbeid,men så lenge mini Sabeltann blir fornøyd er det jo det viktigste:) så er det 17 mai feiring på skolen og det har vi 2 klasse foreldre ansvaret for også har min største bursdag og vil ha skogsbursdag med grillings og det skal det bli!! hvordan i all verden skal jeg ha tid til å dra på sykehus,det er visst noen dugnader oppi her også-sosial som jeg er,synes jeg det er er koselig!!

Men,det er jo et stort men her…jeg kan ikke holde på sånn jeg gjør nå,men sterk medisinering for å holde det gående,en dag grei form også ligge rett ut dagen etter..det er kjedelig for meg og andre!! jeg får ikke trent pga ribbeinsbruddene og det er noe som hjelper og det hjelper å holde seg i ro også,men er så forferdelig dårlig til det,det er alltids noe å gjøre,men jeg blir flinkere til å overse støv og andre ubehagelige ting som innvaderer hjemmet så fort man snur ryggen til..det er det verste med at sola kommer frem,det er så mye som synes…

ikke bare støv,de utspekulerte,livsfarlige kamikaze edderkoppene frem og de som bor her er også farlig smarte,jeg tror jo de er nest etter oss i intelligens..hver gang jeg er alene hjemme og det er kanskje ofte i.o.m mannen også er dj, kommer de snikene frem etter de har holdt møte om hvem som skal skremme vettet av meg denne gangen,jeg ser de for meg nede på “roterommet” eller der vi samler på ting vi ikke skal ha;) uansett der har de møte med klubbe og cigar og legger onde planer…i fjor hadde jeg “drept” en og skulle ta den  ut,jeg hadde selvfølgelig forskanset meg i store sko og feiekost osv,men møkkakoppen hoppet opp etter å ha latet som den var død og jagde meg rundt i stua før jeg dengte løs på den med feiekosten og hylte lenge og vel-utrolig at ungene sov seg gjennom all dramatikken-en forferdelig kveld-måtte roe meg ned med “Criminal Minds”, noen reale mordmysterier hjalp da..helt grusomme dyr og nå kommer de frem igjen,tror jeg skal finne en,få inn en edderkopptorpedo for å ta den å henge den opp til skrekk og advarsel!! ikke alle middelalder metoder skal man kimse av…men for en som ikke tåler adrenalin kick bor jeg i feil hus,men jeg ser Oslofjorden da og nesten Oscars Borg,så det er verdt det!!

men det passer vel egentlig aldri å dra noe sted i flere uker,en det hadde vært greit å bli noe bedre..kanskje klare å sparke forballen mer enn en gang,eller fly med dragen:) det er litt pest eller kolera,presse seg til å orke for å pines dagen etterpå,nå er ikke anfallene de verste,det er hodepinen som aldri forsvinner,aldri! smertestillende tar toppene,men den blir aldri helt borte. uansett så glemmer jeg heldigvis ikke hvordan det er å smile:) dette er min greie og å smile og være hyggelig er veldig viktig:) det gjør alt mye enklere og ikke klage og sutre!! livet er sånn nå,men uten kamp og motgang blir man aldri hel:) sitat Finn Kalvik!!

God Helg <3

29.mar.2012

29 mars 2012

I dag er en typisk anfallsdag…våknet opp med litt hodepine og klarte å vri sikkert litt mye til venstre eller noe annet idiotisk,så hodepinen kom med ett brak! nå ligger jeg rett ut og venter på at medisiner skal virke!

Er så heldig at jeg får minstemann levert på døra i dag etter barnehagen,så jeg kan sove litt nå med god samvittighet,skal på foreldremøte i kveld og det er kjempeviktig-så det er bare å bli bedre i løpet av dagen eller bare holde ut!! jeg har ennå ikke hørt noe fra sykehuset om når jeg ska dit,men nå regner jeg med at påskefeiringen blir hjemme:) Ungene gleder seg til den store påskeegg jakten vi har hvert år,tar ca,15 minutter-men da er påsken i gang for de-hærlig!!

Håper jeg er bra og kan nyte ferien med de skjønne små med strandturer og grillings,familie og kos:) i vinterferien lå jeg rett ut og stakkars skolebarnet mitt var litt her og der,så jeg satser på en megapåske!

Hvis noen lurer på om det er fint å være hjemmeværende så er det ikke det! var på kafe en tur i går med mange aktive,spreke,flotte damer og alle snakket om jobb og hva de skal rekke og hvor deilig det var med en fridag:) jeg husker hvordan det var og savner det ! det er kjedelig når dagens høydepunkt er en evt handletur.. nå høres jeg veldig negativ ut og det er ikke meningen,men dagen er litt dårlig..! men den er sikkert bedre senere i dag:)

ingen bra dag i dag ,kommer sterkere tilbake:) vil så gjerne fleipe litt med det-men hodet virker ikke,jeg reklamerer for den blonde jenta jeg er;)

sier god natt til lunch!! ha en strålende dag!!

M.M

28.mar.2012


28.3.2012

Dette er det jeg forestiller meg skjer i hjernen min når et anfall begynner..Alt har bare nådd koko-eller kokepunktet,eller at det ser ut som lyn og torden når smeller det til ,da mener jeg GTK anfall (generaliserte tonisk kloniske anfall) eller “grand mal” som det het før.

det er sånne anfall jeg bruker å ha på natten et par ganger,er noe småfortumlet om morgenen,men som regel går det greit:) fordelen er at jeg har alltid noen sår eller blåmerker jeg kan skryte av;) 

Det er disse anfallene folk flest forbinder med epilepsi,krampeanfall… men det finnes så mange forskjellig typer anfall! hvis du ser noen som oppførerer seg mer enn merkelig er det ikke umulig at det kan være anfall av noen type! jeg har selv “gtk”, ” abcenser” og “kpa”, 

Abcenser vil si at jeg detter bort litt,ser ut i lufta eller bare blir tom i blikket,folk som ikke kjenner meg synes nok jeg er noe uhøflig som ikke hører etter i samtalen;) Eller det kan selvfølgelig være greit å skylde på ,hvis noen er helt grusomt kjedelig..;)

Kpa anfall er så mye rart at det er vanskelig å forklare…jeg går stort sett bare rundt å lurer på hva i all verden jeg skulle nå,enkelt forklart for min del at det er type lengre abcenser. før gjorde jeg mye rart-gikk tur med blomstene vi hadde i stua, instisterte på at hunden min skulle ta seg en kaffe,jeg fotfulgte han rundt med en tom kaffekopp..stakars;) tok ned alle bildene i stua så hang jeg opp alle dressene til pappa..mye underlige greier,de anfallene har heldigvis sluttet,men det er utrolig mye morsomme historier;)

Det er siden i sommer jeg har hanglet skikkelig den her gangen,jeg mistet en uke i Tyrkia pga mange anfall og hjernerystelser..jeg fikk nesten flyforbud,men i.o.m jeg er sånn som jeg er fløy jeg etter en uke senere!! men i sommer prøvde jeg å knuse peisen under anfall…ingen overraskelse å si at jeg tapte,men fikk noen fine skrytesår og jeg sparket i stykker spisestuebordet-der vant jeg;) og famile og venner fikk mye jobb med å skrape meg opp fra gulvet-artig periode..men jeg har en utrolig familie og svigerfamile og ikke minst gode venner <3 jeg har utrolig nok aldri opplevd at noen trekker seg unna! det har de fleste med epilepsi..jeg vet hvor heldig jeg er med alle rundt meg:)

håper alle skjønner litt svart humor og ironi;)

ønsker alle en strålende dag:)

M.M

Epilepsi:

En enkelt persons opplevelser:

jeg er 37 år,har familie med 2 barn og mann. ingen hund,men vi har stasjonsvogn,eller førstekona til mannen;)

nå sitter jeg her med hjernerystelse i annen grad og 2 brukne ribbein eller hvordan det skrives..jeg prøver å ikke prate så mye om epilepsien ,vil ikke at den skal få hovedrollen i livet mitt,for det er mitt og jeg vil leve det på min måte-men akkurat nå og siden i sommer har det vært motsatt,den har tatt over og da blir jeg forbanna..jeg måå legge meg 22.30,huske mat,huske tabletter,huske alle små og store rutiner og aller helst vil jeg bare være mamma ,en god mamma! Mine skjønne håpefulle spør,har du vondt i hodet,skal jeg hjelpe deg og gang på gang forteller jeg at de er supersnille men jeg er voksen og har ansvaret for de og ikke de for meg ,for så sta og sterk mamma er så takler jeg det meste-selv om pappa er sterkest da,mener sønnen;) nesten så sterk som Pippi:) I dag hadde han fortalt i barnehagen at pappaen hans kunne løfte 100 elefanter og det er jo en bragd i seg selv!!

jeg skal snart inn på “sykehus” eller rehab eller hva svarte,det er bra det,der er det fagfolk! jeg skal bytte alle medisinene min og bli kvitt den som er verst,som gjør at jeg mister litt hukommelse,finner ikke ord jeg vil bruke,fratar meg litt personlighet..jeg husker en gang jeg var morsom,det er jeg ikke lenger,men jeg har galgen humor og har det ganske festlig på min egen bekostning og heldigvis for det eller så hadde dette vært vanskelig!! når legen min sier stakar til meg forteller jeg han hvor heldig jeg er som ikke bor i Afganistan,så alt kunne vært verre og jeg har sett andre med epilepsi og jeg har det som julaften i forhold-min er bare noe vanskelig å gjøre noe med,jeg er et interessant medisinsk tilfelle eller kanskje de mener noe annet nå etter alle disse årene!

jeg hadde aldri tenkt å blogge for å få mye oppmersomhet eller medlidenhet(verste som finnes…;) men rett og slett for å bygge opp språket  mitt igjen,det er nede for telling,trenger å finne ordene mine tilbake!! akkurat nå ligger det litt dødt,men egentlig er jeg “litt” Knut Nærum når det gjelder det språk,jeg får vondt når jeg ser skrivefeil,men nå skriver jeg mye feil selv og jeg vil komme tilbake-bli Marianne igjen og ikke et halvdødt slakt som orker litt av gangen…prøvde meg på en fest på lørdag,men var hjemme 20.50…jippi;)

Jeg vil følge opp hvordan det går for min egendel hvordan ny medisinering går ,ikke minst fordi jeg har gullfisk hukommelse (ingen fornærmelse av den vi har boende hjemme,for den er regnet som et geni;) men dette blir en spennende periode om de nye,helt nye medisiner hjelper-ellers er det snakk om kirurgi og DET har jeg IKKE lyst til,men revurderer,vil bli bra snart…har vært til og fra i 20 år!

til neste gang-god helse <3

M.M